Bølling, rasisme og ytringsfrihet

Foto: Tore Sætre

Sykeliggjøring av motstandere og bølling gjennom media aksepteres i det offentlige ordskiftet. Men det er ingen diskusjon å kalle motstandere for apekatter eller spioner og ytringsfriheten taper.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (176 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

Onsdag publiserte Radikal Portal en sak om at Mina Bai — Klassekampen-kronikkør, Nettavisen-blogger og forfatter — kalte Rødt-politiker Ali Mirahmadi for iransk spion. Anklagene så ut til å være basert på at sistnevnte kritiserte en konferanse om islam hvor Mina Bai skal delta og det Bai følte som tidligere urettmessige rasismeanklager. Da Radikal Portal tok kontakt med Bai ønsket hun ikke å svare på noen spørsmål, men gjorde det klart at hun sto for utsagnene. Det samme har hun gjort til gangs etterpå.

LES OGSÅ: Mina Bai kaller Rødt-politiker for iransk spion

Bortenfor debatt
I en bloggpost publisert onsdags kveld langer hun ut og forsvarer å ha kalt Mirahmadi for spion samtidig som Radikal Portal får den absurde merkelappen «islamovenstre». På samme måte som hun har forestilt seg at Rødt-politikeren er betalt av det iranske presteregimet for å spionere i Norge og motsi henne på Facebook, innbiller hun seg at Radikal Portal er støttet av islamister. Det er ikke lett å vite om Bai faktisk tror på dette, men det er nå i alle fall det hun skriver.

At noen som ønsker å bli tatt seriøst som offentlig debattant kan tillate seg å kalle noen for spion fordi vedkommende har kritisert SVs Bård Vegard Solhjell, Nettavisen og Mina Bai for å spille på fordommer mot muslimer, er hinsides enhver fatteevne. Bai har neppe gjort seg selv en tjeneste ved å presentere denne hårreisende påstanden. Hun har fått flere muligheter til å trekke eller moderere den, men hun har gjort vondt verre og heller utvidet konspirasjonsteorien.

Man kan le av at en politiker for Rødt skulle være presteregimets mann i Norge, men spionasje er en straffbar handling og påstanden er dermed grov og kanskje injurierende i lovens forstand. De fleste vil nok riste på hodet når de leser Bais uttalelser fordi de er så urimelige. De er imidlertid uttrykk for en tendens i det offentlige ordskiftet som bør motarbeides.

LES OGSÅ: Keiserens nye ytringsfrihet

Bølling og ekskludering

«Dette er en form for ekskludering. De søker å gjøre det så ubehagelig som mulig å være uenige med dem. Det er ikke uvanlig å få et ekstremiststempel slengt etter seg i en eller annen form hvis man yter dem motstand. Bølleoppførsel er det det er.»

Det er ordene til Ali Mirahmadi, hans oppfatning av hvordan det er å si imot visse grupper, i dette tilfellet noen organisasjoner som kaller seg som sekulære muslimer, eks-muslimer eller lignende, og deres omland. Problemet begrenser seg på ingen måte til disse. Vi har til og med en egen kvasi-akademisk disiplin som har mål av seg å definere visse meninger og politiske grupperinger som ekstremistiske med den konsekvens at de ikke må gis en plass i det offentlige rom. Og Mirahmadi har rett. Det er en hersketeknikk. Det er en sykeliggjøring av meningsmotstandere. Det er ikke diskusjon. Det er ikke debatt. Det er fraværet av argumenter som er dominerende i den diskursen. Det er brøling av kallenavn, helst i flokk og ofte i egenskap av å ha bedre tilgang til massemedia, som skal gjøre det så kjipt å si imot at man mister all lyst til å gjøre det igjen. Slik at alle som ser på vet hva prisen for å bryte med konsensus er.

LES OGSÅ: Ytringsfriheten på ytringsfrihetsfundamentalismens alter

Putinister og overivrige studenter
Vi husker at Kari Jaquesson ble utsatt for en stygg kampanje etter at hun skulle få På kanten-prisen. Den baserte seg på at et kommentariat på høyresida tilla henne meninger basert på en kommentar i en facebooktråd. Hun forklarte at hun slettes ikke hadde de meningene hun ble tillagt, men fikk likevel en strøm av kronikker mot seg som kunne fortelle at hun hadde gjort seg skyldig i antisemittisme. Oscar Dybedahl, styremedlem i Radikal Portal, avslørte at forsker Nina Witoszek hadde gjort seg skyldig i grovt sitatfusk. Hun repliserte med at han kokte giftig fluesoppsuppe og var en marxistisk journalist. Professor Nik. Brandal, Witoszeks redaktør, mente at Dybedahl var en «overivrig student» og en «postmoderne kvasi-leninist». Selv har jeg stått på mottakerenden noen ganger. Torgrim Eggen kalte Radikal Portal «venstreautoritær» fordi jeg hadde vært med på å arrangere en demonstrasjon mot at Deichmanske bibliotek skulle ha et møte hvor Hitler- og Anders Behring Breivik-hyllester ble framvist og skrytt opp i skyene. Øyvind Strømmen satte meg i bås med nazister fordi jeg var motstander at at Norge skulle gi militær støtte til et regime som satte nazibataljoner inn mot eget folk i Ukraina (Strømmen mente den norske militærstøtten var en god idé). John Færseth mente jeg var som putinist å regne fordi jeg protesterte mot den norske støtten til statskuppet som førte til regjeringsskiftet i Ukraina, og fordi jeg — ganske korrekt som ettertiden ettertrykkelig har vist — ga klar beskjed om at vi hadde vært med på å skape krig og kaos i Ukraina og ikke utrettet annet enn å erstatte et korrupt oligarkregime med et annet.

Antisemitt, putinist, nesten-nazist, fluesoppsuppekoker, marxistisk journalist, venstreautoritær, postmoderne kvasi-leninist, overivrig student, iransk spion og nå islamovenstre. Leiter man finnes det kanskje folk som faktisk passer hver og én av disse kategoriene, men det vi har sett på er ikke annet enn hersketeknikker og bølleoppførsel. Det er riktig som Mirahmadi sier, det er faktisk en del folk som blir redde og ikke vil uttale seg. Og det er akkurat det som er målet.

Men det er ikke bare de som bøller som har ansvar i dette. Redaksjonene som slipper dette gjennom, som behandler slikt som seriøs argumentasjon, former på den måten debatten.

LES OGSÅ: Grove og urimelige beskyldninger om jødehat mot Kari Jaquesson

Ord som kan føre til handling
Mina Bai er fra Iran og hvis hun vet noe om sitt lands historie er hun klar over at det var den revolusjonære venstresida som ble hardest forfulgt etter den islamske revolusjonen. De ble fengslet, torturert og drept. En del av disse var så heldige at de kunne flykte landet og noen bor i Norge i dag. Sosialistiske og kommunistiske organisasjoner er ulovlige og forfølges nå, som de har gjort siden revolusjonen. Det er tilfelle også i de fleste andre islamistiske stater.

«Islamovenstre» er et fantasifoster fra ytre høyre. Det passer inn i Eurabia-teorien som sier at EU og araberland konspirerer om å la muslimer bosette seg i Europa og «snikislamisere» kontinentet — for å bruke finansministerens ord — til hvite europeere er underkastet islam. At det for det meste er og har vært høyresida som styrer EU-landene og dermed hele EU forhindrer ikke Anders Behring Breiviks meningsfeller i å mene at dette er en prosess styrt av «kulturmarxister». Bai har i ettertid endra tittelen fra «Islamovenstres skitne spill» til «Regressiv-venstres skitne spill». Med eller uten «islamovenstre» plasserer Bai seg med jevne mellomrom langt ute til høyre ved å gjenta rasistiske myter som at nordmenn «er et folk som ønsker å utslette seg selv». Det er ikke tilfeldig at Kjetil Rolness og Nettavisen vil ha henne med på islamkonferansen sin.

Dette gjør faktisk beskyldningen om spionasje enda mer alvorlig. De aller fleste kan le av dem, men Bai har et publikum som tror på slikt. Ikke nok med det, de tilhører et politisk omland som har for vane å true sine meningsmotstandere — gjerne på livet — noe mange som har drevet på med antirasisme og antifascisme kan skrive under på. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor folk ansees som forræder eller landssviker, noe som spionasje jo faktisk er når det kommer fra en nordmann.

Dehumanisering for ytringsfrihetens skyld
De siste årene har vi i Norge fått et stadig verre debattklima. Vi finner det på det mest vulgære og groveste i kommentarfeltene, spesielt det til Nettavisen, i diverse facebookgrupper hvor medlemmene hevder å like Norge, Sylvi Listhaug og være mot sharia, og blant lokallagsrepresentantene til FrP. Men det er ikke der dette kommer fra. Det er profilerte debattanter: et regjeringsparti, velansette akademikere og redaksjoner, som synes at det er godt nok til å ha på trykk.

Kjetil Rolness forteller facebookfølgerne om sin indignasjon over Pegidas karakteristikker av en 14 år gammel gutt som tragisk blei drept i Kristiansand her om dagen. Det er grufullt at et voksent menneske kan få seg selv til å kalle et barn for “jihadistyngel”, enda verre når vedkommende nettopp har blitt drept. Men hva er det Rolness forventer? At folk skal holde seg helt og holdent til hans inkonsekvente linje for hva du kan kalle folk? Vi må gjerne dehumanisere innvandrere til apekatter, mener Rolness. De som er av afrikansk opphav like så, men når de er så unge at ikke har lært seg å gå, er det en bom, sier han. Dog ikke verre enn at tegneren kan hylles i ytringsfrihetens navn. Kaller man folk for dyr kommer man til å behandle dem deretter. Det vet Rolness og det vet Rolness’ redaktører. De vet også at bølleoppførsel og rasisme ikke gir oss mer ytringsfrihet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

6 kommentarer på Bølling, rasisme og ytringsfrihet

  1. Maajid Nawaz brukte først det svært så presise begrepet «the regressive-left». Mina Bai er muligens ikke like akademisk presis i språkbruken som førstegenerasjonsinnvandrer og brukte det mer folkelige uttrykket «islamovenstre». Vel, vel.

    Måten Radikal Portal bruker rasime-begrepet om alt av nær sagt alt av innvandringskritikk er minst like bøllete og upresist som bruken av «landsforædere» og lignede på motsatt side av skalaen. Når man i tillegg klarer å flette Eurarabia og Breivik inn i samme artikkel så er det jo bare ett bøllenivå igjen før Godwins lov er oppfyllt.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2016-12-09 kl 02:45 //

      «Med sin bakgrunn burde hun heies fram». Er du blitt en identitetspolitisk forkjemper?

      Du har ingen argumenter, bare et dogme om at man ikke kan bruke ordet rasisme.

      Islamovenstre er ikke mer folkelig enn kulturmarxist og betyr omtrent det samme. Jeg ser at du ikke har noen innvendinger på betydningen av begrepet.

      At du ikke har skjønt forskjellen mellom et argument og et skjellsord er ikke overraskende. Du har jo vist gang på gang at du ikke har skjønt eller i det minste later som om du ikke forstår hva rasisme betyr. Da er det jo også lett å spille offer hver gang du ser eller hører ordet.

      • Bruk gjerne ordet rasisme når det er påkrevd som i saken med Pegida Innlandet. Men når det brukes om alt og alle som sier noe kritisk om islam så ender det gjerne som Walid al-Kubaisi skriver her:

        «…ein typisk venstreradikalar, prega av sjølvhat: Noreg er den dårlegaste staten i verda, og nordmenn er rasistar. Stakkars de [innvandrarar] som er offer». Videre om en slik venstreradikaler han kjenner: «Han er eit typisk døme på den norske offerideologien. Han nyt å omskapa oss [innvandrarar] til offer, for då kjenner han seg rusa som ein god antirasist».

        Dette skriver altså en politisk flyktning fra Irak om sitt møte med nordmenn. Kanskje noen i Radikal Portal føler seg litt truffet?

        • AvatarJoakim Moellersen // 2016-12-09 kl 12:14 //

          Det skriver en kar som sprer propaganda om Eurabia-teorien, ja. Du prøver å vri diskusjonen over på at dette har med psyken til venstresida å gjøre med en rekke stråmannsargumenter fremmet av noen andre. Igjen avslører du ikke annet enn dine egne fordommer og uvitenhet mot det du sier du er imot.

  2. Jeg er ikke uenig med forfatter at det forekommer mye bruk av hersketeknikker og bølleoppførsel.
    Men er venstresiden så mye bedre? Se på Sverige, der rasistkortet brukes titt og ofte. Kanskje er det usunn klimaet der noe av årsaken til fremveksten til Sverigedemokratene?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2016-12-10 kl 00:19 //

      Eksemplene jeg brukte og saken som gjorde at reagerte sier nok sitt om mitt politiske ståsted. Jeg frikjenner ikke venstresida her, selv om jeg mener det er en side som er langt verre.

      Når det kommer til «rasistkortet» så er det i stor grad tull. De ble eksemplifisert da store deler av høyresida syntes det både var stor kunst og sivilisatorisk å tegne innvandrere som apekatter. Spesielt siden Ali Esbati visstnok hadde kalt gud og hvermann for rasist. Når det kom til å finne ut hvem det var som var blitt kalt rasist av Ali Esbati klarte man vel å grave fram to eksempler.

      Det er ingen i Sverige som tjener mer på et ufint debattklima enn Sverigedemokraterna. At media har lagt opp til dette har helt klart hjulpet dem slik det hjulpet FrP i Norge.

Kommentarfeltet er lukket.