Tortur, fengsling uten lov og dom, hemmelighold og en nyvalgt president som har lovet at det hele skal fortsette.
Om litt over en uke vil Donald Trump ta over som president etter Barack Obama. En av ansvarsområdene han vil få er fangeleiren på Guantánamo Bay, som i dag fyller 15 år. Det er et makabert jubileum og hvis Trump gjør alvor av praten vil det ikke bli det siste.
LES OGSÅ: Afghanistan 15 år seinere — på tide å felle dom
George W. Bush
Den 11. januar 2002 ble et nytt tiltak i kampen mot terror iverksatt. De første 20 fangene transportert til den hittil lite kjente marinebasen på Guantánamo, Cuba. I løpet av dette året ble totalt 629 fanger fraktet dit med fly. Noen av fangene kom fra hemmelige fengsler, styrt av USA og deres allierte. Andre, som Mohamedou Ould Slahi, ble hentet fra hjemlandet Mauritania i november. Frem til mars 2003 økte antallet fanger jevnlig, til det nådde toppen på 680. De var holdt utenfor rettssystemet, uten noen form for beskyttelse mot de fysiske og psykiske lidelsene de ble utsatt for av en av våre nærmeste allierte.
Desember 2003 fikk den første innsatte, David Hicks, tilgang på advokat. De første siktelsene mot to av de flere hundre innsatte kom 22. februar 2004, anklaget for å planlegge krigsforbrytelser. Pentagon oppretter i juli militære komiteer for å endre statusen til fangene om til fiendtlige soldater. Noe som lot USA holde de innsatte i varetekt på ubestemt tid. Dette var en respons på en kjennelse av høyesterett, hvor det ble slått fast at staten ikke kan holde mennesker på ubestemt tid uten siktelse eller dom. Den rettslige rettferdiggjøringen for å frata disse mennene sin frihet skulle først utredes to år etter at de første fangene var blitt fengslet.
LES OSGÅ: De 10 verste fredsprisutdelingene
Kjell Inge Røkke hjelper til
2002-2004 var perioden det ble holdt mest fanger og offentligheten hadde minst innsyn i de forbrytelsene som ble begått. Det var først i 2005 at dokumenter som blant annet inneholdt de innsattes forklaringer ble offentliggjort, etter press fra The Assosiated Press. Dette var også årene da Kjell Inge Røkkes selskap, Kværner, var mest aktiv i sitt arbeid på denne basen. Kværner hadde en svært sentral rolle i å holde fangeleiren gående i disse årene. De bidro i den daglige driften og blant annet fylte drivstoff på flyene som brakte inn de innsatte. De vanlige arbeiderne kom fra lavkostnadland som Fillipinene. De fikk kallenavnet ‘smurfene’ på grunn av de blå skjortene de brukte og arbeidet de gjorde.
I mars 2005 ferdigstilte Pentagon sin evaluering av statusen til de 558 innsatte. 38 ble ikke regnet som fiendtlige soldater og ble erklært egnet for løslatelse. I februar 2006 ble 5000 usensurerte sider offentliggjort etter et søksmål av The Assosiated Press under The Freedom of Information Act. I april samme år blir navnene på de innsatte offentliggjort av Pentagon på ordre. Senere, i løpet av juli erkjente Bush at Genevekonvensjonen gjelder på Guantánamo. Det stoppet ham likevel ikke i å signere The Military Commisions Act, som ekskluderer ‘fiendtlige soldater’ fra jurisdiksjonen til USAs domstoler. Den evige fengslingen av uskyldige får dermed fortsette.
Mindre enn en uke før Barack Obama overtok som president kommer den første innrømmelsen fra en i Bushs administrasjon om at det ble begått tortur mot en fange fra Saudi-Arabia. Denne mannen var ett av de mange ofrene som måtte bøte med sine rettigheter for Bush sin krig mot terror. Det kommer etter hvert fram at det ble brukt omfattende bruk av lyd- og lystortur, frarøving av fangenes sanser og vanntorturmetoden waterboarding blir ganske fort verdensberømt.
LES OGSÅ: Trandum utlandingsinternat — en historie om overgrep og skandaler
Barack Obama
To dager etter å bli innsatt som president gir Obama tre ordrer som omfatter Guantánamo. Leiren skal stenges innen ett år, CIAs torturmetoder forbys og alternativer til ubegrenset varetektsfengsling uten noen form for siktelse skal utredes. I januar 2010 offentliggjorde Obamas administrasjon at rundt 50 fanger vil fortsatt fengsles uten siktelse, da de regnes som for farlige til å løslates og at det er for vanskelig å stille dem for retten. Omtrent et år etter, i januar 2011, signerer Obama The Defense Authorisation Bill. Den forhindrer blant annet fangeleirens stenging. Desember samme år velger han også å ikke legge ned veto mot et lovforslag som tillater endeløs varetektsfengsling og forhindrer flytting av fanger fra leiren.
Gjennom Obamas åtte år som president har det ikke blitt sendt noen nye fanger til Guantánamo. Samtidig som at har antallet sunket sakte. Han har flyttet mindre enn halvparten av det Bush gjorde i sin tid, 183 mot 500. Den fysiske og psykiske torturen ble også utfaset kort tid etter at han tiltrådde som president. For mange av de som slapp ut i denne perioden tok det lang tid. En av fangene nevnt tidligere i teksten, Mohamedou Ould Slahi, ble i 2010 gjennom en rettskjennelse beordret løslatt. I 2015 ga han ut boken Guantánamo Diary hvor han blant annet forteller om hvordan han ble voldtatt av to kvinnelige forhørere, samt andre torturmetoder han ble utsatt for. Han ble løslatt den 17. oktober 2016, men enn seks år etter å ha blitt erklært en fri mann.
Obama har fått skryt av mange for å ha ønsket å stenge Guantánamo. En av gruppene som ikke er imponert over denne planen er The American Civil Liberties Union, ACLU. I slutten 2009 kritiserte de Obama for å lage det de kaller ‘Guantánamo Nord’. Han ønsket altså ikke å avslutte de endeløse fengslingene, men heller å flytte dem til USAs territorium. Dette var grunnen til at blant annet senatorene Bernie Sanders og Russ Feingold valgte å stemme imot lovforslaget om å gi penger for å stenge leiren i 2009. De ville avslutte praksisen med å frata mennesker sine rettigheter, ikke bare flytte dem fra okkupert jord.
Per i dag er 32 av 55 fanger fengslet ulovlig ifølge de føderale domstolene. 26 holdes på ubestemt tid uten noen form for siktelse eller rettssak. Elleve har til nå blitt dømt. Tre av de dommene har blitt fullstendig reversert og én har blitt det delvis. Med tanke på hvor mange som har lidd i denne fangeleiren og når lovnaden i 2008 fra Obama var at fengselet skulle stenges er resultatet mildt sagt skuffende.
Donald Trump
Hvordan forholdene vil endre seg for de innsatte seg under president Donald Trump er det usikkerhet rundt. Det er likevel mulig å gjøre noen antagelser, basert hans uttalelser under valgkampen og etter seieren.
Trump har tatt til orde for å gjenoppta waterboarding og andre torturmetoder som var praktisert under Bush. Han skrev på Twitter den 3. januar 2017 at ingen flere skulle løslates etter at han blir innsatt som president. I dag har 93 prosent av de som er holdt på Guantánamo vært der i mer enn 10 år, uten sine rettigheter. Trump har også uttalt at han ønsker å gå etter familiene til antatte terrorister. At fremtidige fanger på Guantánamo blir fengslet fordi de er i slekt med en antatt terrorist er fullt mulig under president Trump. Den 16 år gamle amerikaneren Abdulrahman al-Awlaki ble drept i droneangrep i 2011 fordi hans far hadde en lederstilling i Al-Qaida. Dersom en mindreårig kan dømmes til døden som følge av sin far, kan han også miste alle sine rettigheter på grunn av et familiemedlem.
Fremtiden ser altså ikke lys ut for de 55 som sitter fengslet på Guantánamo. Trump ser ut å ønske å reversere de forbedringene som Obama gjennomførte i løpet av sine åtte år. Blir han like effektiv som Bush vil denne reverseringen ikke ta lang tid.