Kan vi sammenligne vår tid med nazismens fremmarsj på 1930-tallet?

FOTO: Ramponert butikk etter krystallnatten 1938.

Også jødeforfølgelsen i mellomkrigstiden startet det små. Vi må ta til motmæle mot dagens grumsete ytringer.

Ulf-Terje Nyheim Eliassen
Om Ulf-Terje Nyheim Eliassen (7 artikler)
Ulf-Terje Nyheim Eliassen er nylig avgått ungdomssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han har tidligere vært plasstillitsvalgt, leder for LO Hammerfest og ungdomstillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund avd 9 Nord (Troms og Finnmark).
Boka «Nazismen», av Laurence Rees, går i dybden på hvorfor nazismen fikk så stor oppslutning, med påfølgende katastrofale følger.

Jeg tar derfor utgangspunkt i denne og spør om dette kan skje igjen.

Tyskland da, Europa nå
Tyskland opplevde og følte på et nederlag og en ydmykelse fra verdenssamfunnet etter 1.verdenskrig. Det var stor arbeidsledighet, og økonomien var svært dårlig. Det var få lyspunkter å se.

Når en sammenligner historie, må en se etter sammenlignbare konturer og elementer. Europa har opplevd store økonomiske nedgangstider på grunn av finanskrisa. I de landene som har merket dette ser vi også sterkest fremvekst i høyreekstreme partier og organisasjoner som får bred støtte i befolkningen.

En felles fiende
I 30-tallets Tyskland fant nazistene en felles fiende, og det ble konstruert en rekke konspirasjonsteorier rundt jødene. En trussel mot den ariske rase, mente de.

Vi ser mange likhetstrekk i debatten om innvandrere i dag. De blir ofte beskyldt for å true samfunnet i form av kriminalitet, økonomisk byrde og konspirasjoner om å infiltrere og endre vår kultur til det negative.

Om en bruker ordet jødifisering av det norske samfunn eller det vestlige, ville nok de fleste steilet. Men i dag er utrykket islamisering eller snikislamisering et legitimt utrykk blant mange. Et uttrykk som ofte er brukt av våre fremste politikere.

En tid preget av håp
Det virkelig skumle er hvordan tidsvitner beskriver tiden under nazismen. Det var ikke grusomme skildringer om hvor fælt den vanlige tysker hadde det. De aller fleste beskrev tiden under nazismen som bedre og preget av håp. Og selv om mange visste mye  om jødeforfølgelsen, ble dette veiet opp mot at Tyskland under ett tross alt opplevde bedre tider.

Skal vi lære av historien, må vi våge å sammenligne med 30- og 40-tallet. Det er naivt å tro at vi ikke kan sammenligne nazismens fremvekst med dagens samfunn.

Ekstreme ytringer
Det som kanskje drar frem flest erindringer er retorikken og hatet som mange ytrer. Og i vår tid foregår dette spesielt på nett. Det foregår vedmistenkeliggjøring, ved bruk av ord som snikislamisering og islamisering eller generelle negative generaliseringer og konspirasjoner.

Vi opplever en utbredt legitimering av ekstreme ytringer. «La de fryse ihjel på grensa», «la de drukne». Det foregår en generalisering og fiendtliggjøring av hele folkegrupper, og det lages en sannhet om at muslimer støtter terror, voldtar og ikke ønsker å integrere seg.

Med legitimering mener jeg ikke nødvendigvis at folk synes det er greit med ekstreme ytringer om de blir spurt direkte. Jeg tenker på den tause forsamlingen som ikke sier fra, de som deler ukritisk fra nazistiske/rasistiske nettsteder eller trykker «like» på ulike rasistiske og hatefulle kommentarer. De bidrar.

Også jødeforfølgelsen startet i det små
Det samme skjedde også under jødeforfølgelsen, selvfølgelig i en mye større og systematisert skala. Men det startet i det små. Ved å frastøte jødene fra samfunnet førte dette til segregering. Jødene selv ønsket å integrere seg og ta del i samfunnet, men dette ble selvfølgelig vanskeligere etter hvert som nazistene fikk mer makt. Retorikken vi ser mye av i dag fører ikke til integrering, men vanskeliggjør nettopp denne.

At vi har utfordringer innenfor enkelte kulturer, om det er blant innvandrere eller andre grupper som allerede er her, er ikke til å stikke under en stol. Men da må vi heller finne hensiktsmessige og effektive virkemidler for dette. Kunnskap og inkludering  et bedre virkemiddel enn å støte folk vekk ved å generalisere på hele grupper. De som bryter lov, skal selvfølgelig straffeforfølges, men da må vi ta hvert enkelt tilfelle.

Vi må ta til motmæle
Det er vondt å sammenligne en slik sår historie, men skal vi lære av den må vi våge å ta innover oss hvordan den faktisk var og se likhetstrekkene til i dag. Desto oftere slike hatefulle og rasistiske ytringer blir stående uimotsagt, desto mer blir de stille akseptert i samfunnet. Det fører i hvert fall ikke til bedre integrering.

Vi må si fra og ta til motmæle, slik at grumsete holdninger blir røsket opp med roten, først som sist.

Vi skal fortsatt kunne ta debatten om hvor mange innvandrere landet kan ta i mot, eller om hvilke verdier vi ønsker å ha. Men vi vil gå i feil retning om vi skaper et fiendebilde ved å generalisere eller konspirere. Vi vil komme så mye lengre om vi klarer å holde debatten på et saklig nivå og dempe den skarpe tonen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

17 kommentarer på Kan vi sammenligne vår tid med nazismens fremmarsj på 1930-tallet?

  1. Det er vanskelig å skulle forklare Hitlers maktovertakelse utifra utbredt jødehat i den tyske befolkningen. Nazistene fikk alltid under 50% av stemmene ved alle valg. Stalin ga ordre til kommunistpartiet i Tyskland om at sosialdemokratene var hovedfienden og at kommunistene ikke måtte samarbeide med sosialdemokratene. Tro om Stalin angret på dette senere? Venstresiden manglende evne til å samarbeide og kanskje også mangel på politikk, kan i like stor grad forklare Hitlers maktovertakelse.

    • AvatarPeeWeeMadman // 2016-01-27 kl 20:35 //

      Synes det er litt rart at venstresiden kun vil forklare nazismen med rasisme, i og med at det var vel så mye anti-kommunisme som motiverte folk til å bli nazister. Ja, det er også interessant hvordan så å si alle velferdsstatens fiender foruten noen få elfenbensliberalister også støttet nazistene. De velferdsstatskeptiske høyreliberale partiet i tyskland var jo blant dem som mistet så å si hver eneste velger til nazistene.

      • I Norge på 30-tallet var nok informasjonen om hva som skjedde ute i den store verden relativt begrenset. Bortsett fra en liten promille intellektuelle med tilgang til en bredere europeisk kultur, måtte folk forme sine egne innsikter på grunnlag av hva de ble fortalt av folk de kjente, eller leste i temmelig enkle, ofte politiserte tidsskrifter.

        Europa stod i spenn den gangen. Det var Russland og kommunismen på den ene siden. England/USA med den kapitalistiske jødemakten på den andre, og Tyskland med nasjonalsosialismen som den tredje.

        I ettertid viser det seg at det kun var to parter i den konflikten: De autoritære (Hitler og Stalin) mot de liberale (USA og England), og at de to tradisjonelle motpolene kommunisme og nasjonalsosialisme faktisk var to sider av samme sak, mens deres reelle motstykke var representert av England og USAs liberale, kapitalistiske system.

        Men tilbake til 1933: Norge stod i spill, og det var åpenbart for de fleste at Norge ville bli okkupert og innlemmet i ett av disse tre rikene. Spørsmålet var bare hvilket.

        Hvilken lojalitet skulle så en norsk bondegutt velge i 1930? Dette var jo før konsentrasjonsleirenes gru ble rullet ut i alle historiebøker. Før atombomben, og før vi fikk kjennskap til Stalins myrderier.

        Det er lett å være etterpåklok og fordømme de som valgte «feil» den gangen.

        • AvatarPeeWeeMadman // 2016-01-27 kl 23:18 //

          Det var «Unge Høyre» på plass 🙂 Det å hevde at nazistene og kommunistene var det samme blir rett og slett for dumt. Ja, det var fellestrekk i synet på meningsmotstandere og metoder, men ellers var disse i praksis svært ulike. Den største forskjellen var i bunn og grunn at nazistene på mange måter beholdt det gamle samfunnet. Med unntak av noen jøder, så var det de samme menneskene som eide industrien, de samme som jobbet som advokater, de samme som drev bondegårdene, de samme som var fabrikkarbeidere også videre, mens kommunistene på sin side endret på det meste, byttet ut personer i ulike viktige stillinger, endret eiendomsforholdene også videre. Med New Deal og en utvidet velferdsstat i andre land kan man hevde at andre vestlige land endret sine samfunn minst like mye som nazistene under tredvetallet, og særlig om man inkluderer ut førtitallet hvor også det britiske samfunn ble svært endret.

          Det at noen setter folk i konsentrasjonsleire er jo ikke i seg selv det samme som at de står for det samme eller er veldig like generelt sett. Når man først er inne på det, så hadde Sovjetunionen samme andel av befolkningen i Gulag/fengsel på syttitallet som USA hadde i fengsel på syttitallet. Ja, østlandene var ille under Stalin, men etter Stalins død kom ikke de landene i nærheten av nazistene igjen. Det har jo blitt drept noen tusen i liberalismens navn også i diverse militærdiktaturer i Sør Amerika, selv om de ikke når kommunismens antall. Forøvrig, så ble globalismen mye enklere å gjennomføre takket være massemordene i land som Indonesia, Argentina og Kongo, selv om regimene som gjennomførte dem ikke var liberalistiske på samme måte som Pinochet.

          Når det gjelder Norge var jo oppslutningen om nazistene hele tiden relativt liten her. De fikk aldri massestøtte i noe typisk vestlig land utenom Frankrike,og heller ikke der klarte de å ta makten. Det ser dermed ut til å være store forskjeller på de borgerlige i land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania fremfor de mer stabile demokratiene i nordvest Europa.

          • Nazisme og Kommunisme er det samme.

            De er begge sentralstyrte, antidemokratiske, imperialistiske, nasjonalistiske.

            Begge dreper sine motstandere.

          • AvatarPeeWeeMadman // 2016-01-28 kl 10:48 //

            Nå er jo liberalismen i sine libertarianske og objektivistiske retninger også antidemokratiske og noen også imperialistiske, uten at noen kaller dem det samme som kommunisme av den grunn. Uansett, så synes jeg strengt tatt ikke du svarte på mine argumenter der. Forøvrig var jo Churchill også både nasjonalist og imperialist.

            Jeg vil absolutt ikke kalle kommunismen et slavesystem, da det var et system som i svært liten grad var istand til å få sine undersåtter til å jobbe hardt og gjøre en innsats, ihvertfall etter Stalin. Slik sett har man i vesten mer kontroll over folk enn man hadde i østblokken mot slutten.

          • Enig når det gjelder den libertarianske ideologien.

            Men likhetene mellom nazismen og kommunismen er alt for mange til at de skal settes på hver sin ytterkant av det politiske spekteret. Sett med et moderne demokratisk blikk er det mer som forener disse to enn som skiller dem.

            Om vi setter det moderne vestlige demokratiet på en side av den politiske skalaen, så ligger begge disse to på motsatt side, der hvor de viktigste kjennetegnene er mangel på demokrati, menneskerettigheter, samt voldelig undertrykking av politisk motstand.

          • AvatarPeeWeeMadman // 2016-01-28 kl 13:32 //

            Dette gjelder jo hvordan man ser på det. Jeg mener at man godt kan sette ideologier med de likhetene på motsatt poler av skalaen, da det er ting som egentlig kjennetegner de fleste radikale ideologier. Ingen veldig radikale ideologier som kommunisme, nazisme, libertarianisme eller islamisme tolerer jo en reell opposisjon. Også mer moderate ideologier som konservatisme og liberalisme praktiserte jo en relativt mild undertrykking av motstand om man ser tilbake på attenhundretallet.

            Det endrer dog ikke to faktum jeg mener er svært viktige. Det første er at nazistene i motsetning til kommunistene ikke gjennomførte noen total endring av samfunnet ellers. Så lenge man ikke var jøde eller politisk aktivist beholdt man sin plass i samfunnet fra før nazistene sin overtakelse, og i andre fascistiske land som Italia var endringene enda mindre. Dette var i sterk kontrast til Sovjetunionen! En annen sak er hvem som tjente på det, I Tyskland fikk arbeiderklassen det relativt sett dårligere, mens i østblokken fikk de det etterhvert bedre og forskjellene var mye mindre enn i de vestlige verden. Nazistene beholdt også markedsøkonomien der det ikke påvirket krigsinnsatsen eller opprustingen.

            Derimot er jeg enig i at nazismen ikke er ytterste høyre. Den blir nok kalt ytterste høyre fordi det akkurat på tredvetallet ikke fantes mektige bevegelser til høyre for den utenfor USA. Jeg tror forøvrig at de som mener at nazismen er ytterste høyre er folk som fokuserer på «kulturpolitikk», men rent økonomisk kan de ikke sies å være ytterste høyre.

          • AvatarTheAnonymousBraveman // 2016-01-29 kl 09:10 //

            Stakkar liten, liker du ikke at noen snakker stygt om kommunismen din? 😉

        • Påstanden om at nazisme og kommunisme er to sider av samme sak, er en velkjent påstand som ofte fremmes av høyreekstreme.
          Men som kjent, når ræva er bar, vil de fleste forsøke å dekke den til…

  2. Det er flere paralleller, og det er litt merkelig at man ikke nevner den mest iøynefallende: Den enorme utvandringen av jøder fra Øst-Europa til Vest-Europa som intensiverte seg i perioden frem mot andre verdenskrig. Kun i løpet av de førti årene fra 1880 til 1920 utvandret over to millioner jøder fra Russland alene, som et resultat av forfølgelse og pogromer. Legg merke til at denne innvandringstoppen kom omtrent samtidig som at den tyske nasjonalsosialismen begynte å få fotfeste i den tyske befolkningen.

    Innvandringen av jøder i forkant av nazismens fremmarsj er et tema som har blitt mer eller mindre tiet ihjel i offentligheten. Det er skapt et inntrykk av at jødene alltid hadde bodd i Vest-Europa, og at de plutselig ble en beleilig syndebukk i en tid preget av ydmykelse og økonomisk nedgang. Jødene har riktignok en tusenårig historie i Vest-Europa, men den voksende antisemittismen mot slutten av 1800-tallet og frem mot 1930-tallet kom i kjølvannet av den kolossale innvandringen fra øst mot vest.

    Så hva kan vi lære av disse parallellene?

    Først og fremst er det innlysende at store migrantstrømmer skaper store integreringsproblemer og kulturkonflikter og at innvandringen ikke bør være større enn at vi fortløpende kan integrere de som kommer på en god måte, til fordel for både fastboende og migranter.

    Dette innlysende punktet har vi syndet mot i flere tiår allerede.

    Vi får håpe det går bedre denne gangen enn det gjorde for 70 år siden.

  3. «Det lages en sannhet om at muslimer støtter terror, voldtar og ikke integrerer seg». Så dette er ikke den virkelige sannheten altså? Tør ikke tenke på hvor mange europeiske kvinner som alt er blitt voldtatt, drept og lemlestet av våre nylig ankomne berikere. Dessuten hater de jøder mer enn alt (muslimene har skremt 8000 jøder til å utvandre bare i Frankrike) og en stor prosent av dem støtter IS. Hvorfor venstresiden står på deres side mot sitt eget folk, får meg til å undre om dere har en underliggende agenda. Ingen har vel glemt at AKP/ML hadde planer om en væpna revolusjon i Norge, disse folka sitter i mange maktposisjoner også i dag og ser nok muslimene som nyttig stemmekveg for gjenerobringen av regjeringsmakten i Norge, uansett følger for resten av befolkningen. Islam er vel det nærmeste man kan komme nazisme i dag og de gjorde en god jobb for Hitler i WW2. Nå gjør de en god jobb for ytre venstre og andre samfunnsfiender i Europa!

  4. AvatarAkbar Kulturmarxist Grande // 2016-01-28 kl 11:06 //

    Må si jeg deler forfatterens bekymring. Etter å ha blitt bombadert med skrekkpropaganda i årevis blir vi sløve. Ingen er imune. Vi reagerer ikke lenger på drøye utalelser selv om de åpenbart aldri hadde bestått «jøde-testen». Vi har sett koblingen muslim/ terorrist så mange ganger at det ikke lenger vekker vår kritiske vurderings-sans. Det er den berømte løgnen som er gjentatt så ofte at den har blitt til sannhet. Når så de store avisene «reposter» oppslag fra høyreekstreme nettsider om at 1000 asylsøkere skal ha organisert og gjenomført hundrevis av overgrep (nyttårsaften i Køln) er det bare som om en brikke faller på plass. Det skyldes kulturen deres! Vi stusser ikker over at dette foreløbig bare ubekreftede tall som kan være en tanke oppblåst. Saken er forlengst borte fra forsidene før det kommer fram at det i realiteten dreide seg om en kriminelt belasta gjeng på et 20-tall ungdommer som sto bak tafsingen. Det plager oss ikke særlig i denne sammenhengen at det sansynligvis skjer minst like mange overgrep på et norsk russetreff, begått av norske ungdommer med samme ukultur. Dehumaniseringen har nå nådd så langt at vi får «likes» for å bejuble at mennesker på flukt fra krig og terror drukner i middelhavet. Da kan regjeringen trygt bryte asyl-innstituttet og FN-konvensjoner og deportere flyktninger uten å se på søknadene deres.

    Heldigvis er det en liten rest av anstendighet som får oss til å reagere når danskene bestemmer seg for å ta gifteringer og personlige smykker fra flyktningene. Vi kjenner på et gufs fra fortiden og kommer i hu hvordan nazistene stjal gull-plomber ut av tennen til jøder. Bare synd vi ikke reagerte da den Rød-grønne regjeringen innførte de samme reglene i norge for flere år siden.

    • AvatarGeir Gabrielsen // 2016-02-03 kl 00:04 //

      Jeg vet ikke hvem som stod bak den Køln saken, men det er ikke usannsynlig at det var nordafrikanere. Det er et svært antall unge menn i fra Marokko, Tunisia og Algerie i Tyskland. En måling som tyskerne gjorde, viste at 40% av disse var involvert i kriminalitet det første året de var i landet. For syrere, afganere og noen andre nasjoner var det 0,5%.
      For tyskere var prosenten. Ja si det? Disse er illegale innvandrer som stort sett livnærer seg ved småkriminalitet. De er umulig å returnere, hjemlandene vil ikke ta imot dem. De er en følge av arbeidsledighet, som dels skyldes terroraksjoner i turistindustrien. Disse ungdommene er forhatte i Tyskland. Det kan se ut som ISILs strategi for og å skape store motsetninger mellom folkegrupper i Europa fungerer godt.
      PS. Les ukeavisa «Dag og tid i Januar».

  5. Det forekommer fortsatt forfølgelse av jøder i Europa i dag. Det er bare å se til tiltakene for beskyttelse av Synagoger og skoler selv her i Norge. Hatkriminaliteten mot jøder er utstrakt i feks Frankrike og i mange muslimskdominerte forsteder i Sverige er det nær ikke mulig å synliggjøre at man er jøde uten å bli utsatt for ukvemsord og vold.

  6. AvatarTheAnonymousBraveman // 2016-01-29 kl 09:08 //

    Hva menes egentlig artikkelforfatter med «Vi må si fra og ta til motmæle, slik at grumsete holdninger blir røsket opp med roten…»?

    Dersom en eller annen idiot sier «la de drukne» eller noe liknende, skal man da:
    1. Bare overse mennesket?
    2. Forsøker å føre en fornuftig dialog med mennesket?
    3. Forby dette mennesket fra å ytre seg?

    Selv så ville jeg her forsøkt å gå for nummer to.
    Hvorfor? Jo: fordi at det å bare ignorere misnøye i samfunnet, være det seg mangel på dialog eller via forbud, er en primaoppskrift på sosial uro. Såpass bør man ha lært av historien frem til nå. Dersom man ignorere meningene til store grupper av mennesker, da vil veien til sivil ulydighet ofte være kort.

Kommentarfeltet er lukket.