NATOs kriger har skapt terrortrusselen og flyktningkrisa

Foto: Sgt. Ken Scar / U.S Army

Siden 1999 har norske soldater deltatt i USA-leda militære operasjoner på tre kontinenter. Det er på høy tid å forkaste strategien for offensiv krigføring og regimeendring, som har sendt millioner av mennesker på flukt og styrket islamistiske terrororganisasjoner.

Marielle Leraand
Om Marielle Leraand (10 artikler)
Marielle Leraand er kvinnepolitisk leder i Rødt. Hun meldte seg ut av SV da partiet vedtok å støtte bombinga av Libya.

Siden 1999 har Norge deltatt i kriger mot Jugoslavia, Afghanistan og Libya, og gitt støtte til USAs invasjon av Irak og aggresjon mot Syria. Tersklene for å delta i krigføring mot andre land har gradvis blitt flytta, fra en beskjeden rolle i krigen mot Jugoslavia, til en aktiv og betydningsfull rolle i krigen mot Libya, der Norge slapp 567 bomber. Konsekvensene av krigene våre begynner nå å merkes i form av terrorangrep og flyktninger. Av asylsøkerne som kom til EU i 2015 var 29 % syrere, 14 % afghanere, 10 % irakere og 5 % fra Kosovo og Albania.

LES OGSÅ: Stopp den jævla kriginga – så enkel er løsninga på flyktningkaastrofen

Fem mislykka militære intervensjoner
Krigen mot Jugoslavia i 1999 hadde ikke FN-mandat, og kan heller ikke sies å ha vært en vellykka humanitær intervensjon. Det var først etter NATO begynte sin bombekrig at serbiske styrker begynte med en systematisk fordrivelse av albanere. NATOs krigføring førte til at over 200 000 serbere, sigøynere og jøder ble tvunget ut av Kosovo. Intervensjonen skapte også presedens for å tvinge fram grenseendringer med krig. Russlands president Vladimir Putin viste til Vestens støtte til Kosovos løsrivelse da han skulle rettferdiggjøre Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014.

Invasjonen av Afghanistan i 2001 hadde som offisielt mål å bekjempe al-Qaida etter terrorangrepet mot USA 11. september. Men i stedet for å begrense operasjonen til å angripe al-Qaida, valgte USA å starte en total krig mot Afghanistans regjerende Talibanbevegelse, som ikke hadde aggressive mål utenfor Afghanistan. 15 år etter har NATO mislyktes fullstendig med å bekjempe Taliban. Tvert i mot har krigen ført til oppblomstring av den langt farligere terrororganisasjonen Islamsk stat på afghansk territorium, og av spredning av både krigen og Talibanbevegelsen til Nord-Pakistan. I følge Watson Institute ble omtrent 92 000 mennesker drept i krigen Afghanistan mellom 2001 og 2015.

Invasjonen av Irak i 2003 var basert på løgner om masseødeleggelsesvåpen og var et klart brudd på FN-paktens forbud mot angrepskrig. Norge deltok med soldater for å stabilisere situasjonen etter invasjonen. Krigen som fulgte invasjonen førte til over 170 000 døde, og framveksten av al-Qaida og Islamsk stat på irakisk territorium.

LES OGSÅ NRK-journalist Atta Ansaris analyse av krigen mot terror: Europa tapte Bush, Blair og Bin Laden vant!

Dødelige feilsteg i Libya og Syria
Retorikken i forkant av bombingen av Libya i 2011 gikk ut på at Gadaffi ville massakrere sivile i Bengazi.. Senere har det kommet frem at Pentagon mente at disse påstandene var «stupid» og basert på manglende kunnskap. Ingen slike massakrer ble utført i de andre storbyene regimet gjenerobra fra opprørerne. NATOs intervensjon for å styrte regjeringen var i strid med FN-mandatet for å beskytte sivile og førte til tusenvis av drepte, en fullstendig kollaps av den libyske staten og etableringa av terrororganisasjonen Islamsk stat på libysk territorium. Mens Libya tidligere var en stor mottaker av arbeidsmigranter, er landet nå en «failed state» og en av hovedrutene for migrasjon til Europa.

Våre NATO-allierte bærer også stor skyld for krigen i Syria. Gjennom å anerkjenne den opposisjonelle Nasjonalkoalisjonen som «legitime representanter for det syriske folk» og kreve president Assads umiddelbare avgang, oppmuntra våre allierte de syriske opprørerne til å satse på en militær løsning på konflikten i stedet for forhandlinger. Gjennom å væpne, trene og finansiere væpnede opprørsgrupper drev USA, Tyrkia og Saudi-Arabia i realiteten en folkerettsstridig stedfortrederkrig mot Syria. Journalisten Fransesca Borri skriver i sin bok at dersom Tyrkia ikke hadde latt militante islamister strømme inn i Syria fra sin side av grensen, ville opprøret blitt slått ned etter kort tid. Robert Mood skrev i en artikkel om sine erfaringer som leder for FNs obersvatørstyrker i Syria at «utenlandsk press, implisitte trusler og verbal fordømmelse eskalerte antagelig voldsnivået». Norge slutta lojalt opp om USAs regimeendringsstrategi ved å innføre økonomiske sanksjoner mot Syria og finansiere Nasjonalkoalisjonen. Som de andre regimeendringsforsøkene til USA har aggresjonen mot Syria ikke skapt hverken fred eller demokrati, men resultert i hundretusenvis av døde og framveksten av terrororganisasjonene al-Qaida og Islamsk stat på syrisk territorium.

LES OGSÅ Marielle Leraands tekst: Norge – en krigsnasjon

Jagerflykjøpet knytter oss til USAs krigsstrategi
Innkjøpet av 52 amerikanske jagerfly av typen F-35 vil knytte Norge enda sterkere til USAs intervensjonsstrategi. Å bruke hele 254 milliarder kroner  på F-35 er sløsing med ressurser dersom målet er å sikre suverenitetshevdelse i eget luftrom. Forsvarsminister Ine Marie Eriksen sa det rett ut i et foredrag ved Luftkrigskolen i februar 2014 «Anskaffelsen av F-35 er ikke bare tenkt å være til forsvar for Norge, det er i høyeste grad også et bidrag i alliansen… [Vi kan] få et ekstra påtrykk fra allierte både når det gjelder deltakelse i fredstidsoperasjoner og krisehåndtering.»

Jagerflykjøpet og deltagelse i utenlandsoppdrag skaper store ekstrautgifter som fører til at det nasjonale forsvaret av Norge nedprioriteres. Samtidig som flyene og satsing på utenlandsoppdrag fører til store økninger i forsvarsbudsjettet så kuttes budsjettet til Heimevernet, Hæren og Kystvakten. Utenlandsstyrkene befinner seg bl.a. i Afghanistan og Irak. I tillegg bevilges det penger til at Norge skal ha personell i NATOs liaisonkontorer i Georgia og Ukraina, som en del av NATOs innsirkling av Russland.

Gjennom NATO opptrer Norge som en marionett for amerikanske utenrikspolitiske interesser. Dette styrker ikke sikkerheten i Norge. Tvert i mot gjør det oss mer utsatt for angrep, for ikke å snakke om alle de ødeleggelsene vi har bidratt til å påføre andre land. Norske politikere må vise mot til å endre den katastrofale krigspolitikken som igjen og igjen viser seg å virke mot det som sies å være hensikten.

 

Teksten er skrevet i forbindelse med aksjonsdag mot krig i regi av Rødt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.