En stemme er en stemme

Foto: European Peoples Party

Stortinget mener det motsatte av folket i EU-saken og innfører EU-politikk uten vår godkjenning. Norge er blitt et land med betydelig demokratisk underskudd.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (59 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Et viktig prinsipp for fagbevegelsen/arbeiderbevegelsen, er at avgjørelser fattes gjennom medlemsdemokrati. Det betyr at en stemme er en stemme. Om man er statsminister, ordfører, pensjonist, trygdet eller student, så er den enkelte stemmeberettigedes stemme like mye verdt. Det er flertallet av antall avgitte stemmer – som avgjør om et vedtak er gyldig i henhold til avstemningsreglene i vedtektene – eller i lover. Flertallsvedtak er selve kjernen i demokratiet, og grunnlaget for at et demokrati skal fungere.

LES OGSÅ: Demokratiet skjæres til beinet i hastverk og hemmelighet

Stemmene som blir borte
Medlemsdemokratiet lever under dårlige kår for tiden. Stadig oftere ser vi at den politiske eliten tar makt fra folket. Det skjer sentralt – det skjer lokalt. Og noe foregår hemmelig for folket (TISA/ TTIP).

En forklaring på dette fenomenet, kan være at som regel har ingen partier flertall alene lenger. Det innebærer at politiske kompromisser må inngås. I kompromissenes hete, kan det skje at velgere opplever at sin sak – som de brukte stemmeretten på – rett og slett blir forhandlet bort (f.eks. FrP og bompenger).

En annen forklaring kan være at partiprogram er lite konkrete. Det vil si at programformuleringene med hensikt er så runde at tekstene kunne stått i hvilket som helst partiprogram. Det skjer trolig fordi partiene vet at de må gå inn i valgteknisk samarbeid, og hvor de gjerne vil ha et handlingsrom. Ulne programposter betyr at partieliten får mye makt – som kan være lite demokratisk ovenfor velgerne.

LES OGSÅ: TISA: En udemokratisk tvangstrøye

Det udemokratisk overnasjonale
En tredje faktor, er at politikken overstyres av overnasjonale organ – særlig fra EU/EØS. Det kan gjøre partienes og politikernes holdninger, verdier og ideologi ganske usynlige. Å se forskjell på partienes politikk blir dermed vanskelig for den vanlige kvinne og mann.

I tillegg bruker den politiske eliten ganske mye krefter for å beskytte egne interesser – mot demokratiet, og mot egne medlemmer. Eksempelvis viser meningsmålinger at 71 % av den norske befolkningen sier nei til EU og EUs politikk. Likevel tar sentrale politikere seg friheten til å innføre alle lover og forordninger som EU bestemmer – ofte uten demokratiske beslutningsprosesser og debatt. Hvorfor er det slik? Det hevdes at 142 av Stortingsrepresentantene er EU-tilhengere eller blir pålagt å stemme som EU-tilhengere. Stortingets sammensetning gjenspeiler dermed ikke befolkningens syn i EU-spørsmålet – det er et demokratisk problem.

I Norge har vi ca 3 600 000 stemmeberettigede. Dvs at om lag 2 556 000 stemmeberettigede er imot EUs politikk, og at norsk suverenitet skal avgis til EU. Likevel bestemmer 136 personer i Stortinget eksempelvis at finanstilsynet skal overføres til EU.

LES OGSÅ: Rasjonaliteten i nasjonalstaten – en motvekt til det udemokratiske overnasjonale

Folkeavstemning om EØS
Etter at Storbritannia på demokratisk vis stemte for å forlate EU, er det oppstått et krav om å gjennomføre en bindende folkeavstemning om Norges tilknytning til EØS-avtalen.

Ifølge opplysninger er 152 av 169 (om lag 90 %) stortingsrepresentanter for EØS-avalen. Med dagens stortingssammensetningen mener enkelte av ja til EU/ EØS-representantene at de er demokratisk representative for Norge, og vil avslå en slik folkeavstemning. Er ca 90 % av landet befolkning enig i at vi skal opprettholde dagens EØS-avtale?

Så brutal som EØS-avtalen er ovenfor norske arbeidstakere, norsk demokrati, arbeidsplasser, velferdssystem og norske naturressurser – gjenspeiler aldri i verden Stortingets sammensetning befolkningens syn i EØS-saken. Derfor vil det være både uetisk og umoralsk av Stortinget å ikke åpne for en folkeavstemning om EØS-avtalen.

Representative representanter
Et eksempel vedrørende elitestyrt handling fra lokalpolitikken: I Lillehammer kommune, valgte deler av kommunestyregruppa nylig å overse et stort flertallsvedtak mot nedleggelse av to skoler. Med andre ord – deler av kommunestyregruppa neglisjerte flertallsvedtaket, og begikk et overgrep mot partilagets medlemmer, og et vedtektsbrudd. Når de i kommunestyregruppa som begikk vedtektsbruddet samtidig har flertall i partilagets styre, så gjøres alt for bringe selvtektsaken til taushet. I dette tilfellet tråkker man ikke bare på medlemmene og medlemsdemokratiet. Man tråkker også på hele organisasjons grunnfjell – nemlig vedtektene – som settes ut av funksjon – uten konsekvenser. Det er det ganske alvorlig for medlemsdemokratiets fortsatte eksistens.

En stemme er med andre ord ikke lengre en stemme i Norge.
Vi skal ha et Stortingsvalg i 2017. De enkelte partilagene har dermed en jobb å gjøre med å skaffe en balanse mellom befolkningens EU/EØS-syn og de som skal representere folket i Storting og i regjering på valglistene. Det må bli slutt på at bare ja til EU-kandidater og de kandidatene som partienes elite velger ut får sikre plasser på valglistene.

For Norge er blitt et land med betydelig demokratisk underskudd.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

4 kommentarer på En stemme er en stemme

  1. AvatarEirin Munkebye // 2016-07-03 kl 21:17 //

    0 kommentarer. Jeg var spent på hva folk der ute hadde å si. Er artikkelen nettopp lagt ut? Eller er dette noe som ikke er interessant? Det med underskudd på demokrati her i landet, er jo skremmende…

    • Årsaken til at ingen kommenterer kan jo skyldes at dette er allmenn kunnskap for de fleste og dermed ikke så mye å debattere.

      Erling Grape

  2. AvatarCartmenez // 2016-07-05 kl 01:57 //

    Problemet blir jo hvor en skal sette grensen for slike avstemninger. Du kan jo f.eks stemme over om vi skal ha bompenger eller ei i Norge og jeg vil vel tro at om folk ble presentert med et Ja/Nei alternativ at man ville stemt Nei.
    Samtidig ville man jo kunne stemme om alt fra innvandring til velferd osv der det nok er noe utakt mellom den jevne velger og det partiet man har stemt på skal representere dem på stortinget.

    Å invitere den jevne velger til å stemme over enkelt saker ser jeg på som en falitt erklæring for demokratiet. En 20åring fra Norge vil ikke ha satt seg inn i konsekvensene ved mange politiske elementer som EU. Da er det bedre at de folkevalgte politikerene håndterer slike saker. Folk stemmer jo fortsatt for EU/EØS vennlige partier selv om mange er skeptiske til EU så det er jo et tydelig tegn på at EU motstanden ikke sitter så dypt som mange skal ha det til.

  3. Avatargaute herigstad // 2016-07-14 kl 18:52 //

    Regjeringen er for feige til å ta en folkeavstemming ,

Kommentarfeltet er lukket.