Svingdør-tiltak og kortvarige løsninger

Det er februar, vinter, den kaldeste tiden i året. Og det stadig kaldere, på tross av at vi går mot vår og sommer. Hvorfor? Fordi vi lever i et land hvor samfunnets ledere vil kle asylsøkere nakne, med en regjering som vil gi mindre stønad til folk som trenger det mest, og med et politisk parti på topp som fremstiller unge nordmenn utenfor arbeidslivet som latsabber som bare må ta seg sammen. 

Loni Bjerkholt-Pedersen
About Loni Bjerkholt-Pedersen (30 Articles)
Loni Bjerkholt-Pedersen er bosatt i Larvik. Hun har en bachelorgrad i idrettsvitenskap og er på fritiden skribent og blogger.

Arbeidsledighet- og oppfølgingstiltak
NAVs statistikk i perioden 2014-2016 viser en økning i arbeidsledigheten i Norge, både for korttidsledige- og langtidsledige. « I desember 2016 hadde 47 prosent av de helt ledige vært arbeidssøkere i mer enn et halvt år. På samme tid i fjor var denne andelen på 43 prosent. Dette på tross av at store deler av attføringsfeltet ble lagt ut på anbud i 2014.

Det er også en sterk økning i antall deltakere i oppfølgingstiltak fra 2014-2016, et tiltak som skal sørge for å få arbeidssøkere ut i jobb. Så fint da, sier du, at flere kommer i tiltak. Men hva skjer egentlig når mennesker i sårbare situasjoner, som har vært utenfor arbeidslivet lenge, pushes ut i en bedrift som i all hovedsak fokuserer på lønnsomhet?

Noen mente at det ville være et gode med private attføringsbedrifter; de hevdet at brukerne ville få flere valgmuligheter. Andre argumenter for kommersialisering var at NAV ikke klarte å få nok mennesker ut i jobb, og at det var et behov for å få andre aktører inn på banen.  Men hva skjer egentlig med arbeidssøkerne når fokuset er på å få de raskest mulig ut av oppfølgingstiltak?

LES OGSÅ: På leting etter arbeid: Jeg, arbeidsløs? 

Min egen erfaring som ansatt i privat attføringsbedrift
Jeg er selv, etter å ha jobbet i oppfølgingstiltak i en privat attføringsbedrift, ikke overbevist om at dette gagner brukerne. Jeg ser en bransje som jager etter gode resultater og statistikk, som foretrekker kvantitet foran kvalitet. En bransje som ser penger og profitt fremfor mennesker. Min erfaring er at private aktører opererer med en mentalitet om at folk skal raskest mulig ut av tiltak, koste hva det koste vil. Fordi målene, kravene, pengene, rår.

Jeg, som kom fra jobber i idretten og kommune, fikk sjokk da jeg møtte mentaliteten i attføringsbedriften. Jeg gikk inn i jobben som karriereveileder for å hjelpe folk til et bedre liv, og jeg går ut i fra jobben med en formening om det er få av min sort. Det er få som meg, som fokuserer på flere faktorer i livet, for eksempel fysisk- og psykisk helse i kombinasjon med jobb. Jeg ble fortalt at jeg var for snill med arbeidssøkerne mine. Jeg brukte for lang tid på dem. En kollega av meg opererte med utsagn som «vi er ingen jævla drømmefabrikk». Selv har jeg aldri vært mer sikker på- og komfortabel med- at jeg i den jobben var en godhetstyrann. (Spør du meg er det å være en godhetstyrann en forutsetning for å jobbe med mennesker, uansett rolle- og bransje.)

Salg av mennesker
En annen ansatt i bedriften fortalte meg at jobben vår ikke er for alle. Som jobbkonsulent må man like å selge, ble jeg fortalt. Og det viste seg, ifølge vedkommende, at mennesker som har jobbet med salg tidligere lykkes godt i jobben. Jeg lyktes ikke. Og selv om jeg ikke følte det slik da jeg fremdeles var ansatt, er jeg i grunnen ganske stolt av at jeg ikke hadde den høyeste formidlingsprosenten. For jeg kan aldri bli den typen som dytter arbeidssøkerne ut i noe de absolutt ikke ønsker, fordi bedriftens formidlingsgrad blir høyere. Jeg kommer aldri til å bli den personen som pusher unge mennesker ut i et tre ukers vikariat fremfor å oppmuntre dem til å ta høyere utdanning, fordi mine personlige resultater ville blitt bedre av dette. Jeg vil være en del av en drømmefabrikk som lar arbeidssøkere drømme- og som tar utgangspunkt i styrkene deres. Jeg vil fortsette å være en person som har en genuin tro på at alle mennesker kan lykkes, for dette er min personlige overbevisning.

Jeg savner et fokus på å gi arbeidssøkere tid nok og rom nok til å finne frem til langvarige løsninger som er i tråd med det autentiske dem. Burde ikke dette være attføringsaktørenes egentlige rettesnor?

Et steg frem og to tilbake?
Jeg ønsker meg tall som viser oss hvor mange som returnerer til oppfølgingstiltak. I løpet av min korte karriere så jeg flere komme tilbake igjen. Flere arbeidssøkere ble skrevet ut i hui og hast, og kom tilbake kort tid etter, og jeg turte aldri stille spørsmålet, men skriver det her; hvordan tror dere at det føles for arbeidssøkerne å komme tilbake igjen? Nok en arbeidsgiver å forholde seg til, nok et kort arbeidsforhold som ikke ble noe mer, nok et forspilt forsøk i en rekke av nederlag. Atter en gang i tiltak i NAV. Det hersker liten tvil om at dette neppe er en god følelse for flertallet. Så hvordan kan attføringsaktører leve med dette på samvittigheten?

LES OGSÅ: Å slite er også å gjøre en innsats

Vil vi ha et kaldere eller varmere samfunn?
Vi er flere som er bekymret for utviklingen i attføringsbransjen. Bekymret for fokuset på lønnsomhet og kostnadseffektivitet. Vi snakker om mennesker, som trenger bistand for å komme i jobb, men de «vanskeligste sakene», eller de som trenger mest bistand, er en ekstra stor kostnad mange av bedriftene helst ikke vil ta seg bryet med å hjelpe.

Vi trenger ikke en holdning om at mennesker er salgbare produkter som vi skal kvitte oss med raskest mulig for å få penger i kassa. Vi trenger en attføringsbransje med fokus på langsiktige løsninger. En attføringsbransje som har fokus på å komme med individuelle tilpasninger. Som har kunnskap om- og tro på- at vi må ta oss tid til å ha et helhetlig perspektiv i møte med mennesker for å forstå hva som hindrer dem fra å komme i arbeid.

Vi trenger et varmere samfunn. Vi mennesker kan gjøre andre mennesker friske gjennom å se dem, ha tro på dem. Men vi kan også gjøre vondt verre ved å presse, straffe, true.

Og for de av dere som leser denne teksten, og tenker «jada, jada, men vi MÅ ha fokus på målstyring for å lykkes! Sjekk ut denne: målstyring er dyrt, dumt og destruktivt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

2 Comments on Svingdør-tiltak og kortvarige løsninger

  1. Her er mitt eget møte med attføringsbedriften:

    Forvaltningskriminelle aktører som skrev en falsk Rapport i 2008 – (bevist falsk for Navdirektører via lydopptak men tiet ihjel i alle
    ledd) og således – i samarbeid med brodne kar i Nav besørget at jeg ble fratatt min Yrkesrettede Attføring som på papiret var tilstått meg ut år 2010 og sendt rett over på sosialen, som i alle år senere kun har utposjonert meg aller minste flate grunnsats sosialhjelp (og langt under det i til sammen minst to av de ni årene) som eldre diabetessyk borger med ca.12 andre fysiske diagnoser.

    Samtlige klageinstanser har gitt Nav fullt medhold ved å underslå alle bevis jeg har ført i saken.

    – Da først gjorde jeg det jeg indirekte ble tvunget til – Å gå til full offentlig publisering av den rent ut kriminelle og livsfarlige forvaltningsførselen:

    (Avskrift fra lydopptak): Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

    http://bit.ly/d0Ms37

    LYDOPPTAKET:

    https://www.youtube.com/watch?v=1HCMA6g2fyM&t=1414s

    (Avskrift fra lydopptak): Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass

    http://bit.ly/dls5B3

    LYDOPPTAKET:

    https://www.youtube.com/watch?v=HR7qoGs23Nc

    Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

    http://bit.ly/a0wCb1

    LYDOPPTAKET:

    https://www.youtube.com/watch?v=tfLixnuwybA

    Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:
    http://bit.ly/cMeFZP

    Klagen til Nav som satte i gang hele det omfattende maktmisbruket. Ikke tidligere publisert:
    http://bit.ly/bZSsti

    Direktør Saglie, LO, NTL Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del.1.
    http://bit.ly/cxAIYM

    Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
    http://bit.ly/btWVJt

    Nav-direktør Tor Saglie forskjellsbehandler, og sørger for at grovt maktmisbruk holdes i hevd
    http://bit.ly/c4jHqu

    Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket
    http://bit.ly/9KlfzV

    NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier
    http://bit.ly/NntOy

    NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!
    http://bit.ly/aSnrTJ

    Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:
    http://bit.ly/aPvIGw

    Direktør Saglie, politianmeldelsen og fortsettelse av utdrag fra alle mail han mottok/og ignorerte, om maktmisbruket som pågikk
    http://bit.ly/bVsCBM

    LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.
    http://bit.ly/9LkGgP

  2. Problemet er at ingen av tiltakene fungerer.

    Arbeidsmarkedstiltak som jobbklubb, jobbsøkerkurs, attføring, osv, kan gi enkeltpersoner lettere tilgang til arbeidsmarkedet, men de skaper ikke flere jobber der ute. Derfor vil det for hver person man hjelper ut i jobb være en annen person som ble forbigått og som står uten jobb.

    Det man gjør er altså kun å omrokkere i køen for hvem som får jobb og hvem som står utenfor. Totaleffekten for arbeidsmarkedet og sysselsettingen er selvfølgelig null, uansett hvor mange milliarder vi bruker på dette.

    Milliardene burde i stedet brukes for å skape nye arbeidsplasser i offentlig regi, så kan vi gi folk jobb og bygge landet på samme tid. Penger har vi, ledige hender har vi, og vi har mange gode prosjekter å sette i gang med.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*