En ung reineier og samefolkets 100 år lange kamp mot staten

Jovsset Ánte Sara i retten

I morgen markeres samefolkets dag og jubileumsuka for det første samiske folkemøtet i Trondheim i 1917. Samtidig står den 25 år gamle Jovsset Ante Sara i retten mot staten som har pålagt han å tvangsslakte halve reinflokken.

Ingrid Fadnes
Om Ingrid Fadnes (5 artikler)
Ingrid Fadnes er utekoordinator for solidaritetsbrigadene til Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Hun har master i Latin-Amerikanske studier fra Universitetet i Oslo og UNAM Mexico. Har studert og jobbet i Mexico, Mellom-Amerika og i Brasil de siste årene.
Astrid Fadnes
Om Astrid Fadnes (2 artikler)
Astrid Fadnes studerer arkitektur i Tromsø.

Foto: Tomi Guttorm og Pile O´Sápmi

Da Jovsset Ante Sara fikk beskjed om å slakte ned flokken til 75 rein som følge av tiltak mot overbeiting, saksøkte han staten. Tvangsreduksjonen ville være ensbetydende med konkurs og et punktum for reindrift for både ham og familien, mente Ante Sara. I mars i fjor møtte han Landbruks- og Matdepartementet i Indre Finnmark Tingrett og kom seirende ut av rettssaken.

I utdrag fra dommen kom det fram at reinreduksjonen vil ramme en ung reineier i etableringsfasen hardt, uten mulighet til å drive med overskudd, og med en omsetning som mest sannsynlig vil ligge under minstekravet til å oppnå produksjonstilskudd. Gleden over rettsseieren ble likevel midlertidig. Staten anket og tirsdag 24.januar møtte Ante Sara til ankerettsak i Lagmannsretten i Tromsø. Saken er symbolsk og professor i kulturvitenskap Ivar Bjørklund ordla seg slik i en kronikk i avisa Nordlys:

“Begge parter har mye å tape i denne rettssaken. For Jovsset og hans familie handler det om å overleve som reineier, for staten handler det om hvorvidt dens forvaltningspraksis er juridisk holdbar”

LES OGSÅ: Vindmøller truer sørsamisk kultur

En haug med reinhoder
Gamle bilder av enorme hauger med millioner av bøffelhoder fra utryddelsen av bøffelstammene under koloniseringa i Amerika på 1800-tallet, gav kunstner Máret Ánne Sara ideen til en ny kunstinstallasjon: en stabel med 200 reinhoder. Utenfor Tana Tingrett stablet Ánne Sara dem opp. Anledningen var hennes bror Jovvsset Ante Saras første rettsak mot staten.

Da broren stilte til ny rettsrunde i januar, tok Máret Ánne Sara med seg reinhodeinstallasjonen “Pile O´Sápmi” og inviterte med seg en rekke samiske kunstnere i den tverrfaglige kunstbevegelsen med samme navn. Parallelt med den tre dager lange rettsaken, fremmet kunstnerne debatt gjennom gateteater, utstillinger, gatekunst og konserter.

– Denne saken er avgjørende for meg, familien og min lillebror, men den er også en prinsipiell sak som kan gi livsviktig utslag for mange unge reindriftsutøvere, hevder Máret Ánne Sara. Hun og de andre kunstnerne i Pile O´Sápmi mener reindriftsutøvere i dag står nærmest rettsløse mot statssystemer og lovverk.

– Vi feirer i år 100-årsjubileum for samisk rettighetsarbeid og politisk organisering, men hvor står vi etter all denne tiden? spør Ánne Sara.

LES OGSÅ om kampen mot Altautbygginga: De kaller oss ekstremister

Kampen er et maraton
På programmet til Pile O Sápmi stod også samtale mellom den samiske kunstneren Anders Sunna og den tidligere terrorsiktede Niilas Somby. Begge har ført en lang kamp mot staten for sine rettigheter og trekker paralleller mellom sine kamper og den pågående rettssaken mellom Ante Sara og staten.

Niilas somby, Maret Anne Sara og Anders Sunna

Under Altaopprøret og kampen mot den norske statens vassdragsutbygging, brukte Somby og andre demonstranter joik, dikt og sang, og sultestreik ble brukt som demonstrasjonsmiddel for første gang i Norge. Regjeringen trosset motstanden og da den endelige avgjørelsen om å iverksette oppdemmingen av Altaelva ble slått fast, tok Somby i desperasjon i bruk dynamitt. Sprengningsforsøket av ei bru i Alta ble mislykket, Somby mistet selv en arm og et øye da sprengstoffet detonerte ved et uhell. Niilas Somby ble likevel siktet for mordbrann med en strafferamme på 21 år.

– Jeg var stemplet som den verste terroristen i Skandinavia, forteller Somby på et fullsatt Small Projects Gallery i Tromsø etter rettssakens tredje og siste dag.

–Jeg skulle ønske vi hadde vårt samiske politiske system i orden, dessverre er det ikke sånn, og det gjør at ungdom, som Jovsset i dag, må kjempe for sine rettigheter. Vi må gå til retten for å forsvare vår eksistens som reindriftsutøvere. Det bør være unødvendig.

Kunstner Anders Sunna er kjent for å provosere gjennom sin politiske kunst, senest i fjor da et veggmaleri på en skolevegg i Alta, som blant annet illustrerte ei rype med bombebelte, vakte stor debatt. I løpet av dagene rettssaken varte, lagde Sunna gatekunst i Tromsø sentrum. I samtalen på galleriet i Tromsø fortalte Sunna om hans familie årelange kamp og over førti rettssaker mot den svenske staten for å beholde reindrifta. En kamp farfaren hans startet og som han har vært en del av siden han var liten.

Gatekunstnerne Anders Sunna og Linda «Zina» Aslaksen

– Rettssalen ble et hverdagsrom for meg. Kampen mot staten er ingen sprint, den er et langt maraton, forklarte Sunna.

Sunnafamiliens kamp, eller uendelige maraton, pågår fortsatt i dag. Da Sunna begynte å illustrere familiens og samefolkets kamper i kunsten, gav det en kraft til å fortsette å kjempe, samtidig som kunsten rettet oppmerksomhet mot de statlige overgrepene mot samene.

LES OGSÅ: Frp- og Venstre-politikere vil sensurere samisk veggmaleri på ungdomsskole

Mye å tape
Torsdag 26. januar ble rettssaken til Jovvsset Ante Sara avsluttet. Dommen som vil avgjøre om den unge reindriftsutøveren kan beholde reinen som sitt livsgrunnlag, faller først om tre uker. Ante Sara er den første som går rettens vei i reintallssaken, men er ifølge leder i Norske Reindriftsamers Riksforbund, Ellinor Maria Jåma, en av mange unge reineiere som blir hardt rammet av reduksjonsvedtaket.

Framtida for reindrifta skal opp til debatt i løpet av jubileumsuka i Trondheim. På programmet står blant annet konferanse om reindriften i de neste 100 årene, i regi av Landbruksdirektoratet og Norske Reindriftssamers Landsforbund. Spørsmålene som skal debatteres er «Reindriftens rett til stabile og forutsigbare arealer» og «Hvordan sikre reindriften mot tap til rovdyr».

Mor vitner

Nå gjenstår det å se hvilken retning rettssaken mellom Jovsset Ante Sara og staten vil trekke den norske reindriftsdebatten. Begge parter har mye å tape i saken, som Bjørklund påpeker i sin kronikk. Får Ante Sara medhold, vil han bane veien for andre unge reindriftsutøvere. Taper han, mister Sápmi nok en reindriftsutøver. I områder hvor andre økonomiske interesser presser på, er det naturlig å spørre om den norske staten i det hele tatt ønsker å opprettholde samisk reindrift. Jovsset forklarte selv i retten hvordan beitene reduseres bit for bit. Kraftutbygging, vindmølleparker og gruvedrift krymper beitearealene. Disse næringene er likevel ikke en del av diskusjonen når staten nå krever at Jovsset Ante Sara reduserer flokken sin fra 116 til 75 rein “av hensyn til beitegrunnlaget”.

Et isende gufs
Máret Ánne Sara skreiv følgende tekst om kunstinstallasjonen av haugen med reinhoder: “Jeg lager installasjonen for å visualisere det dramatiske overgrepet som pågår, men blir slått av et iskaldt gufs. En urovekkende parallell dukker opp. En mørk koloniseringshistorie fra 1800-tallets Nord-Amerika. De, kolonistene, ville ha landet, Regina, som det skulle hete, men landet var befolket. Bøffelfolket sto i veien. Beordrelsen, strategien, var enkel men effektiv. Eliminer det folket lever av og folket vil forsvinne. Bøflene, bang! Pile o´bones. Jeg står her med mine reinskaller og fryser. Det er ingen hemmelighet at reindrifta kjemper en hard kamp for å beskytte reinbeiteland mot statens pågående industrisatsing. Jeg forsøker å knyte skjerfet tettere, men jeg vet at vi står i veien. De vil ha landet, Sápmi som vi kaller det. Reinen som vi lever av, står stablet framfor meg. Staten er i gang med tvangsredusering av rein, med en reduksjonsmodell som struper rekruttering til framtidig reindrift. Det isende gufset er uunngåelig. Pile o´ Sápmi.”

«Pile O Sápmi»

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Jarl Torfinn Hellesvik

    Det som ikke blir fortal er at reindrifslovuvalget som i 2001 fremmet lovforslag, blant annet til hvordan reintallsreduksjoen skulle skje, hadde lagt inn et forslag om at de som har mindre enn 200 reinsdyr, skulle forskånes for nedskjæring. Under et hemmelig forhandlingsmøte mellom Sametinget og Landbruksdepartementet opponerte Sametinget under ledelse av Aili Keskitalo (NSR) mot dette forslaget.
    Regjering og Storting tok denne protesten fra Sametinget til følge og tok ikke dette forslaget fra reindriftslovutvalget inn i loven.

    Det andre som ikke blir fortalt, er at det er kun i de tilfellene hvor siidaene (enheter i organiseringen av den samiske reindriften) hvor forholdstallrreduksjoner skal skje.(prosentvis like stor nedskjæring uansett flokkstørrelse.) I de fleste tilfellene er de blitt enige, men ikke i den siidaen hvor denne reineieren tilhører. De store og større reineierne i denne siidaen har ikke vært villige til å gi den ungen reineieren fritak fra nedskjæringer.

    Dette er forklaringen til den ulykksalige situasjonen som denne unge reineieren er komme topp i.

    Så både Sametinget, NSR og kollegaer i denne sidaen, har i høgste grad også mye mel på fingene i denne saken.

    Men forfatteren av ovenforstående innlegg har foretrukket å bedrive ensidig propaganda mot «den fæle staten» når hun omtaler denne saken. Slikt er ille og svekker troverdigheten til hele artikkelen.

  • Jarl Torfinn Hellesvik