Morderstaten
Under markeringene i Istanbul ble det ropt; «Vi er alle armenere. Vi er alle Hrant.», «Denne saken kan ikke avsluttes før vi har bestemt det», «Morderstaten må oppklare dette». Kona til Hrant Dink, Rakel Dink, holdt tale hvor hun påpekte at den tyrkiske staten er medskyldig og hvis det ikke stemmer må de snart bevise det for å kunne bevare troverdighet.
«Jeg vil takke alle dere som i 10 år har kommet hit for å dele vår sorg. Etter 10 år er dette mordet fortsatt ikke blitt oppklart. Først sa de at det var Ergenekon, og nå sier de at det er Gülen-bevegelsen. Den som er skyldig er den tyrkiske staten. Hvis ikke det er den tyrkiske staten som er skyldig, må de snart sortere ut de råtne eplene og peke ut morderne.»
LES OGSÅ: 101 år er langt mer enn nok!
I Ankara ble det også arrangert markeringer. Politiet var synlig mange steder fordi den allerede 30 dager lange unntakstilstanden forsetter. Det er ikke lov å holde taler eller arrangere markeringer, heller ikke å komme med utrop. Da en gruppe i Yukselgata valgte å komme med opprop, ble de stoppet av store politistyrker.
I solidaritet med familien
Lederen av HDP, Salehattin Demirtas, har også skrevet en tekst som har blitt publisert mange steder, for å vise sin solidaritet med familien til Hrant Dink og de andre mordene som har blitt utført av den tyrkiske staten.
«I dag er det 10 år siden Hrant Dink forlot oss. På de 10 årene som har gått har vi enda ikke klart å få landet vårt til bli til et leveverdig og fredelig sted. Derfor har vi dårlig samvittighet ovenfor Hrant Dink. Men vi har heller ikke knelt. Denne henrettelsen har ennå ikke blitt oppklart. Selv om morderne og de navnene blant dem blir fortsatt beskyttet, vet vi fortsatt hvem de egentlige morderne er. Akkurat som vi vet hvem morderne i Suruc, Ankara, Roboski var… «mentaliteten som har klart å skape en morder i et barn», ja, denne mentaliteten skal vi kjempe imot og skal fortsette å kjempe i en evighet. Jeg vil at dere skal vite dette. Dette mordet er et mord som er imot at folket skal kunne leve sammen. Fordi jeg er i fengsel kan jeg ikke delta på markeringen i dag. Men jeg vil allikevel, for Hrant, kjempe for rettferdigheten.
I personen Hrant var vi alle et mål. Og med Hrant skal vi kjempe for rettsikkerheten og fortsette å jobbe hardt for denne. Apharig! Vi savner deg, men vi holder hodet høyt opp, slik som du vil se oss. Jeg vil minnes deg med stor respekt».
LES OGSÅ: Noen tåler ikke sterke kvinner, men jeg elsker Tyrkia og nekter å tie
