Monsanto-ugressmiddelet Roundup kan bli forbudt i EU og Norge

FOTO: Day Donaldson

Forskning viser at ugressmiddelet kan øke sjansen for kreft. Uten godkjenning innen 30. juni, ligger det an til å bli forbudt.

Nyhet
Om Nyhet (714 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Sindre Mørk

Dersom EU-kommisjonen ikke godkjenner Roundup, vil glyfosfatholdige produkter bli forbudt i løpet av seks måneder. Også Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener stoffet kan være kreftfremkallende.

Den endelige avgjørelsen på godkjenning vil få konsekvenser for den norske lovgivning, som i dag får kritikk av forskere og miljøbevegelsen for ikke å være restriktiv nok. Mattilsynet på sin side mener lovverket er bra som det er i dag.

Liten risiko for helse
– Vi forholder oss i hovedsak til EUs føringer. Glyfosfat er ikke ferdig behandla. I dag er det ikke noen føringer fra EU på bruken av glyfosfat som hobbypreparat. Det som skal diskuteres er om stoffet skal godkjennes eller om det vil knytte seg restriksjoner til bruken. På etiketten står forsiktighetsregler for doseringer, og disse må brukerne forholde seg til. Hvis de gjør det skal det være liten risiko for helse, sier Abdelkarim Abdellaue, seniorrådgiver i Mattilsynet.

7131478037_1f280f6131_o

Mer restriktive regler
I Norge har glyfosfat en årlig bruk på om lag 300 tonn. Sprøytemiddelet blir brukt flittig av kommuner, bønder, borettslag, skogseiere og i private hager. Glyfosfat er påvist i overflatevann, som i hovedsak blir brukt som drikkevann i Norge. Reglene for bruk av glyfosfat har de siste årene blitt mer restriktive. I 2014 bestemte veivesenet seg for å kutte ut sprøytemiddelet. Året etter trådte nye forskrifter om plantevernmidler i kraft, som satte strengere krav til bruken av middelet – blant annet et forbud mot bruk av kjemikaler der barn leker og strenge regler ved bruk i åpne områder. Mange kommuner har også forbudt bruken av glyfosfat i parker, deriblant Oslo. Likevel mener miljøbevegelsen regelverket ikke fungerer som det skal.

– Vi trenger strengere regler
– Naturvernforbundet mener glyfosfat kun bør brukes der det er absolutt nødvendig. For eksempel mot innførte arter. I dag ser vi derimot at glyfosfat blir brukt på en ukritisk måte, og regelverket fungerer ikke som det skal. Det er lett for amatører å få tak i de tyngste versjonene av sprøytemiddelet. Ofte blir det brukt i offentlige parker og i store mengder i borettslag og hager. Vi mener derfor at regelverket må strammes opp, sier Per Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet, til Radikal Portal.

Ønsker et totalforbud
Norges miljøforbund går enda lenger og ønsker et totalforbud, ifølge leder Kurt Oddekalv.

– Jeg har kjempet mot Glyfosfat i 30 år. I 1993 fikk vi inn forbud mot veikantsprøyting, og salget gikk ned med 25 prosent. Selskapet som i sin tid godkjente glyfosfat mistet lisensen fordi de ble tatt for juks, så de er ikke lette å stole på. Monsanto, som nå eier Roundup, diskrediterer forskere som kommer med kritiske funn og jobber for å hindre uavhengig forskning. Det er skremmende, mener han.

Det fins alternativer til Roundup
Oddekalv mener det fins alternativer til glyfosfat.

– At vi ikke kan klare oss uten, det sier de nesten uansett. De siste årene har vi forbudt en rekke midler som det er blitt sagt vi ikke kan klare oss uten. Det finnes mange alternativer til glyfosfat som ikke er skadelig for mennesker og miljø. Blant annet kan man lage sprøytemiddel ved å blande 53 prosent eddik og resten vann – det dreper alt utenom brennesler.

Salgstallene går ned
Sprøytemiddelet Roundup kan blant annet kjøpes på hagesenteret Plantasjen. De ønsker ikke å gå ut med salgstall ovenfor Radikal Portal, men sier at salget på glyfosfat har sunket, og at de også selger alternative ugressmidler. Ikke nok, mener forskningssjef Marianne Stenrød, ved Bioforsk. Også hun mener glyfosfat som hobbypreparat bør forbys.

Forbudt i Nederland
– I Nederland er bruk av glyfosat som hobbypreparat forbudt. For de som ikke er yrkesdyrkere vil det trolig være enklere å holde ugresset i sjakk uten kjemiske plantevernmidler. Minimal bruk av kjemiske plantevernmidler og føre-var-prinsippet bør gjelde både i privathager, parkanlegg og for yrkesdyrkere.

Stenrød mener det er viktig å minimere bruken av kjemikalier i naturen, uansett hvilket det gjelder, da ethvert stoff kan ha giftvirkning om det blir brukt i store doser.

Ikke bra i landbruket heller
– Også i jordbruket fins det alternative metoder for ugressbekjempelse, spesielt harving og pløying av jorda. Et problem med mye pløying av jorda kan være avrenning og tap av næringsstoffer. Det er viktig å få gjort jordarbeiding når jorda er lagelig.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.