Situasjonen har forandret seg veldig de siste dagene sammenlignet med hvordan den har vært. Tidligere kom det oppblåsbare, skjøre båter med 50-80 flyktninger omtrent konstant (bortsett fra når været var for dårlig). Vi så båtene på avstand og var klare på strendene når de kom. Vi hjalp folk til å komme seg trygt fra båtene og opp på stranda. Vi hjalp dem med å få av seg gjennomvåte klær og ga dem tørre og varme klær å ta på seg i stedet. Vi serverte dem mat og vann og ga dem omsorg og medisinsk hjelp når det trengtes. Etter dette ordnet vi med transport til ankomstleirene. Vi besøkte leirene daglig, og hadde med oss mat og klær. Vi snakket med flyktningene og lekte med barna deres. Vi ordnet med transport til ferga som går til Athen og vi sørget for at de hadde mat og klær til den lange reisen nordover i Europa.
Behandles som fanger
Den 21. mars ble den nye avtalen mellom EU og Tyrkia iverksatt. Dette førte til at greske myndigheter tømte leirene og sendte de fleste flyktningene til Athen (og mange ble sendt videre til Idomeni, flyktningleiren ved Makedonia). De som ble igjen på Chios eller som har ankommet etter dette, må oppholde seg i den såkalte hotspot-leiren, Vial, hvor de blir behandlet som fanger. De får får lite mat, vann, klær og annet man trenger for å leve. Da ansvaret for driften av leiren ble overført til First Reception (drevet av greske myndigheter), ble det ikke gitt noen overlapp eller gjort anstrengelser for å lære av personalet og organisasjonene som hadde vært der tidligere.
De fleste store hjelpeorganisasjonene forlot stedet i protest over de forverrede forholdene og fordi de ikke ble lyttet til, inkludert UNHCR og NRC (Flyktninghjelpen). I det siste møtet med Flyktninghjelpen, fortalte en av deres prominente representanter meg med tårer i øynene at fra nå av var det bare Dråpen i havet som kunne gi flyktningene ordentlig hjelp, omsorg og håp.
Foto: Eirik Johan Solheim
Vi måtte bruke alle våre forhandlingsevner for å få tilgang til Vial etter at First Reception hadde tatt over og Flyktninghjelpen og UNHCR hadde trukket seg ut. Etter å ha jobbet i nesten tre måneder for Dråpen i havet har jeg blitt kjent med mange representanter for myndighetene, politiet og militæret i viktige administrative roller, og disse kontaktene har vært veldig nyttige for organisasjonen vår. De har gjort det mulig for oss å få tilgang der flyktningene oppholder seg og fortsette vårt viktige arbeid. Vi har også et fantastisk samarbeid med People’s Kitchen (og deres koordinator Daniel) om å fordele tre daglige måltider til flyktningene – akkurat nå til ca. 1200 mennesker.
Les også om den kalde vinteren for flyktningene: Vinteren nærmer seg for flyktningene
Klær og mat
Leiren i Vial består av mange brakker som hver inneholder 14 senger. Noen av brakkene er fylt opp med 24 mennesker. Det finnes ikke varmtvann. De sanitære forholdene er ekstremt dårlige og toalettene ser ut som grisehus. Det er helt klart manglende rutiner for renhold av anleggene. Vi er forberedt på å hjelpe til med denne typen arbeid også, om vi får sjansen. Noen dager etter overtakelsen av leiren, ser det ut til på meg at vi igjen vil klare å gjøre jobben vår i Vial slik vi tidligere gjorde i de åpne leirene (som for øyeblikket er lukkede).
Vi kommer til å forberede og dele ut måltider og drikke, klær og sko. Vi kommer til å møte folk i leirene og snakke med dem. Vi kommer til å gi ut leker til barna og leke med dem. Vi har to frivillige tolker som snakker arabisk i gruppa vår, noe som gjør det mulig å ta seg av spesielle behov (slik som babymelk, bh-er, sko i riktig størrelse, tannbørster, osv.).
Jeg var i et møte med UNHCR I dag og de fortalte meg at de tror at hver eneste flyktning som allerede er i Vial, og også de som fortsetter å komme, kommer til å måtte bli lenge i leirene. Dette fordi søknadsprosessene, inkludert familiegjenforening i europeiske land (og avgjørelser om hvilke flyktninger som vil bli deportert til Tyrkia) tar veldig lang tid.
Derfor mener jeg det vil være behov for Dråpen i havet på Chios mer enn noen gang.
