Hvorfor holdes det ikke krisemøter?

Screenshot av video filmet av Philippa Kempson

Vi leser om det og ser bilder av det i New York Times, The Guardian, i Aftenposten, i VG, Dagbladet, på nrk.no; verst er det å se barna, vi ser bilder av dem i nedsnødde teltleire.

Guri Waalen Borch
About Guri Waalen Borch (35 Articles)
Guri Waalen Borch er mphil. i Peace and Conflict Transformation fra Universitetet i Tromsø.

«Kulde tar liv i Europa», står det. «Norge skulle tatt imot 750 i 2016». «Fryktar for dei som er på flukt i vinterkulda». «Thousands of refugees left in cold».

Det skjer i vårt Europa; vårt eget Norge er medsammensvoren i EU-Tyrkia-avtalen, en avtale som har gjort det umulig for disse menneskene å komme seg ut. Nå som de står i fare for å dø av kulde: hvorfor er det ingen krisemøter? Hvorfor ropes det ikke høylytt, hvorfor er ikke dette på alles lepper? Hvorfor skrives det ikke så blekket spruter? Hvorfor er det ingen alarmberedskap, hvorfor har vi ikke hastverk med å hjelpe dem ut av livsfare?

LES OGSÅ: Fra krig til kuldeleire

Ingen krisemøter
Vår egen statsminister holder ingen krisemøter, hun tilhører et parti som akkurat i disse dager diskuterer skjerpede regler for asyl og familiegjenforening, skriver VG.

Samtidig ser vi leire fulle av mennesker som fryser og lider, som lever som dyr — leirene karakteriseres av hjelpeorganisasjoner som uegnet for mennesker. Det var før snøen og kulda kom for alvor.   

LES OGSÅ: Stopp den jævla kriginga — så enkel er løsninga på flyktningkatastrofen

Vi ser det skje
Ingen kan påstå at vi lar dette skje fordi vi ikke vet bedre. Vi ser det skje, vi ser at veldig mange mennesker som er konsentrert i begrensede områder, må bli der de er fordi de ikke har andre alternativer. Noen har blitt hjulpet ut, men tusenvis er igjen. Den fjerde statsmakt rapporterer om det, fingre har løpt over tastaturer, menneskerettighets- og hjelpeorganisasjoner tar bilder, skriver, twitrer og deler. Hvor er den utøvende statsmakten? Den norske, de europeiske? Bevegelsesmuligheter er erstattet av relokaliseringsprogram som ikke blir fulgt, på tross av at mange av flyktningene er registrert av greske og italienske myndigheter og dermed reiseklare.

LES OGSÅ: Da mange ikke trodde det kunne bli verre, viste du oss det, Erna Solberg

Hvorfor har ikke Norge og Europa hastverk?
Så hvorfor ringes det ikke i alle klokker, hvorfor har ikke Europa og Norge hastverk med å redde liv?

Menneskeliv er tydeligvis ikke nok til å holde krisemøter, rope høylytt, skrive så blekket spruter, til alarmberedskap eller til å ha hastverk.

Alle mennesker er likeverdige. Artikkel 1 i Verdenserklæringen for menneskerettigheter lyder: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Paradokset
Paradokset er da: Europa viser at disse menneskene ikke er verdt å redde. Siden vi alle er født med samme menneskeverd, betyr det at vi andre er like lite verdt. Vi er i ferd med ikke bare å degradere dem, men også oss selv.

Hvorfor holdes det ikke krisemøter? Fordi menneskeliv i Europa og Norge i dag ikke er nok. Hvem er vi da?

Først publisert i Dagbladet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

4 Comments on Hvorfor holdes det ikke krisemøter?

  1. willd // at // Reply

    Det finnes noen tusener i Norge som også har det på denne måten, fordi vi er blitt vant til det eller har lært å forskyve det.

  2. Hedda Fasting Markussen // at // Reply

    åå jeg er så enig!! fantastisk skrevet

  3. Melek // at // Reply

    Du kritiserer Europa.
    HVa med de rike landene i Midt-Østen? Bør du ikke kritiserer de for å ikke bidra også?

  4. Thomas Halvorsen // at // Reply

    På ett punkt vil å redde mennesker fra én tragedie skape flere tragedier. Flyktningene i kulda er et eksempel på en slik sak, om disse får hjelp vil flere ta turen, og flere dø før hjelpen kommer fram.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*