Derfor er den nye, tøffe tonen mot islam skadelig

Foto: Defence Images

All den obskøne fråtsingen i tough talk bidrar ikke til noe som helst positivt, men oppmuntrer bare flere og flere til å snakke hatefullt og nedsettende om flyktninger og muslimer.

Frode Helmich Pedersen
Om Frode Helmich Pedersen (4 artikler)
Postdoktor ved Senter for humanistiske retsstudier ved Universitet i Bergen.

Jeg skal ikke geberde meg som om jeg har stor peiling på islam, for det har jeg ikke. Likevel tror jeg at den mest fornuftige holdningen å innta er at religioner ikke i seg selv promoterer hverken fred eller krig, men er fleksible nok til å kunne brukes til å legitimere alle mulige slags handlinger som dens tilhengere måtte ha for seg.

Derfor er det bekymringsverdig å observere all den tough talk som er begynt å gjøre seg gjeldende overalt i den vestlige verden, og som blant annet går ut på å se den mørke sannheten i hvitøyet: nemlig at islam er en iboende voldelig og undertrykkende religion.

Den bolde ridder Rolness
Her hjemme er denne tough-talken representert blant annet ved Hege Storhaug og hennes ridderlige beskytter, Kjetil Rolness, som løper til hennes forsvar nærmest i enhver sammenheng der noen har funnet på å kritisere henne. For Rolness er det åpenbart ikke nok at Storhaug er populær i regjeringen, og dermed får rikelig med pengestøtte, eller at hun har mange ivrige lesere i befolkningen. Nei, han vil at også de intellektuelle skal bidra til å rehabilitere Storhaug, moralsk og ideologisk – hvilket jo samtidig innebærer at de må bli mye tøffere i omtalen av islam og muslimer (og flyktninger).

   • LES OGSÅ Joakim Møllersens ‘oppskrift’ på hvordan en kan sørge for at Norge ikke utsettes for terrorangrep: Hvordan unngå islamistiske terrorangrep i Norge

Det du ikke vil si om jøder, bør du ikke si om muslimer
Som en del av sin strategi har Rolness i lengre tid latet som om han finner det totalt uforståelig at de skrivende klasser i Norge ikke har villet lytte mer til Storhaug. I den forbindelse kunne man for eksempel foreslå, basert på kommentaren om religioner ovenfor, at det som man ikke kan si om jøder og jødedom, det bør man heller ikke si om muslimer og islam.

Kunne man se for seg en bok med tittelen: «Jødedommen. Den 11. landeplage»? Selvsagt ikke, av gode grunner. Riktignok kunne man argumentert for at sionismen er en naturlig forlengelse av jødedommen, slik islamismen er av islam, og at sionismen har ført til terror, drap på sivile og undertrykkelse gjennom mange år.

Likevel sier man ikke slikt, ikke bare fordi det ville være usmakelig, men også fordi det ville være feil, og dessuten: sterkt kontraproduktivt med tanke på å oppnå det vi alle vel anser som målene: tilnærming, forsoning, fredelige løsninger, sameksistens, gjensidig respekt mellom folkeslagene.

En skremmende allianse
All denne obskøne fråtsingen i tough talk bidrar ikke til noe som helst positivt, men oppmuntrer bare flere og flere til å snakke hatefullt og nedsettende om flyktninger og muslimer. Ingen har noe å vinne på dette – hvis vi da ser bort fra dem som inngår i den ugudelige alliansen mellom islamistiske terrorister og krigshissende vestlige politikere, en allianse som virkelig er begynt å bli skremmende.

Ta for eksempel de republikanske presidentkandidatene i USA, som fort kan komme til å havne i posisjoner i ledelsen av verdens største militærmakt.

I en nylig utspørring kunne den milde doktor Ben Carson signalisere tydelig at han er tøff nok til å ta livet av «Thousands of Innocent Children and Civilians» i kampen mot IS. Så ikke vær redd! Også leger kan drepe barn, om så det gjelder.

Vil drepe IS-familier
Donald Trump, som forresten ikke er så forskjellig fra de andre kandidatene som mange skal ha det til, ville nylig utstede en total utestengelse av alle ikke-amerikanske muslimer fra USA. Han hevdet også at man burde drepe familiene til IS-medlemmer. På spørsmål om hvordan han vil gjennomføre slike represalier, som åpenbart strider mot internasjonal lov, og som selv i konservative ideologers øyne ville redusere vestlige militærmakter til det rene og skjære barbari, svarer han ikke med å moderere seg, men med å forklare at disse familiemedlemmene kjenner godt til den terroristiske aktiviteten:

«They knew what was going on. They went home, and they wanted to watch their boyfriends on television. I would be very, very firm with families. And frankly, that will make people think, because they may not care much about their lives, but they do care, believe it or not, about their families’ lives».

Bør bombe Iran
«Very, very firm» betyr at han ville ha slaktet dem, for på den måten å straffe IS-medlemmene. Hvordan vil han slakte dem? Primært med bomber, tydeligvis. Nøyaktig hvem som da blir drept er åpenbart ikke avgjørende, slik det heller ikke var det i Libya, eller Irak, eller Afghanistan. Blant Trumps øvrige posisjoner er at også Iran straks bør bombes.

   • LES OGSÅ historien om hvem terrororganisasjonen IS er bygget opp av: Den islamske stat (IS): Et monster skapt av det amerikanske imperiet

Mens slike groteske utsagn debatteres med mye forståelse i amerikanske medier, er vi selv stadig mer tilbøyelige til å mene at islamistenes voldsutgytelse må forklares ut fra selve religionen. Dette er det svært viktig for Rolness å hamre fast, for eksempel.

Hvem er de blodtørstige
Men hvis dette er en god forklaring, hvordan skal vi da forklare den blodtørsten som manifesterer seg i de republikanske kandidatene? Eller i vestlige statsledere generelt? Det er ingen som vet hvor mange sivile som har mistet livet i krigene i Irak og Afghanistan, men tallene befinner seg uansett hinsides det islamistisk terrorisme har stått bak.

Dersom vi holder oss til konservative estimater, snakker vi om ca. 116 000 sivile drepte i Irak og 26 000 i Afghanistan. Realitetene er antagelig mye verre (og man må jo også ta med i betraktningen alle de sårede og lemlestede, alle som har mistet hjemmene sine, som er drevet på flukt, som har fått livene sine ødelagt) – og det må da være flere enn meg som slås av det grelle hykleriet til vestlige kommentatorer når de snakker om islams iboende tendens til voldelighet? Er det slik at det sekulære vesten IKKE har noen hang til voldelighet? Hvor kommer i så fall all denne volden fra?

Vi har faktisk et valg
Situasjonen med hensyn til IS ser ganske håpløs ut, og det er neppe noen gitt å si hvordan den kan løses. Men vi kan i det minste bidra med å ikke forverre situasjonen. Forverre situasjonen gjør man ved å skjerpe motsetningene mellom muslimer og ikke-muslimer, for eksempel gjennom den type tough talk som vi finner hos Storhaug og Rolness. Forverre situasjonen gjør man ved å ta til orde for bombing av IS-kontrollerte regioner.

Hvis man vil stoppe IS, nytter det ikke å bombe dem, noe som nå burde være klart for de aller fleste. For selv om man skulle lykkes med ødelegge IS’ militære evne, ville en slik seier høyst sannsynlig bare føre til fremveksten av andre ekstreme organisasjoner av minst like skrekkelig karakter. Dersom vi vil stoppe terror har vi ikke noe annet valg enn å prøve å forstå den, forstå hva den skyldes, for deretter å forsøke å gjøre noe med disse årsakene.

Om man derimot foretrekker å se terroren som et utslag av fundamentalt motstående ideologier som aldri kan forsones, vel, da har verden allerede tapt. Da har vi ikke annet enn krig og uroligheter å se frem til. Men vi har faktisk et valg.

   • LES OGSÅ hvordan kritikken mot islam virker mer som hat enn religionskritikk: Jødehat og islamkritikk

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.