Tanker etter brexit

Har EU fungert som årsak til høyrepopulismen, eller som medisin mot den? 

Olav Elgvin
About Olav Elgvin (3 Articles)
Olav Elgvin skriver doktorgrad i statsvitenskap og er spaltist i Klassekampen.

I denne teksten tenker jeg høyt. Ut fra min facebook-feed å dømme, er omtrent alle mine venner, bekjente og kolleger forskrekket over resultatet. De fleste av dem jeg vanligvis er enig med håpet intenst på at Storbritannia skulle bli i EU. Og mange av dem som mest høylytt har vært FOR en brexit, er de jeg vanligvis er aller minst enig med politisk.

LES OGSÅ Nei til EUs uttalelse om avstemningen: Brexit – a victory for democracy

Hemmelig leave-tilhenger
Men de siste ukene har jeg i all hemmelighet begynt å tenke annerledes. Jeg håpet lenge på at Storbritannia skulle bli i EU (på tross av at jeg ikke synes Norge bør melde seg inn). Man vet hva man har, men ikke hva man får. Ville ting bli bedre hvis Storbritannia gikk ut av EU? Jeg var tvilende. Utfordringene verden står overfor blir bare større og større: klimaendringene akselererer. Flyktningstrømmen legger press på svært mange land. Ulikheten øker. Høyrepopulismen svinger seg til stadig nye høyder. Jeg tenkte at en brexit ikke ville hjelpe på noe av dette – snarere kunne det føre til mer fremmedfrykt, mer isolasjonisme, mindre samarbeid om å løse klimaproblemet. Tenkte jeg.

Men så begynte magefølelsen min å endre seg. Og ja – det er en magefølelse. En hunch. Kanskje er den feil. Men kanskje er den riktig også. Det vet vi først om noen år. Min hunch har i økende grad blitt at EU i dagens form ikke vil være i stand til å håndtere de problemene som tårner seg opp. Og at en brexit, med påfølgende rejusteringer av unionen og organiseringen internt i Europa, kan være det som trengs for å få oss på en bedre kurs igjen.

LES OGSÅ: Solbergs forakt for folkets vilje

Avstanden til elitene
Denne hunchen har oppstått, tror jeg, fordi jeg har observert hva som har skjedd i EU de siste årene. Den økende innvandringen (både internt i Europa og fra land utenfor Europa), sammen med økonomisk usikkerhet og mye annet, har ført til en høyrepopulistisk bølge i mange land. Polen og Ungarn har langt på vei sluttet å være liberale demokratier. I Østerrike var de ett prosentpoeng fra å få presidenten. I møte med dette har EU sittet stille og toet sine hender. Når det gjelder flyktningene selv har ikke EU klart å samle seg om noen konstruktiv felles politikk. I stedet endte man med å belønne Erdogans Tyrkia med en massiv symbolsk anerkjennelse i bytte mot at de skal gjøre det skitne arbeidet for oss, akkurat samtidig som Erdogan tok sjumilssteg bort fra demokratiet.

De fine verdiene EU liker å smykke seg med – demokrati, rettsstat, liberale rettigheter osv – ser altså ut til å ha blitt maktesløse i møte med disse utfordringene. Samtidig tror jeg EU-konstruksjonen i seg selv kan ha vært en årsak til fremveksten av høyrepopulismen: Folk opplever stor avstand til elitene i Brüssel. For dem som ikke er høyt utdannet, ikke reiser på Europa-ferie en gang i året og ikke behersker flere språk, har mobiliteten i Europa heller blitt opplevd som en kilde til usikkerhet enn som en mulighet. Jeg tror på en måte at EU-prosjektet delvis er en årsak til den høyrepopulistiske motreaksjonen. EU-prosjektet kunne også fungert som medisin. Men det har det altså ikke gjort.

LES OGSÅ: Fra Storbritannia til Little England? Brexit og dens betydning for venstresida

Mer EU kan gi mer høyrepopulisme
Hunchen min sier videre dette: I tiårene fremover kommer vi til å møte større utfordringer enn man noensinne har gjort. Klimaendringene kommer til å gjøre at flere områder i verden mer eller mindre blir ubeboelige. Migrasjonen og flyktningestrømmen kommer ikke til å avta, tvert i mot. Dersom Europa møter dette i form av dagens EU, tror jeg resultatet kan bli enda større høyrepopulistiske motreaksjoner, og enda større avstand mellom forskremte velgere og liberale politiske eliter. Rett og slett fordi folk flest ikke føler eierskap til EU-administrasjonen eller politikken som blir ført.

Alternativet kan være å møte disse utfordringene som et nettverk av land og regioner der man har mye større selvstyre, og som samarbeider seg i mellom om de virkelig store utfordringene. Jeg tror det vil være en modell som folk i større grad føler eierskap til, og som ikke vil skape like mye misnøye og motreaksjoner. Blir det sånn? Eller tar jeg helt feil? Det vet jeg ikke. Jeg er ikke noen ekspert på dette, og uttaler meg mer som en vanlig borger enn som en fagperson. Men jeg tror vi må begynne å diskutere dette seriøst.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

7 Comments on Tanker etter brexit

  1. Øyvind Johnsen // at // Reply

    Jeg er veldig enig i dette! I dag ser vi allerede mye av slikt nettverkssamarbeid, mellom stater, regioner, byer og organisasjoner. Samarbeid som er drevet av deltakerne selv, på likeverdig basis, og derfor bærekraftig. Et forsøk på å lage et sentralistisk-byråkratisk-toppstyrt Europa derimot, er – ut fra all historisk erfaring – dømt til å ende med å gå i oppløsning. På ganske ubehagelig vis også, kanskje.

  2. Lab Roy // at // Reply

    EU-politikernes oppgave skal være å løse de problemer som oppstår i EU, men når politikerne ikke klarer å løse problemene så er det ikke så rart at ekstreme bevegelser kan oppnå folkelig støtte fra de som rammes av disse problemer.

    EU er egentlig et konkursbo. Eurosonen er dysfunksjonell (i forhold til feks dollarsonen). Hellas blir vel liggende nede i fattigdom i de neste 100 år. Det er store økonomiske ubalanser internt i EU, Tyskland er sammen med Kina verdensmester i eksportoverskudd. Tyskland eksporterer mye mer enn hva landet importerer. Dette skaper økonomisk ubalanse i hele EU, man får overproduksjon internt i EU. Innenfor eurosonen er det vanskelig for andre land slik som Italia, Spania og Frankrike å konkurrere med tysk industri og lave tyske lønninger så lenge disse landene ikke kan devaluere. En løsning kan være at Tyskland går ut av eurosonen og gjeninnfører Deutsche Mark. Men den tyske eliten vil tape på dette.

    Sentralbanken ECB er et kapittel for seg. I krisesituasjoner skal sentralbanken låne ut penger direkte til statene for å stimulere etterspørselen. Men dette er forbudt i EU (og også i Norge). Økonomien i EU har i de siste 10 år tilnærmet ligget i stagnasjon, selv om de fleste politikere og næringslivsledere og folk flest ønsker seg økonomisk vekst.

    Og så har man sosial dumping. Fri flyt av arbeidskraft kan til slutt føre til at hele befolkningen i Vest-Europa havner ned på samme lønnsnivå/inntektsnivå som befolkningen i Øst-Europa. Prisnivået kan også bli tilsvarende redusert som lønnsnivået, men den gjeld og boliglån som folk flest har opparbeidet seg vil ikke bli skrevet ned. Mange risikerer å bli gjeldsslaver samtidig som etterspørselen i økonomien kveles.

    Belastningen med å være med i EU kan bli for stor fremover for flere av medlemslandene, det er mulig at Storbritannia bare er første land som hopper av galskapen.

  3. Snegle // at // Reply

    Mange gode poenger her. Folk flest, altså de som vinner folkeavstemninger, og ikke de snakkende klasser i mediene, føler liten eller ingen demokratisk kontakt med beslutningstakerne/elitene i EU. Mannen i gata med sine bekymringer for jobb og framtid forstås dessverre i liten grad av venstresiden som har mistet sin teft for hva som rører seg i folket. Tvert i mot så pisser deler av venstresiden på mannen i gata og kaller ham for høyreekstremist for hans reelle framtidsbekymringer. Ikke rart høyresiden vokser fram med sine løsninger da.

  4. Ronjar__ // at // Reply

    Det har blitt slik at venstrepartiene stort sett støtter EU. Dette ser jeg som utslag av at de som befinner seg til venstre generelt nærer mistro til individ og selvstendighet, og heller ønsker kollektive ordninger der alt blir mer likt. De høyrepopulistiske partiene, og ‘folk flest’, ser noe annet i EU. De ser et udemokratisk byråkrati, de ser hvordan finanskapital og big business har avgjørende innflytelse, de ser den politiske snobbe-klassen som farter til Brussel. Trendy og viktig er de ja, men egentlig ikke annet en nikkedukker for makta i de innerste sirkler. Venstresida er blitt tam; i saker av stor betydning er de på linje med kapitalmakt og finans. Også koser de seg innimellom med litt likelønn, streik, flyktningempati, rasismefantasier etc. Og høyrepopulismen vil nok rulle videre, for det er ikke så mye å ta de på, annet enn å tilskrive de meninger som de ikke har ytret.

    • Øyvind Johnsen // at // Reply

      Venstrepartiene – dvs. de til venstre for de sosialdemokratiske partiene – i Norden støtter stort sett ikke EU. Men når folk på venstresida er positive til EU, handler det neppe om mistro til individet. Snarere handler det om en positiv holdning til internasjonalt samarbeid, og om skepsis til nasjonalisme og høyrepopulisme. Ser man Nigel Farage, Marine le Pen eller Geert Wilders uttale seg på TV, vil en på venstresida instinktivt få lyst til å innta motsatt standpunkt. 🙂

      • 1pling // at // Reply

        Men når folk på venstresida er positive til EU
        Hva menes egentlig med “venstresida”?
        Problemet, slik jeg ser det, er at denne “venstresida” ikke har noen innsikt i at EU betyr kapitalmakt. Denne “venstresida” har slukt propagandaen om at EU = internasjonalt samarbeid, fred, liberale rettigheter og harmoni. De har slukt Thorbjørn Jaglands visjon om EU. Dette er middelklassens visjon.

        Jeg ser denne visjonen som videreføring av Margareth Thatchers visjon om 2/3-dels samfunnet. I tillegg ser vi EUs behandling av Hellas, vi ser hvordan arbeiderklassen tynes i Portugal, vi ser EUs deltakelse i kriger rundt i verden. Denne liberale middelklassen klarer ikke å se slike sammenhenger,

        Erling Grape

  5. 1pling // at // Reply

    4 millioner engelskmenn krever omkamp…

    Sorry, det var mot Island.

Leave a Reply to Øyvind Johnsen Cancel reply

Your email address will not be published.


*