Hemsedalsaken har engasjert hele Norge. I går møtte folk fram i Oslo og andre byer for å kreve forbedret rettsikkerhet for voldekstofre.
Av redaksjonen, alle bilder Johanna Engen, Johannas blikk på verden
Kvinnefronten organiserte demonstrasjonen ”Rettsikkerhet for kvinner” flere steder i landet. I Oslo møtte flere tusen opp foran Stortinget. Kvinner og menn i alle alder, fra alle samfunnslag og etnisiteter trosset kraftig regn for å kreve bedre rettsikkerhet for kvinner.
LES OGSÅ: Hemsedalsaken: Et spørsmål om kvinnesyn
Bred tilslutning
Et bred spekter av organisasjoner tilsluttet seg demonstrasjonen og en mangfold av appellanter talte for å si at nok er nok. Blant dem representanter fra Dixi ressussenter mot voldtekt, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Antirasistisk Senter, SV, Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet de Grønne, JURK, Ungkurd Norge, og Krisesentersekretariatet.
Flere av appellantene brukte anledning til å signalisere at kvinner i Norge voldtas i alle rom – både offentlig og private — og at det er fremdeles ofrene som bærer ansvar for voldtektene. Flere pekte også på at fokuset må snu, samfunnet har et ansvar for holdningsendringer hos gutter og menn, politiet, rettssystemet og politikere.
LES OGSÅ: Sovevoldtekt — en misforståelse?
En av ti kvinner blir voldtatt
Når én av ti kvinner blir voldtatt og når det er bare ti prosent av voldtektene som anmeldes har vi et enorm samfunnsproblem i Norge, sa Anette Trettebergstuen, Stortingsrepresentant for Arbeidepartiet. Rannveig Kvifte Andresen, Daglig leder i Dixi ressurssenter mot voldtekt nevnte at de opplever i disse dagene at flere vil anmelde voldtekt som resultat av Hemsedal-saken og det enorme engasjementet den har skapt. At kvinner som Andrea Voldum står frem hjelper andre kvinner til å få mot til å anmelde.
Flere kvinner gråt da June Holm – blogger og foredragsholder — fortalte om hennes egne voldtektsopplevelser. Hun ble voldtatt to ganger som 18-åring. Flere av demonstrantene som hadde møt opp denne historiske mandag foran stortinget mente at de var der for å kreve bedre vern for kvinner for at de kan nyte den friheten og sikkerheten kvinner i Norge har krav på. Andre nevnte at de ønsker å leve i et samfunn hvor kvinner ikke skal føle skam.
Etter mitt syn hører mennene i den aktuelle saken hjemme bak lås og slå, men jeg kunne aldri finne på å stille meg bak løgnparolene på disse demonstrasjonene. Også i denne artikkelen gjengis den famøse «én-av-ti»-statistikken som om den var sannhet. Statistikk som dette bør aldri gjengis uten å vise til hvilke forbehold det er tatt for å komme frem til dette, samt hvordan begrepet voldtekt er operasjonalisert. Her fremkommer det ikke at statistikken det vises til bare er et vilt anslag.
Dessuten er det pussig at de som går lengst i sin uredelighet for å overdrive voldtektsrisikoen, samtidig er de som er minst villig til å lære opp potensielle voldtektsofre til å forholde seg til denne. Nok en gang terpes det på stråmannen om at det må fokuseres på å «holdningsendringer hos gutter og menn», fremfor å legge begrensninger på kvinners adferd.
Ikke engang i en sak som den i Hemsedal, hvor offeret har stilt seg så laglig til hogg man kan tenke seg, er dere villig til å innse hvor urealistisk det er at denne type adferd under noen omstendigheter vil kunne bli betydelig mindre risikabel enn det den er nå. «Holdningsendringer» skal liksom kunne overstyre adferd som kommer av menneskehjernens (beklageligvis) naturlige tilbøyeligheter, ut fra de enkelte menneskehjerner som avviker fra normalen, og fra menneskehjerner under innflytelse av harde rusmidler. Det holdningsendringsprogrammet skulle jeg likt å se.
Selv om jeg altså er enig i det denne lange listen med organisasjoner har konkludert med i Hemsedal-saken, opplever jeg ikke at aktivistene bidrar til forståelse for hva som har skjedd, eller kommer med konstruktive endringsforslag. Det vil si: forslag som ikke særbehandler voldtektssaker og åpner opp for justismord i en fullstendig uakseptabel skala. Om en rettsstat skulle tillate noe sånt, ville det raskt smittet over på andre saksfelt og rettsstaten ville enkelt og greit opphøre.
Vi kommer altså aldri unna ansvaret potensielle ofre (for hva enn det måtte være) har for sin egen sikkerhet, og heller ikke sine egne handlinger. Men den ansvarsfølelsen jobbes det hardt med å undergrave. Ikke minst blir dette fraværet av ansvar understreket av det som faktisk hendte i den omtalte saken, hvor offeret ikke ble stilt til ansvar for sin omgang med narkotika i henhold til legemiddelloven.
La oss si at du blir frastjålet bilen din og anmelder tyveriet. Skal da fokuset være på hvorfor du ikke passet bedre på bilen din, at du parkerte der du ikke burde parkert den, at du burde ikke kjøpt en slik dyr bil som du burde visst fristet biltyver? Har du latt være å låse bilen din, er det ikke fortsatt et biltyveri du har vært utsatt for? Ja, du risikerer avkorting på forsikringspenger, men blir tyven tatt, så skal han fortsatt straffes.
Selvsagt er du selv ansvarlig for dine handlinger. Denne jenta i Hemsedal gjorde noe utrolig dumt, noe hun kommer til å angre på resten av livet. Men det frikjenner ikke disse pøblene.
Det er faktisk det denne saken handler om.
Erling Grape
Om det hadde vært tre utenlandske mørkhudede menn istedenfor disse tre norske menn hadde hele frifinnelsen ikke resultert i noe annet enn stor stillhet fra venstremedia og venstresiden, antar jeg.
Det er ganske så typisk etter min oppfatning, at når det er etnisk norske menn som gjør noe galt, først da skal kvinnegruppene og venstresida slå på stortromma og bevege seg ut i gata.
Må jo legge til at det er kjempebra at det nå settes skikkelig søkelys på denne nachspiel-rus-sex problematikken, og domstolenes forhold til dette.
Her skjer det mye guffent, som det også i denne saken skjedde etter min mening,…så det trengs virkelig å bli belyst skikkelig.