Regjeringas kommunereform, en gavepakke til velferdsprofitørene

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier det beste antallet kommuner er 77. Det betyr ikke ”best” for Norges innbyggere, men for NHOs medlemsbedrifter, som vil få større markedsandeler i velferden.

Jan Petter Bastøe
About Jan Petter Bastøe (1 Articles)
Jan Petter Bastøe er leder i Rødt Østfold.

Regjeringas forsøk på kommunereform er i full gang. Her i Østfold er det sammenslåing av Rygge og Moss, samt Rakkestad og Sarpsborg som har vært mest omtalt i nyhetsbildet. Sistnevnte kan vel egentlig ikke kalles en sammenslåing, da dette rett og slett betyr at Rakkestad blir en del av Sarpsborg kommune.

LES OGSÅ: En regjering i de priviligertes tjeneste

Store utgifter for felleskapet
Til nå har Kommunal- og Moderniseringsdepartementet alene brukt 241 millioner kroner på sammenslåingsprosessen ifølge Dagbladet 18/6-16. I tillegg har Fylkesmenn utbetalt skjønnsmidler til kommuner som ifølge departementet ikke er medregnet. Vi vet også at kommuner har måttet benytte egne midler på disse prosessene. Samlet sett er det midler som kunne blitt brukt til velferd i stedet for konsulenter, meningsmålingsbyråer, og andre som tjener gode penger på dette. Det har også stoppet kommuner fra viktige innvesteringer.

Det at NHO-sjefen, Kristin Skogen Lund uttaler at det beste antallet kommuner er 77 (i forhold til dagens antall 428) er på ingen måte ensbetydende med at dette er ”best” for Norges innbyggere. Dette er ”best” for NHOs medlemsbedrifter, som vil få større markedsandeler i velferden, for eksempel sykehjem, rus og psykiatri, barnevern og så videre. Jeg er helt overbevist om at dette er de grunnleggende motivene bak Høyre og Jan Tore Sanners modell. Det er klart det er viktig å gi «de rike onklene» valuta for valgkampstøtten!

LES OGSÅ: Redningsaksjon for velferdsstaten? — høyreretorikk i et historisk perspektiv

Profitt ut av Norge — inn i skatteparadiser
Rødt Østfold har et tydelig standpunkt mot velferdsprofitørene. Fellesskapets midler flyttes til private hender, ofte utenlands til skatteparadiser som for eksempel kanaløyene Guernsey og Jersey. I tillegg til å lure seg unna skatteforpliktelser går besparelsen de private kommersielle aktørene kan vise til i stor grad ut på å redusere de ansattes lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid og pensjon. Dette er allerede i stor grad grupper som har lav lønn fra før, og nå skal de bidra til at noen få blir enda rikere. Regjeringas kommunereform vil gjøre denne kampen enda mer utfordrende.

Det finnes ingen forskning som tilsier at større kommuner er ensbetydende med bedre tjenester for kommunens innbyggere, snarere tvert i mot. Faktum er at undersøkelse etter undersøkelse, for eksempel Synovate sine undersøkelser på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, viser at innbyggere i mellomstore og små kommuner er mer fornøyde med tjenestene i forhold til innbyggere i store kommuner. Dette i seg selv er et klart argument mot reformen.

LES OGSÅ: Med tvang skal kommunenorge sentraliseres

Sammenslåing gir misnøye
For regjeringa med Jan Tore Sanner i spissen, burde også erfaringer fra andre sammenlignbare land være dyster lesing. Vi ser helt tydelig at danskene er mindre fornøyd med de kommunale tjenestene nå i forhold til før de i Danmark hadde en omfattende reform med tvangssammenslåing av kommuner, tilbake i 2007. Da folk i stor grad sa nei til kommunesammenslåinger i fjor virker det til at regjeringa blir stadig mer desperat og tar til, etter mitt syn, udemokratiske metoder, herunder økonomiske sanksjoner for å tvinge igjennom reformen. Dette er overstyring av lokaldemokrati og noe vi i Rødt absolutt er motstandere av.

Vi krever at eventuelle sammenslåinger av kommuner som et minimum må forankres i folkeavstemming, og folket må informeres og opplyses nøytralt om fordeler og ulemper før avstemming. En stemme til Rødt i neste års valg er en stemme for bevaring av lokaldemokratiet og en stemme mot kommersielle sugerør i kommunekassene. Pengene betalt av folk i skatter og avgifter skal tilbake til fellesskapet og ikke brukes til å fylle opp velferdsprofitørenes bankkonti.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

14 Comments on Regjeringas kommunereform, en gavepakke til velferdsprofitørene

  1. Arbeideren // at // Reply

    Mitt inntrykk fra lokalpolitikken er at det er tverrpolitisk enighet om kommunesammenslåing. Imidlertid er folk imot, i tillegg er valgdeltakelsen svært lav. Dermed ble det ikke mange sammenslåinger i 2016. I likhet med Bastø, mener jeg at folket skal bestemme dette. Regjeringen burde være varsomme med å tvinge kommunesammenslåinger. Realiteten ute i kommunene er likevel at det samarbeides om å levere tjenester til innbyggerne. Det er dyrt å administrere kommuner som har bare noen få tusen innbyggere. Mitt håp er at kommunesammenslåingene skjer gradvis. Å dra inn klassekamp og skremme med “velferdsprofitører” blir bare feil og har ingenting med saken å gjøre.

    • Jan Petter Bastøe // at // Reply

      Hvordan kan du mene at det er feil å dra inn klassekamp når det er fakta at de ansatte ofte får dårligere betingelser når tjenestene privatiseres?

    • Lars Andersson // at // Reply

      Da anbefaler jeg deg og lese innlegget en gang til. Det er det overordnede målet å slå sammen små kommuner med større, er å få et stort nok byråkrati som kan lage anbudsrunder, slik at private bedrifter får innpass i kommunevelferden og andre tjenester. Dette har NHO sjøl sagt. En liten kommune som Rømskog i Østfold hverken vil eller kan håndtere anbudsrunder. Hvis man skal privatisere må kommunen også kunne bygge opp et eget kontrollsystem for tilsyn av at tjenesten leveres i henhold kontrakten. Har man da flere private aktører som skal kontrolleres blir kostnadene forholdsvis høye, som også overskrider det som heter, kost nytte. Hittil har ikke privatiseringsforkjemperne kunnet påvise at kommunene sparer penger eller får bedre tjenester med konkurranseutsetting. Virkeligheten taler disse kreftene i mot. Til tross for dette farer NHO, Fremskrittspartiet og Høyre med usannheter om privatiseringen fortreffelighet. Således koker dette ned til ideologisk blindspor der hensikten er privatisering for at noen få eiere skal berike seg på skattebetalernes bekostning. For NHO er dette en klassekamp med motsatt fortegn

      • Arbeideren // at // Reply

        “Hittil har ikke privatiseringsforkjemperne kunnet påvise at kommunene sparer penger eller får bedre tjenester med konkurranseutsetting. ” Neivel, ser fram til å se dokumentasjon på at kommunene sløser med penger og får dårligere tjenester når man konkurranseutsetter disse. Dette har i og for seg ikke noe med kommunesammenslåing og å gjøre siden kommunene konkurranseutsetter tjenester som aldri før. Rømskog kommune med noen få hundre innbyggere er et godt eksempel på at kommunesammenslåing er en god idé.

          • Arbeideren // at //

            Når det gjelder helsevesenet er jeg enig med artikkelen i forskning.no
            Westerdals er en historie for seg selv. Arts & humanities er strengt tatt ikke særlige viktige fag, tatt i betraktning etterspørselen i næringslivet etter kandidater med slik bakgrunn. Muligens hadde ikke vært behov for institusjoner som Westerdals hadde det ikke vært for at Norge prioriterer gratis utdanning for utlendinger. Det er også skremmende hvordan barnevern, asylindustrien m.m blir overtatt av kyniske brakkebaroner. Ingen tvil. Det er opp til ordfører og rådmann i de enkelte kommuner å ta fornuftige valg når det gjelder å konkurranseutsette slike ting.

          • Joakim Moellersen // at //

            Asyl- og andre velferdsbaroner er jo resultatet av en velferdspolitikk som blir sjaltet ut til næringslivet i stedet for at det offentlige tar seg av det som skal være offentlige oppgaver og er jo veldig nært beslektet til det som kritiseres i artikkel og som Rødt er kategorisk og prinsippielt sett mot. De finnes ett fornuftig valg når det kommer til “konkurranseutsetting” av slike tjenester og det er å avslå det helt og holdent.

          • Lars Andersson // at //

            Setter pris på hvis “Arbeideren” kunne opptre under eget navn. Det å utelukke velferdsprofitører fra velferden er et politisk og moralsk valg. Optimalt at regjeringen og storting forbyr privat profitt. Eldre, barn, elever og syke skal ikke være foremål for private kommersielle aktørers profitthunger. Vi må kreve at pengene skal gå til det foremålet de er bestemt for, ikke til overskudd som med strategisk seleskapsstrukturer enkelt kan overføres til skatteparadis og internfakturering. Den norske registrere delen av selskapet betaler skyhøy leie av lokaler eller lånerenter til en annen del av selskapet, som er registrert i skatteparadis. En annen bieffekt med større sammenslåtte kommuner er at antall folkevalgte blir mindre, som erfaringsmessig erstattes av administrativt ansatte, som populært kalles for byråkrater. Vi får flere heltidspolitikere på bekostning av de som er politikere på sin fritid,som i større grad føler på virkligheten i samfunnet i motsetning til de som har politikk som levebrød. De har helt klart større fare for å distansere seg fra folks hverdag og problemer. Sånn vil vi ikke ha det.
            Jeg er leder i Rødt Sarpsborg og sitter i styret til Rødt Østfold.

        • Lyn_Gordon // at // Reply

          Det kommunene sparer er fremtidige pensjonsforpliktelser. Ellers virker det ikke som en sparer noe som helst, uten at jeg har konkrete tall for dette. Pengene brukes på ett stort byråkrati for å lyse ut og følge opp avtaler i stedet for å gjøre jobben. Det offentlige trenger ett bærekraftig pensjons-system, ellers vil denne utviklingen øke dessverre.

          • PeeWeeMadman // at //

            Men husk at man må ha et sted å gjøre av de av borgerskapets sønner og døtre som ruser bort ungdomstiden og ikke får jobb som eiendomsmegler. Da kommer jo slike byråkratstillinger fint med.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*