Angrepet på Hausmannskvartalet er et angrep på mangfoldet i Oslo

Foto: Tore Sætre, Wikimedia Commons

Hausmannskvartalet-prosessen var en test på det nye byrådet i Oslo. De feilet.

Ingrid Kvamme Fredriksen
Om Ingrid Kvamme Fredriksen (12 artikler)
Ingrid Kvamme Fredriksen barnebibliotekar og folkevalgt for Rødt i bydelsutvalget i Sagene, Oslo.

I området rundt Akerselva har det, utrolig nok, vokst frem en kreativ, alternativ oase midt i Oslo, som gir assosiasjoner til det yrende kulturlivet i storbyer som Berlin. New York Times kalte området scandi-chic, og anbefalte at man tar en tur langs elva om man bare har 36 timer til rådighet i Oslo. Man kan ikke planlegge sånne steder, man kan bare ødelegge dem. Og nettopp dette er det som skjer nå.

LES OGSÅ: Okkupanter kastet ut fra Hausmannsblokka – 11 personer pågrepet

Lar seg ikke erstatte
La gå at noen smågallerier og rare, annerledes steder forsvinner – nye vil kanskje komme til. La gå at Blå nylig sto i fare for å miste skjenkebevilgningen sin – de ser ut til å være trygge enn så lenge. Men Hauskvartalet er liten bit av sjelen til Oslo, og når det er ødelagt, lar den seg ikke erstatte. Det er altfor få steder av det slaget i byen, steder som er åpne for alle, være seg papirløse, hjemløse, engasjerte unge, freaka tilreisende folk fra hele verden eller fattige kunstnere. Steder som ikke selger kultur, eller selger noe som helst, men som produserer kultur og selv er motkultur. Motkultur mot ensrettingen og forflatingen som skjer ellers i byen, motstand mot de glatte, skinnende, grå overflatene som ellers preger byen stadig mer.

Det lar seg kanskje ikke plassere hverken som «høykultur» eller «folkelig kultur», men det er desto mer verneverdig, fordi det er utryddingstruet. I byen finnes det knapt plasser igjen som ikke er til for å legge igjen penger i, og byutviklingen legger opp til at du som innbygger skal konsumere og motta, ikke selv være med å skape. Det som er spiselig for mange og lar seg kjøpe og selge vil ofte klare seg, og er lett for folk å hegne om. Kulturelt bevisste, urbane middelklassefolk slo ring om Tronsmo og Cinemateket da fremtiden deres så utrygg ut, engasjementet har det ikke vært det samme rundt salget av Hausmannsgate 40 og 42. For mange er det de står for uforståelig og fremmed. Det er annerledes, ikke så spiselig, det er protest. Angrepet på Hauskvartalet i går var et angrep på mangfoldet i Oslo.

LES OGSÅ: Hausmania-salget er dårlig lokalpolitikk

Fra «brukere» til «okkupanter»
For å holde tunga rett i munnen i en sak som kan være forvirrende for noen og enhver: I går ble «okkupanter» kastet ut fra bakgården og H42. Mens H40, også kjent som Vestbredden, fikk være i fred. Dette er det alternative bokollektivet i Norge som har eksistert lengst, men statusen deres som «brukere» av kvartalet smuldret opp med salget av huset deres. Det står i salgsdokumentene at de «anses som tålt», men kjøperen, Urbanium, har ikke måttet signere på å «tåle» noe som helst. H40 og 42 må ikke forveksles med Kulturhuset Hausmania, vegg i vegg, som forvirrende lett kan fremstå som det samme. Dette var jo også mye av poenget da representanter fra Hausmania var med å prøve å stanse salget av deler av kvartalet: De kunne og skulle ikke skilles fra hverandre.

Hele den delen av bygget som ikke er Hausmania skal uansett rives, og utkastelsene har altså begynt. Dagene til Vestbredden som viktig, annerledes kollektiv og kulturinstitusjon i Oslo er talte, med mindre Urbanium i et plutselig anfall av idealisme skulle finne på å bygge nye, gratis boliger til folk som de ikke har hatt eller villet ha noen dialog med, og som ikke har noe vern i kontrakten. Kanskje håpet politikerne i MdG og SV, som ropte opp mot salget i opposisjon, og solgte seg ut av standpunktene sine i byrådsforhandlinger, at det ville være stille rundt utkastelsen nå, som er begynnelsen på slutten for kvartalet. Det ble det selvsagt ikke. Aksjonister gir seg ikke uten kamp.

Men det foregår også et kamp om narrativet, og her ser det ut til at de draktkledde har kontrollen. «Okkupasjonsproblemet» fremstår noe nytt som det gjelder å rydde opp i, og forvirringen er total rundt hvem som er hvem. Ordet okkupant er ikke nødvendigvis et skjellsord. For Vestbredden sin del er det snakk om folk som har bodd i huset i 17 år og for lengst har blitt anerkjent som «brukere» og bidragsytere i huset. De har vært med å utarbeide reguleringsplanen for området sammen med naboene Hausmania, politikere og idealistiske arkitekter.

Da Vestbredden flyttet inn hadde bygget forfalt i en årrekke, og rusmisbrukere hadde holdt til der. Ildsjeler reddet huset fra sopp og råte, uten å ta en krone for gratis oppussing og vedlikehold som Oslo Kommune hadde forsømt. De skapte et levende kulturhus med konserter og forestillinger, og overnattingsgjester fra hele verden. Vestbredden ble en institusjon som var kjent i området, et landemerke som signaliserte annerledeshet på mye samme måte som Blitz. Med morsomme, krasse grafittier som den vanskelig siterbare «We know your capitalistic paradise.»

En større protest
Selvsagt kjente de «vårt kapitalistiske paradis». Vestbredden fikk erfare det tydeligere enn de fleste. En dag våknet de opp og kunne lese i avisen at boligen deres, kulturstedet de skulle drive etter avtale med kommunen, var til salgs. De så at programfestede idealer fra reguleringsplanen som «brukermedvirkning» og «byøkologisk kulturhus» ble tomme fraser som når som helst kunne forkastes for pengenes skyld. De så hvilke krefter som virkelig styrer byutviklingen i Oslo, og de så hvordan politikerne som enstemmig hadde vedtatt planen i samarbeid med dem, nå så en annen vei og hastebehandlet vedtaket om salg på knappe fem minutter. Etter minimal debatt, mens noen la kabal (jeg var til stede i bystyresalen, jeg så det selv.) De har nå fått erfare at idealet om brukermedvirkning blir til «dialog via politiet», og ender med brutal utkastelse.

Aktivistene i Vestbredden Vel Vel (de heter faktisk det) er morsomme. Jeg har møtt dem et par ganger som journalist og erfart at de var hyggelige folk med en kollektiv og demokratisk innstilling til måter å gjøre ting på som man sjelden ser ellers, og bare hørt positive ting fra folk som faktisk har jobba med dem. De er høflige i møte med politikere, innstilt på dialog og samarbeid om å skape et levende kvartal. De er konstruktive, de vil skape, og de vil gjøre det de kunne og det som kommunen krever av dem for å overleve. Noen vil oppfatte stedet som lukket, men det er bare å banke på og komme innom, selv om de i møte med media er preget av en velbegrunnet engstelse for å bli misforstått.

Hele tiden har Vestbredden jobbet fredelig mot salget. Det har også de andre aksjonistene i støtteokkupasjonen. De gjorde som sivil ulydighetsaktivister alltid har gjort, lenket seg fast. Protesten utvidet de til å ikke bare handle om deres egen sak, også om byplanleggingen, og de mange som er husløse i byen vår. «Okkupasjonen» er ikke et utslag av kriminell egoisme, som det kan virke som når Aftenposten får en kriminolog til å snakke om gjentagelsesfare. Det er en protest mot det kalde konsumsamfunnet vi lever i, av idealister og aktivister, med et hjerte for de som er litt skakke, annerledes, de som gjerne er «ute av syn, ute av sinn» for de fleste av oss.

Oslos eget Saudi-Arabia
For å parafrasere SVs egen hedersmann Ivar Johansen: det er forskjell på okkupanter og «okkupanter». Som han skrev om i Dagbladet for et år siden og lakonisk kommenterte til meg i et intervju da jeg spurte ham om synet hans på en okkupasjon – de virkelig okkupantene er noen andre. De er eiendomsmoguler som tar seg til rette i Oslo. Som på Tjuvholmen, Oslos eget Saudi-Arabia, et skinnende eksempel på byplanlegging hvor kapitalkreftene får styre alene, hvor man innførte badeforbud i strandssonen og leide vektere for å kaste folk ut derfra. Den gangen var det ingen sirener eller sterke politifolk som braste inn og satte folk i håndjern. Okkupasjon var det like fullt. Sterke kapitalkrefter har en tendens til å ville lukke byen, gjøre steder eksklusive, ha det «rent» og «ryddig» og «trygt» – visse «elementer» må vekk.

Jeg kjenner ikke mye til Espen Pay, som står bak Urbanium A/S som har fått kjøpt opp H40, men det er vanskelig å ha tillitt til at en fyr som klarte å manøvrere seg inn både på den kommunale selgersiden og på kjøpersiden i den brokete salgsprosessen rundt Sørenga-utstikkeren på Bjørvika, ikke vil kunne finne snikete måter å omgå reguleringsplanen for H40 slik den passer ham. Fremgangsmåten hans lukter av bolighai. Firmaet hans er ikke kjent for å være opptatte av kultur, og heller ikke for å hegne om byøkologiske prosjekter.

Planene for Hausmannskvartalet var lenge hemmelige, og ble også forsøkt hemmeligholdt for bystyret, som skulle avgjøre salget, men når de omsider ble kjent var det lite overraskende. Det skulle bygges boliger. Massevis av små leiligheter, med enkel standard. Planene for den kultur- og brukermedvirkende biten, som er grunnleggende i reguleringsplanen, var på ingen måte klare før salget. Opprinnelig foreslått å kombinere boligene med en scene eller flerbrukssal og en kafe med kontorlokaler, atelieer og studioer, men nå er det ifølge Urbanium forkastet til fordel for et prosjekt om et uavhengig kino- og teaterhus. Leder for «Vega scene»-prosjektet vil ikke si noe om hvordan dialogen er med Urbanium. Jeg er usikker på om det vil si at dialogen er god. Den er i alle fall hemmelig.

Hva vil endre seg?
Hvorfor er det så få som har engasjert seg i salget av det som tross alt er en kjent institusjon i Oslo?  Kanskje noen av de som sympatiserer med denne typen steder, som ropte opp om salget av Blitz, trodde på et «vennligsinnet oppkjøp», som da Kirkens bymisjon lot Blitz få drive videre omtrent som før etter at de pussa opp stedet. Det fantes faktisk et «vennligsinnet» bud i budrunden rundt H40/42-salget, men det ble ikke realitetsbehandlet, fordi budgiverne, som inkluderte arkitekter som hadde engasjert seg for kvartalet og vært involvert i de flotte reguleringsplanene for å utvikle hele kvartalet som en byøkologisk kultur-oase, foreslo å ikke kjøpe bygget der Vestbredden holder til. Prosessen ble hastebehandlet, salget skulle gjennom, og selskapet fikk aldri mulighet til å gi et nytt bud som inkluderte Vestbredden, og som kunne ha gitt et helt annet utfall en det prosessen fikk nå. Kanskje man har håpet at ting ville ordne seg. Mange trodde at det rødgrønne byrådet ville stoppe salget eller i alle fall bremse prosessen og utrede mer. I alle fall siden de langt på vei hadde lovet det i opposisjon. Men når de fikk makta gjaldt det å få unna salget, og selge fort. Som så ofte før for Oslo Kommune. Til syvende å sist var det ikke så nøye om de endte med å selge en bit av Oslos sjel på billigsalg til en eiendomsspekulant.

Det er grunn til å spørre om salget av store deler av Hausmannskvartalet, utkastelsene og rivingen av det 164 år gamle bygget, blir spikeren i kista for det «byøkologiske kulturkvartalet» som en alternativ oase drevet av brukerne selv, for brukerne selv. Det skal bli interessant å se hvor mye av grafittien som forsvinner, og hvem som får lov til å bli og oppholde seg. Og hvor raskt gentrifiseringsprosessen – omdanningen av en bydel når mer pengesterke folk flytter inn, vil skje. Hausmania vil nok merke de nye naboene, og i beste fall dras bare litt mot mainstreamen. Men mange på Hausmania er urolige nå, og det er de er berettighet til å være når de ser hvordan det går med alle de har rundt seg – kontrakten deres varer bare syv år til. Blå vil nok motta naboklager, og jeg er ikke optimistisk på punke-stedet Taxi Take Aways vegne. Vi får bare inderlig håpe det ikke blir noen uniformerte vektere som patruljerer området.

Ivar Johansen er stille nå. Like stille er Harald Nissen i Miljøpartiet de Grønne, som har hatt tettere kontakt med Vestbredden enn de fleste politikere, og talt deres sak nar han har kunnet. De sitter rolig i båten. Å slå fast at det rødgrønne bystyret raserer et byøkologisk kulturprosjekt er vel ikke akkurat musikk i SVs og MDGs ører. Men det er akkurat det de gjør. Ikke bare bryter dette med  deres egne idealer om små idealistiske prosjekter, byøkologi, demokrati og mangfold i byen, det bryter også med løfter de har gitt, og standpunkter de har stått for. Dette er svik.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

6 kommentarer på Angrepet på Hausmannskvartalet er et angrep på mangfoldet i Oslo

  1. AvatarOle Pedersen // 2016-07-07 kl 10:00 //

    Takk for fin gjennomgang av utviklingen i Hauskvartalet. Det er grundig og tydelig og viser at forfatteren har satt seg inn i sakens mange fasetter.

    Artikkelforfatteren savner også et bredere engasjement fra andre enn kvartalet selv. Det er ikke vanskelig å være enig i.

    Samtidig er det viktig å få fram at det har vært unison og massiv støtte fra et bredt arkitektmiljø. Norske arkitekters landsforbund (NAL) har omtalt kvartalet i to årsrapporter og brukte en illustrasjon fra prosjektet som forside i fjor. Arkitektur N hadde Hauskvartalet sammen med Svartlamon som hovedoppslag, og distribuerte endog nummeret til alle bystyrerepresentanene. Oslo og Akershus arkitektforening har skrevet innlegg og brev til bystyret, og Arkitektnytt har hatt en grundig dekning av saken.

    Så selv om ikke den «kulturelt bevisste midddelklassen» har slått ring rundt kvartalet, så har de relevante fagmiljøene prøvd å rope opp så godt de kan, og støttet Hauskvartalet med et faglig utgangspunkt i arkitektur og byutvikling. Denne støtten har vært veldig viktig.

    • AvatarIngrid Kvamme Fredriksen // 2016-07-07 kl 10:37 //

      Takk for det Ole Pedersen. Helt enig at arkitektenes arbeid har blitt litt glemt, og at vi kunne fått en helt annen visjon for kvartalet. Det synes jeg hadde fortjent et eget innlegg! Men det burde kanskje noen som vet mer om det skrive…

  2. AvatarFrank Follestad // 2016-07-07 kl 10:21 //

    Hvis du vil ha et hus midt i Oslo sentrum så bør du være forberedt på å betale for deg. Bra jobbet av byråd og politi dette!!

    • Utleiehaiene har nok fra før av, imotsetning til Frelsesarmeen, Fattighuset o.l. Dessuten er det mange flinke folk som er fattige og ikke-korrekte med ikke-korrekt utdanning, som kunne ha tilført Oslo sentrum og den «intellektuelle elitisiteten» noe nytt.

      Jeg snakker ikke om å fullstendig overstyre markedet, men det handler om å ta hensyn til dem som er fattige i Oslo også, slik at ulikhetene mellom fattige og rike ikke blir så uvettig høy.

      Er det noe man kan jevne ut angående forskjeller mellom fattig og rik, så er det i alle fall i utleiebransjen, for den kan ikke flagges ut, og stadig flere blir uteliggere.

  3. AvatarPer Monsen // 2016-07-08 kl 08:03 //

    Dere har blitz huset, også en okkupert eiendom, og skaff dere en jobb og slutt å snylte på samfunnet, og tjen deres egne penger til å kjøpe eiendommer som dere kan ramponere.

    • AvatarIngrid Kvamme Fredriksen // 2016-07-08 kl 15:59 //

      Til info: blitzhuset er ikke okkupert, men eid av kirkens bymisjon. Vet ikke hvem du sikter til med «dere», men hvis du mener meg kan jeg opplyse om at jeg betaler husleie hver måned.

Kommentarfeltet er lukket.