Venstresida og ulven

Foto: Erik F. Brandsborg

Bosetting over hele landet og et jordbruk basert på norske ressurser er et mål for både SV og Rødt. Dette kan ikke realiseres om man er blind for motsetningen mellom bygd og by og hvordan rovdyrpolitikken påvirker bosettingen.

Peder Østring
Om Peder Østring (1 artikler)
Medlem av Rød Ungdom og spanskstudent ved UiO
Det har den siste tida vært stor debatt rundt fellingen av ulv i Norge, som klima og miljøminister Vidar Helgesen nå har satt en stopper for med et pennestrøk, en nyhet som ble svært godt mottatt blant flere «miljøparti». Det er på tide at venstresida ser paradokset i å nekte uttak av ulv, og samtidig ønske norsk matproduksjon på norske ressurser.

LES OGSÅ: Dette er en miljøkamp for å verne om den dyrebare fjorden

Rovdyrsplittelse mellom by og bygd
Jeg er nylig kommet tilbake fra årets julebesøk hjemme i Namdalseid. Her lever de fleste av eller tilknytta primærnæringer, og det er dermed et litt annet syn på ulvesaken enn på Grünerløkka, hvor jeg vanligvis holder til. Her får man høre om hvordan den siste tradisjonelle saueholdet blir gitt opp, på grunn av bjørnens herjinger, og tilskudd som ikke matcher tapene til rovdyr. I Oslogryta er det langt unna rovdyrenes herjinger. Ulv er ingen eksistensiell trussel for veganrestauranter eller konsulentfirmaer, men blir i stedet romantisert og framhevet som noe mystisk og flott. Det er også i byene det mobiliseres kraftigst for en stor og levedyktig norsk ulvebestand, langt unna hverdagen til de som må leve med nettopp denne politikken.

Tilbake til Namdalseid. Min mor har nylig meldt seg ut av Venstre, et parti med stor intern spenning i spørsmål som EU og rovdyr, med et EU- og rovdyrvennlig Venstre, og «bygde-Venstre». Min mor befant seg godt plassert i sistnevnte kategori. Dråpen som fikk begeret til å renne over, var da miljøminister Vidar Helgesen fra Høyre, bestemte å avblåse lisensfelling av den økende ulvebestanden, til jubel fra støttepartiet Venstre.

Venstresida må ikke gå i samme fellen, hvor man frastøter seg velgere og medlemmer på grunn av en unyansert ulvepolitikk. Dersom man ønsker å få med seg hele landet bak en progressiv politikk som tar motsetningen mellom vanlige folk og superrike på alvor, kan man ikke samtidig være blind for motsetningen mellom bygd og by. Bønder i Norge har allerede små nok marginer som det er, etter flere år med mørkeblå regjering som undergraver eksistensgrunnlaget til småbønder og beitenæringa. Bosetting over hele landet og et norsk jordbruk på norske ressurser er et uttalt mål for både SV og Rødt. Dessverre vanskeliggjøres dette når rovdyr, ulven inkludert, får forrang over beitenæringen. Man kan ikke både ønske seg mer kortreist mat, bevaring av norsk kulturlandskap og en fritt økende ulvebestand i Norge, under dagens materielle forhold. I dette tilfellet burde man i det minste hørt på rovviltnemdas vedtak om felling av 32 ulver etter at ulvebestanden har gått over det stortingsvedtatte bestandmålet.

LES OGSÅ: Vindmøller truer samisk kultur

Manglende politikk og inkonsekvens på venstresida
SVs program nevner eksplisitt at hensynet til levedyktige bestander av de fire store rovdyrene ulv, jerv, gaupe og bjørn må balanseres mot hensynet til miljøvennlig norsk kjøttproduksjon. Denne balansen nå er brutt, når man avviker fra rovdyrforliket og går inn for færre lisensfellinger av ulv enn det er vekst i bestanden. Det er direkte selvmotsigende at SV-topper protesterer høylytt mot det opprinnelige vedtaket til rovviltnemda når deres eget program lyder som følger: «Det er viktig at uttak av rovdyr der det er gitt lisens- eller skadefellingstillatelse, skjer effektivt og raskt.”

I Rødt er det svært lite konkret politikk på ulv og jeg håper mitt parti vil lande på en mer nyansert linje enn det SV har ført, når ytterligere politikk skal utformes. I denne saken har Klassekampen på lederplass vist vei, hvor det flere ganger har blitt tatt til orde mot å undergrave stortingets beslutninger.

Løsninger
Skal man ha en politikk hvor by og land går hand i hand, kan man ikke leve i en drømmeverden hvor man glemmer landbrukspolitikken. Tap av beitedyr til ulv hadde ikke vært et like stort problem dersom en bonde hadde en gjennomsnittslønn tilnærma en industriarbeider og ikke opp til øra med gjeld, slik situasjonen er i dag. I et fremtidig scenario hvor landbrukspolitikken legger opp til levedyktige gårdsbruk og beitenæring over hele landet, kan vi kanskje unne oss en større norsk ulvebestand, dersom samfunnet er villige til å betale for det. Inntil da er det respektløst overfor den norske bonden å kreve at ulven skal få herje fritt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Willy Ustad

    Right on, Østring!
    Det mest økologiske kjøttet fra noe tamdyr er et lam som dier mora til det kommer ut på utmarksbeite, hvor det lever på gras og urter som gir godsmaken – til det slaktes om høsten uten å ha smakt kraftfor.
    Vi er ikke villige til å ofre matproduksjon og livskvalitet i bygdeNorge for at andre – som ikke rammes av problemer og som aldri får se et rovdyr annet enn på National Geographic – skal ha en godfølelse.
    Og det er viktig at stortingsvedtaket om bestandsmål får beholde sin gyldighet. I motsatt fall kan den samme lovtolkning som Helgesen kom opp med, gjøres gjeldende også når bjørn, jerv etc en dag kommer over bestandsmålet – – -.
    Da vil i virkeligheten bestandsreguleringen av rovdyr ha opphørt – med alt dét bringer med seg.
    Og – det er krefter som ønsker det slik.

  • Erling Solvang

    Dette er et vesentlig prinsipp i rettsstaten:
    Loven står alltid over merknader (Spesielt merknader gjort i næringskomiteen når det var miljøkomiteen som formelt behandlet ulvemeldinga i Stortinget).

    Vidar Helgesen ga klar beskjed til Stortinget at vedtaket som man var i ferd med å fatte ville være et mulig brudd på naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen. Det gjorde han før Stortingsflertallet fattet vedtaket, men de valgte å ikke lytte til han. At de ikke skjønte hva han skrev står ikke til troende, siden dette var en vesentlig del av merknadene og debatten i Stortinget.

  • Lab Roy

    Hvor viktig er egentlig ulv for artsmangfold og økologiske bærekraft i Norge?
    Jeg tror svaret er at ulven har en helt minimal og underordnet betydning. Skal man velge mellom ulv og sau, så vil nok sau være langt viktigere (positivt sett) for økosystemet enn ulv. I flere hundre år har det (tilnærmet) ikke vært ulv i Norge, og det har ikke ført til noen økologisk katastrofe. Dagens høye konfliktnivå i denne sak kan ikke forsvares, folks interesser er mye viktigere enn ulvens betydning for økosystemet. Menneskerettighetene gjelder for mennesker og ikke for dyr. (Dyr har selvfølgelig også rettigheter, men det ser ut som disse rettigheter først og fremst bare gjelder for ulven og ikke for de dyr som er ulvens blodige ofre slik som sauer, hunder og elg).

    Venstresiden må passe seg for ikke å havne opp med en form for øko-fascisme bygget på en dypøkologisk tankegang der for eksempel ulven får større rettigheter enn menneskene. Norge skal nå i gang med er grønt skifte og dette skifte må gjennomføres på en sivilisert og human måte under betryggende demokratisk styring hvor menneskerettighetene ivaretas. Man må passe på at man ikke havner opp med en form øko-fascisme eller CO2-fascisme hvor makthaverne kan skalte og valte med innbyggerne etter eget forgodtbefinnende.

    • Snegle

      Ulvene som skulle felles i ulvesonen har altså ikke forårsaket store skader på sau. Det er derfor ikke troverdig at disse skal felles av den grunn. Ulv i Norge handler ikke om øko-fascisme men om troverdighet når man argumenter for bevarelse av rovdyr ellers i verden (Bernkonvensjonen).

      • Lab Roy

        Jeg ser poenget ditt. Men saken dreier seg også om det norske demokratiets troverdighet. Stortingets flertallsvedtak om ulv må iverksettes i denne betente sak bla for å få dempet konfliktnivået. Vi kan ikke la oss fullstendig vingeklippes av alle typer internasjonale avtaler og spissfindige juridiske betraktninger, det vil bety demokratiets undergang. Det blir en slags konvensjon-fascisme.

        Bønder i de mest utsatte områdene har sluttet å holde sau, derfor er det ikke lenger så store skader på sau i disse områder. Jeg mener det hadde vært bedre om lokaldemokratiet kunne gjelde i denne sak, dvs at lokalbefolkningen på demokratisk vis selv kunne avgjøre om de ville ha ulv eller ikke i sitt distrikt.

  • willd

    Det kan bare være, for den genetisk norske ulven er utryddet. Dagens ulv er innvandret.

    Moralen her er at når vi først har greid å utrydde en dyreart, kan vi bare la den være utryddet.

  • Snegle

    Nå er ikke dette by og land-skissmaet så stort som Østring hevder. Ulv lever i ulvesonen i Østmarka og har drept hunder nær blokkene ved Østmarka ved flere tilfeller. Allikevel bruker oslo-folk Østmarka som rekreasjonsområde uten store konflikter med ulv. Akkurat som rundt andre storbyer i Europa hvor det lever mye ulv. At det finnes mye unyanserte holdninger også blant urbane «dyrevernere» på samme måte som blant endel bygdefolk er allikevel sikkert. Så derfor er det å håpe at debatten føres i større grad med argumenter og mindre med føleri. Ulver utenfor ulvesonen blir lett tatt ut, mens ulver innenfor som ikke gjør større skade får leve. Hvorfor skulle ikke dette være fornuftig?

    • Sven-Erik Dahl

      Nå må du lese hva han skriver . Han nevner ikke bare ulven ,men alle de 4 store. Rovdyrsonen i Norge er på ca 55 % .