Feminismens plass på venstresiden

Foto: cc0

Venstresiden skal ivareta mennesker som opplever ulikhet på bakgrunn av klasse, etnisitet, legning og kjønn. Der høyresiden peker på individuelle løsninger, bør venstresiden møte strukturelle problemer med strukturelle løsninger.

Susanne Skjørberg
Om Susanne Skjørberg (2 artikler)
Susanne Skjørberg er redaktør for bloggkollektivet maddam.no.

I innlegget Mye plass og lite luft på venstresiden forsøkte jeg å få frem at kjønn også er variabel som er gjenstand for undertrykking og at det kanskje ikke er tilfeldig at det kvinner og kvinneyrke som er gjenstand for diskusjon – en diskusjon som har sitt utgangspunkt i at tre kvinner ble hengt ut fordi de ikke vasket hjemmene sine selv. Mitt poeng er at dette også må sees i sammenheng med de forventinger kvinner møtes med som menn ikke møter.

Det er to grunner til at debatten er et symptom på et bakenforliggende problem fremfor å være problemet i seg selv: Økt ulikhet og fortsatt skjevfordeling i ubetalt arbeid i hjemmet.

Symptom på økte forskjeller
At flere har, og ikke minst tar seg råd til at noen skal vaske hjemme hos seg, er et symptom på økt ulikhet. I debatten som fulgte i de kanalene jeg følger, kan det neste se ut som at det er de som leier noen til å vaske som har skyld i det. Men om de samme personene bruker tilsvarende penger på en dyr sykkel, veske, oppussing eller interiør, så vi det fortsatt være økende forskjeller i Norge i dag – pluss noen færre arbeidsplasser i renholdssektoren.

Premisset må selvsagt være at den man leier inn er ansatt i et seriøst firma, er fagorganisert eller i hvert fall har mulighet til å være det, har en anstendig lønn og arbeidstid og alle rettigheter som ansatt inkludert opptjening av pensjonspoeng. Og her ligger den strukturelle løsningen: En venstreside som reverserer endringene i Arbeidsmiljøloven og styrker den, mer ressurser til å avdekke og sanksjonere bruk av svart arbeidskraft og økt oppfølging av sektorer med sosial dumping og hvor arbeidstakerne har dårlig tilgang på alternative arbeidsplasser.

Er det likevel galt å leie noen til å vaske i hjemmet sitt? De aller fleste kan jo vaske hjemme om de prioriterer det, eller ha det litt møkkete. Det har noen problematiske aspekter og for mange noen negative konnotasjoner. Men jeg vet også at jeg som individ burde gjort mye, mye mer enn å avstå fra å ha vaskehjelp. Penger til folk som er vanskeligere stilt både her og der som en start, et mer bevisst forbruk generelt osv.

Om debatten skal tas på individnivå, bør den ikke legges på et helt annet nivå enn å diskutere vaskehjelp? For det første; hvilke moralske forpliktelser har vi som definerer oss på venstresiden? Jeg tror ikke det går et absolutt skille ved bruk av vasketjenester. Det er jo nærliggende å sammenligne vasketjenester med andre grupper som er underbetalte, som har lite makt over egen arbeidssituasjon og hvor det er mye svart arbeid som for eksempel vask av bil og i deler av byggebransjen. Er dette også tjenester man bør avstå fra? Hva med ting og klær som er så billig at det åpenbart er noen som ikke får betalt skikkelig i andre enden? Billig øl? Kebab på vei hjem fra byen?

Vi vet at renholdspersonalet, frisører, store deler av byggebransjen, instruktørene på treningssentret og at de som serverer deg ølen din på et utested er underbetalte – ofte også med elendige arbeidsavtaler. Likevel er de færreste av oss så korrekte at vi ikke i noen grad bruker en eller flere tjenester der de ansatte har dårligere betingelser enn vi skulle ønske oss. Så lenge det er opp til hver og en av oss å velge billig versus dyr snekker eller billig versus dyr øl, vil de aller færreste gjøre det riktige valget hver gang. Og det er jo nettopp derfor vi på venstresiden ønsker kollektive løsninger på dette som innebærer minstelønn og et organisert arbeidsliv.

Tanken på at noen slipper å vaske selv har altså satt sinnene og tastaturene i kok. Jeg mener det er langt viktigere saker å bekymre seg for når det gjelder de økte forskjellene i vårt samfunn enn om naboen har vaskehjelp. Har for eksempel naboen råd til å sende barna sine på SFO eller reise på ferie? Hvordan møtes de ressurssvake og syke i vårt helsevesen og på NAV? Hvordan skal venstresiden løse utfordringen med et arbeidsmarked med høye krav til utdanning og mange ungdommer som ikke fullfører? Eller prekariatet? Hvordan kan vi tilby et helsevesen som gjør at folk ønsker å bruke offentlige tjenester og ikke ser behovet for å leie inn folk privat som kan følge ektefeller eller foreldre på tur?

Er gratis vaskehjelp bedre enn en betalt?
Vaskehjelpdebatten viser med full tyngde hvor kort vi tross alt har kommet når det gjelder likestilling. Som jeg skrev innledningsvis, så er debatten også et symptom på den fortsatt skjeve fordelingen vi har når det gjelder husarbeid i hjemmet. Som forsiden til Klassekampen understreket: det er kvinnene i familien som kjøper seg unna vasking.

I likhet med forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, er det også et asymmetrisk maktforhold mellom kvinner og menn. Dette inkluderer økonomisk ulikhet, men også makt som posisjoner i politikk og næringsliv. Disse strukturene forsterkes av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. For selv om det begynner å bli en stund siden flertallet av kvinner entret arbeidslivet, er det likevel fortsatt slik at forventinger og forestillinger om hvem som skal bidra til hva er ganske tradisjonelt.

Og dette kan sees i statistikken. For der Johansen, og Klassekampen, kun ser middelklassekvinner og arbeiderklassekvinner, er det også mulig å se kvinner som på ulike måter må ta støyten for det kjønnsdelte samfunnet vi fortsatt har. Husvask, og hele vaskedebatten, er et veldig godt eksempel på det.

Når det skal vaskes hjemme, har man i realiteten tre alternativer.

1) Vaske selv

2) Betale noen for å vaske

3) Få noen til å vaske gratis for deg

For damer er ikke alternativ 3 et reelt valg. Det finnes nemlig forsvinnende få menn som er villig til å ta mer enn sin del av hjemmeoppgavene. Faktisk er det slik at menn i de aller fleste tilfeller gjør langt mindre enn halvparten av disse oppgavene. Jamfør tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå bruker kvinner 50 minutter mer på husarbeid. Hver dag. Det vil si at en gjennomsnittlig dame bruker nesten seks timer mer på husarbeid per uke. På et tiår vasker altså en dame mer enn 3000 timer ulønnet. Kvinner i Norge i dag bruker faktisk mer tid på husarbeid enn på inntekstgivende arbeide. For kvinner er den beste at menn trår til mer hjemme. I likestilte hjem er kvinner mindre syke – i motsetning til menn. Nå er det selvfølgelig ikke et mål at menn skal være mer syke, men det illusterer poenget om at det er krevende å være dobbeltarbeidende. Sekstimers arbeidsdag kan sikkert gi damene enda bedre tid til å vaske – men er jo på ingen måte en garantist for at mennene hadde vasket mer. Som en klok dame sa her om dagen: Den eneste løsningen blir da at menn må føkkings ta seg sammen og ta mer ansvar på hjemmebane.

Bak svært mange menn med mange arbeidstimer, står det en dame som gjør mye husarbeid. Bak kvinner med mange arbeidstimer, er det i beste fall en likestilt mann. Satt på spissen, så står altså en mann med alternativene å få en dame til å vaske for seg gratis, å få kjæresten til å hyre inn en vaskedame (som hun må ta den moralske skyllebøtta for) eller å bidra mer. For kvinner er alternativet å vaske enda mer selv (kanskje jobbe deltid for å få det til å gå opp?), å leie noen til å vaske og få en moralsk skyllebøtte eller å kjefte/mase og nagge om likestilling til hun blir forlatt til fordel for en yngre og mer medgjørlig dame. Og da er det kanskje ikke så rart at noen velger å kjøpe seg ut av den situasjonen.

Strukturelle løsninger på strukturelle problemer
Løsningen er i hvert fall ikke å sette klassespørsmål opp i mot spørsmål som feminisme eller diskriminering på bakgrunn av legning eller kjønn. Når det gjelder for eksempel lønn og makt er det rett og slett ingen grunn til at arbeiderklassen skal krangle med feministene om smulene verken når det gjelder penger eller posisjoner. Det er nemlig ingen av oss som har noe særlig av noen av delene. For eksempel vil en omfordeling av skatter og styrking av velferdsstaten komme mange kvinner til gode – men det vil også være lønnsomt for menn i utsatte yrkesgrupper og uten arbeid.

At klasseforskjellene øker i samfunnet i dag, er vi alle enige om at er en utvikling i helt feil retning. Det vi ikke er enige om, er hvordan dette skal løses. At noen har råd til vaskehjelp bidrar ikke først og fremt til et klassedelt samfunn, det er først og fremst et symptom på det klassedelte samfunnet vil allerede vet at vi har. Så mens det på høyresiden er opp til hver og en hvordan man skal lykkes, søker vi på venstresiden strukturelle og kollektive løsninger. Det bør ikke være opp til hver og en av oss hvor mye vi er villig til å betale for en tjeneste – dette bør reguleres. Derfor bør også en diskusjon om venstresiden fremme kollektive løsninger fremfor å diskutere enkeltindividers økonomiske prioriteringer, så lenge de er innenfor gjeldende lover og regler.

Når Johansen svarer med et innlegg med overskriften Prinsippløs feminisme, så kan jeg vel anta at jeg ikke har overbevist han om at feminismen også har en selvstendig plass på venstresiden. Johansen svarer, kort oppsummert, at klassekamp som omhandler kvinner og vold mot kvinner hører hjemme på venstresiden – øvrig feminisme tilhører både strategisk og politisk høyresiden. Alle som ikke er enig med Johansen i debatten står dermed ”på de rikes side”.

Heldigvis tror jeg mange er uenige med han i akkurat det. Det betyr ikke at det ikke er, og skal være, diskusjoner om hvilke prioriteringer som er viktigst. Det betyr heller ikke at det er særlig lurt å avskrive utfordringer som store deler av kvinner, også på venstresiden, opplever.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.