Brakseier for sandinistene

Foto: Kreml

Med god margin ble sandinistenes president, Daniel Ortega, gjenvalgt i Nicaragua. Fattigdomsbekjempelse og korrupsjon har vært i søkelyset i valgkampen.

Johannes Wilm
Om Johannes Wilm (18 artikler)
Johannes Wilm er doktor i antropologi. Han har gjort reportasjer fra ulike latinamerikanske land om progressive bevegelser og jobber i tillegg med IT.

De siste månedene har verdens øyne fokusert på valget i Amerika og med stor spenning venter hele verden å se om landet holder kursen eller om velgerne bestemmer seg for å gå i en helt ny retning. Valgkampen har satt spørsmålstegn ved om flerpartisystemet fungerer etter henseende.

Andre gjenvalg
Det er selvfølgelig snakk om det sentralamerikanske landet Nicaragua, der velgerne søndag bestemte seg for å gi president Ortega enda en regjeringsperiode. Dette er tredje gang i trekk sandinistene vinner presidentvalget, etter valgseire i 2006 og 2011, og det blir dermed den lengste periode sandinistene har sittet ved makten sammenhengende. Det som er spesielt denne gangen er at presidentens kone, Rosario Murillo, var kandidat til visepresident. Rosario Murillo gikk fra å være utpekt som en heks som styrte landet fra bakrommet i 2007, til å være blant landets mest populære politikere i 2016.

Sandinistene ble opprinnelig kjent for å å gjennomføre en væpnet revolusjon i 1979 og så sitte ved makten frem til 1990. Den nicaraguanske revolusjonen tilsies ofte å ha vært den siste væpnede revolusjon der progressive krefter vant og innførte demokrati, og for å ha vært spesielt åpen for deltakelse fra utenforstående. Mange folk fra venstresiden fra alle deler av verden deltok i diverse solidaritetsprosjekter til fordel for landets regjering, som ble konfrontert med et handelsembargo og en kontrarevolusjon finansiert av USA.

Populære med god grunn
Sandinistregjeringen etter 2006 har ikke blitt sett på like positivt blant vestlige intellektuelle. Regjeringen kritiseres for i praksis å ha innført totalforbud mot abort, og ikke å ha reversert en frihandelsavtale landet undertegnet med USA under den forrige regjering. Det hevdes at interndemokratiet i Sandinistpartiet har blitt verre og at Sandinistpartiet i praksis er blitt lik med staten. Det sies at en del av den økonomiske hjelpen som kommer fra vennelandende synes å gå gjennom sandinistpartiet, som så administrerer hjelpen, i stedet for gjennom statens institusjoner

Likevel er det god grunn til at sandinistene vant valget og fortsetter med å være landets mest populære parti. Flere undersøkelser har vist at spesielt den ekstreme fattigdommen har gått ned siden sandinistene kom tilbake til makten, og at de har klart å få til klare forbedringer innenfor områder som analfabetisme og underernæring. I tillegg har de klart å bygge flere større infrastrukturprosjekter som parker og veier, og fått utbygget kapasiteten på strømnettet betydelig. Landet har også inngått flere internasjonale allianser siden 2006, blant annet med Russland og Venezuela, som både har ført til materiell hjelp fra flere nye hold, og til at Nicaragua blir lagt merke til internasjonalt.

Splitt til venstre
En annen årsak til at synet på sandinistene fra utlandet ofte er mer negativt enn hvordan nicaraguanere ser det er nok at sandinistpartiet har tapt de fleste av landets forhenværende venstreintellektuelle ledere, med engelskkunnskaper og bakgrunn fra den øvre middelklassen, til et sosialdemokratisk opposisjonsparti. Dette gjør at de fleste internasjonale venstresidesaktivister som tidligere hadde personlige forbindelser til sandinistpartiet nå i stedet utelukkende har forbindelser til dette opposisjonspartiet. De kjører en hard opposisjonslinje mot sandinistpartiet, og flere ledere har nettopp vært i USA for å prøve å få innført sanksjoner mot Nicaragua for å skvise sandinistene. I Nicaragua har dette blitt sett på som ekstremt lite konstruktivt, og i samband med at ingen av opposisjonspartiene synes å ha prøvd på å reklamere for en alternativ visjon for landets fremtid, har det i realiteten ikke eksistert politiske alternativ i Nicaragua de siste 8-10 årene.

Sandinistene har i lengre tid annonsert at de vil prøve å gjennomføre flere megaprosjekter med mål om å få landet ut av økonomisk avhengighet fra andre land, deriblant en kanal som skal fungere som alternativ for Panama-kanalen. Det er fortsatt uavklart om de faktisk klarer å få til den finansiering de trenger for å få gjennomført denne slags prosjekter. 

Kupp og en valgkamp utenom det vanlige
Valgkampen har ikke liknet mye av det man kjenner fra europeiske valgkamper, i og med at opposisjonen ikke kom med konkrete og sammenhengende politiske motforslag til regjeringens politikk, og de fra starten har ligget svært dårlig an på menongsmålingene.

I juni i år ble det likevel en del oppmerksomhet rundt det liberale opposisjonspartiet PLI. Partiet hadde blitt overtatt av andre politiske grupperinger, som på denne måten prøvde å bruke partiets tillatelse til å delta i nasjonale valg for seg selv. Partiets tidligere ledelse anmeldte det de så som et kupp mot seg selv. De fikk i første omgang å vite at de skulle prøve å løse saken internt, men etter at det ikke klarte å organisere et kompromiss internt, kom en endelig dom fra høyesterett som i korthet gikk ut på at manøveren hadde vært illegal og at den sittende ledelse samt partiets parlamentarikere ble skiftet ut med representanter for den tidligere ledelse.

Partiet hadde på det tidspunkt allerede nominert en kandidat til presidentvalget, og også denne nominasjonen måtte gjøres om. Ortegas motstandere hevdet at høyesterett var styrt av Ortega. Sandinistenes påpekte på sin side at tre av de fem dommere som tok beslutningen hadde blitt innsatt allerede før 2007 og at dette handlet om en internkamp innad partiet der rettssystemet som ikke hadde noe med sandinistene å gjøre. Hverken PLIs nye eller den gamle presidentskapskandidat synes å være interessert i å presentere et politisk program som skiller seg fra Sandinistene.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 kommentarer på Brakseier for sandinistene

  1. <> Artikkelforfatteren er ikke helt oppdatert her tror jeg. Kina finansierer kanalen som vil koste 290 Milliarder. Den skal være ferdig i 2020. http://illvit.no/teknologi/konstruksjon/kanal-skjarer-tvers-gjennom-mellom-amerika

    • AvatarJohannes Wilm // 2016-12-06 kl 00:34 //

      Ja, det er mulig det kommer til å skje. Men bemerk at arbeidet på kanalen ble utsatt etter den artikkelen du lenker til ble publisert, og at det fortsatt ikke er klart om de klarer finne de penger som trengs for å bygge den. Det meste av opposisjonspressen skriver selvsagt alt for negativt, men man burde nok akseptere muligheten at det ikke kommer til å bli noe av kanalen.

      http://internacional.elpais.com/internacional/2015/11/25/america/1448474280_607103.html

      • Da er det bare å krysse fingre for at kanalen blir en realitet, og at det i så fall kommer den Nicaraguanske befolkningen til gode.

Kommentarfeltet er lukket.