Stopp krigen – solidaritet med Syrias demokratiske bevegelser

Foto: Cristian Triebert

Syrias demokratiske krefter kjemper mot et voldelig system, fanatisme, krig og imperialisme. De er ofrene for et brutalt regime, revet mellom regionale stater og livsfarlige verdensmakter.

Thomas Kvilhaug
About Thomas Kvilhaug (11 Articles)
Thomas Kvilhaug er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Internasjonal Sosialisme.

En fredags ettermiddag i oktober samlet et hundretall syriske aktivister seg utenfor den russiske ambassaden i Oslo under parolen: Stopp krigen! Ett år etter at russisk flyvåpen dundret inn for å berge det syriske regimet fra kollaps, er adressen i Oslo helt rett.  Det er opp til Russland å stanse luftkrigen for det syriske regimet. Bombingen innebærer klasebomber, brannbomber og missiler beregnet på underjordiske anlegg i sivile områder, og ble trappet opp mot de beleirede delene av Aleppo og områder rundt Damaskus etter at USA og Russland brøt forhandlinger om å koordinere militære operasjoner, en avtale som lå på bordet under dekke av å være en våpenhvile. Avtalen var dødfødt da USA og koalisjonen ved feil eller sabotasje bombet en syrisk flybase mens regimealliansen til gjengjeld bombet en nødhjelpskonvoi. De sivile lidelsene som krigen innebærer og de demokratiske bevegelsene som reiste seg i revolusjonen i 2011 står i siste rekke av stormaktenes hensyn, og er hverandre nærest.  

Syriske demonstranter utenfor den russiske ambassaden i Oslo. Foto: Catrine Sellami

Syriske demonstranter utenfor den russiske ambassaden i Oslo. Foto: Catrine Sellami

Utslettelse
Sivile mål har snarere vært regelen enn unntaket for det syriske regimets krigføring mot byer og områder under opposisjonskontroll, det siste året med hjelp av det russiske flyvåpenet. FNs De Misrutas utspill om å evakuere de vel 1000 krigerne fra Jabath Fateh Al Sham – Al Nusra – fra Aleppo for å hindre en utslettelse, er sikkert humanitært ment, men tåkelegger noen brutale fakta om systematikken i regimets krig. Al Nusras opprinnelige avdeling i Aleppo, som konverterte til ISIL, ble jaget ut av opprørere og folkelig press alt i 2014, ikke ved hjelp av, men på tross av regimets krig. Al Nusra kom tilbake i posisjon som konsekvens av den pressede situasjonen under regimealliansens russiskstøttede offensiv og har markert seg sterkere i byen under beleiringskrigen siden i sommer, 2016.

I skyggen av beleiringskrigen mot det frigjorte Aleppos siste 300.000 innbyggere, har andre byer lidd under den samme utslettelseskrigen. Hele distrikter i Homs lå utbombet tilbake alt i 2014, og Al Waer-distriktet ble evakuert for en mindre gruppe opprørere og sivile for annen gang i september. Byer rundt Damaskus har gjennomgått eller er nær ved å gjennomgå det samme.

Den en gang mellomstore byen Daraya ble evakuert i slutten av august, utrensket etter mer enn 1200 dager under beleiring og oppunder 10.000 rakettangrep mot byen. Tønnebomber, klorgass, fosfor- og napalm-liknende våpen har rammet byen. Ifølge FN var fra 80 til 90 % av byens sivile infrastruktur totalt ødelagt da byen ble evakuert for de siste 8000 innbyggerne, hvorav rundt 1000 under en lokal selvstendig FSA-avdeling.

Imens er den vel 40.000-talls sterke, eksplisitt sekulære alliansen under FSA i sør effektivt lammet av USA og sine overordnede, med base i Jordan, fra offensive operasjoner som kunne støttet byer under beleiring og angrep. 

Fra Daraya, Syria. Bilde tatt av lokal aktivist.

Fra Daraya, Syria. Bilde tatt av lokal aktivist.

Kommunen
Daraya stod som et forbilde for de demokratiske aktivistene i den syriske revolusjonen. Som mange andre frigjorte områder ble byen styrt av et lokalt råd. Rådet var basert på demokratiske valg og ble etablert i 2012, deriblant med tilstedeværelse fra anarkisten Omar Aziz, død i fengsel året etter. Omar Aziz erklærte oppmuntrende for aktivister i 2012 at «vi står ikke tilbake for pariserkommunen». Darayas «kommune» utholdt fem år. Darayas aktivistiske tradisjoner strakk seg tilbake til slutten av 1990-tallet, med ulovlige demonstrasjoner til støtte for den palestinske intifadaen og mot Irak-krigen og ikke-voldelige kampanjer subtilt rettet i protest mot regimeapparatet, nevnt av den syrisk-britiske bloggeren og forfatteren Leila Al Shami som forløpere til byens aktivisme under revolusjonen. De revolusjonære lederne i Daraya, som i mange andre byer, organiserte i 2011 Lokale Koordinasjonskomiteer, som koordinerte demonstrasjoner og massemobilisering gjennom politisk bevisste og ikke-voldelige strategier. I 2012 ble byen utsatt for en massakre da regimemilitser og Shabiha stormet byen og massakrerte vel 400 mennesker.

Gjenerobringen av byen spilte en stor symbolsk betydning for regimet. Det internasjonale samfunnet gjorde ingenting for å hindre utslettelsen.

Mens byer faller selger regimet landet
Den syriske hæren var nær ved å tørke ut innen 2015. En god andel av flyktningene som strømmet ut av landet flyktet fra innkalling til tjeneste, hvor det alawittiske samfunnet spesielt har ofret utallige unge til kanonføde. Arrestasjoner ble brukt systematisk for å tvinge inn nye rekrutter, også mot opposisjonelle. Regimet har derfor solgt sin krig til den ene krigsherren etter den andre, syriske og regionale, militser og stater. Iran er sammen med Hizbollah åpenlyse deler av regimealliansen, men også de vestligstøtta regimene i Irak og Afghanistan er involvert. Styrker som er alliert med regimet i Irak etter okkupasjonen marsjerer mot beleirede Aleppo.

Men den hittil avgjørende makta i spillet er Russland, som både har arsenalet til å holde regimealliansen overlegen sine motstandere og en plass i sikkerhetsrådet. Det gjenstående regimet vil kunne ende opp som en russisk-iransk vasall i et land oppstykket mellom imperialister.

Sprekker i alliansene – USA, Tyrkia og YPG
Verdensmaktenes rivalisering om å diktere et utfall etter deres egne interesser, med et oppstykket Syria som et mulig resultat, er et risikabelt spill for hele verden. Sentralt i spillet står det livsfarlige paradigmet etter George Bush og «krigen mot terror». Det deles også av Tyrkia, som under dekke av å krige mot ISIL, gikk til angrep på kurdiske YPG-stillinger i sin krig mot PKK, og dermed angrep USAs strategisk allierte i koalisjonen mot ISIL. Den tyrkiske invasjonen skjedde med USAs offisielle bifall, men den underliggende konflikten mellom de allierte maktene er tydelig. Tyrkia har varmet opp forholdet med Russland og inngått avtaler om rørledninger for russisk gass, og det spekuleres i om Tyrkia har Russlands og regimets bifall til å svekke YPG og de autonome kurdiske enklavene i Rojava i en hestehandel som også kutter livslinjen til opprørere i Aleppo.

I forkant av den tyrkiske invasjonen gikk den syriske regjeringshæren på et sviende nederlag mot YPG i Hassakeh, og måtte trekke seg ut av byen.

Krigen mot revolusjonen
Regimets vold unnskylder ikke gjengjeldelser mot sivile fra fanatiske grupper og stater som støtter dem som brikker for sine imperialistiske ambisjoner under en regionalisert krig. Det unnskylder ikke monsteret av en USA-ledet allianse som herjet med Irak i tiår og eskalerte regionale maktkamper og sekteriske voldskrefter. Ingen av de imperialistiske statene setter hensyn til syreres liv og interesser først, og ingen kan tilby syrere et akseptabelt alternativ. De imperialistiske maktene og kreftene som herjer med Syria er deler av tilbakeslaget mot revolusjonen som rystet flere land i regionen i 2011.

Den syriske revolusjonen hadde samme sosiale dynamikk som revolusjonene i Tunisia og Egypt, som veltet Ben Ali og Mubarak, og truet nepotistiske diktaturer og en regional status formørket under nyliberalistiske strategier, Irak-krigen, okkupasjonen av Palestina, undertrykkingen av kurdere osv. Det syriske regimet skilte seg ut fra sine partnere i Egypt og Tunisia som et rendyrket dynasti, der en liten klikk kontrollerte de viktigste grenene i hæren, sikkerhetsapparatene og økonomien, som var i deres hender med mer enn 60 % av landets private rikdom. Regimets økonomiske politikk åpnet for finanskapital utenfra, oppmuntret av IMF. Forholdene for politisk aktivitet utenom maktapparatet var knust. Opposisjonelle og rettighetsaktivister ble forfulgt, tortur under avhør var utbredt og mange ble fengslet. Med revolusjonen smeltet mangeårig skjult opposisjonell aktivisme sammen med et genuint opprør fra ordinære masser, innledet som protester mot tortur av barn i Daraa.

Mens de revolusjonære lederne løftet frem ikke-voldelige strategier og anti-sekteriske slagord som vei for protestene, slapp regimet voldsapparatet løs i gatene med sekterisk skremselspropaganda ovenfor minoriteter. Mens tusener ble fengslet i gatene og hentet i sine hjem, slapp regimet løs hundretalls jihadister fra fengslene i 2011, som et angrep innenfra på de demokratiske bevegelsene. Syreres kamp for demokratiske krav må være en del av en solidarisk anti-krigspolitikk venstresida kan stille seg bak i Syria.

Se til Irland – se til syrerne
«Hvorfor stille om Aleppo?» spør en av lederne for den irske anti-krigsbevegelsen, som en av de få vestlige som nå reiser seg for Aleppo.  Heller enn å heftes ved leverandører som Pål Steigan, Eva Thomassen og Knut Lindtner og deres speilbilder på ytre høyre i spørsmål om Syria, har den irske anti-krigsbevegelsen funnet sporet.  

At vi må velge mellom Obama og Putin for å kjempe mot en tredje verdenskrig, er et like håpløst narrativ som det er for syrisk demokrati-bevegelse å måtte velge mellom regimet og ISIL.  Mange av de samme syrerne som stod utenfor den russiske ambassaden med slagord som «Putin – terrorist – Assad – terrorist» og «Assad og IS er samme», deltok i Rødt sin demonstrasjon mot krigen i februar og fredsrådets demonstrasjon mot norske bidrag til de Pentagon-organiserte styrkene i Jordan. Og flere av dem, da jeg kjenner dem, har stått med palestinerne mot Israels bomber.     

Demokratibevegelsen trenger fred og solidaritet
Den nært reelle våpenhvilen tidligere i 2016 sparte ikke bare mange liv. Det skjedde også noe. I krigsherjede og nedbombede samfunn, dukket demonstrantene opp igjen.  Dette kunne ikke skje i regjeringskontrollerte områder, hvilket ville være å signere sin egen dødsdom. Men det kunne skje i de beleirede og frigjorte områdene, og det kunne skje like i ansiktet på grupper som Al Nusra, og flere steder også direkte mot praksisene til Al Nusra.

Om alternativet for demokratiske krefter var regimet eller Al Nusra og ISIL, hvordan kunne aktivister leve videre i Syria og i den internasjonale diasporaen? Hvordan kunne aktivistene som for eksempel gjestet Syrian Peace Action Center sitt seminar i Oslo i slutten av september holde ut om de virkelig ikke hadde andre alternativ? Ta for eksempel Marcell Shehwaro, med aktivistbakgrunn fra Aleppo frem til 2014, født inn i en kristen familie, som nektet å gå med hodeslør da hun ble avhørt av en ISIL-gruppe; hvordan kunne folk som henne fortsatt brenne for et demokratisk Syria, og finne krefter til å holde liv i syv skoler under bakken for 3000 barn i de beleirede delene av byen?

På tross av krigen, på tross ødeleggelser, flukt og oppløsning, har den syriske revolusjonen også gått dypt inn i organiseringen av samfunnet, gjennom råd og aktivistgrupper, gjennom utallige nye medier og gjennom humanitær aktivisme, som redningsarbeidere, helsearbeidere og provisoriske sykehus. Den har gått inn i samfunnet også som et intellekt, som forfattere, som ideologer, og som konkrete historier om konkrete liv. Den sitter i fengslene i titusentalls, og i diasporaen i mangfoldige flere, og i landet på bakken. Og i gravlundene. Den deler de sivile lidelsene og kampene, i samme mentalitet.

Den har også bragt frem i lyset en opposisjonell venstreside som opererte under forfølgelser og fengslinger. Og den har bragt frem nye grupper, som blant annet solidarisk ble representert på Rødt sitt arrangement Popvenstre i august ved Joseph Daher, bloggeren bak Syria freedom forever og medlem av Syrias revolusjonære venstre, som har hatt en liten men aktiv gruppering under organiseringen av revolusjonen i flere byer, og som nylig har gått inn i en front under navnet Nasjonal Demokratisk Allianse, med et program til kamp for demokratiske og sosiale krav og løsninger for en pluralistisk stat, i kontinuitet med revolusjonens mål og demokratiske lokale organer, og til forsvar av moderlandet.

Og med dette som avslutning, argumenterer jeg for at vi ikke bare må kjempe mot krigen og våre egne staters del i den, men også delta solidarisk til støtte for krav som er verdige og akseptable for demokratiske krefter og prosesser i hele Syria. Slik venstresida har tradisjoner for solidaritet med palestinere og kurdere, må vi også stå med bevegelser som reiste seg med revolusjonen som brant fra land til land i 2011.

Følg gjerne mine innlegg om  Syria på denne facebooksiden.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

36 Comments on Stopp krigen – solidaritet med Syrias demokratiske bevegelser

  1. evathomassen // at // Reply

    Du skriver som en unge med smekke som sikler og som nettopp har lært å si ‘revluschon’

    • Har du ikke noe bedre å komme med, du som offentlig viser fram på FB at du reiser på organiserte Assad-regimeturer til Syria, og omtaler beboerne i Aleppo som “rotter” som skal bombes ut. Du er en fascist, Eva Thommassen.

      • LarsBirkelund // at // Reply

        Det syriske folk trenger vår solidaritet nå som det er under angrep av kolonimakter, araberdiktaurer, terrorister etc. Eva har vært med på noen slike solidaritetsturer til Damaskus. Og det er sjølsagt terroristene hun omtaler som rotter, sjøl om jeg ikke ville ha brukt et slikt uttrykk.

        Men Eva har bodd i Syria, er glad i Syria og syrere og er nok derfor mer følelelsemessig involvert enn de fleste ikke-syrere.

        • børre arnold // at // Reply

          Det syriske folk trenger ikke din solidaritet Lars Birkelund! Din “solidaritet” har gitt sivilbefolkningen bla giftgassangrep og tønnebomber fra en fascistisk diktator som du har spammet ubetinget støtte til i årevis. Nei på tide med en realitetssjekk Birkelund.

          • LarsBirkelund // at //

            Jeg har aldri hørt om fascister som tilbyr gratis skole, helsetjenester, religionsfrihet etc. Det syriske folk foretrekker blant annet av disse grunner Assad, framfor hodekapperne/jihadiststene/forræderne på den andre siden.

            Ellers er det nok riktig at Assad er hard i klypa. Men det hadde du også blitt mot en slik “opposisjon”.

          • 1pling // at //

            Hvor mange menneskeliv har USA sine sanksjoner mot Syria kostet?
            Ja, Assad er en diktator som representerer en overklasse sine interesser. Han forsvarer sine priviliegier med grusomme midler, men glem ikke at han blir angrepet med like grusomme virkemidler.
            Glem ikke at denne krigen er påført Syria av andre makter. Da har Assad, som den rettmessige representant for Syria, den fulle rett til å forsvare Syria mot disse maktene.

            Erling Grape

            PS! Jeg regner med at du, børre arnold, er like ivrig på å anklage de som har påført Syrias befolkning disse lidelsene som du er ivrig til å angripe Lars Birkelund.

          • børre arnold // at //

            Deler av venstresiden har altså degenerert til å bli en tilbakestående saueflokk som ukritisk støtter antivestlige diktatorer og ukritisk spammer løgner.

          • 1pling // at //

            Hvem er det “som ukritisk støtter antivestlige diktatorer og ukritisk spammer løgner“?
            Jeg synes du fremsetter alvorlige påstander uten verken å konkretisere hva som ligger i disse påstandene og hvem de er rettet mot.
            Jeg har lært at slikt er dårlig debattskikk. Derfor utfordrer jeg deg til å konkretisere disse påstandene.

            Erling Grape

          • LarsBirkelund // at //

            Syria er som alle andre land i sin fulle rett til å slå tilbake mot angrep fra fremmede makter. Og det er helt bak mål å si at Assad er antivestlig. Jfr dette bildet av syriske basketballjenter. Hvis dine islamistvenner tar over i Syria blir det slutt på at jenter får lov til å kle seg sånn.

            https://www.facebook.com/683442598373598/photos/pcb.1297939660257219/1297939300257255/?type=3&theater

          • ad1648 // at //

            Får vestens yndlinger Saudi-Arabia som de vil blir det definitivt slutt på det ja: da blir det halshugging for utroskap som fredagsunderholdning.

          • ad1648 // at //

            Og deler av “høyresiden” har degenerert til en tilbakestpåpende saueflokk som ukritisk støtter brutale og avskyelige shair-regimer som det i Saudi-Araba bare fordi noen i Amerika sier at “de er våre venner”.

          • børre arnold // at //

            Enda en av Steigans rabiate venner…

          • LarsBirkelund // at //

            Det er du som er den rabiate her. Enhver nøytral leser, ja, til og med de fleste ikke-nøytrale ser det.

          • 1pling // at //

            Jeg utfordret deg på å konkretisere din kritikk. I stedet svarer du med nye påstander og forsøker å klistre merkelapper på andre uten en eneste begrunnelse.
            Hvem er det da som opptrer rabiat?
            Jeg tror faktisk at den enkelte leser er i stand til å avgjøre slikt.

            Erling Grape

          • børre arnold // at //

            Flere av dere har også spredt løgner om at USA selv stod bak 9.11 ingenting annet enn psykopater og rent søppel!

          • Roald Aune // at //

            Dette omfatter da også mange verdenskjente vitenskapsmenn – søppel de også da

          • Roald Aune // at //

            Hvilke giftgassangrep? Du er et enkelt offer for løgner og propaganda

  2. LarsBirkelund // at // Reply

    Det syriske folk trenger all den hjelp de kan få for å slå tilbake dette angrepet fra kolonimakter, araberdiktaturer etc. Russland gir dem denne støtten. Og det er de fleste syrere glade for.

    Ja, det finnes en demokratisk opppsisjon som lever i trygghet i regjeringskontrollerte områder av Syria sammen med flertallet av det syriske folk. Og de ser på “din” opposisjon som forrædere, Thomas Kvilhaug.

    Møt Rima Sawah: “Vi vill ha frihet och demokrati i Syrien. Men det är vi syrier som måste lösa våra egna politiska problem. Utländska makter ska hålla sig borta och sluta stödja terrorister. Det säger Rima Sawah, engelskalärare från staden Homs och aktiv i det oppositionella Souria Al-Watan Party, Syriska fosterlandspartiet.

    Vi skiljer på att vara i opposition och att förråda sitt land. En opposition ska inte arbeta med utländska krafter för att förstöra landet, såsom Syriska nationella koalitionen och andra grupper gör. Vi tror på ett enat Syrien och ser det som viktigt att i denna period stå bakom den syriska armén mot terrorismen för att säkra landets framtid”.

    http://www.proletaren.se/utrikes-mellanostern/vi-vill-ha-demokrati-inte-forstora-syrien#.VjycT_5nlVk.facebook

    Sjekk også denne dokumentaren, særlig fra 44 minutter: https://www.youtube.com/watch?v=lcOqpgJlu5k

  3. LarsBirkelund // at // Reply

    Det syriske folk trenger all den hjelp de kan få for å slå tilbake dette angrepet fra kolonimakter, araberdiktaturer etc. Russland gir dem denne støtten. Og det er de fleste syrere glade for.

    Ja, det finnes en demokratisk opposisjon som lever i trygghet i regjeringskontrollerte områder av Syria sammen med flertallet av det syriske folk. Og de ser på “din” opposisjon som forrædere, Thomas Kvilhaug.

    Møt Rima Sawah: “Vi vill ha frihet och demokrati i Syrien. Men det är vi syrier som måste lösa våra egna politiska problem. Utländska makter ska hålla sig borta och sluta stödja terrorister. Det säger Rima Sawah, engelskalärare från staden Homs och aktiv i det oppositionella Souria Al-Watan Party, Syriska fosterlandspartiet.

    Vi skiljer på att vara i opposition och att förråda sitt land. En opposition ska inte arbeta med utländska krafter för att förstöra landet, såsom Syriska nationella koalitionen och andra grupper gör. Vi tror på ett enat Syrien och ser det som viktigt att i denna period stå bakom den syriska armén mot terrorismen för att säkra landets framtid”.

    http://www.proletaren.se/utrikes-mellanostern/vi-vill-ha-demokrati-inte-forstora-syrien#.VjycT_5nlVk.facebook

    Sjekk også denne dokumentaren, særlig fra 44 minutter: https://www.youtube.com/watch?v=lcOqpgJlu5k

  4. Endelig et meget velfundert bidrag til en diskusjon som dessverre er preget av kald krigs-retorikk og skyttergravsposisjoner. Det er forsmedelig hvorledes deler av den norske venstreside forsvarer de mest diktatoriske staters overgrep i den såkalte “anti-imperialismens* navn, som de intet har lært av den gode gamle parole “kamp mot begge supermakter, USA og Sovjet”. Nå er det altså diktatorene Putin og Assad det skal støttes opp om. Vi som tilhører venstresiden er jo alle skeptiske til USAs intensjoner,med god grunn, slik Kvilhaug her påpeker. Men kan ikke folk forstå at det faktisk er mulig å være imot krig som sådan? Jeg setter meget stor pris på at Kvilhaug her endelig lar den syriske opposisisjon (sekulær og venstreradikal) komme til orde. Det er disse vi på den norske venstreside må støtte,og her har vi altså noe å lære av våre irske kamerater. Takk,Kvilhaug, for denne opplysende og veldokumenterte artikkel! Jeg skal heretter slutte å følge Steigans blogg og diskusjonsgruppen Stopp sanksjonene mot Syria, og håber vil vurdere samme beslutning. Ønsker alle en god aften og et besindig sinn i eventuelle diskusjoner. Hilsen fra Sandefjord

    • LarsBirkelund // at // Reply

      Vi som tilhører venstresiden støtter sjølsagt det syriske folks rett til å slå tilbake dette angrepet fra kolonimakter, araberdiktaturer etc. Russland gir dem også denne støtten. Men det at man støtter Syrias rett til å gjøre det betyr sjølsagt ikke at man støtter Syrias styresett som sådan. Det samme gjelder Russland.

    • ad1648 // at // Reply

      Men det er ikke disse som okkuperer Aleppo. Det er det stikk motsatte; altså ekstremister som slakter ned minoriteter, bedriver halshugginer og ødelegger eldgamle kulturminner.

    • Roald Aune // at // Reply

      Så vi på venstresiden skal ikke følge prinsippet om folkenes selvbestemmelsrett nå? Den syriske opposisjonen består av Al Qaida og IS, ikke akkurat marxister som meg selv. Den venstresiden som støtter utenlandsk terror mot et legalt regime kan bare pakke sammen. En skulle tro at Madssen og artikkelforfatteren mener at Syria ikke skulle forsvare seg mot utenlandske terrorister som har blitt pøst inn i Syria, fra over 100 nasjoner, mer enn 100 000 som er i Syria bare for å drepe og ødelegge dette vakre landet. For meg er det enkelt jeg støtter regimet i Syria som folket i landet med enorm majoritet gjør.

      • børre arnold // at // Reply

        Dere venstrefascister argumenterer likt hele tiden som en skrullete tilbakestående saueflokk, infisert av sjefsidologen deres Pål Steigan, ikke overaskende er du en 9.11 konspirasjonstulling i likhet med Birkelund og likesinnede tapere sosialt og økonomisk.

        • Roald Aune // at // Reply

          Jeg står oppreist i denne debatten, og kan være med å diskutere Syria overalt, til enhver tid. Men slike innlegg som det ovenfor viser bare at en allerede har vunnet diskusjonen.

        • 1pling // at // Reply

          Ingen argumenter, bare skjellsord?
          Straks en forsøker å diskutere med deg, feiger du ut og forsvinner.

          Erling Grape

        • LarsBirkelund // at // Reply

          Du er et latterlig fjols som ikke har annet enn skjellsord, løgner og brønnpissing å komme med.

  5. 1pling // at // Reply

    Et lite spørsmål til innleggsforfatteren.
    Dersom Assads syriske hær hadde brutt sammen, hvem ville da sittet med makten i Damaskus, USA? Tyrkia? Saudi-Arabia? Syrisk demokrati-bevegelse? al-Qaida?
    Eller kanskje ISIL?

    • LarsBirkelund // at // Reply

      Det ville blitt fortsatt krig, mellom det flertallet som støtter Assad og de USA/NATO-støttede jihadistene/terroristene.

    • Lab Roy // at // Reply

      Den syriske demokrati-bevegelsen har for svake støttespillere til å kunne klare å ta makten i Syria eller i deler av Syria. Regionale stormakter slik som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, UAE vil alle være motstandere av et sunni-muslimsk demokrati i Syria. Og USA lar seg styre av Saudi-Arabia i slike spørsmål. I teorien kunne man kanskje ha tenkt seg at Tyrkia militært sett kunne ha støttet en slik demokratisk opprørsbevegelse i Syria. Men dette er av flere grunner trolig urealistisk (bla pga kurderne, turkmenerne, USA, NATO, Saudi Arabia, gassrørledning fra Qatar). Endrer Tyrkia standpunkt kan det isteden bli at Tyrkia heller støtter Assad for å få slutt på borgerkrigen i Syria, en borgerkrig som nå også truer nabolandet Tyrkia.

    • Roald Aune // at // Reply

      Al Qaida og IS, og da ville Libanon ha blitt neste mål.

  6. Blir det Trump kan det bli en løsning på Syria. Blir det Killary blir det Tredje verdenskrig. Det ligger delvis i hennes psykotiske personlighet og delvis i kreftene som står bak henne. Relatert artikkel her: https://dagposten.no/vil-dere-ha-den-totale-krig

  7. soriella // at // Reply

    De som har interesse for krigen som utspiller seg i Syria, kan (merkelig nok) med fordel se innom et tema på vgd.no. Nærmere bestemt temaet “Sannheten om Syria”, under “Politikk – Internasjonal”. Tråden har vært aktiv i mer enn 4,5 år og er meget innholdsrik. Velinformerte kommentatorer, variert kildemateriale, mange perspektiver!

    http://vgd.no/samfunn/politikk-internasjonal/tema/1702452/tittel/sannheten-om-syria

  8. LarsBirkelund // at // Reply

    Interessant å se hvem som får “likes” her. Så stemningen har tydeligvis snudd, til det bedre. Endelig begynner folk å se hva dette egentlig dreier seg om, nemlig Syrias suverene rett til å slå tilbake mot kolonimakter, araberdiktaturer etc.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*