Regjeringas forsøk på kommunereform er i full gang. Her i Østfold er det sammenslåing av Rygge og Moss, samt Rakkestad og Sarpsborg som har vært mest omtalt i nyhetsbildet. Sistnevnte kan vel egentlig ikke kalles en sammenslåing, da dette rett og slett betyr at Rakkestad blir en del av Sarpsborg kommune.
LES OGSÅ: En regjering i de priviligertes tjeneste
Store utgifter for felleskapet
Til nå har Kommunal- og Moderniseringsdepartementet alene brukt 241 millioner kroner på sammenslåingsprosessen ifølge Dagbladet 18/6-16. I tillegg har Fylkesmenn utbetalt skjønnsmidler til kommuner som ifølge departementet ikke er medregnet. Vi vet også at kommuner har måttet benytte egne midler på disse prosessene. Samlet sett er det midler som kunne blitt brukt til velferd i stedet for konsulenter, meningsmålingsbyråer, og andre som tjener gode penger på dette. Det har også stoppet kommuner fra viktige innvesteringer.
Det at NHO-sjefen, Kristin Skogen Lund uttaler at det beste antallet kommuner er 77 (i forhold til dagens antall 428) er på ingen måte ensbetydende med at dette er ”best” for Norges innbyggere. Dette er ”best” for NHOs medlemsbedrifter, som vil få større markedsandeler i velferden, for eksempel sykehjem, rus og psykiatri, barnevern og så videre. Jeg er helt overbevist om at dette er de grunnleggende motivene bak Høyre og Jan Tore Sanners modell. Det er klart det er viktig å gi «de rike onklene» valuta for valgkampstøtten!
LES OGSÅ: Redningsaksjon for velferdsstaten? — høyreretorikk i et historisk perspektiv
Profitt ut av Norge — inn i skatteparadiser
Rødt Østfold har et tydelig standpunkt mot velferdsprofitørene. Fellesskapets midler flyttes til private hender, ofte utenlands til skatteparadiser som for eksempel kanaløyene Guernsey og Jersey. I tillegg til å lure seg unna skatteforpliktelser går besparelsen de private kommersielle aktørene kan vise til i stor grad ut på å redusere de ansattes lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid og pensjon. Dette er allerede i stor grad grupper som har lav lønn fra før, og nå skal de bidra til at noen få blir enda rikere. Regjeringas kommunereform vil gjøre denne kampen enda mer utfordrende.
Det finnes ingen forskning som tilsier at større kommuner er ensbetydende med bedre tjenester for kommunens innbyggere, snarere tvert i mot. Faktum er at undersøkelse etter undersøkelse, for eksempel Synovate sine undersøkelser på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, viser at innbyggere i mellomstore og små kommuner er mer fornøyde med tjenestene i forhold til innbyggere i store kommuner. Dette i seg selv er et klart argument mot reformen.
LES OGSÅ: Med tvang skal kommunenorge sentraliseres
Sammenslåing gir misnøye
For regjeringa med Jan Tore Sanner i spissen, burde også erfaringer fra andre sammenlignbare land være dyster lesing. Vi ser helt tydelig at danskene er mindre fornøyd med de kommunale tjenestene nå i forhold til før de i Danmark hadde en omfattende reform med tvangssammenslåing av kommuner, tilbake i 2007. Da folk i stor grad sa nei til kommunesammenslåinger i fjor virker det til at regjeringa blir stadig mer desperat og tar til, etter mitt syn, udemokratiske metoder, herunder økonomiske sanksjoner for å tvinge igjennom reformen. Dette er overstyring av lokaldemokrati og noe vi i Rødt absolutt er motstandere av.
Vi krever at eventuelle sammenslåinger av kommuner som et minimum må forankres i folkeavstemming, og folket må informeres og opplyses nøytralt om fordeler og ulemper før avstemming. En stemme til Rødt i neste års valg er en stemme for bevaring av lokaldemokratiet og en stemme mot kommersielle sugerør i kommunekassene. Pengene betalt av folk i skatter og avgifter skal tilbake til fellesskapet og ikke brukes til å fylle opp velferdsprofitørenes bankkonti.