Lønnsdiskriminerende ugress må rykkes opp med rota

Etter flere tiår med fokus på kjønnsbalanse og likelønn, stiller menn og kvinner fortsatt ulikt i både lønnsutbetalingene og i lønnsforhandlingene, ifølge Statistisk Sentralbyrå. (Foto: Flickr.com)

Etter flere tiår med fokus på kjønnsbalanse og likelønn, stiller menn og kvinner fortsatt ulikt i både lønnsutbetalingene og i lønnsforhandlingene, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Avatar
Om Elise Løvereide (1 artikler)
Elise Løvereide er statsviter og skribent. Hun er debattredaktør i Under Arbeid og ansvarlig redaktør i Samviten studentmagasin ved UiB.

25 november publiserte Statistisk Sentralbyrå rapporten: «Kvinner har høyest utdanning, men lavest lønn.». 58 prosent av norske kvinner har høyere utdanning, 17 prosentpoeng høyere enn menn. Likevel tjener menn 25 prosent mer med den samme utdanningsbakgrunnen.

Lønnsgapet blir ikke mindre

Selv om kvinner fikk tilgang til høyere utdanning i 1884, var det ikke selvsagt at de skulle studere. For å øke kvinneandelen introduserte flere norske høyskoler og universiteter moderat kjønnskvotering ved opptakene utover 1970-tallet.

I dag har 42 prosent av befolkningen høyere utdanning, høyere enn gjennomsnittet i OECD- landene. I fjor hadde 46 prosent av kvinnene i aldergruppen 25-64 høyere utdanning, mot 38 prosent av mennene.

Til tross for dette tjener fulltidsansatte kvinner med høyere utdanning bare omkring 75 prosent av det en mann med tilsvarende utdanning gjør.

Lønnsgapet stiger med utdanningsnivå og alder. En kvinne uten videregående opplæring tjener i gjennomsnitt 82 prosent av lønnen til sine mannlige kolleger. En skulle tro at høyere kompetanse bidro til høyere lønn, men slik er det altså ikke for høyt utdannede kvinner.

Norge har i dag rik tilgang på velkvalifisert arbeidskraft, hvor flertallet av disse består av kvinner. Den samme tendensen gjelder også for andre OECD-land, og i Danmark tjener kvinner 73 prosent av menns lønn. I Sverige er lønnsgapet imidlertid mye mindre.

Lønnsulikheten ble mindre utover 1980-årene, men har siden da endret seg lite. Forskning finner lite belegg for at gapet skyldes kjønnsforskjeller i kvalifikasjoner.

En forklaring ligger i at kvinner forventes å bruke mer tid på barn og hjem, både i timeforskjeller brukt per dag, og i «karriereopphold» ved barnefødsler.

Mange kvinner jobber dessuten ufrivillig deltid, særlig i helsesektoren. Men selv om man kontrollerer for disse kjennetegnene, står man fortsatt igjen med et lønnsgap på sju prosent.[i] At kvinner jevnt over har oppnådd høyere utdanning ser heller ikke ut til å påvirke lønnsgapet.

Les også: Grønt, rosa eller rødgrønt? Ettsakspartiene entrer ringen.

Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt

Et kjønnssegregert arbeidsmarked kan forklare noe av lønnsulikheten. Norge har et «middels» kjønnssegregert arbeidsmarked, der menn er konsentrert i privat sektor, samt i lederstillinger, mens kvinner dominerer offentlig sektor.

Les også: Sex, snus og Snapchat -nye forum for dobbeltmoral.

Dette kalles horisontal segrering, mens tendensen til at menn dominerer styreverv og eliter, kalles vertikal segregering. Begge deler kan ses på som et problem i et likestillingsperspektiv.

Man får ikke utnyttet alles ressurser, og ulike forventninger eller forestillinger knyttet til «mannsyrker» og «kvinneyrker» begrenser valgfriheten, potensialet og likelønnen.

Forskere mener at den vertikale kjønnssegregeringen drives fram av en kultur der menn er mer «statusverdige» enn kvinner – de anses å passe bedre til posisjoner med autoritet og makt.

Menn antas å være mer kompetente enn kvinner, som dermed tilsier at de «fortjener» mer i lønn.[ii] Nedvurderingen av de kvinnedominerte yrkene skaper få incentiv til at menn ønsker å søke seg dit, mens kvinner har langt flere incentiv til å søke seg til mannsdominerte yrker – og gjør det også i stor grad.[iii]

Les også: Sinte kvinner og universalkuren: God omgang med stor, hard mannekuk.

Sammenhengen mellom et kvinnedominert yrke og lav lønn er slående. Med en gang kvinner inntok lærer- eller presteyrket, sank statusen knyttet til yrket tilsvarende.

Mens mannsdominerte topposisjoner i privat sektor øker i lønn og status når færre besitter den etterspurte kompetansen, blir det i kvinnedominerte, offentlige stillinger lavere krav til kompetanse når det er færre som har dem, ifølge boka Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. I gjennomsnitt tjente menn 66.000 kroner mer enn kvinner i 2008.

Lønna signaliserer en verdi

Et interessant funn er at kvinner med barn har lavere timelønn enn barnløse kvinner, mens det for menn er motsatt: Menn med barn mottar høyere lønn enn barnløse menn. Kvinner straffes altså for å ha barn, mens menn belønnes for det.

Kjønn spiller fortsatt en rolle i våre sosiale normer; både i arbeidslivet og på hjemmebane. Lønn og status er kanskje ikke den viktigste bakgrunnen for valg av yrke, men det formidler et signal om arbeidets verdi.

Les også: Stortinget kan glemme å angripe arbeidsfolk.

At kvinnedominerte yrker har så lav status og lønninger som de har, signaliserer at kvinners innsats er mindre verdifullt for samfunnet – på tross av de fleste kanskje synes både barnehager, sykehjem og sykehus er viktige samfunnsinstitusjoner.

Jeg tror ikke gutter er mer ambisiøse enn jenter. Jeg tror snarere at gutter generelt sett har bedre selvtillit, som skyldes rollen gutter sosialiseres inn i. I tillegg finnes det kanskje holdninger og kulturer der menn nedvurderer arbeidet i offentlig sektor, og selv ikke ønsker å jobbe der.

Det gjenstår å se om kvinnenes inntog til universitetene vil påvirke lønnsgapet nevneverdig de kommende årene. Viktigst er det å grave opp kjønnsdiskriminerende ugress med rota. Det beste middelet for det er, ironisk nok, utdannelse.

 

[i] Reisel, Liza. Teigen, Mari (red.) 2014. Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 205

[ii] Reisel m.fl. 2014:87

[iii] Reisel m.fl. 2014: 88

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

2 kommentarer på Lønnsdiskriminerende ugress må rykkes opp med rota

  1. Jeg tror det handler om at gutter er lært opp til å se verden fra gutters perspektiv. Derfor ser gutter på andre gutter som «sterke, tøffe, mer innsatsvillige, mer energiske», for det handler om hvordan de ser på seg selv jevnført med det motsatte kjønn. Gutter ser verden fra gutters perspektiv, ikke fra jenters perspektiv, setter seg heller ikke inn i hvordan jenters perspektiv ser ut.
    Kvinner sosialiseres opp til å være «flinke piker», stille, rolige, lytte og forstå heller enn å ture frem med sitt syn.
    Følgelig får vi, sosialt og samfunnsmessig, en skjevhet mellom kjønnene. Og her tror jeg kjernen ligger.
    («ikke alle menn»)

  2. AvatarWilliam Pedersen // 2015-12-18 kl 14:40 //

    Forskere mener at den vertikale kjønnssegregeringen drives fram av en kultur der menn er mer «statusverdige» enn kvinner – de anses å passe bedre til posisjoner med autoritet og makt.

    Hvilke «forskere» er dette, og hvilken vitenskapelig disiplin er denne forskningen utført under?

    Faktum er det at menn og kvinner har forskjellige preferanser, og velger annerledes. Menn foretrekker i stor grad å jobbe med ting, mens kvinner i stor grad foretrekker å jobbe med mennesker. STEM feltene er desperate etter kvinner, til det punktet at kvinner har en 2:1 fordel over menn i ansettelsesprossen.

    At disse preferansene er kultururellt skapt og ikke iboende er en myte. Det kan vi med sikkerhet si fordi vi kan observere dette i alle kulturer som er undersøkt. Hadde det vært kulturellt ville vi sett en mye større variasjon på tvers av kulturer. Det gjør vi altså ikke. Dermed er hele premisset for dette gnålet om lønnsgapet feil.

    https://www.youtube.com/watch?v=-Hb3oe7-PJ8

Kommentarfeltet er lukket.