En hyllest til den politiske korrekthet, eliten og demokratiet

Sylvi Listhaug, Anders Anundsen og Solveig Horne. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Vi har statsråder som er så hårsåre at de ikke klarer å delta i en debatt uten å bli krenket over at noen er uenig med dem, samtidig som medier gir FrPere stor plass for å forklare hvor kneblet og sensurert de føler seg, ikke minst av media.

Tor Anders Råbu
Om Tor Anders Råbu (7 artikler)
Tor Anders Råbu er lærer og skribent.

De første politiske debattene jeg husker, var mellom Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch på 80-tallet. De var begge skarpe debattanter på hver sin side av norsk politikk, og de hadde begge sin tid som statsminister. Willoch var en sylskarp retoriker som med bitende presisjon fremførte sine argumenter, mens Brundtlands debattstil var mer preget av engasjement og temperament. Gro og Kåre-debattene var med på å øke folks interesse for politikk, og de huskes nok av de fleste som både underholdende og opplysende.

Siden duellene mellom Gro og Kåre har jeg med varierende interesse fulgt den politiske debatten i Norge. De to største partiene våre har hatt noen aldeles glimrende retorikere i sine rekker, som for eksempel Einar Førde og Jan P Syse, men også noen litt keitete typer som Thorbjørn Jagland og Rolf Presthus. Uansett retoriske forutsetninger har norsk politisk debatt stort sett handlet om reell politisk uenighet om saker, og politikerne har argumentert for sin politikk og angrepet motstanderne med reell politisk argumentasjon. Blant både politikere og befolkningen for øvrig har det vært en ærlig sak å være uenig om politiske saker, og det er jo fint, for selve fundamentet i demokratiet er jo at folk kan ha ulike meninger, diskutere politikk og stemme på ulike partier.

LES OGSÅ: Fortellinga om en blåblå regjering

Hva skjedde med den politiske debatten?
Den senere tiden har det skjedd et stemningsskifte i den politiske debatten i Norge. Det var noe som kom snikende inn fra ytre høyre og som eksploderte med Fremskrittspartiets inntreden i regjering. Noe splittende, noe som maner til mistenksomhet, misnøye og splid, for dette partiet, som en gang var skarpskodde kritikere av både røde og blå partier, tåler ikke at noen er uenig med dem. De sitter ved kongens bord, men tåler ikke kritikk og politisk debatt. Da føler de seg mobbet og krenket. Det er et nytt fenomen. Enkelte statsråders utilslørte hersketeknikker overfor meningsmotstandere er påfallende, og deres heiagjenger i avisenes kommentarfelt spinner videre på til de mest fantastiske og usannsynlige konspirasjonsteorier.

Selv om Fremskrittspartiet har regjeringsmakt, er det likevel noen andre som egentlig styrer Norge, noen onde, navnløse krefter som har institusjonalisert seg og som står i veien for partiets og folkets lykke. Jeg snakker selvsagt om den generelle politiske korrekthet, media, feminist-eliten og den øvrige eliten som gjennomsyrer det meste av samfunnet vårt. Og eliten er sosialistisk. Fiskeriminister Sandberg har uttalt at selv NHO er en del av den sosialistiske eliten, og han mener sikkert det samme om forskere også. Eliten er skummel, men dette regjeringspartiet mener altså å representere selve folket, folket som er utsatt for denne sosialistiske elitens skitne spill.

Eliten er både ondskapsfull og har blitt et yndet skjellsord hos dem som hevder å representere folket. I USA har man valgt en milliardær fra Manhattan til å representere folket i kampen mot eliten. Her hjemme har statsråd Listhaug, tidligere byråd i Oslo og PR-rådgiver i First House påtatt seg å være folkets representant i kampen mot feminist-eliten, som har vært så ondskapsfulle å gi fedre selvstendig rett til permisjon i forbindelse med fødsel. Dette er visst innført som en slags sosialistisk tvang for å få folk til å leve slik som feminist-eliten vil. Statsråd Listhaug traff forresten sin mann på elitekurs i Fremskrittspartiets Ungdom. Listhaug vant elitekurset, og hennes kommende ektemann ble nummer to. Den økonomiske eliten ser man ikke ut til å være like skeptisk til. De som har gitt rause pengegaver til Høyre og Fremskrittspartiet og fått flerfoldig igjen i skattelette, representerer sikkert folket og er nok ikke en del av den sosialistiske konspirasjonen.

LES OGSÅ: Erna Solbergs egne riksmobbere

Naive, tyranniske, hysteriske og andre merkelapper
Dersom man er uenig med Fremskrittspartiet i spørsmål knyttet til innvandring, blir man raskt stemplet som naiv og som en del av dette godhetstyranniet som rir samfunnet som en mare. Det går altså ikke an å være uenig men partiet på dette feltet uten å bli karakterisert som en godtroende og lettlurt person som ønsker å sette velferdsstaten i fare, en velferdsstat partiet er godt i gang med å demontere og selge ut. Dessuten er man tyrannisk dersom man er politisk uenig. Det må være vondt for en statsråd å føle seg tyrannisert av at det finnes innbyggere som rett og slett er politisk uenig med henne. Det samme gjelder folk som er uenig i Fremskrittspartiets klimapolitikk. De er hysterikere, klimahysterikere. Med hysteristempelet avviser man effektivt enhver politisk argumentasjon som ikke støtter partiet. Hysterikere og naive tyranner kan jo ikke være meningsberettiget?

Eksemplene på denne type retorikk er mange, og de finnes over hele fjøla av partiets hjertesaker. I tillegg ser ryggmargsrefleksen ut til å være at enhver politisk uenighet er å betegne som hets og mobbing. Jeg mener det uheldig med statsråder som er så hårsåre at de ikke klarer å delta i en politisk debatt uten å bli krenket over det ubehagelige faktum at noen er politisk uenig med dem. Uenighet blir dessuten også ofte sett på som et forsøk på å kneble eller sensurere myndighetenes politiske meninger. Det er påfallende hvor mange spaltemeter norske medier har gitt sentrale FrPere for å forklare hvor kneblet og sensurert de føler seg, ikke minst av media.

LES OGSÅ: Nei, Listhaug. Din tommel opp er grotesk

Konspirasjonsteorier, myten om venstrevridde medier og diverse andre myter
Det finnes ikke et land i verden hvor ikke høyresida mener at media er venstrevridd. Dette er en seiglivet myte, som høyresida fremdeles finner det opportunt å holde liv i. Carl I Hagen omtalte i sin tid NRK som Arbeiderpartiets Rikskringkasting (ARK). En rekke av hans partifeller har også bidratt til å holde liv i konspirasjonsteorien om en venstrevridd presse som den sosialistiske elitens mektige propagandaapparat. Justisminister Anundsen går også langt i å antyde dette i åpningen av skrytefilmen sin «Trygghet i hverdagen», en film han ble bøtelagt for. Medieundersøkelsen i 2015 viste imidlertid at et flertall av norske journalister og redaktører stemmer borgerlig. Dog er det få av dem som ville stemt FrP. Det er kanskje forståelig? Et parti som vil avvikle pressestøtte og fjerne inntektsgrunnlaget til NRK, får kanskje ikke så stor oppslutning blant journalister? Spørsmålet er om det er et problem. Det kan det være hvis norske journalister gjennomgående kaster all profesjonalitet på båten og lar sine egne politiske preferanser overstyre yrkesutøvelsen. Alle som har satt sine ben i en norsk redaksjon, vet hvor absurd konspirasjonsteorien om media som et redskap for den sosialistiske eliten fremstår.

Jeg har også møtt FrP-ere som mener at skolen er et sosialistisk indoktrineringsprosjekt. Som lærer vet jeg at dette er nok en konspirasjonsteori. Jeg har ikke sett noen oversikt over hva lærere stemmer, men jeg vil anta at flertallet av oss nok er på venstresida. Det samme gjelder sikkert for sykepleiere, sosionomer, vernepleiere og andre grupper av velferdsstatens moderat betalte fotsoldater. Likevel underviser vi etter en læreplan som i sin tid kom fra Kristin Clemets hånd og etter et lovverk som det faktisk har vært rimelig bred politisk enighet om. Undervisningen legges opp etter læreplan og gjeldende lov- og forskriftsverk, og de valg læreren foretar, er basert på faglige vurderinger, ikke et ønske om å drive politisk påvirkning av barn. Jeg tror knapt du finner en lærer som mener at det ville være grovt uetisk, muligens med unntak av Max Hermansen, men han har jo valgt å slutte som lærer.

At noen partier har større oppslutning hos enkelte yrkesgrupper, er gammelt nytt. Senterpartiet har høy oppslutning blant bønder, KrF har sikkert stor oppslutning blant prester, Høyre og Fremskrittspartiet har høy oppslutning blant næringsdrivende, blant politifolk og ansatte i Forsvaret. Likevel har jeg tillit til at jeg ville få like god service som min høyrenabo av en forretningsdrivende. Jeg tror også at partipolitiske preferanser er irrelevant i forhold til hvordan man blir behandlet av politiet, og jeg tror at dersom Norge skulle bli invadert, tror jeg de militære styrker ville beskytte befolkningen uten hensyn til hvem som hadde stemt hva. Om fastlegen min er høyremann, har jeg tillit til at jeg vil få like god medisinsk behandling som de pasientene som deler hans politiske oppfatning. I det store og hele tror jeg profesjonalitet er førende for alle profesjoner.

Det begås også feil og overtramp alle steder hvor mennesker jobber, men at hele yrkesgrupper skal fungere som viljeløse verktøy for en skjult sosialistisk maktelite, er selvfølgelig en konspirasjonsteori, men det finnes dem som tror det, og det finnes politikere som prøver å få enda flere til å tro på det. Det synes først og fremst å være høyresiden som dyrker konspirasjonsteorier for tiden. Venstresiden har sikkert sine konspirasjonsteoretikere de også, men det begynner å bli noen tiår siden jeg hørte noen bruke begrepet klassepurk. Høyresidens konspirasjonsteoretikere er nok i flertall og definitivt mer høylytt brølende.

LES OGSÅ: En regjering i de priviligertes tjeneste

Når statsrådene mater nettrollene
Når statsråder dyrker myter, nører opp om konspirasjonsteorier og avfeier enhver kritisk røst som hysteri, naivitet eller tyranni, når statsråder gjør seg til talsmenn for å gå til kamp mot en imaginær sosialistisk elite som visstnok styrer de fleste samfunnsinstitusjoner, hvordan går det da med den alminnelige politiske debatt? Avisenes kommentarfelt renner over av hatefulle kommentarer fra folk med nesegrus beundring for Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet, som dyrker de mest underlige konspirasjonsteorier, mange av dem frykter muslimsk maktovertagelse i Norge og ser for seg at en borgerkrig er like om hjørnet. Svært mange av disse brave tastaturrytterne forfekter reinspikka rasisme og stort sett synspunkter som ligger langt til høyre for hva Fremskrittspartiet vil vedkjenne seg. Denne lille gjengen forpester enhver debatt omkring avisenes nyhetssaker og gjør at svært få orker å delta i debattene.

Felles for disse debattantene er at de i likhet med en del statsråder hevder å representere folket, et folk som er undertrykket av en ansiktsløs og klam sosialistisk elite som undertrykker folket gjennom sitt subtile maktapparat. Og om noen skulle våge å være uenig med den jevne konspirasjonsteoretiker, vil vedkommende raskt bli slått i hartkorn med de politisk korrekte, de ulike elitene som jobber med å undertrykke folket, og skjellsordene hagler. Om statsråder nøyer seg med å kalle andres meninger for naive, hysteriske og tyranniske, så går kommentarfeltet lenger. Enhver saklig og underbygget kritikk blir betegnet som oppgulp, sosialistisk svada, og skjellsord og trusler hagler over dem som måtte våge å mene noe annet enn kommentarfeltets vedtatte syn på verden.

LES OGSÅ: 50 nyanser av grums

En hyllest til den politiske korrekthet, eliten og demokratiet
Helt til slutt vil jeg slå et slag for den politiske eliten. Den er ikke så elitistisk som enkelte vil ha det til. I likhet med mange andre kjenner jeg en del mennesker som har sittet på Stortinget for ulike partier, noen som har vært statsråder, og folk som har sittet i Europarådet. Det som slår meg er at dette er folk som ikke lever et liv som er så veldig forskjellig fra oss andre. Det er gjennomgående en gjeng hyggelige folk med et ærlig engasjement, som ønsker å gjøre samfunnet bedre for folk flest. Veien og virkemidlene kan de nok være uenige om, men dette er engasjerte folk som har gått gradene, stilt opp på mye ubetalt arbeid i sine partier, i kommunale verv og lagt stor innsats i å stille opp i valgkamper, debatter og mye annet. Er det en gruppe mennesker jeg har respekt for, så er det politikere. De dyktigste ender opp i rikspolitikken.

Jeg betviler at du finner særlig mange som har gått inn i politikken motivert av ambisjoner om posisjoner og personlig makt. Jeg har til gode å møte en politiker, uansett parti, som ikke har et brennende samfunnsengasjement. Jeg er glad for at vi har en politisk elite, folk som har politisk erfaring og kompetanse til å fatte fornuftige og gjennomarbeidete vedtak. Jeg er ikke villig til å erstatte dem med en brølende folkemobb.

Jeg er glad for hver eneste kommunestyrerepresentant som bruker sin tid og sitt engasjement på å lese dokumenter, gå på møter, delta i politiske debatter og på den måten representere oss innbyggere i demokratisk styring av kommunene våre. Jeg er også glad for at folk orker å stille til valg til Stortinget. Demokratiet vårt er avhengig av det. Med alt det medfører av reisevirksomhet, medieoppmerksomhet, flytting til hovedstaden med fravær av familie og nettverk og så videre, er jeg glad for det. Jeg unner dem hver krone de har i lønn for jobben, ei lønn som tilsvarer omtrent hva en rektor tjener, men med en del frynsegoder i tillegg. Det er det verd for den innsatsen de gjør for demokratiet og samfunnet vårt. Jeg er glad for at vi har en politisk elite med kompetente og engasjerte politikere. Jeg er glad for at beslutningene fattes av dem som faktisk er valgt av folket, ikke av mer eller mindre tilfeldige skikkelser som hevder å være selvbestaltede representanter for folkemeningen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

10 kommentarer på En hyllest til den politiske korrekthet, eliten og demokratiet

  1. Tenk det at akademikere, politikere og annen elite ikke lenger har enerett på å komme til orde her i samfunnet! Hvilken vederstyggelighet! Det er jo rent fram uhørt at mannen i gata og kommentarfeltet får komme med sin ubehøvlede meninger! I tidligere tider så var jo all taletid forbeholdt øvrigheta som lærere (Tor Anders Råbu), myndighetspersoner og lignende.

    Når venstresiden er okkupert av asylaktivister(som her på Radikal Portal hvor 2/3 av alle artikler er asylaktivisme) og akademikere som hyller elite-tenkning så skjønner man at mannen i gata ikke lengre føler tilhørighet her.

    Når sluttet venstresiden å snakke om arbeiderklasse, mannen i gata og klassekamp?

    • AvatarTittan Dropkick Kittelsaa // 2016-11-22 kl 22:34 //

      Snakk om å bevise det artikkelen handler om…

      • Avatarskippern666 // 2016-11-22 kl 23:24 //

        Du vet det er om å gjort å kneble meningsmotstandere, og ikke slik kronikkskribenten, å legge opp til debatt. Debatt er farlig, for da kan folk endre mening. Man skal jo bare være enig med «de som taler folkets røst», og ikke debatere slik at folk kan vise uenighet eller motstand med «folkets røst». Noen har utropt Sylvia Listhaug til «folkets røst», så da er det best vi bare nikker, og følger resten av saueflokken.

    • AvatarWenche Losnegård // 2016-11-23 kl 08:25 //

      Bjørnar Moxnes snakker om og for arbeiderklassen, mannen i gata og klassekampen hver eneste dag.

      • Man kan si mye om Listhaug og diverse utspill om elite-feminister etc. Men over femti prosent av Norges befolkning svarer i undersøkelser at de synes hun gjør en god jobb. Det kan tyde på at mange i de fleste partier deler hennes synspunkter i innvandringssaken, men blir stemplet som rasister av venstresidepolitikere. Bjørnar Moxnes fronter mange bra saker, men mannen i gata deler nok ikke hans synspunkt om åpne grenser. Ergo så kommer Rødt til å forbli et marginalt parti.

  2. AvatarCartmenez // 2016-11-22 kl 23:08 //

    Grei artikkel dette men jeg mener det mangler noe selvransakelse av venstre siden. Det er jo en grunn til at vi ser en oppblomstring på høyresiden, du skal jo ikke langt tilbake i tid før alt av forslag fra høyre rundt f.eks innvandring ble stemplet som rasistisk oppgulp. Tidligere standpunkter som nå i hvertfall AP støtter og tildels SV til tider. Dette er jo noe av grunnen til at FRP forsøker å legitimere at all kritikk av dem nå er hets.

    Ellers er jeg enig i langt det meste du skriver.

Kommentarfeltet er lukket.