– De multinasjonale selskapene er drivkraften bak dagens imperialisme

Liebello Pheko. Foto Christian Vassdal.

Det er klarere enn noensinne at multinasjonale selskaper, IMF og andre internasjonale organisasjoner har en stor del av skylda for skatteunndragelse og korrupsjon verdens fattige land, mener Liepollo Pheko.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Av Joakim Møllersen (tekst) og Christian Vassdal (foto)

Lebohang Liepollo Pheko var en av hovedtalerne på forrige ukes Globaliseringskonferanse. Den sørafrikanske aktivisten, økonomen og akademikeren har engasjert seg tungt i kampen for internasjonal skatterettferdighet og mot korrupsjon. Hun gikk inn i striden med bakgrunn fra antiglobaliseringsbevegelsen som stelte i stand enorme demonstrasjoner i blant annet Seattle, Cancún, Göteborg, Oslo og Genova.

— For meg var det et naturlig steg å ta. Det baserer seg på en forståelse av at det er de multinasjonale selskapene som driver dagens imperialisme framover, sier hun til Radikal Portal.

LES OGSÅ: En ideologisk kriger forsøker å restaurere imperialismen

Må ta tilbake nasjonalstaten
— I fraværet av andre myndigheter er det nasjonalstaten, med alle sine feil og mangler som vi må ta tilbake. Staten må på ny bli en fasilitator for forbedringen av folks liv. Den må legge til rette for lokale strukturer og gjøre at avgjørelser kan tas i nærheten eller av de menneskene som påvirkes.

Pheko mener det er mot nasjonalstaten man i hovedsak må rette sine klagemål og gjennom den man raskt kan skape forbedringer, fordi den allerede har forutsetninger for å skape en viss velferd samtidig som den baserer sin legitimitet på et demokratisk mandat.

— Vi kan ikke marsjere mot Wall Street eller Goldman Sachs. Staten er ansvarlige overfor sine innbyggere. Selskapene er ikke ansvarlige mot annet enn profitten til sine aksjonærer.

LES OGSÅ: — Det kan bli meningsløst å gå til stemmeurnene — for oss og for våre barn

Foto: Christian Vassdal

Foto: Christian Vassdal

U-landskorrupsjon er et I-landsproblem
Pheko ser lys i enden av tunellen, blant annet fordi hun ser at flere myter er i ferd med å sprekke og dermed at holdninger kan endres og krav bli stilt med en annen kraft enn før.

— Folk er i større grad klar over at korrupsjon i den tredje verden også er et problem rike land har mye med å gjøre. IMF har betalt ut store summer til diktatorer de visste var korrupte. De har krevd at store deler av velferden legges i private hender og slik korrumpert systemet. Det samme har skjedd med naturrressurser. I en korrupsjonstransaksjon er det en som mottar og en som betaler. Vestlige og multinasjonale selskaper har svært ofte betalt. Vi kan ikke frifinne den ene siden i denne saken.

Også Norge har i den siste tiden fått sin dose internasjonale korrupsjonssaker med blant annet Statoil i Angola og Telenor i Turkmenistan.

LES OGSÅ: Handelselitene samles i Oslo bak lukkede dører — énprosentens ønsker prioriteres 

Krev innsyn!
I tillegg til å ha ha gitt økonomisk støtte til korrupte diktatorer påpeker hun at hele politikken til IMF, Verdensbanken og WTO har basert seg på å presse fattige land til å åpne opp for utbytting fra store selskaper, en politikk som aldri har kommet lokalbefolkningen til gode, men som fortsetter i dag. Penger under bordet er i så måte bare den mest vulgære framgangsmåten.

— Vi har forskjellige juridiske kanaler hvor land stilles til veggs av andre land eller av selskaper. Det er en lovgivning som forsøkes styrkes i favør selskapene gjennom blant annet TTIP og TISA. Her kommer kostnader inn. Det er tungt for et lite land å stå imot et slikt press og lange rettsprossesser mot multinasjonale selskaper kan være svært kostbart for en liten stat. Når det kommer til arbeidere som skal kreve sine rettigheter gjennom et internasjonalt rettssystem er de vanligvis sjanseløse. Nesten ingen har muligheten og ressursene til å gå til en slik sak mot en stor internasjonal økonomisk aktør, forklarer den engasjerte aktivisten.

Som et første steg på veien til engasjerte folk i Norge ber hun alle kreve innsyn og gjennomsiktighet for hva norske selskaper gjør i utlandet.

— Dere bør kreve all informasjon på bordet om hvor og hvor mye norske selskaper betaler i skatt. I tillegg må det full åpnhet til i bransjer Norge er tungt inne i som våpensalg og oljeindustrien.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned