Helt fra starten har Ryanair mer eller mindre gjort som de vil. Det var inntil de møtte en illsint dansk fagforeningsleder.
— Ryanair-sjef Michael O’Leary tror han kan utnytte mennesker som slaver.
Kraftsalven kommer fra lederen for de bakkeansatte på Københanvns hovedflyplas Kastrup, Henrik Bay-Clausen.
Bay-Clausen er mannen som tok opp kampen mot lavprisgiganten og tvang Ryanair til å stenge sine to baser i Danmark.
Når Radikal Portal møter han på Nordisk Transportarbeiderkonferanse i Sarpsborg, er han godt fornøyd med resultatet av kampen mot selskapet i Danmark, men understreker at den ikke er vunnet før selskapet ikke lengre har et kundegrunnlag som er stort nok til å ha ruter til Danmark.
— Vi klarte, gjennom våre aksjoner, å stenge basene selskapet hadde opprettet i Danmark, men kampen er ikke vunnet før selskapet slutter å fly hit, understreker han.
Kamp for tariffavtaler i luften
Bay-Clausen og hans kolleger i fagforeningen 3F, som organiserer de bakkeansatte på Kastrup, ble involvert i konflikten mellom den irske toppledelsen og de ansatte i luften etter at kabinpersonalets fagforening ba om at det ble igangsatt sympatiaksjoner fra andre fagforeninger for å få gjennom kravet om danske tariffavtaler for personalet på basene på Kastrup og i Billund. Dette var sympatiaksjoner som tydeligvis overrasket Ryanair.
— Ledelsen ble tydelig satt ut av hvor effektive våre aksjoner var. De er som regel vant til å få det som de vil, men nå viste vi at det ikke er så lett å få til i Danmark, forteller Bay-Clausen.
• LES OGSÅ om lignende forhold hos det norske flyselskapet Norwegian: Tenk over arbeidsforholdene til de ansatte før du drar kortet
Han trekker særlig fram et pressemøte i København, hvor ledelsen i flyselskapet skulle presentere Kastrup som ny base og nye rutetilbud fra Danmark. Med hjelp fra dansk presse ble pressemøtet ikke helt som ventet for representantene fra Ryanair.
— De var kommet for å fortelle om hvor fantastiske de nye rutene var og hvor billig dansker nå kunne reise til Europa. I stedet ble det kritiske spørsmål man verken ville eller kunne svare på fra media.
Driver sosial dumping
Flyselskapet selv har gang på gang benektet at det de driver med innen lønns- og personalpolitikken kan kalles noe i nærheten av sosial dumping. De hevder å følge irske lover og regler når det gjelder både lønn og arbeidsvilkår. Den sindige dansken er derimot på ingen måte tilbakeholden i sin karakteristikk av selskapets metoder.
— Det er ingen tvil om at det som her finner sted er sosial dumping. Når vi vet at kabinpersonalet må klare seg med et sted mellom 8-10 000 utbetalt i måneden mener jeg det ikke finnes noe annet ord for dette enn sosial dumping, sier han.
Ryanair selv hevder lønningene er basert på hva deres ansatte selv kan forvente å få utbetalt i sine hjemland. Dette er en praksis danskene reagerer sterkt på.
— Så lenge man er basert på dansk jord er det ingen tvil om at det er danske lover og regler som skal følges. Dette har også arbeidsretten gitt oss medhold i, påpeker Bay-Clausen.
Et 2015 i konflikt
For Bay-Clausen og hans kolleger har 2015 vært et konfliktenes år. Helt fra det i januar ble kjent at Ryanair ville åpne en base på Kastrup har aksjonene, som en støtteerklæring til kabinpersonalet, pågått. Det har vært noen travle måneder med sympatiaksjoner og påfølgende rettssaker. Det irske lavprisselskapet har stevnet fagforeningene både for arbeidsrett og tingrett men tapt i alle instanser.
• LES OGSÅ hvordan deler av norsk fagbevegelse savner en større solidaritet innen fagbevegelsen: Maner til samhold i kampen mot sosial dumping
— Ryanair har prøvd alt, til og med erstatningssøksmål, men ikke vunnet fram i dansk rett. Nå håper jeg de har innsett at det ikke hjelper å true med rettslige skritt. De vil uansett ikke komme noen vei, så lenge det er slått fast at det er dansk lov som skal gjelde på dansk jord.
Det er ikke bare 3F som har fått merke flyselskapets vrede i det danske rettssystemet. Også fagforeninger tilknyttet SAS og andre har vært trukket for retten. Uten hell.
Bred folkelig støtte
Så hva er egentlig suksessformelen bak danskenes aksjoner mot luftfartens lavprisgigant? Hva er det danskene har skjønt som ingen andre har? Bay-Clausen tenker seg godt om før han kommer med det forløsende svaret.
— Det aller viktigste i denne kampen har vært å skape en forståelse og et folkelig engasjement for den kampen vi har støttet. Uten dette på plass hadde det blitt en vanskelig seier å innkassere, understreker han.
Planen bak aksjonene har vært å skape en forståelse for hva man kjemper for samtidig som man har vært ytterst forsiktig med å omtale flyselskapet negativt i kampanjematerialet. I stedet for å slå om seg med stygge ord og slogans har man produsert kampanjemateriell med henblikk på å være spørrende og utfordrende overfor opinionen. Dette har i følge Bay-Clausen vært med på å skape en unik forståelse og støtte i folket.
— Det er ingen tvil om at vi traff med de valgene vi gjorde under aksjonen. Når en har rundt 75 prosent av folket i ryggen med ens krav overfor motparten,blir det en mye lettere kampanje å lede, forteller han.
Det var heller ikke bare den vanlige danske borger man etter hvert traff. Også en rekke folkevalgte og kommuner begynte å sympatisere med aksjonistene i 3F. Til slutt hadde rundt tretti danske kommuner tatt en beslutning om å fraråde sine ansatte å bruke Ryanair inntil man hadde inngått en dansk tariffavtale med det flygende personalet.
Fest, ikke aksjoner
Et annet grep Bay-Clausen mener man vant mye på var å ikke framstille sympatiaksjonen på Kastrup som en aksjon. Fra 3F sin side valgte man heller å kalle disse for en fest.
— Det var et bevisst valg vi tok å ikke kalle sympatiaksjonene for aksjon, men heller for en fest. Vi var også nøye med å påpeke at det ikke var vi, men våre ‘kolleger’ i luften som egentlig var i konflikt. Dette var også trekk som tydelig var med på å øke oppslutningen om vår kamp.
• LES OGSÅ hvordan du finner gode Facebooksider om du ønske å endre verden: 50 Facebooksider for deg som vil endre verden
Med lavprisselskapets baser borte fra dansk jord, kan Bay-Clausen og hans medsammensvorne i fagbevegelsen nå trekke et lettelsens sukk, men som han poengterer mange ganger. Nå håper han også fagorganiserte i resten av Europa får øynene opp for hva flyselskapet egentlig driver med.
— Det er skuffende å se hvor lite motstand Ryanair møter ute på kontinentet. Vi har sett enkelte spede forsøk på å stoppe dem, men alt i alt får de mer eller mindre operere fritt. Nå håper jeg at stadig flere kan innse hva som skjer og at kampen mot bedriftens sosiale dumping og slaveri blir en viktig sak for arbeiderbevegelsen.