Fra krig til kuldeleire

Foto: Chris Morrow

Leter våre regjeringspolitikere etter måter vi kan unngå å vise godhet på? I så fall nærmer det seg ondskapstyranni.

Guri Waalen Borch
Om Guri Waalen Borch (36 artikler)
Guri Waalen Borch er mphil. i Peace and Conflict Transformation fra Universitetet i Tromsø.

Rundt 500 av dem som nå lever i uvisshet i Italia og Hellas skulle ha vært her, i Norge. Der lever mange under elendige forhold, i kuldeleire. Det ble inngått en avtale om å ta imot 750 i 2016, nye 750 i 2017. Vi har tatt imot 256, ifølge Vårt Land.

Det er redselsfullt å se at mennesker lever verre enn dyr. Vi er mange som sitter i stuene våre og skulle ønske vi kunne gjøre noe. Vi ser bilder av tynne telt dekket av snø, leser at mange barn og syke fortsatt lever i disse leirene, at vannet deres har frosset, at de ikke har noe å fyre med. Vi kan ikke gjøre noe. Vi har ingen makt; jeg har bare et tastatur. Så jeg skriver om og til dere som har makt. Statsminister og statsråder med et maktapparat som skal sørge for at politikk blir satt i verk, blir til levende handlinger.

Vi vet vel alle hva det er å fryse, vi som bor i et vinterland. Det er nesten umulig å forestille seg hvordan det er i denne vinterkulda ikke å ha en varm seng, en varm dyne, et toalett å gå til, å kunne ta en varm dusj, varme seg innendørs.

LES OGSÅ: Nei, Listhaug. Din tommel opp er grotesk

En avtale som har låst mennesker inne i iskalde telt
Regjeringsmedlemmene har kameraene stadig rettet mot seg, de har Facebook-profiler med titusenvis av likes. Statsråder med ansvar for asylsaker, innvandring og integrering snakker ikke om flyktninger i medmenneskelige ordelag. Vil de noen gang vise oss gjennom ord og handling at mennesker på flukt er verdifulle mennesker? Innser de at i disse leirene er det barn, barn som er verdt akkurat like mye som våre barn, men som ikke opplever trygghet. Som fryser, som står i fare for å fryse seg til døde. Norge er medsammensvoren — medskyldig — i den mye omtalte, inhumane EU-Tyrkia-avtalen. En avtale som har låst mennesker i dyp nød inne i nedsnødde telt.

Meryl Streep sa mye om Trump i sin allerede berømte Golden Globes-tale. Når en mann med så mye makt mobber et menneske med mindre makt, gir det på en måte alle oss andre lov til å gjøre det samme. Det minner om vår egen regjering — språket som blir brukt om mennesker som har mistet alt legitimerer at vi alle snur oss bort. Retorikk utviklet for å skape frykt, den manglende empatien i språket, det at ingen i regjeringen nå snakker om de grufulle forholdene for menneskene i Hellas, er også signaler som sier at disse barna, disse syke, disse sårbare som har flyktet fra krig, ikke er mennesker vi trenger å bekymre oss for.

Burde ikke vi, et av verdens rikeste land, gå foran som et eksempel for resten av Europa og ta imot flere? Det ubehaget noen føler når antallet asylankomster eller kvoteflyktninger går noe opp — er det virkelig viktigere å unngå enn at virkelige, levende mennesker får en sjanse til å leve?

LES OGSÅ: Erna Solbergs egne riksmobbere

Norge trenerer prosessen
I stedet trenerer våre systemer prosessen, og integreringsministeren skryter av hvor få som kommer til Norge. Hun har klart det! Jo verre man gjør det for mennesker på flukt, jo mindre ubehag for dem som mener det å gi mennesker sjansen til å leve her hos oss ligner tyranni.

Nikos Papamanolis, som leder arbeidet med asylsøknader og familiegjenforeningssøknader i Hellas, sier ifølge VG at Norge har en annen tilnærming enn andre land. «Et eksempel er en sak jeg selv har jobbet med», forteller Papamanolis: «En 16-åring fra Afghanistan som har søkt om familiegjenforening til Norge. Tre ulike alderstester har vist at han er mindreårig, likevel har jeg fått saken i retur med nye krav om nok en test. Vi opplever dette som ganske urimelig, men vi følger opp kravene.»

LES OGSÅ: I 2011 mente han et nytt korstog var nødvendig, kan bli ny justisminister

Det er ondskapstyranni å snu seg bort
Norge har allerede begått løftebrudd. Ikke et godt eksempel overfor andre europeiske land som heller ikke gjør altfor mye for å stå ved sine løfter. Det er ikke godhetstyranni å be våre ledere gjøre mer så folk ikke fryser i hjel. Det er ondskapstyranni å gjøre alt for at folk skal snu seg bort.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

4 kommentarer på Fra krig til kuldeleire

  1. Forfatter spør: «Burde ikke vi, et av verdens rikeste land, gå foran som et eksempel for resten av Europa og ta imot flere? »

    Norge er et av verdens dyreste land å bo i. Alle som har vært på ferie i utlandet vet hvor mye mer mat man får for pengene i andre land.

    Derfor tror jeg vi kan hjelpe flere folk i nød ved å inngå samarbeid med land nær flyktningeneområdene. Man kan hjelpe flere mennesker i nød enn om man gjør det forfatter foreslår.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2017-01-11 kl 21:37 //

      Du skriver som om dette ikke skjer i dag og ikke skjer ved nærmest enhver akutt nødsituasjon. Eller som om forfatter var imot dette.

      • Jada, det skjer i dag og.
        Men dersom forfatter var opptatt av å redde flest mulig burde hun heller argumentert for at Norge bevilget ytterligere penger til land nært flyktningeneområdene, ikke for å ta de inn i Norge.
        Poenget må jo være å utnytte pengene mest mulig. Bedre å hjelpe to enn en.

  2. AvatarCartmenez // 2017-01-12 kl 22:55 //

    «Burde ikke vi, et av verdens rikeste land, gå foran som et eksempel for resten av Europa » Jo, muligens men svartmalingen av Norges innsats rundt om i verden hjelper lite. Norge ligger fortsatt helt i toppen av land som gir mest i bistand. Norge sammen med Sverige og Danmark ligger klart i toppen her. Så å si at verdens rikeste land ikke bidrar nok blir forunderlig.

    Kan vi gjøre mer. Sikkert. Og jeg er enig i at vi bør holde oss til avtalene vi har inngått.

Kommentarfeltet er lukket.