Ulf Leirstein snubler i begrepene

Ulf Leirstein (FrP) har misforstått mye rundt samenes status i Norge. Foto: Bård Gudim, FrP Media

Fremskrittspartiets Ulf Leirstein viser hoderystende inkompetanse med sine uttalelser om samer og deres rettigheter. At han håner dem på deres nasjonaldag ville fått Kong Olav til å snu seg i grava.

Sylo Taraku
Om Sylo Taraku (1 artikler)
Sylo Taraku er statsviter fra Universitetet i Bergen og jobber som generalsekretær i organisasjonen LIM (Likestilling. Integrering. Mangfold). Han er opprinnelig fra Kosovo og har erfaring som generalsekretær i NOAS, underdirektør i UDI og rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen.

Jeg ser at det er en del diskusjoner på Facebook om begreper stat, nasjon, urfolk etc. etter Twitter-utspillene fra FrPs Ulf Leirstein som mener at samene ikke kan ha egen nasjonaldag siden de ikke har en egen stat. Som mange andre rister også jeg på hodet over at en justispolitisk talsmann for et parti som sitter i regjeringen ikke har satt seg mer inn i begrepene. Så la meg gjøre et lite opprydningsforsøk.

Stat
Med utgangspunkt i fransk og tysk tradisjon for statsdannelse har vi to idealtypiske modeller for statsform: territorialstaten (fransk modell) og nasjonalstaten (tysk modell). Nasjonalstaten legger stor vekt på befolkningens felles opprinnelse og kultur. Her kommer nasjonen før staten. Territorialstaten legger vekt på at befolkningen – til tross for mangfoldet – slutter opp om statens institusjoner. Her kommer staten før nasjonen. En vanlig måte å definere begrepet “stat” på er at stat er en geografisk avgrenset område med en internasjonalt anerkjent suverenitet utad, og med et lovgivende sentrum innad. Med nasjonalstat mener man statsdannelse hvor en vesentlig del av befolkningen utgjør en nasjon. Men hva er så en nasjon?

Nasjon
Begrepet nasjon kan skape litt forvirring siden den brukes ganske ulikt. I Norge forbinder man vanligvis begrepet nasjon med stat (dette er typisk for de som tilhører majoriteten), men det gjør ikke kurdere, samer og andre folkegrupper som ikke har noen nasjonalstat.

Det virker som Leirstein tolker nasjonbegrepet utelukkende juridisk der nasjonen er det samme som stat. Når man for eksempel sier “Forente nasjoner”, så tenker man på medlemsstater i FN som nasjoner. Men om begrepet nasjon var det samme som stat, så ville det ikke vært behov for nasjonsbegrepet. Nasjon anvendes også for folk med felles opphav, språk og kultur, eller folk som bare anser seg selv som en nasjon og som oppfattes slik av andre. Begrepet nasjon forutsetter med andre ikke at nasjonen har en egen stat.

LES OGSÅ: Samer i populærkulturen. Fra Paradise Hotel til Jan Olsen

Etnisk gruppe
For bare 30 år siden var begrepet ”etnisk” ganske ukjent i Norge, eller i hvert fall lite brukt. Personer som lever i sin egen nasjonalstat blir vanligvis ikke oppmerksomme på sin egen etniske identitet. Men i dag er Norge mer etnisk mangfoldig og ordet etnisitet er plutselig blitt mye mer vanlig.

Det er ikke noe klart definert skille mellom begrepene ”nasjon” og ”etnisk gruppe”, men det handler mye om det samme, nemlig en folkegruppe som opplever et slags felleskap basert på felles opprinnelse og felles kultur. At man har felles opphav, kultur osv. trenger ikke å være sant, men det viktigste er at man har en forestillingen om det. Den nylig avdøde sosialantropologen Fredrik Barth skrev at en av kjennetegnene ved etniske grupper er at de er biologisk selvreproduserende, i den forstand at de fleste gifter seg innenfor gruppen.

Ordet “etnisk” stammer fra det greske ethnos, som betyr “folk». Mens nasjon kan brukes for hele folkegruppen, kan etnisk gruppe brukes for deler av denne gruppen som bor i en annen stat enn nasjonalstaten (etniske nordmenn i Sverige) eller som er spredt i flere stater (etniske kurdere). Per i dag finnes det 237 stater, men tusenvis av etniske grupper.

Urfolk
Urfolk har i dag spesielle rettigheter i henhold til internasjonal rett, men begrepet urfolk har vært gjenstand for mye akademisk og politisk diskusjon. Kjernen i begrepet er folkegrupper som var etablert med sin egenart og kultur på et bestemt område før de tvangsmessig ble innlemmet i nasjonalstaten. Den mest autoritative definisjonen av urfolk er formulert i ILO-konvensjonen (nr. 169) om urfolks rettigheter:
”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.” (artikkel 1 nr. 1 b).
Samene – et folk eller en folkegruppe?

Som kjent har den norske samepolitikken helt fra 1800-tallet og frem til etter andre verdenskrig vært basert på assimilering. Samene er blitt systematisk diskriminert. Men i de siste tiårene har det skjedd en dramatisk holdningsendring og nå har samene grunnlovfestede rettigheter som urfolk.

Norge har vært den første staten i verden som har ratifisert ILO-konvensjonen, og jobber i dag aktivt i FN for å fremme urfolks rettigheter rundt om i verden. I den forbindelse er det viktig å være et godt forbilde selv.

Samepolitikken er nedfelt i Grunnloven § 108 (kjent som “sameparagrafen”) og Sameloven, men også i ulike Stortingsmeldinger om samene. I Sameloven og i Grunnloven står det at loven har som ”målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”.

Legg merke til begrepet ”folkegruppe”. Samene i Norge er ikke anerkjent som et folk i folkerettslig forstand. Ellers ville de i henhold til folkeretten har rett til selvbestemmelse, inkludert retten til å løsrive seg fra nasjonalstaten de nå er en del av. I artikkel 1 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 står det at ”alle folk har rett til selvbestemmelse; i kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske status og fremmer fritt sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling”.

Samene har riktignok alle de nødvendige karakteristikkene for å falle under det folkerettslige begrepet ”folk”, men siden samene i Norge bare er en del av dette samiske folket, som altså er spredt i tre andre stater, så blir de ansett bare som ”folkegruppe” i forhold til den norske stat. Dermed er Norge ikke underlagt folkeretten for å foreta noen territorielle ordninger for samene i Norge. I motsetning til Grunnloven opererer ulike stortingsmeldinger derimot med begreper som “eget folk” og anerkjenner samenes rett til “selvbestemmelse” i tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter som et stort flertall av FN-stater (144) har støttet, deriblant alle nordiske land. Men begrepet selvbestemmelse er ikke entydig. Det omfatter ikke helt uten videre retten til løsrivelse.

I Sovjetunionen og Jugoslavia opererte man med begrepet nasjonalitet for å skille nasjoner med rett til selvbestemmelse fra nasjonale minoriteter som var en del av en nasjon utenfor landets grenser. Kosovoalbanere, gruppen jeg hørte til, ble for eksempel definert som en nasjonalitet siden albanere som nasjon hadde en egen stat utenfor Jugoslavia. Begrepet nasjonalitet var en mellomting mellom nasjon og nasjonal minoritet. Som nasjonalitet kunne man kreve kulturell og politisk autonomi, men ikke selvstendighet og løsrivelse.

Men dette har ikke vært noe problem i forhold til samene siden de aldri har hatt ambisjoner om egen stat.

Samenes politiske representasjon og medvirkning er sikret gjennom Sametinget som har mandat til å behandle ”alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe” jf. Sameloven § 2-1. Selv om Sametinget har en viss beslutningskompetanse, fungerer det først og fremst som et slags høringsorgan. (Forvaltning av grunnrettigheter i Finmark er sikret gjennom Finmarksloven og Finnmarkseiendommen (Finnmárkkuopmodat) der både sametinget, Finmarks fylke og staten er representert).

Hierarkiet blant minoriteter i Norge
Minoritet er en folkegruppe som utgjør mindretallet av et lands befolkning. Men det finnes ulike type minoriteter.
I Norge er samene høyest rangerte blant minoritetene da de er de eneste som faller under kategorien urfolk. Som nummer to kommer ”nasjonale minoriteter”, som er kvener, skogfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolket (tatere/reisende). Nasjonale minoriteter defineres som ”grupper med langvarig tilknytning til landet”. (jf. Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoritetar i 1999). De har også spesielle grupperettigheter. På tredjeplass kommer resten, det vil si oss som har kommet til Norge som innvandrere.
Utgangspunktet for denne forskjellen har med historie og tilknytning å gjøre. Samene har levd i sine områder fra tidenes morgen, altså lenge før Norge som stat har eksistert. I dag er de anerkjent som statskonstituerende folk i landet. Samene er de eneste blant minoritetene som har et representativt organ, nemlig Sametinget.

Et hån mot samene
Det var Kong Olav som åpnet Sametinget i 1989. Samene husker godt denne historiske formuleringen fra Kongen: «Staten Norge er bygget på territoriet til to folk, nordmenn og samer.» Etter lang tid med undertrykkelse, tvangsassimilering og behandling som annenragsborgere, ble samene endelig anerkjent som likeverdige. Samisk er i dag et offisielt språk i Norge, og samenes nasjonaldag er fra 2003 blitt en offisiell flaggdag i Norge.

Samene har kjempet rolig og tålmodig for sine rettigheter. Norske myndigheter har brukt tiår med utredninger før de har anerkjent samene sine rettigheter de har krav på i kraft av å være et urfolk med lang historisk tilknytning til områdene de lever i. Samene er en liten minoritetet som består av bare rundt 60.000 personer. Like mange som to års asylankomster til Norge. Likevel fortsetter FrP-politikere å problematisere deres rettigheter. Ikke nok med det. Justispolitiske talsmannen for et regjeringsparti valgte i år å håne samene på deres egen nasjonale dag. Kong Olav snur seg i graven.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

18 kommentarer på Ulf Leirstein snubler i begrepene

  1. I USA og Canada er det noe som heter Indian Nation og Indian National Congress.
    Det er kanskje på tide at Frp begynner å lære litt fra USA?

    Visse bestemmelser i den amerikanske grunnlov (og dermed også i den norske grunnlov) er inspirert av regler som kommer fra indianer-forbund i Nord-Amerika. Spesielt skal bestemmelser fra Iroqouis-forbundet ha påvirket USAs grunnlov.
    https://en.wikipedia.org/wiki/Great_Law_of_Peace

    • Ikke bare virker det som om Ulf Lerstein mangler både utdannelse, dannelse, kunnskap, og høflighet, men han viser også manglende respekt for andre menneskers bakgrunn. Men slike mangler synes å være gjengs der i gården, skal en tolke freppere rundt i ulike fora.

      Erling Grape

      • Det er ille at Frp prøver å skape så mye splittelse mellom ulike folkegrupper i Norge: den ene dagen er det samer, den andre dagen er det kristne som er kritiske til noen få av Listhaugs innstramningsforslag , så er det Per Fugelli som ønsker en medmenneskelig behandling av gifte mindreårige flyktninger.

    • AvatarJarl Torfinn Hellesvik // 2016-02-15 kl 13:17 //

      Hvordan i herrens navn har du klart å komme fram til at den norske grunnloven er inspirert av regler til et indianerforbund i Nor-Amerika ?

      • Fordi den norske grunnloven er inpirert av den amerikanske grunnloven som igjen er inspisrert av regler fra indianerforbundene.

        • AvatarJarl Torfinn Hellesvik // 2016-02-15 kl 14:30 //

          dette var veldig generelt.Kan du være mere konkret?

          • Det som foregikk på Eidsvoll i 1814 var i stor grad COPY PASTE fra andre grunnlover.

  2. AvatarMatsAlbinsson // 2016-02-09 kl 22:27 //

    Som vi ser skaper ordet «nasjonaldag» uenigheter å det i alle mulige grupper. Uansett om noen besserwissere kommer med sine autoriserte versjoner så er de «nyttige idioter» for de som fant på dette politiske stunt. Hele hensikten med dette er nettopp å skape strid.

    • Hva mener du?
      Mener du at begrepet «samenes nasjonaldag» skaper strid og splittelse?

      Erling Grape

    • AvatarJoakim Moellersen // 2016-02-10 kl 14:11 //

      Det «politiske stunt» er vel den norske kolonialisering av samiske områder. Er det noe som ha skapt splittelse er det det. Hvis man ikke klarer å leve med a vi har et urfolk i Norge sliter man virkelig med å tilegne seg norske verdier og ifølge Frps logikk bør man vel fratas statsborgerskap og kastes ut av landet.

      • AvatarKarl-Wilhelm Sirkka // 2016-02-15 kl 10:12 //

        Norsk kolonialisering av samiske områder er en myte klekket ut av den samenasjonalistiske eliten og støttespillere i akademia. En tur innom http://www.finnmarkforlag.no anbefales på det varmeste.

        • AvatarJoakim Moellersen // 2016-02-15 kl 17:09 //

          Ah, jeg skjønner, det er en samisk konspirasjon for omskriving av historien… På linje med den jødiske konspirasjonen som har funnet opp holocaust eller den muslimske som skjuler de tar over. Eller kanskje ikke.

  3. AvatarChristian Kristiansen // 2016-02-10 kl 13:34 //

    Er ikke dette den selvsamme Lehrstein som argumenterte for at
    klimaendringene vil være postivt for Norge, da de ville føre til økt
    matproduksjon og en isfri nordvestpassasje?. Altså de samme
    klimaendringene han ved andre anledninger han mente slettes ikke fant
    sted. Den Samme Lehrstein som satte sammen en «stortingskonstituert»
    (skrotingskonstituert forf. anm.)rettsikerhetsgruppe bestående av
    vaksinemotstandere, barnevernshatere og og nolduser som generelt mente
    at AP var Moskvastyrt og at jøderomreptilene styrer verden? Denne mannen
    er så rojalt stupid at han burde tituleres i majestetisk pluralis!

  4. Flott redegjort og bra å se at en fornuftig stemme som Sylo Taraku endelig skriver på RP.

  5. AvatarJarl Torfinn Hellesvik // 2016-02-15 kl 08:49 //

    Samekonferansen i 1992 vedtok at 6. februar skal være en dag som samene skal feire. Denne dagen kalte de på samisk for «Sámi álbmotbeaivi».

    Jeg går ut fra at særlig blant de samepolitiske nasjonalistene så er denne betegnelsen ansett for å være autoritativ.

    Beaivi betyr dag, álbmot betyr allmue. Det sist nevnte samiske ordet (álbmot) er et
    låneord fra norrønt. De har lånt det norrøne ordet for allmue inn i språket sitt.

    Oversetter man denne autoritative samiske betegnelsen til norsk så blir dette. «Den samiske
    allmuens dag.» Det er en vakker betegnelse.

    De samepolitiske nasjonalistene og deres rævdilteree, er nå blitt så hissige på grøten at de ikke lenger respekterer det samiske autoritative navnet på dagen. De har begynt å gjendikte elle romskrive ordet álbmot til ordet nasjon. Nå pukker de på at 6.februar skal omtales som «Samenes nasjonaldag».

    Norge feirer ingen nasjonaldag. 17. mai har det offisielle navnet «Grunnlovsdagen».
    Ikke en gang de mest norsk-norske nasjonalistene har fremmet forslag om at nordmennene skal begynne å feier en dag som heter «Nordmennenes nasjonaldag». Akkurat DET forteller ikke så lite i denne sammenhengen.

    Dersom et slikt forslag hadde blitt fremmet så hadde garantert r-ordet blitt hentet fram. Men når de samepolitiske nasjonalistenem og deres rævdiltere pukker på at det skal hete «Samenes
    nasjonaldag» så er det tydeligvis i skjønneste orden blant en del mennesker

    En god del samer mener at dagen ikke skal omtales som samenes nasjonaldag.. Håner også disse samene av den grunn? Det er bare å lese avisa Finnmark Dagblad fra den 7.feb i år
    så vil man kunne konstatere at det er samer som ikke bruker betegnelsen «Samenes
    nasjonaldag».

    En del samenasjonalister og deres røvdiltere argumenterer med at ordet nasjonikke er synonymt med stat. Det er sant, men ordet brukes ganske så ofte som et synonymt ord for stat. Forente Nasjoner – FN er et eksempel. Et annet eksempel er for eksempel når en norsk statsborger vinner for eksempel et OL-gull. Når «Ja vi elsker» da spilles å sier reporterne alltid at «Nå spilles nasjonalsangen».
    Det sies ikke at «nå spilles statssangen». Slik er det som vi vet, også når andre staters borgere vinner et OL-gull.

    Denne måten å bruke ordet nasjon på i Norge har ført til at for den overveldende delen av befolkningen i Norge så forstås ordet nasjon som synonymt med stat.

  6. AvatarJarl Torfinn Hellesvik // 2016-02-15 kl 08:55 //

    Sylo Taraku skriver:

    «Den mest autoritative definisjonen av urfolk er formulert i ILO-konvensjonen (nr. 169) om urfolks rettigheter:

    ”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de
    nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som
    landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de
    nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige
    stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske,
    kulturelle og politiske institusjoner.” (artikkel 1 nr. 1 b).»

    Kan du Sylo fortelle oss lesere om på hvilket punkt i denne definisjonen de norsktalende/nordmenn ikke tilfredstiller de betingelsene som nevnes i artikkel 1.1.b. i C169?

    Du er statsviter så jeg regner med at du på en tydelig og elegant måte vil være i stand til å gjøre det.

  7. AvatarJarl Torfinn Hellesvik // 2016-02-15 kl 09:05 //

    Sylo Taraku skriver » Den nylig avdøde sosialantropologen Fredrik Barth skrev at en av
    kjennetegnene ved etniske grupper er at de er biologisk
    selvreproduserende, i den forstand at de fleste gifter seg innenfor
    gruppen.»

    Dersom man holder seg til denne definisjonen så er ikke samene en egen etnisk gruppe for de samisktalende har giftet seg over språkgrensene så langt tilbake i tiden som man har skriftlige kilder. Der er bar eå studere kirkebøkerne så vil man kunne konstatere det. Giftemål over språkgrensene skjer fortsatt i dag.

    Man måtte for øvrig gi opp å plassere mennesker i kategoriene norsk, samisk finsk/kens i 1935 pga det omfattende samgifte, som skjedde og så på den tiden. Det ble alt for mange hjem med språkblandiger og med med forskjellig avstammingsbakgrunn. Det er baare å studere fra den tiden så vil man se hvilke problemer de hadde.

    Jeg er en av dem som har bodd i Finnmark i så godt som hele mitt liv. Jeg er snart 70 år og har selv samiske aner. I min anetavle finnes også samer.

    Jeg synes at statsviteren sakal ta seg tid til å studere historien og nåtiden omkring dette temaet før han går ut med kategoriske og bombastiske påstander.

    Han kan jo begynne med å lese seg opp på hjemmesiden EDL.NO

Kommentarfeltet er lukket.