Uønskede asylsøkere : «De levende døde»

De tre palestinerne (f.v) Osama, Mohanad og Emad føler seg fanget i Norge etter at asylsøknadene deres ble avslått. Bak sees deres syriske kamerat. Foto: Christian Boger.

Fra Palestina via Syria og Russland til Storskog og Norge. Møt tre av «sykkelflyktningene» Norge ikke vil ha.

Nyhet
About Nyhet (724 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Øivindsønn Boger (tekst og foto)

En tannlege, en lege og en matematiker. Opprinnelig fra de palestinske selvstyreområdene. Nå sitter de på et asylmottak på Østlandet og kan lite annet gjøre. Siden de kom til Norge 20. september i fjor har de fått asylsøknadene avslått uten noen videre realitetsbehandling. I tillegg har de fått sine reisedokumenter inndratt.

— Vi er uønskede i Norge men får ikke lov til å reise ut. Det er som å sitte i et fengsel hvor man ikke har noen mulighet til å bli løslatt, sier Osama til Radikal Portal.

LES OGSÅ: Hva er de strandede barna i Hellas verdt, de som overlevde?

«De levende døde»
Under Globaliseringskonferansen i Oslo i slutten av forrige uke møtte Radikal Portal møtte Osama og to andre palestinere, Mohanad og Enad, som har lidd samme skjebne. Alle tre sitter på samme asylmottak og har ingen muligheter verken til å bli i Norge eller starte et nytt og meningsfylt liv i et land innenfor Schengen-samarbeidet.

— Klarer vi å komme ut av Norge og komme oss til et annet land blir vi bare sendt tilbake da fingeravtrykkene våre er registrert her. Vi kan heller ikke starte et nytt liv her i landet da asylsøknadene våre ble avslått, og i realiteten ikke behandlet. Situasjonen føles helt absurd og av og til føler en seg som en «levende død», forteller legen Mohanad.

Mohanad, som mest av alt bare ønsker å kunne få seg en jobb og en ny start, har selv følt på kroppen hvor har tilværelsen på et asylmottak kan være når man sitter der uten noe håp og uten en positiv framtid.

— Du klarer ikke å glede deg over små ting eller planlegge hverdagen i vår situasjon. Dagene blir en eneste kamp med deg selv og de negative tankene du gjør deg. Det er ikke fritt for at jeg har hatt tanker om å ende livet mitt, sier han.

Forholdene på asylmottaket er heller ikke til å skryte av og det er ofte hardt å få dagene til å gå.

— Når du ikke kan jobbe eller studere samtidig som du er i en nesten håpløs situasjon gjør dagene lange og harde for mange. I tillegg får vi stadig mindre penger å klare oss for, sier Emad.

LES OGSÅ: Da mange trodde det ikke kunne bli verre viste du oss det, Erna Solberg

Ingen realitetsbehandling
De tre forteller en historie der en får innblikk i hvor lett mange asylsøkere ble avvist av norske myndigheter etter den såkalte flyktningekrisen over Storskog grensestasjon i Øst-Finnmark. Det store innryket av flyktninger og asylsøkere på sykkel over grenseovergangen førte til krisestemning hos norske myndigheter. I kjølvannet av flyktningstrømmen kommer historiene om norske myndigheters overfladiske behandling av asylsøknadene fra de nyankomne.

— Etter et kort intervju med Utlendingsdirektoratet fikk vi beskjed om at asylsøknadene våre ikke ville bli innvilget og heller ikke realitetsbehandlet, forteller Emad.

De tre har nå påklaget avslaget til Utlendingsmnemda (UDE) men har liten tro på at anken vil føre frem.

— Vi har fått litt hjelp av en oppnevnt advokat til å anke men jeg har ikke noen stor tro på at anken vil gå igjennom, slår Emad fast.

LES OGSÅ: Ekskluderingsministeren

Kritiske til politiet
De tre kameratene er kritiske til den behandlingen de har fått av både utlendingsmyndigheter og politi. De forteller blant annet om utvisningsvedtak som ikke er forkynt på rett måte eller til rett tid.

— I februar ble jeg plutselig stoppet i ID-kontroll på Oslo S. Her fikk jeg beskjed om at jeg bli med på politistasjonen. Her fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk innvilget min asylsøknad da jeg hadde visum til Russland, forteller Mohanad.

Problemet var bare at visumet til Russland for lengst var utløpt og at han selv fikk beskjed om vedtaket flere måneder etter at det var tatt av utlendingsmyndighetene.

— Vi har ikke prøvd å gjemme oss og myndighetene har alltid visst hvor vi har oppholdt oss. Jeg synes det er rart at man da ikke klarer å forkynne en slik alvorlig beslutning på en riktig og verdig måte.

Fra Syria via Russland til Norge
De tre kameratene begynte sine leveår i Palestina hvor de grunnet mangel på både jobb- og utdanningsmuligheter begynte å se seg om etter et nytt hjemland. Valget falt til slutt på Syria, som i motsetning til en rekke andre land i regionen, ikke bare så på palestinerne som en ressurs som kunne utnyttes som billig arbeidskraft.

— Forholdene for oss palestinere i Syria var faktisk ikke dårlige i det hele tatt. Du kunne både eie ditt eget hus og ha en god jobb eller gjennomføre en utdannelse, forteller Osama.

Men det var før borgerkrigen gjorde sitt inntog. Etter at upprøret mot Assad-regimet virkelig eskalerte ble hverdagen en helt annen. Verken jobb eller utdannelse var lengre noen mulighet i Syria.

— Da borgerkrigen startet var det ikke lengre mulig å fullføre tannlegestudiene mine. Derfor ble jeg nødt til å finne meg et annet land å studere i og det enkleste, og eneste landet, å få studievisum til var Russland.

Heller ikke de to andre fant det for å godt å bli i Syria og også disse fant veien til Russland. Her ble oppholdet dog relativt kortvarig da alle tre bare fikk innvilget kortidsvisum.

— Da visumet til Russland gikk mot slutten måtte vi prøve å finne oss et nytt land å slå rot i. Vi lette lenge men da vi fikk høre om mulighetene med den åpne norske grensa fant vi ut at dette var den beste løsningen å forsøke, sier Mohanad.

Sykkel til 8.000
For å komme seg til Storskog måtte de tre først reise fra Moskva til Murmansk. I Murmansk ble de så plukket opp av en russer som skaffet dem sykkel og transport til grensen.

— Da vi kom til Murmansk møtte vi en russisk mann som skulle ta oss til grensen og skaffe oss en sykkel. Vi betalte vel 1.000 dollar for en sykkel som så absolutt hadde sett sine beste dager, forteller Osama.

Da turen var over og de tre kameratene endelig hadde nådd Norge og det man trodde skulle bli en ny start på livet var gleden stor. Nå er gleden forsvunnet og fortvilelsen og mismotet i ferd med å ta overhånd.

Radikal Portal har etter ønske fra de tre mennene utelatt å bruke deres fulle navn.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*