Men hvor lenge var Henrik Syse i skatteparadis?

FOTO: Stig Ove Voll/Flickr

Hedgefondforvalteren Nicolai Tangen har donert store beløp fra en stiftelse som er skapt av avkastning fra Cayman Islands-registrerte skattefrie fonds. Filosof Henrik Syse, forfatter blant annet av boka «Måtehold i grådighetens tid», sitter som moralsk garantist i flere av styrene. Og der sitter han visst godt - inntil videre.

Halvor Fjermeros
Om Halvor Fjermeros (2 artikler)
Halvor Fjermeros er journalist, forfatter og sitter i bystyret i Kristiansand for Rødt. Han kom nylig ut med boka Uro i Euroland.

Strømmestiftelsen i Kristiansand har mottatt et større millionbeløp fra AKO Foundation. Også Sørlandet kunstmuseum har fått en million kroner fra samme kilde. Den London-baserte AKO Foundation er en stiftelse som er grunnlagt av Nicolai Tangen, døpt av Dagens Næringsliv som «Norges ukjente milliardær», og derfra deler han ut milde gaver til kulturinstitusjoner i sin hjemby Kristiansand. Tangen har også forært en enestående kunstsamling til byen, bestående av nær 1200 verk av norsk kunst fra perioden 1930-70, samt gitt positive signaler om å bidra til oppbygging og styrking av kunstinstitusjoner knyttet til gavens forvaltning. AKO Foundation, som gavene doneres fra, er skapt av overskudd i hedgefondselskaper i skatteparadis. De går under fellesbetegnelsen AKO Capital.

Som bystyrerepresentant leverte jeg i april inn en interpellasjon, dvs et grunngitt spørsmål til ordføreren i Kristiansand om det betenkelige ved å ta imot gaver fra et fond som er skapt av hedgefond-aktiviteter i skatteparadis. Mitt spørsmål avfødte via en NRK-reportasje et svar fra fondsforvalteren der Tangen for første gang bekreftet at selskapene opererer på Cayman Islands og at Henrik Syse har en helt sentral rolle i disse for å ivareta den etiske standard ved investeringene.

Les også: Parallellsamfunn

Syses nullaksept for skatteunndragelser

Det var Øyvind Andresen som etter godt gravearbeid i forlengelsen av Panama-avsløringene påviste hedgefondenes adresse og Strømmestiftelsen som mottaker i et blogginnlegg, trykt som kronikk i Fædrelandsvennen 30. april. I svaret til avisen som vedheng til kronikken er redegjørelsen undertegnet både Nicolai Tangen og Henrik Syse, h.h.v. som grunnlegger av AKO Capital og styremedlem i AKO. Der heter det at AKO-selskapene har etablert seg på Cayman Islands, eller i såkalte offshore-jurisdiksjoner «for å sikre at investorer som bor i utlandet unngår dobbel og trippel beskatning.» Og de forsikrer om at AKO tar sitt etiske ansvar på alvor: «Dette betyr blant annet nullaksept for fasilitering av skatteunngåelse for klienter».

I et forsøk på å forklare hva slags selskaper fondet henter sin avkastning fra, nevner de to: «I sin investorbase har AKO Capital hovedsakelig veldedighetsorganisasjoner (min uthevning) som universiteter, sykehus og forskningsinstitusjoner (…) som etterstreber de høyeste etiske standarder.» Veldedighetsorganisasjoner? Det er et underlig samlebegrep å bruke på de angitte i hovedsak offentlige institusjoner, hvis det ikke da er kodespråk for private pensjonsfond f.eks i USA som investerer i slike foretak. Det at disse fondene er registrert i USAs finanstilsyn styrker den antakelsen. Uansett er det uklar tale i redegjørelsen, og det sier lite om hvilke selskaper de enorme profitter genereres fra i Cayman-selskapene som i sin tur føres over til AKO-stiftelsen i London. Iflg. Dagens Næringsliv (8.1.2016) har Tangen tjent nesten 3,9 milliarder kroner på fondsaktivitetene sine i form av lønn, bonus og honorarer. Bare det siste året har han tjent 680 millioner, noe som tyder på at hegdefondene er en lukrativ geskjeft.

AKO Capital «praktiserer full åpenhet om alle eiendeler og sin virksomhet», heter det i redegjørelsen. Men på AKOs infoside (akocapital.com) står det ikke et ord om disse skatteparadisplasseringene, til tross for selskapets iver etter å snakke om egen åpenhet ved henvisning til nyhetsbrevet «AKO Transparency Plattform». I søk etter AKO-selskapene gjennom det amerikanske finanstilsynet United States Securities and Exchange Commission finner en kun navn på selskapenes styremedlemmer, antall investorer samt minstekrav til fondskapital og summen av fondets omsetning. Spørsmål om samlet sum av fondenes nettoverdier nekter man å besvare («decline to disclose») og navn på investeringsobjekter i hedgefondene fins ikke i skjemaene.

Det er derfor et krevende prosjekt å skaffe oversikt over fondsprofittens kilder.

Les også: Når Kristin Clemet ber oss roe ned vet vi det er på tide å protestere

100 prosent skattefritak på Cayman Islands

I sitt svar til våre påstander i kronikk og interpellasjon snakker Tangen og Syse uten konkrete henvisninger om «insinuasjoner» og «momenter som er grovt feilaktige». De forsikrer at «selskapet og dets partnere skatter på helt normalt vis i landet de bor, Storbritannia.» Ja, det betviler vi ikke, for et selskap som opptrer med adresse London betaler selvsagt sin britiske selskapskatt, Tangen sin personskatt som beboer i London kommune og Syse skatt av sine honorarer fra styreverv i Oslo, hvis det er hans hjemmehavn. Det skulle da bare mangle.

Problemet ligger ikke der, men i skatteparadiset. For Cayman Island hører blant de aller verste (eller beste sett fra hedgefondforvalternes side). Det er på 5. plass over verdens «tax havens» m.h.t. manglende åpenhet i The Guardians rangering. Tross skarp kritikk fra USAs myndigheter gjennom en årrekke for skatteskjul bl.a. for kriminelle foretak, er det lite som har endret seg når det gjelder åpenhet omkring Cayman-selskapene. Siden 2001 har USA hatt en avtale med Cayman-øyene om innsyn i skatteforhold, dog med sterke krav til diskresjon omkring selskapene. I 2009 lanserte president Obama en offensiv overfor den skatteunndragelsen som skjedde via slike frihavner, og i den anledning karakteriserte han det beryktede Ugland House i Cayman-hovedstaden George Town som «skammens hus». Blant nær 19.000 selskapsadresser rommer også Ugland House AKOs postkasser.

En fornyet avtale mellom USA og Cayman ble signert i 2013, men det grunnleggende hemmelighold på øyene ser ikke ut til å ha endret seg stort. Sterke krefter arbeider for å bevare tingenes tilstand. Når EU-kommisjonen har gjort noen beskjedne forsøk på å begrense adgangen til skatteunndragelse i skatteparadis, har de møtt de skarpeste advarsler bl.a. fra Deutsche Bank og andre mektige institusjoner som har hevdet at dette vil skade EUs renomme blant investorer. Disse forslagene til innstramminger angikk særlig Cayman-øyene, «et skatteparadis som offisielt har blitt klassifisert som britisk oversjøisk territorium som bærer den tvilsomme utmerkelse av å være vertskap for tre-firedeler av verdens hedgefond og kun har ‘en kino’», skriver David Cronin i Corporate Europe (PlutoPress 2013).

Cayman Islands er kjent for sin skattefrihet for foretak som ikke driver sin business lokalt. Selskaper som etablerer seg der betaler verken inntektskatt eller selskapskatt på omsetning generert i utenlandske selskap, som beskrevet her. Skattefritak kan inngås for en 20-årsperiode eller for lengre tidsrom.

Les også: Trekk oljefondet ut av skatterparadiser!

Britisk fjerning av utbytteskatt

AKO-forvalter Tangen og etikkforvalter Syse hevder at de er på Cayman-øynene for å unngå dobbel- og trippelbeskatning. Dette er en sjablong av en forklaring som på forunderlig vis går igjen i Höegh-familiens svar etter Aftenpostens avsløringer av skipsrederdynastiets selskapskonglomerat «offshore» i april. «Det er mange gode grunner til å opprette selskap i tredjeland, bl.a. (…) beskyttelse mot feilaktig dobbel- og trippelbeskatning». (Aft.p. 27.4.) Og som om det er nødvendig å fortelle omverdenen at vi ikke har med skurker å gjøre, så forsikrer Höegh-familien om at «eierne betaler selvfølgelig riktig skatt der vi bor.» I Tangen/Syse-versjonen heter det at AKO «og dets partnere skatter på helt normalt vis i landet de bor». Når de to ser seg nødt til å fortelle sånne banaliteter, samt at de vil unngå dobbelskatt, så er det i beste fall en avledningsmanøver. Det fins ca. 8.000 skatteavtaler mellom land i verden i dag som er opprettet for å unngå slike situasjoner. Og uansett argument for å etablere seg på den karibiske øya, så unnslipper AKO Capital, som alle andre selskaper på Cayman skatt.

Det jeg i interpellasjonen kaller «skitne penger», er basert på skattefrie profitter fra Cayman. Dernest er spørsmålet om det over hodet betales skatt av kapitalen som ligger til grunn for det London-baserte stiftelsesfondet, der de milde gaver til blant annet Kristiansand tas fra. Slik jeg forstår britisk skattelovgivning, så er det i dag et nærmest totalt skatteunntak for utbytte, innført fra 1. juli 2009. Et mulig unntak fra dette ser ut til å kunne inntre dersom overskuddet i utlandet kan sies reelt sett å være opptjent i Storbritannia. Men dette er jo ikke tilfelle med AKO-kapitalen, så langt vi har blitt opplyst om den.

Med andre ord har AKO-Foundation neppe betalt noen skatt i Storbritannia på overskudd tatt ut fra Cayman fordi det har vært skattefritak etter 1. juli 2009 (jfr. side 9 i vedlagt brosjyre). Hvis selskapet på Cayman har vært fullstendig britisk kontrollert, kan det imidlertid ha falt inn under de såkalte CFC-reglene. (Controlled Foreign Company). Dette har vært en mulighet for å skattelegge britiske selskap i perioden fra 2009 fram til 1. januar 2013. Men AKO Foundation ble registrert i London i april 2013. Dermed kan vi med en viss sannsynlighet si at de donasjoner som er gitt til Strømmestiftelsen og kulturformål i Kristiansand er hentet ut fra et fond hvis kapitalbase det heller ikke er betalt britisk skatt av.

I intervju i ABC-nyheter svarer Henrik Syse bekreftende på spørsmålet om Cayman Islands har blitt unødig stigmatisert. Han mener også at det er anbefalelsesverdig å registrere selskaper der. «Men debatten om og kampen mot skatteunndragelser, også via Cayman, er selvsagt kjempeviktig. Dette er en del av det kapitalistiske system vi tar avstand fra. Men denne viktige debatten om Cayman og skatteunndragelser kan faktisk også føre til at selskaper som ikke gjør noe galt, blir unødig stigmatisert», sier Syse.

Når moralfilosofen benytter ordet «galt», så burde han klargjøre hvorvidt han mener ulovlig eller uetisk. De to er ikke nødvendigvis identiske størrelser under dagens globale kapitalisme. Og skal vi andre ha muligheten til å være med å skille helter fra skurker, er første bud å få vite hva som skjer i den fristende leken under de forbudne fruktene i de paradisiske hagene på Cayman-øyene.

 

Dette innlegget var først publisert på Halvor Fjermeros sin blogg

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

8 kommentarer på Men hvor lenge var Henrik Syse i skatteparadis?

  1. AvatarLars Eriksen // 2016-05-28 kl 00:26 //

    Ikke overraskende når de endel ute på venstrefløy skal avsløre noe, så er det svært lite av substans. Det blir med hintinger og antydninger, for at den særdeles enkle leser skal trekke bestemte konklusjoner som man ikke har dekning.

    Men for å tilføye: Hvis det har skjedd noe som er urent trav i de selskaper som det trekkes frem her, så er det selvfølgelig uakseptabelt. For det er en sosialistisk myte om at ikke-sosialister ser mellom fingrene på at virksomheter kan lure seg unna beskatning. Selvfølgelig er man av den oppfatning at virksomheter skal følge de regler som eksisterer og betale skatt deretter.

    Det som dog er fascinerende med sosialister og skatt er at de kan prate så mye om rettferdig fordeling og at de rike må betale og dette med påstått reftferdig omfordeling. Dette gjelder helt til sosialister blir velstående selv. Da opprettes gjerne selskaper og man innhenter meget skarpskodde finansjurister for å bruke det eksisterende skattesystemet til fulle til egen fordel. Ta f.eks tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Han fikk en relativt fet gave fra en mektig særinteresse. Verdien av denne gaven ville meget trolig medføre økt skatt for Stoltenberg, men da var det greit å få særinteresser å ta skatteregningen. Og det var jo en rimelig imponerende prestasjon at familien Stoltenberg med de inntekter de hadde ikke ende opp med formueskatt. Herr og Fru Stoltenberg klokket vel inn i størrelsesorden 2.5-3 millioner og de satt med bolig på særdeles etterspurte Nordberg, likevel endte aldri Herr og Fru Stoltenberg opp med å betale formueskatt

    • Sosialister og Stoltenberg. Prater dere anarkokapitalister om noe annet eller?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2016-05-28 kl 04:20 //

      Jeg visste ikke at Stoltenberg var sosialist. Jeg har skrevet litt om ham i tilfelle du er interessert: https://radikalportal.no/2014/06/16/jens-stoltenberg-en-historisk-darlig-ap-leder/

      • AvatarLars Eriksen // 2016-05-28 kl 14:02 //

        Troen på økt skatt, omfattende offentlig sektor, samrøre mellom det politiske og upolitiske, som man for øvrig ser videreføring av i disse dager i kkk-komiteen i stortinget hvor Ap’s representant Kolberg påprakker ledende representanter for statlig eid-virksomhet politiske føringer.

        Og ikke minst en absurd tro på global omfordeling, eller midler til regnskog, som altså er midler til et annet land med oljeinntekter.

        Joda Stoltenberg var sosialist, men han var ikke kommunist. Stoltenberg aksepterte at det var både privat næringsliv, privat kapital, men han var ikke sen med, i god sosialistisk ånd, å mistenkeliggjøre dem som «de rike

        • AvatarPeeWeeMadman // 2016-05-30 kl 00:12 //

          På den annen side, så burde man også se på de fleste rike med en viss skepsis. Det er jo bare å se hvordan det går med arbeidsforhold, lønninger og ikke minst forholdene for de fattige der hvor de rike får fritt spillerom uten at staten blander seg så mye inn!

          • AvatarLars Eriksen // 2016-05-30 kl 00:31 //

            Jeg ser ikke helt grunnen, så lenge man legger til rette for at det er ryddige forhold. For jeg ønsker selvfølgelig et arbeidsliv hvor det er ryddige forhold for arbeidstakere. Og man skal selvfølgelig ha kontrollinstanser for å påse at retningslinjer blir fulgt

    • AvatarMax Karl // 2016-05-28 kl 23:32 //

      Nå vii ser hvor mye som skal til for at formueskatten slår inn, er det uforståelig at noen vil fjerne den. For disse reglene du viser til, gjelder for alle.

      • AvatarLars Eriksen // 2016-05-29 kl 11:57 //

        For meg så er formueskatten et symbol på uverdig ideologisk «psykopati» som lefler til noe av det mest usympatiske hos mennesker, men som for norsk økonomi betyr tilnærmet null.

Kommentarfeltet er lukket.