Et tilsvar fra en «sponset aktivist for militarisering»

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe

Kritikken mot Aldrimer.no bommer. Vi setter søkelyset mot statens jobb for å sikre Norges forsvarsevne, det er ingen støtte for militarisering.

Kjetil Stormark
About Kjetil Stormark (1 Articles)
Kjetil Stormark er redaktør i Aldrimer.no

Terje Alnes avlegger Prosjektet Norges forsvarsevne, nettavisen Aldrimer.no og undertegnede en visitt i en bloggartikkel gjengitt på Radikal Portal, steigan.no og egen blogg. I artikkelen bedriver han overforenkling og kommer til flere betydelige feilslutninger. I iveren etter å beskylde oss for å bedrive politisert propagandavirksomhet og påvirkningsarbeid ender han opp med å gjøre akkurat det samme. «Never check a good story», lyder en selvkritisk og smått selvparodierende regle i nyhetsredaksjonene. Du kan fort ende opp med å bli skuffet. Men i disse tider med fake news, er det bedre å bli skuffet enn hva alternativet byr på.

LES OGSÅ: Aldrimer.no: Sponsede aktivister for militarisering

Urettferdig mistenkeliggjøring
Prosjektet Norges forsvarsevne og nettavisen Aldrimer.no er et journalistisk graveprosjekt som søker å avdekke hvordan det står til med Norges sivile og militære beredskap og sikkerhet. Vi skriver også om forhold som kan ha betydning for Norges framtidige sikkerhetssituasjon. Vi har valgt et utradisjonelt navn, men det har saktens Klassekampen også, for å nevne et for venstresiden relevant eksempel fra mediejungelen. Mens KKs navn ble valgt for å reflektere et revolusjonært redaksjonelt program har aldrimer.no ikke noe ønske om å arbeide for en generell samfunnsendring. I stedet ønsker vi simpelthen å drive en journalistikk som kan bidra til at Norge ikke får oppleve et nytt 9. april 1940 eller et nytt 22. juli 2011. Vi tror «aldri mer» er et ganske ukontroversielt verdistandpunkt i Norge. Landets ledere har to ganger gitt løfte om «aldri mer» til det norske folk. Vi ønsker å se hvordan Staten leverer på dette løftet.

Selv om vi begge leder aviser som har utradisjonelle navn er både Klassekampens redaktør og undertegnede medlemmer av Norsk redaktørforening (NR). Vi begge har forpliktet oss til å følge Vær Varsom-plakaten (VVP), Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. De utradisjonelle navnene tilside, KK og Aldrimer.no konkurrerer daglig om mange av de samme nyhetssakene. Saker som er viktige for Norges framtidige sikkerhet. Og som er gode journalistiske «scoop». Her gjør KK en meget god jobb, forøvrig.

Alnes skriver at jeg og mine journalister er «aktivister for militarisering». Det er en merkelig påstand. I en venstrepolitisk kontekst (som jeg vet mer om enn det Alnes kanskje er klar over) er det nærliggende å anta at formuleringen er et forsøk på å frata oss all ære. Alnes hevder, hvis vi skreller vekk innpakningen, at den journalistikken vi bedriver er et skalkeskjul for å presse gjennom et ønske om å militarisere Norge. Påstanden har dermed anstrøk av å hevde at vi jobber for å fremme antidemokratiske verdier. Det synes jeg er en mistenkeliggjøring som vi burde holde oss for gode for i Norge.

LES OGSÅ: Russland kommer ikke til å invadere Norge

Journalister, ikke aktivister
Det er synd at et tilsynelatende gjennomarbeidet forsøk på å skape samfunnsdebatt ikke kan være litt mer balansert og reflektert. Vi er like lite aktivister for militarisering som det Alnes er en påvirkningsagent for Vladimir Putin.

Foto: Russisk Delta IV atomubåt.

Terje Alnes er en engasjert sjel og politiker for Rødt. Vi er journalister som er opptatt av å opptre med integritet og etikk i den journalistikken vi utøver og som har spesialisert oss på et definert fagområde. Vi rapporterer om de journalistiske funn vi gjør, uansett hvilken vei de går. Hadde Alnes gått mer grundig gjennom vår nyhetsdekning, hadde han sett at vi også driver kritisk journalistikk mot NATO og har sitert NATO-kilder som er bekymret for forsøk på å ytterligere utvide NATO østover. Vi har også avdekket sløsing med Forsvarets midler og revirkamp mellom Forsvaret og politiet. Dette passer ikke inn i fiendebildene til Alnes og er derfor sikkert fristende å hoppe over.

Alnes har dessuten flere betydelige faktafeil i sin fremstilling. I dette svaret nøyer jeg meg med å understreke kjernepunktet: Nettavisen Aldrimer.no drives av journalister som ønsker å granske hvordan det står til med Norges beredskap. Ja, det er helt sant at mange av våre artikler har aktualisert og dokumentert at det ikke står spesielt bra til med Norges forsvarsevne. Mange av de saksopplysninger vi bringer fram er heller ikke å finne andre steder. Men det betyr at vi har gode journalister, ikke at det er grunnlag for å mistenkeliggjøre oss.

LES OGSÅ: Skarven som ble en ubåt — kaldkrigspropaganda og krigshissing på sitt latterligste

Irrelevante sponsorer
Men ja, også i medie-Norge har det vært debatt om prosjektet vårt. Men det er ytterst få, om noen, som har hevdet at vi ikke driver ordinær journalistikk. SKUP-leder Jan Gunnar Furuly hevdet at vi kunne oppfattes som en «avansert form for content marketing», noe jeg reagerte på. Våre økonomiske støttespillere har null innflytelse på mine redaktørbeslutninger og våre redaksjonelle prioriteringer. Påstanden om at jeg som redaktør lot meg styre av våre økonomiske støttespillere var grunnløs og udokumentert. Det er den fortsatt, og således kan det være greit å minne om at den enkelte bærer et selvstendig ansvar dersom man velger å videreformidle åpenbart uriktige opplysninger. Dersom noen mener at vi ikke driver i tråd med pressens etiske spilleregler anbefaler jeg å klage til Pressens faglige utvalg. Noen slik klage har jeg til gode å motta.

Det kan her dessuten være verdt å nevne at undertegnede i etterkant av kritikken fra SKUP-lederen i april i fjor ble tatt opp som medlem av Norsk Redaktørforening – av et enstemmig forbundsstyre og etter initiativ fra NRs sekretariat. Det tok jeg som en tillitserklæring. Bortimot alle store mediebedrifter er representert med redaktører i NR-styret. Også Aftenposten, der SKUP-lederen til vanlig arbeider.

Hvem våre støttespillere er, er i og for seg irrelevant. Men det bør ikke være egnet til å overraske at vi har hentet inn private midler når jobben er å granske om Staten gjør jobben sin. Våre støttespillere har til felles at de har et sterkt engasjement for at Norge ikke skal begå tidligere tabber om igjen. Flere av dem opplevde okkupasjonen under 2. verdenskrig. De ønsker å spare senere generasjoner for en tilsvarende opplevelse. Hva gjelder «sponsing» av utøvende journalistikk har Fritt Ord-stiftelsen drevet med det i en årrekke, uten at det er blitt nevneverdig problematisert. Nylig fikk også Dagsavisen og Klassekampen økonomisk støtte fra LO til å kunne styrke omfanget av sin arbeidslivsjournalistikk. Dette ble heller ikke nevneverdig problematisert fra noe hold. Jeg synes personlig at denne støtten må være ok, så lenge redaktørens uavhengighet er ivaretatt. Men prinsipielt sett er det egentlig mer problematisk å motta økonomisk støtte fra en av arbeidslivets parter til å drive journalistikk om samme tema enn å motta støtte fra bekymrede, men dog bemidlede, enkeltpersoner og selskaper som ikke har noen direkte økonomisk eller formell interesse av den journalistikken som skal utøves, som i vårt tilfelle.

Men jeg har full tillit til at Klassekampens redaktør er uavhengig. Dersom man ønsker å påstå noe annet, bør man være i stand til å fremlegge dokumentasjon. Insinuasjoner er ikke gangbar mynt.

Kritikk mot manglende beredskap
Som ansvarlig redaktør for Aldrimer.no får jeg ofte tilbakemeldinger om at vi har en betydelig og økende gruppe faste lesere, herunder også politikere og aktivister fra venstresiden. Disse opplever det som viktig og nødvendig å følge med på vår nyhetsdekning. Det er en tilbakemelding jeg setter utrolig stor pris på. Vi er langt fra alene om å rette hard kritikk mot Norges manglende sikkerhet og beredskap. Andre medier, Riksrevisjonen, uavhengige kommentatorer og forsvarseksperter har i tur og orden påpekt kritikkverdige forhold. Men det faktum at vi hver måned har mer enn 60.000 lesere (unike brukere) tyder på at vi fyller et behov i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen blir stadig mer usikker.

I den grad jeg skal tillate meg å gi Alnes et lite poeng, så er det å erkjenne at jeg personlig mener at Norge trenger en bedre sivil og militær beredskap. På samme måte som et sterkt sivilt beredskapsapparat gir færre unnskyldninger til å innføre et sterkere overvåkingssamfunn i Statens bestrebelser for å forebygge terror, gir et sterkere militært forsvar en bedre krigsforebyggende terskel. Dersom Norge har et sterkt forsvar vil det koste mer å angripe oss. Det betyr at risikoen for å bli angrepet bli redusert. På den andre siden vil et svakt forsvar, i den tiden vi lever i nå, øke risikoen for at noen blir fristet til å bruke militærmakt mot et lite land som Norge.

Jeg tror dette synet deles av en majoritet i Norge, på samme måte som Norges NATO-medlemsskap har støtte fra et betydelig flertall i befolkningen. Uenigheten og diskusjonen går i hvor terskelnivået skal ligge, med tanke på hvor mye penger som skal brukes til forsvarsformål.

Vis dokumentasjon!
Samtidig som jeg mener vi må ta sterkere grep på egen forsvarsevne, mener jeg at vi må videreføre Norges sikkerhetspolitiske doktrine med fokus både på avskrekking og beroligelse. Jeg er kritisk til at den nåværende regjering har langt mindre fokus på beroligelse enn tidligere regjeringer. Jeg tror det er klokt å ha dialog og gode relasjoner med vår nabo i øst. Samtidig tror jeg det er viktig med tydelig grensesetting, slik at Russland får forståelige tilbakemeldinger på sine forsøk på å stadig teste grenser.

Men det er mine personlige vurderinger. Dette er ikke noe redaksjonelt program som Aldrimer.no er bygd på. Vi driver journalistikk, ikke lobbyvirksomhet eller politikk. De som vil påstå noe annet bør slå i bordet med hard dokumentasjon. Vår redaksjonelle virksomhet fokuserer utelukkende på å avdekke hvordan det står til med Norges sivile og militære beredskap og sikkerhet samt å omtale forhold som kan påvirke dette bildet. Hverken mer eller mindre. Våre journalister står helt fritt i sin kritiske og undersøkende journalistikk. De må ikke sverge til noe politisk grunnsyn eller verdiforankring. Vi retter søkelyset dit faktaene bringer oss.

Man kan gjerne mislike journalistikken vår og rette et kritisk søkelys tilbake mot oss. Det tåler vi fint. Det eneste vi ber om er litt edruelighet. Da blir samfunnsdebatten så uendelig mye bedre. Hvem vet hva som kan skje dersom vi lar gamle fiendebilder ligge? La oss ikke møte hverandre med forsøke å frata meningsmotstandere eller budbringeren av dårlige nyheter enhver integritet og ære.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 Comment on Et tilsvar fra en «sponset aktivist for militarisering»

  1. Terje Alnes // at //

    Artikkelen var et forsøk på å se hvilken rolle nettstedet spiller, og samtidig se litt på hvem som står bak. Det er et stort poeng for Stormark & co å fremstå som journalister, og ikke som forsvarspolitiske aktivister. «Vi driver journalistikk, ikke lobbyvirksomhet eller politikk», sier Stormark. Men selvsagt bedriver Stormark politikk. aldrimer.no er gjennomsyret av en gammeldags kald krigs-tenkning, noe den journalistiske vinklingen er preget av. Her tror jeg Stormarks sponsorer føler at de får mye igjen for pengene, disse har jo i generasjoner
    levd i en slik verden.

    Jeg brukte betegnelsen «aktivister» fordi jeg mener den er dekkende. Aldrimer.no ønsker å fremme en bestemt sak, og bruker nettstedet til dette. «Militarisering» er muligens upresist, her kunne jeg heller valgt betegnelsen «militarisme». Dette er jo kjernen i Stormarks «forsvarstenkning», nemlig at kun et sterkt militærvesen kan garantere oss trygghet og fred.

    I sitt ordrike tilsvar skriver Stormark at «Det eneste vi ber om er litt edruelighet. Da blir samfunnsdebatten så uendelig mye bedre. Hvem vet hva som kan skje dersom vi lar gamle fiendebilder ligge?»

    Man kan undres over hvem som henger igjen i gamle fiendebilder. Jeg skal ikke skryte på meg å ha lest samtlige av de hundrevis av artiklene som er lagt ut, men hovedinntrykket er at aldrimer.no ikke akkurat opptrer edruelig i sin beskrivelse av hvilken trussel Russland utgjør. Stadig refereres det til «rykter» og «kilder», uten at leserne har mulighet for å etterprøve
    sannhetsgehalten i utsagnene. Russland provoserer for å «teste grensene», i følge Stormark. Men hva gjør vår egen allianse? Det får vi ikke kunnskap om hvis vi skal basere oss på aldrimer.no.

    aldrimer.no tar opp mange kritikkverdige forhold rundt forsvarspolitikken som også folk på venstresiden kan slutte seg til. Kritisk journalistikk rundt forsvarspolitikk må vi ønske velkommen. Man kan jo undre seg over hvor lite forsvar vi får for 50 948,2 millioner kroner, som er det beløpet som bevilges i år (en økning på 4,2 %). Her er det flere redaksjoner
    som burde stille kritiske spørsmål. Feilinvesteringer og – disponeringer må sees i sammenheng med at Norge i stadig større grad tar del i offensive operasjoner under himmelstrøk der mange mener at norske soldater ikke har noe å gjøre. Skal denne kursen følges kan det aldri bevilges nok penger til forsvaret.

    Vi er mange som frykter at den konfrontasjonen vi ser bygge seg opp uke for uke mellom NATO og Russland kan ende med forferdelse. Når jeg leser aldrimer.no ser jeg en aktør som ivrer for militær opprustning, og bygger opp om en konfrontasjonstenkning. Jeg mener at et lite land som Norge må basere sin sikkerhet på nøytralitet og gode relasjoner, i tillegg til et militært forsvar, og ikke som nå la seg bruke som en brikke i en allianse som driver krig på flere fronter.

Comments are closed.