Fra stolte heltidsansatte til blokadevakter

Bryggesjauerne i Oslo har siden 1. februar nesten vært like mye blokadevakter som havnearbeidere. Foto: Christian Vassdal / Osloportalen

I dag har bryggesjauerne i Oslo vært ulovlig utestengt fra arbeidsplassene sine i et år. 2015 var året da angrepene på en yrkesgruppa ved havna virkelig satte fart.

Nyhet
About Nyhet (761 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Øivindsønn Boger, Jenny D. Bakken, Ingrid Kvamme Fredriksen og Christian Vassdal

I flere år kjempet havnestyret i Oslo, Oslo Havn KF og NHO for å kvitte seg med havnearbeidere med tariffavtale, men uten hell. Hemmelige strateginotater, svartmaling av bryggesjauerne i media og regelrette løgner ble tatt i bruk for å forsøke å kvitte seg med sjauerne.

I løpet av 2014 fant man en genial løsning hvor man fikk politikerne i rådhuset med seg på å sette driften ved containerterminalene på Sjursøya og Ormsund på anbud. Anbudsprosessen førte til at det tyrkiske selskapet Yilport fikk tilslag på anbudet og enerett på driften ved terminalene i ti år. Som et resultat av prosessen ble også havnearbeiderne nektet å bli med over til Yilport. Tyrkerne ønsker ikke drive videre med de organiserte havnearbeiderne blant sine ansatte.

— Vi ønsker å organisere driften på en helt ny og mer effektiv måte, sa sjefen for Yilport i Norge, Eryn Dinyovszky, til Aftenposten den gangen.

Den steile holdningen fra Yilport førte til at de vel 40 havnearbeiderne som hadde tariffavtaler fram til våren 2016, mistet oppdragene ved containerterminalene og ble i praksis ulovlig utestengt fra store deler av sine arbeidsoppgaver.

Raseri og aksjoner
Blant de organiserte bryggesjauerne i Oslo Bryggearbeideres Forening (OBF) lot ikke raseriet, oppgittheten og aksjonsviljen vente på seg. Foreningen var klare på at det var skjedd var et ulovlig brud på inngåtte tariffavtaler og var mer eller mindre som en krigserklæring mot deres profesjon å regne.

— Det er trist å se at et utenlandsk firma bare kan komme og ta seg til rette her til lands uten å følge det norske arbeidslivets spilleregler. Det er ingen tvil om at dette er et reelt forsøk på sosial dumping, sa nestleder i OBF, Tommy Torgersen, til Radikal Portal.

Køene med ventende lastebiler ble ofte lange under sjauernes blokadeaksjoner. Foto: Christian Vassdal / Osloportalen

Køene med ventende lastebiler ble ofte lange under sjauernes blokadeaksjoner. Foto: Christian Vassdal / Osloportalen

Sjauernes kampvilje skulle vise seg å være stor, og en rekke blokader mot Yilports terminaler ble iverksatt i løpet av våren. Sjauernes aksjoner, som var rettet mot å stoppe trafikk inn og ut av Yilports terminaler, var svært effektive og ble møtt med stor irritasjon både fra Yilport og Oslo havn. Så stor var irritasjonen at aksjonistene flere ganger både ble fjernet av politiet og forsøkt påkjørt av lastebiler som ble stående i kø.

— Både påkjørslene og andre tiltak vi har sett fra arbeidsgiversiden ble klart satt i gang for å eskalere konflikten. Det er trist å se at man ved hjelp av slike skitne triks prøver å gjøre en lovlig aksjon til noe annet enn det den er, sa Torgersen.

Fra vondt til verre
Om det ikke var et hardt nok slag å skulle bli utestengt fra arbeidet ved containerterminalene, skulle ting i løpet av våren bli enda vanskeligere. Oslo losse- og lastekontor, hvor bryggesjauerne var ansatt, var kontoret som til daglig skulle styre alt losse- og lastearbeid ved Oslo Havn. Fra kontoret hadde havnearbeiderne, etter utestengelsen fra containerterminalene, fortsatt oppdrag, om enn ikke i like stort omfang som tidligere.

Stor var derfor oppstandelsen da bryggesjauerne ved arbeidsdagens start den 22. mai fikk beskjed om at losse- og lastekontoret var slått konkurs, og deres adgang til store deler av arbeidsplassen var inndratt. Konkursen, som kom etter at styret med tre mot to stemmer hadde avgjort at det ikke lengre var grunnlag for fortsatt drift, gjorde situasjonen akutt vanskeligere for sjauerne. Dette ble forsterket av at NHO gikk til sine medlemsbedrifter ved Oslo havn og opplyste at den inngåtte tariffavtalen med bryggesjauerne ikke lengre gjaldt, og at bedriftene dermed sto fritt til å benytte andre enn de registrerte bryggesjauerne. Plutselig stod dermed bryggesjauerne nesten uten arbeid i havna.

Avviklinga av losse- og lastekontoret kom ikke som noen overraskelse. Vi vet at dette har vært en planlagt strategi hele veien. Det er likevel opprivende å se at NHO bedriver feilinformasjon til sine medlemsbedrifter når det gjelder gyldigheten av den inngåtte tariffavtalen, sa styremedlem i OBF, Roar Langaard, til Radikal Portal.

Intern splid og mangel på solidaritet
Til tross for stadige tilbakeslag på enkelte felt, skulle det vise seg at bryggesjauerne sto samlet i kampen gjennom året. Dette var en kamp de var lite lystne på å tape, og her skulle alle mulige aksjonsformer tas i bruk for å gå seirende ut. Derfor var det lite oppløftende og irriterende at de streikende i kampen møtte liten forståelse og interesse både fra LO sentralt og fra deler av sitt eget fagforbund, Norsk Transportarbeiderforbund (NTF).

— Det er frustrerende å se hvor lite interessert LO-ledelsen er i forhold til den kampen vi nå står midt oppe i. Det kan virke som man ikke er interessert i at vi skal lykkes med å få jobbene våre tilbake, sier Torgersen.

Bedre ble ikke stemningen da det ble kjent at kranførerne hos Yilport, tilknyttet Fagforbundet og Parat, ikke ønsket å sympatistreike for de utestengte sjauerne.

— Vi synes det er sterkt beklagelig at vi ikke får støtte fra fagforbundet Parat når vi har bedt om sympatistreik. Vi har tidligere stilt opp for Parat, senest i forbindelse med streiken i Norwegian. Vi er derfor skuffet over at Parat ikke gjør det samme når vi ber om deres støtte, sa forbundsleder i NTF, Roger Hansen til nettstedet Fri Fagbevegelse.

Transportarbeiderforbundet på ville veier
En skulle kanskje ikke tro det ville være mulig å gå på flere smeller, men i løpet av høsten viste det seg at sjauerne måtte stri også med eget forbund. Etter et styremøte i NTF ble det kjent at forbundet var splittet i synet på hvordan man skulle føre kampen videre. Forbundsleder Roger Hansen og mindretallet tok styrets vedtak om fortsatte aksjoner til forbundets representantsskap, da man mente kampen til nå ikke hadde båret frukter. Dette skapte en meget dårlig stemning mellom forbundslederen og de streikende bryggesjauerne.

— Akkurat nå føles det som om den viktige kampen vi kjemper er satt flere steg tilbake. Det er ganske uforståelig, og gjør det vanskeligere for oss, sa en oppgitt Torgersen, etter at resultatet av styremøtet ble kjent.

Det påfølgende møtet i representantskapet ble likevel en liten opptur for bryggesjauerne, da deltakerne her ble enige om en felles plan for hvordan å ta konflikten videre. Det var likevel klart at de streikende hadde liten tro på den nye planen.

Politikerne står på sitt
Gjennom hele konflikten har Torgersen og hans kolleger ønsket å sette søkelyset på hvordan politikere og andre har satt tariffestede avtaler til side på en ulovlig måte. Men tydeligvis har de talt for lukkede ører. Det ble ikke minst klart under valgkampen, da sjauerne mer eller mindre hver dag oppsøkte politikerne i Oslo sentrum for å sette søkelyset på sin egen situasjonen. Til tross for vellykkete aksjoner var politikerne fra høyresiden svært lite interessert i å ta til seg kritikken.

Tommy Torgersen (t.h) og 1. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen, i diskusjon med tidligere samferdsels- og miljøbyråd Guri Melbye (V). Foto: Christian Boger / Osloportalen

Tommy Torgersen (t.h) og 1. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen, i diskusjon med tidligere samferdsels- og miljøbyråd Guri Melbye (V). Foto: Christian Boger / Osloportalen

— Containerterminalen drives forsvarlig, og Yilport har som operatør av terminalen full rett til å bestemme hvordan de ønsker å drive den, sa daværende miljø- og samferdselsbyråd, Guri Melbye (V) til Radikal Portal den gang.

Hun fikk støtte av Frp-nestor Carl I. Hagen, som mener bryggesjauerne ikke har noen spesielle rettigheter når det gjelder losse- og lastearbeid på havna.

Det er galskap at en yrkesgruppe skal kunne diktere den daglige driften basert på en avtale som er bygget på samfunnsforhold som stammer fra historiebøkene, understreket han.

Mot en ny vår?
Etter høstens valg har mye endret seg i Oslo-politikken men foreløpig er det få tegn på at det går mot noen løsning på arbeidskonflikten til bryggesjauerne. Til tross for at byrådet har sagt at Oslo Havn skal følge ILO-konvensjon 137, som gir bryggesjauerne fortrinnsrett til lasting og lossing i havna, har det foreløpig ikke kommet noen konkrete tiltak fra byrådet som støtter opp om dette.

— Vi har notert oss hva det nye byrådet har sagt, men for oss er det handling og ikke store ord som er viktig, sier Roar Langaard.

Noe positivt har likevel kommet ut av byrådsskiftet. Den lenge varslede prosessen for å gjøre Oslo Havn KF om til et aksjeselskap har blitt stoppet, uansett videre utfall. Bryggesjauerne er fult innstilt på å fortsette lampen så lenge det er nødvendig.

— Vi står samlet i denne kampen og opplever en enorm støtte både blant egne medlemmer og fra mange gode støttespillere. Vi vil fortsette kampen så lenge det er nødvendig, fastslår Torgersen og Langaard.

Så gjenstår det å se hvor lang tid det vil gå før blokadevaktene igjen kan kalle seg stolte, heltidsansatte bryggesjauere.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned