Ikke min feminisme – Jaquessons utspill snevrer inn kvinnebevegelsen

Foto: Christian Vassdal

Med oppførselen på 8. mars-møtet har Ottar vist nok en gang at de først og fremst er en hemsko for kvinnekamp, ikke en fortropp. For å vinne fram i debatt, må argumentene være gode, ikke hånlige.

Jenny D. Bakken
Om Jenny D. Bakken (4 artikler)
Jenny Dahl Bakken jobber som og er utdannet journalist. Hun har erfaring fra flere ungdomsorganisasjoner, blant annet Elevorganisasjonen og Rød Ungdom.

Jeg skal si det først som sist: Jeg var ikke på det mye omdiskuterte parolemøtet. Likevel vet jeg at Jacquesson faktisk ba en 19-årige jente suge ti pikker hver dag. Hvorfor? Fordi studentradioen Radio Nova tok det hele opp på tape. Personlig håper jeg de fortsetter å ta opp disse møtene, for selv etter drøyt ti års organisasjonserfaring har jeg aldri opplevd møter med verre møtekultur og flere hersketeknikker. I år intet unntak, om man skal dømme ut fra lydopptaket og reaksjonene i etterkant.

LES OGSÅ om det mye omtalte 8. mars-komitemøtet: Gråtende Unge Venstre

Nytt engasjement for kvinnedagen
Før den store reservasjonsrettdebatten, var 8. mars-møtene først og fremst en liten gjeng damer som holdt møtet mest for syns skyld, siden de tross alt hadde bestemt seg for hvilke paroler de skulle ha. På måten en del av de mest erfarne oppfører seg på i denne saken, skulle en tro de foretrakk det sånn. De ville heller hatt åtte folk som var helt enige enn 50 med mange forskjellige meninger.

At det er engasjement rundt kvinnedagen igjen, er noe som burde fått en tidvis svak kvinnebevegelse til å juble. I stedet gjør det «feminismens portvoktere» forbanna. Forbanna og hånlige. For det er ikke de «riktige» kvinnene som engasjerer seg. Det er ikke kvinnene som deltok i pornobål på 70-tallet eller som sto på barrikadene for seksuelle rettigheter og abortkamp. Det er ikke kvinnene som vokste opp i et samfunn der du fremdeles kunne betale menn og kvinner forskjellig lønn for samme jobb, eller i samfunn der broren din fremdeles hadde bedre arvemuligheter enn deg. For å nevne noe.

Den nye generasjonen feminister har vokst opp i et helt annet samfunn. Et samfunn der kvinner har flere formelle rettigheter, men hvor det ikke nødvendigvis er lettere å vokse opp med innovertiss: Et samfunn der rettsstat, politi og opinion fremdeles vektlegger kvinnens beruselse etter en voldtekt. Et samfunn der jenter ned i 12-årsalderen får bilder av seg rangert og kommentert i sosiale medier. Et samfunn der kvinnekroppen seksualiseres i enda større grad enn før. Et samfunn der du fremdeles er «kjip» og «prippen» om du reagerer på kollegers klåing og ufine kommentarer på julebord. Og et samfunn der det er viktigere enn noensinne at kvinner står opp for hverandre.

Misforstå meg rett: Jeg har aldri vært tilhenger av «rosabloggfeminismen» som tilsier at alle kvinner skal støtte hverandre i alt, hele tida, og at dét er feminisme. Det er ikke feminisme, feminisme er fremdeles en politisk ideologi og et grunnsyn som dreier seg om mye mer. Det er svært mange kvinner som gjør meg forbanna, og som jeg ikke har noe behov for å støtte offentlig. Men jeg mener at uansett hvor uenig jeg er med Siv Jensen, skal jeg reagere når utseendet hennes får mer oppmerksomhet enn politikken. Uansett hvor sint jeg kan bli av Aina Stenersen, er det ikke greit at hun utsettes for seksualisert hets når hun deltar i samfunnsdebatten. Dette bør være et grunnleggende prinsipp for feminister; fordi vi forstår at uansett hvor uenige vi er og uansett hvilken side av politikken vi er på, er det strukturer i samfunnet som angår ALLE kvinner, uansett politisk farge. Dette har alltid vært en grunnforståelse i feminismen: Seksuell trakassering er ikke greit selv om du ikke liker den som trakasseres, og fokus på utseende over prestasjon vil alltid degradere kvinner til kropp foran personlighet, uavhengig av hvem fokuset retter seg mot.

LES OGSÅ: Ikke min feminist

Når arrogansen slår debatten ihjel
Det er denne linja Ottar brøt med på parolemøtet. Og de har gjort det før. Vi er mange som ikke ønsker noe med dem å gjøre. Det betyr ikke at vi ikke er takknemlige for rollen de har spilt i kvinnebevegelsen. Det betyr at vi nå mener de først og fremst er destruktive, ikke konstruktive. Hvorfor? Fordi de aldri er interessert i motargumenter. De har ingen interesse av å prøve å sette seg inn i den andres syn, og så argumentere mot det. Du vinner aldri en debatt om sexkjøpsloven hvis du, i stedet for å svare på argumentene som kommer, ber folk teste å suge 10 pikker daglig så de kan se hvordan de ville likt det. Du må forstå HVORFOR noen er uenige med deg, og så må du svare på det.

Det er ganske arrogant å mene at man er den eneste som vet noe som helst om sexkjøpsloven, slik at alle andre syn avfeies. For eksempel er det jo langt over grensa til frekkhet å i all oppriktighet mene at Pro-senteret ikke vet noe som helst om prostitusjon og dens effekter. Så klart gjør de det. På veldig mange områder vet de mye mer enn jeg, som heldigvis ikke har opplevd den på kroppen eller jobbet tett på den. Likevel er jeg uenig med dem. Det er ikke forståelsen det skorter på slik jeg ser det, men konklusjonen – løsninga.

Sånn er det også med Unge Venstre. De fleste av UV-aktivistene har lest akkurat de samme rapportene og artiklene om sexkjøpsloven som meg. Likevel ender vi på så totalt forskjellig standpunkt. Hvorfor? Mye av det handler om grunnleggende ideologi, og forskjellig forståelse av hvorfor folk tar de valgene de tar. Der jeg mener at individer i svært stor grad påvirkes av omverdenen, sosiale og økonomiske forutsetninger, slik at det i liten grad er noe en person faktisk vil selv om de velger å gå inn i prostitusjon, fokuserer UV kun på valget. Et valg er ikke alltid tatt på et fritt og ønskelig grunnlag, å mene noe annet er et privilegium, fordi det tyder på at man alltid har hatt kontroll over egne valg og aldri vært i en nødsituasjon der alle valgmuligheter er ille. I tillegg er det svært ofte rus involvert. Og dette er før vi i det hele tatt har kommet inn på menneskehandelen, som ikke forsvinner med legalisering. Tvert imot: I både Tyskland og Nederland er menneskehandel og tvunget prostitusjon økende problemer. Når bordeller må likebehandles med andre bedrifter, kan ikke bransjen reguleres spesielt. Det får tragiske utfall.

LES OGSÅ: En feminisme også for vaskehjelpen

Feminister finnes også på høyresida
For å ro meg inn igjen: Jacquesson har absolutt et poeng når hun sier at UV-jentene bør svare på hvem de mener skal jobbe på bordellene. Sannheten er at det med svært stor sikkerhet ville være fattige, utenlandske kvinner, mange papirløse eller i andre situasjoner der de i liten grad ønsker å gå til politiet. Mange ville vært tatt til Norge på helt andre premisser, og uansett hvordan prostitusjonen framstår for kunden, ville mye av den vært ufrivillig. Og vanskelig å kontrollere. Bakmenn og «bordellmammaer» ville tjent seg rike mens de prostituerte selv ville fått dårlig betalt og hatt dårlige vilkår.

Å være prostituert er stigmatiserende, selv i land der det er lovlig, så det er vanskelig å få til noen ordentlig organisering og kunne kreve tryggere og bedre vilkår. I tillegg til disse rent praktiske hensynene, er det også et moralsk hensyn: Det øyeblikket du gjør kropp til en vare som kan omsettes på et marked, har du virkelig latt kapitalismen ta over alle felter av våre liv. Det øyeblikket du gjør kvinner til ikke bare et sexobjekt, men et som kan kjøpes og selges ved leilighet, har du dyttet kvinnekampen tilbake til den gang kvinner selv i liten grad kontrollerte sine egne liv og først og fremst eksisterte for menns seksuelle nytelse.

At noen kan se på det som en framgang for likestillingen, er umulig å forstå for meg. Sånn sett er jeg og Jacquesson nok ganske på linje i vår prostitusjonsforståelse. Forskjellen kommer i hvordan man debatterer. Jeg tror ikke jeg vinner noen debatter ved å skjelle ut ungdommer som er uenige med meg. Jeg tror jeg vinner ved å gå inn i debatten med full tyngde: Hvordan ser de for seg at dette skal løses i praksis? Hvordan unngå sånn og sånn? Hva med erfaringer fra land hvor det er lovlig? Hva med kunnskapen om at det jevnt over er fattige kvinner fra andre land som skal «stå til tjeneste» for norske sexkunder? Og personlig mener jeg også det er viktig å diskutere det moralske aspektet, men det er ofte her man har minst å vinne. Moralske argumenter fungerer i liten grad med folk som har et annet moralsk syn enn deg.

La folk velge sine egne paroler
Her ligger kjernen. Kvinnebevegelsen må være bred. Det må være rom for forskjellige meninger. Det bør være plass til Pro-senteret på lik linje med Ottar. Så kan vi heller krangle så busta fyker oss i mellom, og velge selv hvilke paroler vi vil gå bak. At kun en «linje» er tillatt i toget er problematisk, og øker ikke rekrutteringa til 8. mars.

For det er ikke slik enkelte prøver å framstille det, at Unge Venstre kun møter opp for å sabotere dagen. Faktisk er det motsatt: Det har gått en feministisk vekkelse over den borgerlige ungdomsbevegelsen. Venstrekvinnelagets nye leder, Amanda Schei, er et eksempel på denne bølgen. Dette er kvinner som har et oppriktig og inderlig engasjement for feminisme. Dette er kvinner som ofte må ta kamper internt, når andre (stort sett menn) i partiet ikke ser problemet med for eksempel manglende kvinneandel i komiteer og styrer. For dem som mener venstresida er de eneste som er feminister, bør forskjellige partiers håndtering av voldtektssaker være tankevekkende. Venstre, med Trine Skei Grande i spissen, er den som hittil har hatt den riktigste reaksjonen, og umiddelbart slått ring rundt offeret og oppfordret henne til å gå til politiet der andre partier har forsøkt å tie saken ihjel eller fokusert på den antatte gjerningspersonens status og erfaring.

Nei, kvinnebevegelsen må ha plass også til kvinner jeg er sterkt uenige med. Bare slik kan den forbli dynamisk, utvikle seg, og ha noe håp om å nå ut til flere enn de allerede frelste. Det utvanner feminismen, sier noen. Selv mener jeg at resultater og bevissthet er viktigere enn hvorvidt feministene er rene og ranke nok. Og selv mener jeg den radikale feminismen også blir mer synlig når den blir en del av en større og bredere kvinnebevegelse, som vil sette feminismen på dagsordenen. Jo flere som engasjerer seg i kvinnekampen, jo flere vil også de radikale feministene nå ut til. Se bare hvilken effekt reservasjonsdebatten hadde for mobilisering til kvinnebevegelsen. Så slipper vi forhåpentligvis at de radikale feministene først og fremst sees som museumsvoktere og folk som latterliggjør 17-åringer, og heller sees som folk som kommer med radikale og konstruktive svar.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.