Sier nei til amerikanske styrker i Norge

Foto: U.S. Army photo

Fredsrådets underskiftskampanje «Nei til utenlandske styrker på norsk jord» har samlet over 2000 signaturer. De mener prosessen bak den nye basepolitikken vitner om demokratisk underskudd.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Av Stian Gran Peters

— Det er uvisshet rundt formålet med disse amerikanske soldatene og hva de faktisk skal brukes til. Forsvarsdepartementet har ikke redegjort for begrunnelsen som lå bak denne avgjørelsen, noe som fører til spekulasjoner. Samtidig avfeier de kritikken mot avgjørelsen ved å si at kritikerne ikke vet nok om saken til å uttale seg. Det viktigste for oss er å kreve mer åpenhet og demokratisk debatt mens prøveordningen skal evalueres, sier Hedda Langemyr i Norges Fredsråd til Radikal Portal.

LES OGSÅ: Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på en andreplass i krig

Lukket prossess
Organisasjonen la i forrige uke ut en underskriftskampanje på opprop.net som et ledd i å øke bevisstheten rundt den omstridte prøveordningen som ble lagt frem av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i slutten av oktober. Ordningen kom på plass etter anmodning fra USA, og innebærer utstasjonering av 330 amerikanske marinesoldater på Værnes i Nord-Trøndelag fra januar 2017 og ut året.

Hedda Langemyr, daglig leder Fredsrådet.

Hedda Langemyr, daglig leder Fredsrådet.

— Det skaper demokratisk underskudd når slike prosesser tas bak lukkede dører, noe som gjør at ulike aspekter og problemer vanskeligere kommer frem i media. Når færre folk blir bevisstgjorte, øker også passiviteten. Dermed blir det enklere for regjeringen å få gjennom saker som det norske folk ikke alltid er tjent med, sier Langemyr.

LES OGSÅ: Afghanistan er et eksempel på hvorn dårlig det kan gå

Maner til varsomhet
Med over 2000 signaturer per dags dato har Fredsrådet et mål om å nå 5000 underskrifter, hvorpå disse skal overleveres til Forsvarsdepartementet. Selv om hun ikke tror en ny basepolitikk isolert sett vil forårsake en konkret respons fra russisk side, minner hun om at den inngår i et større bilde hvor NATO ekspanderer i Polen og resten av Øst-Europa som respons på den russiske annekteringen av Krim. Summen av dette mener hun vil føre til økt spenning mellom Norge og Russland, siden politisk endring ofte blir tolket i kontekst og ikke som isolerte hendelser.

— Det er per i dag ikke noe militært samarbeid med russerne, og Norges del i sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim har lagt en demper på næringssamarbeidet. Russiske trusler om Norge som atombombemål er en type retorikk som viser at Putin nå eskalerer situasjonen, og er et tegn på at vi ikke vet hvor vi har ham. Derfor er det viktig å vise varsomhet, mener Langemyr.

LES OGSÅ: Skarven som ble en ubåt — kaldkrigspropaganda og krigshissing på sitt latterligste

Innøvd forklaring
Med et allerede redusert samarbeid mellom Norge og Russland både militært og økonomisk ser Langemyr det som et urovekkende tegn at Norge nå begrenser kontaktflatene ytterligere med den fremlagte prøveordningen. I hvor stor grad USA har utøvd politisk press for å få gjennom den nye basepolitikken vil hun ikke spekulere rundt, men legger til at regjeringens forklaring om saken etter hennes inntrykk virket innøvd og lite autentisk.

— Det har nok vært et press fra USA, og det er tydelig at det var de som kom med henvendelsen. Forsvarsminister Eriksen gikk fort i forsvar da hun ble spurt om årsakene til denne endringen av norsk basepolitikk, kommenterer Langemyr.

Avhengig av dialog
For å snu det kjølige forholdet til Russland fremholder Norges Fredsråd at det må satses på mer dialog og samarbeid fra norske myndigheter i tiden fremover.

— Vi må ha kontakt med Russland på høyt politisk nivå. Utenriksminister Børge Brende må ta initiativ til et møte med russerne og realitetsorientere dem om situasjonen. Forsvarsministeren har satt seg i en uforsonlig posisjon ved å si at Norges forhold til Russland ikke vil bli det samme igjen, men vi er avhengige av en god dialog med Russland med tanke på nordområdene. Vi må skape et forhandlingsrom for å bedre det sivile samarbeidet der oppe, noe som vil bli en utfordring og hvor det blir viktig at UD kommer på banen. I tillegg burde Forsvarsdepartementet vurdere å gjenoppta et militært samarbeid, uttaler Langemyr.

Fortsetter debatten
På spørsmål om hvorvidt prøveordningen kan representere en mer permanent endring i norsk basepolitikk, peker fredsrådslederen på at de nåværende restriksjonene, som har vært gjeldende siden 1949, er selvpålagte og at Norge står helt fritt til å endre på dem.

— Dersom prøveordningen går over i en mer permanent endring, vil det åpne opp for at andre baser rundt om i landet også har utstasjonert utenlandske soldater. På den annen side vil fortsatt oppmerksomhet rundt denne saken gjøre det vanskeligere å åpne opp basepolitikken. Det er derfor viktig å holde debatten gående til det tas en avgjørelse om prøveordningen skal fortsette, avslutter hun.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

4 kommentarer på Sier nei til amerikanske styrker i Norge

  1. AvatarFrank J Dalberg // 2016-11-06 kl 21:10 //

    Det er uhørt at solbergregimet gjør Norge til en vasallstat og opptrappingsområde for amerikansk aggresjon mot Russland. Et land som i motsetning til flere NATO land aldri har truet Norge.

    • AvatarThomas Halvorsen // 2016-11-08 kl 09:15 //

      Du skal få en oppstemme av meg og, så får du litt ekstra rubler til jul.

  2. Det at basen skal bemannes på rotasjonsbasis gjør jo at det etter hvert vil bli flere tusen USA-soldater som kjenner til forholdene på basen og i Norge (altså trusselene er større for motparten/Russland enn at bare 330 soldater befinner seg på basen). Disse 330 marinesoldater på basen utgjør en fortropp som er underlagt amerikansk kommando og ikke norsk kommando. USA har et stort antall baser spredd over hele verden. På kort varsel kan antall soldater og utstyr økes kraftig på en slik base og kan skje helt utenfor norsk kontroll. Worst Case er at atomvåpen uplasseres på en en slik base og kanskje uten at norske myndigheter vet om det. En slik base kan utgjøre et bombemål for motparten i en krisesituasjon.

  3. AvatarLuke Murray // 2016-11-09 kl 13:12 //

    Selv om det er forkastelig at Norge tillater dette så mener jeg at det er ikke Putin som eskalerer situasjonen men USA. Forsvar ministeren i Russland sa at Norge kunne bli et atombombemål etter USA satt opp base I Norge.

    USA har militære baser i over halvparten av landene som grenser til Russland og Russland har ikke en eneste base på grensen til USA. Dersom det er noen som eskalerer situasjonen og stikker til bjørnen så er det USA og NATO!

Kommentarfeltet er lukket.