Den amerikanske valgkampen er et skinndemokrati verdig

Foto: Skjermdump Youtube

Et korrupt system hvor politikere er mer ansvarlige overfor sine sponsorer enn sine velgere og hvor valgkampen handler om hvem som er minst jævlig er ikke et folkestyre.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (149 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

I natt er det endelig over. Den verste valgkampen noensinne vil bli kronet med et punktum som står i stil med resten av arrangementet: USA vil velge den mest forhatte presidenten noensinne.

LES OGSÅ: Jo — det er et valg mellom pest og kolera

Pengemakt over folkemakt
Det er med god grunn amerikanerne er frustrerte. De siste åtte årene har gitt lite å juble for. Obama tok over like etter at en finanskrise hadde brutt ut. En kriminell banknæring fikk ikke bare beskyttelse fra loven, men blei i tillegg overøst med skattebetalernes penger som belønning for å ha stått i spissen da økonomien ble kjørt i grøfta og dermed satt millioner av mennesker ut i arbeidsløshet og husløshet.

De samme personene som styrte banker, sentralbanker og finansdepartement — og slik hadde bevist sin inkompetanse — før krisa, skulle styre landet framover. Det gikk som det måtte gå, de beskyttet og belønnet sin egen gjeng. Det er ikke så rart med tanke på at de hadde betalt i dyre dommer til begge partier — nettopp for å være garantert at den politikken som ble ført uansett ville gagne dem. Denne korrupte praksisen ligger i hjertet av amerikansk politikk og forsterker pengemakten til det groteske.

LES OGSÅ: Om tyveriet av det amerikanske valget

Stagnasjon, krise og usikkerhet
Selv om dette bare har blitt verre de siste årene er det ikke nytt. George W. Bush styrte for Republikanerne i de åtte årene før Obama kom til makta. Regjeringsperioden blir best husket for katastrofale kriger og en president som ikke virket skikket for jobben. Før det igjen var det Bill Clintons åtte år hvor han erklærte “the end of welfare as we know it”. Han etterfulgte Bush senior som hadde startet 
mye av kaoset i Midtøsten med invasjonen av Irak i 1990Hans forgjenger var Ronald Reagan, som i to presidentperioder hadde dundra på med den nyliberalistiske medisinen som har lagt grunnlaget for eksplosjonen i ulikhet som har bredt seg utover hele vesten. 

Samtidig som arbeiderklassen i USA har hatt reallønnsnedgang i denne perioden, har i tillegg usikkerheten for om man i det hele tatt har en jobb å gå til økt. Selv om velferdsstaten aldri har vært fantastisk “over there”, så har tilstanden for dem som ikke har arbeid forverret seg. I forbindelse med finanskrisa var det også mange fra middelklassen som plutselig befant seg uten tak over hodet og fast inntekt. Usikkerheten sprer seg i breie lag av befolkninga, ikke bare de som har blitt direkte rammet til nå.

Håpet som ble kvalt, faren som spiret
Bernie Sanders kampanje var et lys av håp. Media ignorerte Sanders samtidig som Trump fikk massiv oppmerksomhet for voldsoppfordringer, rasisme og løgn. Demokratene konspirerte mot Sanders i strid med eget regelverk. Pengesterke sponsorer valgte selvfølgelig Hillary Clinton over Sanders, som uansett ikke ville ha pengene deres. At de store mediakanalene motarbeidet en kandidat som ville ha penger ut av politikken er en selvfølge. Disse pengene går i stor grad til reklame og er en ekstremt viktig inntektskilde for dem. Det demokratiske partiet, dets representanter og dets partiapparat er i stor grad kjøpt opp av storkapitalen. At de ville underminere kandidaturet til en som utfordret deres grunnlag for politikk bør heller ikke sjokkere noen. Selv ikke når det kom til å bruke skitne midler.

Slik har jo også Donald Trump på et overfladisk grunnlag rett i sin kritikk av det politiske systemet og sin motkandidat. Den vulgære og farlige autoritarismen og rasismen han fremmer kan bare blomstre når systemet allerede er rasistisk og når demokratiet allerede er en spøk. At det i det hele tatt finnes en bevegelse som kaller seg Black Lives Matter bør si sitt. Flere unge svarte menn sitter i fengsel enn på skolebenken, samtidig som politiet fortsetter å drepe ubevæpnede unge svarte menn med straffefrihet.

Trump sier han skal bygge en mur mot Mexico. Vel, gjerdet de allerede har bygget langs grensa kan kanskje fungere som armering for betongen. Trump lover å bedre vaktholdet. Det er sikkert bare å ansette de tungt bevæpnede, frivillige militsene som med politiets velsignelse patruljerer grensa på jakt etter meksikanere. 

LES OGSÅ: Bernie Sanders sin klassekamp — ein sosialisme for fattige amerikanarar

Ytre høyres svar
Når venstresida blir kvalt i sin opposisjon mot et løgnaktig, rasistisk, elitistisk og krigersk system, kan man ikke bli overrasket over at det kommer et kraftfullt svar fra ytre høyre som søker å forsterke de negative tendensene om enn i en litt annen retning. De tomme ordene om demokrati erstattes med åpne trusler mot de som protesterer. Forfordeling av en type kapital erstattes med forfordeling av en annen type. I dag skjules rasismen som har bestått i å tilrettelegge utnytting av generasjoner av innvandrere som ikke har fått lovlig lønn, opphold, velferdstjenester eller lovens beskyttelse. Trump erstatter den med beskyldninger om at disse — som blir tråkkes ned mest av alle, som har minst makt av alle — har skyld i landets problemer, kan pryles enda hardere og til og med kastes ut. Føderale myndigheters påståtte maktesløshet overfor en politistyrke som dreper for fote blir erstattet med at det er nettopp flere politifolk som skal til for å holde svarte nabolag under kontroll.

Donald Trump er en banditt. En milliardær som skryter over å ha betalt politikere for å fylle opp pengesekken enda mer, kunne ikke bedt om en bedre fiende enn Hillary Clinton. Hun har tatt imot disse pengene, om ikke fra Trump selv så i alle fall fra den korrupte finansnæringen, fra oljeindustrien, fra våpenindustrien, og fra oljesjeiker. Vi vet allerede at hennes kriger ikke funker, at hennes bankreguleringer er pill råtne, og at de skjulte lovnadene hennes til verdens største forurensere veier tyngre enn påståtte bekymringer om global oppvarming. Vi vet at staten overvåker gud og hvermann og forfølger folk som Chelsea Manning, Edward Snowden og andre som bekjemper krigmaskineriet.

LES OGSÅ: Snowden, Servilitet og suverenitet

Et system for Trump
Dette blir naturligvis ikke bedre med Trump, og det tror jeg mange av hans velgere vet utmerket godt. Men han har i alle fall gitt dem noen å hate.

Et system hvor politikere er mer ansvarlige overfor sine sponsorer enn sine velgere; hvor media styrer sine valg etter annonsekroner; hvor politiske partier og prossesser er gjennomkorrupte; og hvor de to(!) partiene som styrer i hovedsak skilles mellom hvilke selskaper som sponser dem, kan ikke kalles et demokrati.

Det er i et slikt system man ender opp med en valgkamp som handler om hvem man hater mest, om hvem som har voldtatt hvem, om hvem som er mest korrupt, om hvem som er mest rasist, og hvor den som vinner er den som har klart å overbevist flest folk om at nettopp denne kandidaten er mindre jævlig enn konkurrenten. Høres det ut som et folkestyre, som et demokrati?

Det er kun i et slikt system man kan ende opp med at Donald Trump blir verdens mektigste mann.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.