Venstresida og ulven

Foto: Erik F. Brandsborg

Bosetting over hele landet og et jordbruk basert på norske ressurser er et mål for både SV og Rødt. Dette kan ikke realiseres om man er blind for motsetningen mellom bygd og by og hvordan rovdyrpolitikken påvirker bosettingen.

Peder Østring
Om Peder Østring (1 artikler)
Medlem av Rød Ungdom og spanskstudent ved UiO
Det har den siste tida vært stor debatt rundt fellingen av ulv i Norge, som klima og miljøminister Vidar Helgesen nå har satt en stopper for med et pennestrøk, en nyhet som ble svært godt mottatt blant flere «miljøparti». Det er på tide at venstresida ser paradokset i å nekte uttak av ulv, og samtidig ønske norsk matproduksjon på norske ressurser.

LES OGSÅ: Dette er en miljøkamp for å verne om den dyrebare fjorden

Rovdyrsplittelse mellom by og bygd
Jeg er nylig kommet tilbake fra årets julebesøk hjemme i Namdalseid. Her lever de fleste av eller tilknytta primærnæringer, og det er dermed et litt annet syn på ulvesaken enn på Grünerløkka, hvor jeg vanligvis holder til. Her får man høre om hvordan den siste tradisjonelle saueholdet blir gitt opp, på grunn av bjørnens herjinger, og tilskudd som ikke matcher tapene til rovdyr. I Oslogryta er det langt unna rovdyrenes herjinger. Ulv er ingen eksistensiell trussel for veganrestauranter eller konsulentfirmaer, men blir i stedet romantisert og framhevet som noe mystisk og flott. Det er også i byene det mobiliseres kraftigst for en stor og levedyktig norsk ulvebestand, langt unna hverdagen til de som må leve med nettopp denne politikken.

Tilbake til Namdalseid. Min mor har nylig meldt seg ut av Venstre, et parti med stor intern spenning i spørsmål som EU og rovdyr, med et EU- og rovdyrvennlig Venstre, og «bygde-Venstre». Min mor befant seg godt plassert i sistnevnte kategori. Dråpen som fikk begeret til å renne over, var da miljøminister Vidar Helgesen fra Høyre, bestemte å avblåse lisensfelling av den økende ulvebestanden, til jubel fra støttepartiet Venstre.

Venstresida må ikke gå i samme fellen, hvor man frastøter seg velgere og medlemmer på grunn av en unyansert ulvepolitikk. Dersom man ønsker å få med seg hele landet bak en progressiv politikk som tar motsetningen mellom vanlige folk og superrike på alvor, kan man ikke samtidig være blind for motsetningen mellom bygd og by. Bønder i Norge har allerede små nok marginer som det er, etter flere år med mørkeblå regjering som undergraver eksistensgrunnlaget til småbønder og beitenæringa. Bosetting over hele landet og et norsk jordbruk på norske ressurser er et uttalt mål for både SV og Rødt. Dessverre vanskeliggjøres dette når rovdyr, ulven inkludert, får forrang over beitenæringen. Man kan ikke både ønske seg mer kortreist mat, bevaring av norsk kulturlandskap og en fritt økende ulvebestand i Norge, under dagens materielle forhold. I dette tilfellet burde man i det minste hørt på rovviltnemdas vedtak om felling av 32 ulver etter at ulvebestanden har gått over det stortingsvedtatte bestandmålet.

LES OGSÅ: Vindmøller truer samisk kultur

Manglende politikk og inkonsekvens på venstresida
SVs program nevner eksplisitt at hensynet til levedyktige bestander av de fire store rovdyrene ulv, jerv, gaupe og bjørn må balanseres mot hensynet til miljøvennlig norsk kjøttproduksjon. Denne balansen nå er brutt, når man avviker fra rovdyrforliket og går inn for færre lisensfellinger av ulv enn det er vekst i bestanden. Det er direkte selvmotsigende at SV-topper protesterer høylytt mot det opprinnelige vedtaket til rovviltnemda når deres eget program lyder som følger: «Det er viktig at uttak av rovdyr der det er gitt lisens- eller skadefellingstillatelse, skjer effektivt og raskt.”

I Rødt er det svært lite konkret politikk på ulv og jeg håper mitt parti vil lande på en mer nyansert linje enn det SV har ført, når ytterligere politikk skal utformes. I denne saken har Klassekampen på lederplass vist vei, hvor det flere ganger har blitt tatt til orde mot å undergrave stortingets beslutninger.

Løsninger
Skal man ha en politikk hvor by og land går hand i hand, kan man ikke leve i en drømmeverden hvor man glemmer landbrukspolitikken. Tap av beitedyr til ulv hadde ikke vært et like stort problem dersom en bonde hadde en gjennomsnittslønn tilnærma en industriarbeider og ikke opp til øra med gjeld, slik situasjonen er i dag. I et fremtidig scenario hvor landbrukspolitikken legger opp til levedyktige gårdsbruk og beitenæring over hele landet, kan vi kanskje unne oss en større norsk ulvebestand, dersom samfunnet er villige til å betale for det. Inntil da er det respektløst overfor den norske bonden å kreve at ulven skal få herje fritt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.