– Humanismen må tilbake i de militære systemene

FOTO: Debra Sweet

En stadig mer teknologisk avansert krigføring fører til et stadig mindre fokus på sivile lidelser i konflikter som Afghanistan og Irak. – Humanismen må tilbake i dronekrigen, sier varsler og tidligere flyvåpensoldat Lisa Ling.

Nyhet
About Nyhet (763 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]
Av Christian Boger

En stadig mer teknologisk krigføring hvor angrepene oftere og oftere utføres av førerløse droner er langt på vei den nye hverdagen i krigssoner. Spesielt i konfliktene i Irak og Afghanistan ser man daglig angrep på såkalte ‘terrormål’ utført fra ubemannede droner.

Den tidligere amerikanske flysoldaten, Lisa Ling,  og hennes tidligere kollega, Cian Westmoreland, som i forrige uke gjestet Oslo og Norges Fredsråd, er svært bekymret over utviklingen en nå ser.

usafFoto: Christian Boger

— Jeg liker på ingen måte den utviklingen vi nå er i ferd med å se. Det er ingen humanisme igjen å finne i de militære systemene. Nå er det på tide at vi stopper opp og tenker oss godt om når det gjelder hvilken utvikling vi ønsker i framtiden. Det er virkelig på tide å få humanismen tilbake i de militære operasjonene, understreker Ling overfor Radikal Portal.

1,2 millioner ‘ukjente’ mål 
De to tidligere USAF-operatørene er ikke minst bekymret for det faktum at man ikke har noen kontroll på hvem man egentlig dreper ved disse angrepene. De peker således på at antallet ‘mål’ bare i Afghanistan er enormt.

— I løpet av to år i landet registrerte vi rundt 120.000 såkalte ‘legitime mål’. Når en vet at konflikten har pågått i rundt 10 år er det skremmende å tenke på hvor mange som kan stå på en slik liste, sier Ling.

Westmoreland, med fire år bak seg innen etterretningsdelen av det amerikanske flyvåpenet, deler sin tidligere kollegas bekymring. Han er også svært opptatt av at man sjelden eller aldri faktisk kan få bekreftet hvem det faktisk er angrepene rammer, og og dette eventuelt er rett person eller en tilfeldig forbipasserende.

— Slik systemet er bygget opp er det ikke mulig å si hvem vi faktisk dreper. Vi kan ikke med noen som helst sikkerhet si at vi har truffet den vi mente å treffe, forklarer mannen som selv har vært involvert i at over to hundre ‘legitime terrormål’ har mistet livet.

Han sier dette er en problemstilling de militære lederne helst ikke vil snakke om.

Enkel måte å legitimere krig på 
Begge er de svært opptatt av at den nye droneteknologien nå har gjort det mye enklere å gå til krig enn tidligere.

— Det er mye enklere å gå til militære angrep når disse kan styres fra tusenvis av kilometer unna målet og man kan forsikre seg mot skader på eget personell. Når man i tillegg ikke vet mye om hverken landet konflikten pågår i eller hva konflikten i det hele tatt dreier seg om er det enkelt å la seg lure til å støtte slike angrep, sier Westmoreland.

Han peker også på det faktum at uklarhet i ansvarskjeden for det som skjer er med på å gjøre det enklere å utføre slike operasjoner.

— I dag er det nærmest blitt slik at ingen kan holdes ansvarlige for det som skjer under disse operasjonene. Politikerne stoler blindt på den informasjonen de får før de setter i gang operasjonene og det militære personellet utfører bare ordre. Ingen blir til slutt stående igjen med et ansvar og dermed er det lettere å sette i gang stadig nye operasjoner, forklarer den tidligere etterretningsspesialisten.

Ønsker en avvæpning av dronene 
Sett ut i fra dagens teknologi og verdens behov tror ikke Ling at det vil være mulig å fjerne ubemannede droner fra det militære arsenalet. Hun mener dog det kan være oppnåelig å få til en avvæpning av dronene.

— Droner er kommet for å bli, men jeg tror ikke det er umulig å kreve at dronene ikke brukes som førerløse våpen i framtiden, konkretiserer hun.

Ling mener et press for å få til en slik avvæpning ikke må skje gjennom press mot militærbaser og militært personell, men heller rettes mot forsvarsindustrien og politikerne som tar avgjørende beslutninger.

— Den vanlige soldat er like mye et offer oppe i dette som det målene på bakken er. Raseriet og påtrykket for å få fjernet disse våpnene må derfor ikke rettes mot disse, sier hun.

— Alle er ikke terrorister 
Etter at hun forlot det amerikanske luftforsvaret har Ling selv vært i Afghanistan for å selv få se hvilke effekter droneangrepene har hatt på sivilbefolkningen. Det ble et brutalt og ærlig møte med virkeligheten.

— Det var et sterkt øyeblikk å møte ofre for droneangrep og høre deres historier. Det har vært viktig for meg å gjøre det og det er helt klart at ikke alle vi har angrepet har vært terrorister. Noen har bare vært tilfeldig forbipasserende eller kvinner og små barn. Det er viktig å huske at disse også er mennesker som deg og meg og ikke fortjener å være uskyldige mål i en høyteknologisk krig vi ikke har full kontroll over, avslutter hun.

Filmen «National Bird» gir et dypt og gripende innblikk i den amerikanske dronekrigen i Afghanistan og Irak. Den kan du se i videovinduet under.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned