Kvinnene fra Sepur Zarco – kampen mot statens sexslaveri

Foto: Sandra Sebastian / Plazapublica

For første gang i verdens historie er en sak om seksuelt slaveri under en borgerkrig bragt til en domstol. Urfolkskvinnenes kamp for rettferdighet kan gi globale ringvirkninger.

Mariel Aguilar-Støen
About Mariel Aguilar-Støen (10 Articles)
Mariel Aguilar-Støen kommer opprinnelig fra Guatemala og er førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), på Universitet i Oslo. Hun forsker på miljø og styresett i Latin Amerika.

For 34 år siden ble 15 mayakvinner voldtatt gjentatte ganger av militære i Guatemala. Det skjedde da diktatoren Efrain Ríos Montt, dømt for folkemord i 2013, satt ved makta. Ríos Montt-regjeringen regnes som den blodigste i Guatemalas 36 års lang borgerkrig.

Kampen for jord blir svart med overgrep
Maya Q´eqchi-ledere kjempet for sine jordrettigheter på 70- og 80- tallet. Rettighetene til jorda de hadde bodd og jobbet på gjennom mange år. Jordeieren kalte inn hæren. Først kom hæren til den lille landsbyen Sepur Zarco og kidnappet mennene, de ble sannsynligvis drept, så kom de militæret tilbake og tok kvinnene til en militærleir. Kvinnene ble voldtatt og holdt som slaver. De måte lage mat og vaske klær til de samme mennene som voldtok dem.

Eliten brukte ofte de militære for å løse jordkonflikter under borgerkrigen. Guatemala kjennetegnes fremdeles av en ekstremt ujevn jordfordeling. 20 prosent av befolkning eier 80 prosent av dyrkbarmark. Kampen om jordrettigheter utløser fortsatt voldelig konflikter i landet. Militæret brukes fremdeles i slike konflikter for å true urfolk og jordløse bønder

Etter at de militære drepte mennene, brente husene til kvinnene og ødela det lille de eide i Sepur Zarco, var kroppene det neste som skulle brytes ned. I rettsalen fortalte 11 av de 15 kvinnene om de grusomhetene de hadde vært utsatt for. Tenk litt på det, la ordet synke dypt inn: ”sexslave”. La kroppen din kjenne på forakten. For det var først og fremst kroppene til disse kvinene som ble angrepet.

LES OGSÅ hvordan Statoil og norsk storkapital er med på å ødelegge levekårene for urbefolkningen i Amazonas: Norsk hykleri i Amazonas

For sannhet og rettferdighet
I rettsalen sa kvinnene:

”Vi har kommet for å fortelle sannheten. Vi hører at de tiltalte ikke vil anerkjenne det de gjorde. Jeg er ikke redd for å si mine ord. Vi lider fremdeles fordi de vil ikke gi oss våre rettigheter. Lidelsen har vi følt hver dag i kroppene våre”

Dette er ikke den første gangen at kvinners seksualitet og kropp angripes i en krig. Det har skjedd før. Det har skjedd mange andre steder i verden. Fra USA til Bosnia og Filippinene. Men det bør ikke skje igjen. Aldri mer!

Disse ydmyke kvinner fra Guatemala vil imidlertid ikke noe annet enn å endre historien. Skadene må de leve med resten av livet. Men saken kan ha ringvirkninger for mange flere enn bare dem selv. Kvinnene fra Sepur Zarco gikk en lang vei for å kunne tenke på seg selv som overlevende og ikke som ofre. Ofre eier ikke noen makt. Overlevende kan gjennoppreise verdigheten sin.

Ansikt til ansikt med sine voldtektsmenn
Kvinnene fra Sepur Zarco møtte opp i rettsalen med ansiktet dekket av slør. For å kunne fortelle deres historier måtte de kjempe mot skammen, mot ydmykelsen. De måtte kjempe for at deres sak ble tatt på alvor i et svakt rettssystem. Og ha tro på at rettferdigheten kan seire.

De er små urfolkskvinner, analfabeter, fattige. Bestemødre.

De våget.

Kvinnene satt med hodet hevet i en rettsal i et av verdens mest rasistiske samfunn. Møtte ansiktene til noen av de mennene som voldtok dem. De var ikke redde lenger, de vil bare oppnå rettferdighet. At samfunnet anerkjenner at det som skjedde med dem var feil, at det ikke skal kunne aksepteres og at det blir slutt på straffefriheten.

LES OGSÅ om et stille folkemord på urfolk i Brasil: Et stille folkemord – Kampen til Guarani – Kaiowa folket i Brasil

Bak dem stiller en sterk koalisjon av kvinneorganisasjoner. De er Guatemalas håp. Den velorganiserte delen av sivilsamfunnet i Guatemala. Særlig kvinnene. Kvinnelig jurister, kvinnelig dommere, kvinnelige journalister, kvinnelige kunstnere, kvinnelige akademikere. Norge har bidratt med et liten sandkorn. Fokus støtter organisasjonen ”Mujeres transformando el mundo/ Kvinner som endrer verden”. De er juristene som fører saken for kvinnene fra Sepur Zarco.

Kan få globale ringvirkninger
Saken er selvfølgelig først og fremst viktig for kvinnene, men den er viktig for Guatemala og for hele verden. Det er første gang i verden historie at slike forbrytelser skal dømmes i en rettsal. Det er viktig for at befolkningen i Guatemala kan gjenoppbygge tilliten til rettssystemet. Saken setter søkelyset på forbrytelsene begått av staten under borgerkrigen. Men den også avslører de mørke linkene mellom sittende president Jimmy Morales parti og militære fra borgerkrigen. Partiets grunnleggere, Edgar Justino Ovalle Maldonado var i militærbasen i Coban, og ble trolig overført som leder til Sepur Zarco mens forbrytelser foregikk. Ovalle Maldonado skal stå for retten tiltalt i en annen sak for forsvinningen av sivile under borgerkrigen.

Sepur Zarco-saken føyer seg i en rekke av rettsaker som er viktig for forsoning og rettferdighet i Guatemala. Sakene er også viktig for å skrive historien om krigen. Krigens historie skaper fremdeles bitre splittelser i Guatemala. Noe av splittelsen grunner i skammen. Skammen av å vite at så mange grusomheter foregikk og ingen kunne stoppe dem. Mest av alt bygger splittelsene på rasismen. For de absolutt fleste som overlevde forbrytelsene under borgerkrigen, eller som mistet livet var urfolk. Og urfolk har hittil ikke samme status som andre borgere i Guatemala. Livene deres er ikke verdt så mye. Kroppene deres kan brukes og kastes. Det skjer hverdag i sukkerplantasjer der mennene jobber under umenneskelig arbeidsforhold til at de dør. Det skjer hverdag i det stille, folk sulter og dør. Mange urfolkskvinner blir fremdeles voldtatt der de jobber som tjenere.

Det gjør vondt, men det gir håp
At forbrytelsene blir dømt av en guatemalansk domstol har enormt symbolsk betydning. Etter at dommen har falt blir det vanskeligere å fortrenge sannheten om hva som skjedde under borgerkrigen. Blir de tiltalte funnet skyldig kan man ikke unngå å anerkjenne statens ansvar i forbrytelsene under borgerkrigen. Da kan man begynne å fortelle historien med alle stemmene. Da kan man drømme om en mer inkluderende stat. Fremtiden skapes av hvordan fortiden forhandles i nåtiden. Uten sannheten og rettferdigheten er ingen bedre fremtid mulig for urfolkkvinnene. Å lytte til overlevende, og å la dem fortelle deres historie bidrar til å sette ting på plass, skyld, skam, verdighet, smerte, håp. Det er derfor det er så viktig å ha rettigheten til i å bidra med fortellingen om borgerkrigen.

LES OGSÅ hvordan klimaendringene har fått katastrofale følger for peruvianske småbønder: Globalt klima, lokal vannmangel – hvem betaler prisen

Blir tiltalte funnet skyldig blir disse urfolkskvinner mennesker og fullverdige borgere. Bærere av rettigheter. Dommen faller 26. Februar.

Saken gjør veldig vondt. Men mest av alt er jeg stolt av kvinnene fra Sepur Zarco. Jeg beundrer dem og deres evne til å gjenoppreise verdigheten sin. Det gir håp.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*