Endelig er arveavgiften fjernet – på tide å fjerne arveretten!

Arvet rikdom er et stort tabu i det norske samfunnet. Gjennom historien har verdier gått i arv fra en generasjon til en annen. Slik har vi bygget landet og samfunnet vi lever i. Men noe har forandret seg. Store verdier betyr i økende grad mer makt.(Illustrasjon Steve Rotman/flickr.com)

Vi lever i en tid der halvparten av jordas befolkning eier mindre enn en liten elite som får plass i et partytelt på Frogner. For å flytte makten fra adelen til folket må vi fjerne arveretten.

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien
Om Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (8 artikler)
Kay Asbjørn Schjørlien er uavhengig bydelspolitiker i Gamle Oslo og medstifter av partiet Alternativet.

Arvet rikdom er et stort tabu i det norske samfunnet. Gjennom historien har verdier gått i arv fra en generasjon til en annen. Slik har vi bygget landet og samfunnet vi lever i. Men noe har forandret seg. Store verdier betyr i økende grad mer makt. De demokratiske prinsippene om folkestyre står for fall. Nå er det lobbyvirksomhet og økonomiske interesser som styrer samfunnsutviklingen, og Norges adel har tredoblet sin rikdom i løpet av noen få år.

Makt ble flyttet fra en elite til folket

Som republikaner, er jeg som mange andre opptatt av at makt ikke skal arves. Akkurat som de fleste politiske partier i Norge, mener jeg at idealene fra den franske revolusjonen var viktige for å bygge opp reelle demokratier. Noe av det mest grunnleggende med den franske revolusjonen var at makten ble tatt fra kirke, adel og konger i Europa. En gruppe som hadde styrt kontinentet gjennom føydalisme og slaveri i århundrer. Et direkte resultat av den franske revolusjonen var at makt ble flyttet fra en elite til folket gjennom demokratiske prinsipper og institusjoner. Nye grunnlover som bygget på frihet, likhet og brorskap ble tatt i bruk over hele verden i århundrene etter revolusjonen.

Vår situasjon minner mye om tilstanden før den franske revolusjonen. Forskjellene har igjen blitt store og vi har fått en elite på en prosent som sitter med størstedelen av verdens verdier. Makt er blitt penger, eiendom og verdier. Forskjellen er at de som sitter med disse formuene i dag ikke har krone på hodet.

Så, hva kan man gjøre for å flytte makten over fra den lille eliten og til folket?

LES OGSÅ: Kay Asbjørn Schjørliens kommentar om teknokratiet som har tatt over makten i landet vårt

Fjern arveretten

Jeg foreslår å fjerne arveretten. Thomas Piketty skriver i boken «Kapital i det tjueførste århundre» at arv igjen er blitt nøkkelen til rikdom. Piketty hevder at når rikdom er konsentrert og avkastningen på kapitalen er høyere enn økonomiens vekst, slik han har vist, vil arvet rikdom vokse raskere enn det som stammer fra arbeid. Dermed skaper vi et samfunn av «gold diggers», der den eneste veien til økonomisk sikkerhet er å gifte seg med dem som arver størst verdier. Piketty antyder at andelen personer som arver en sum som er større enn det vanlige folk tjener i løpet av hele livet, nå er på samme nivå som før den franske revolusjonen. Dette er hyggelige nyheter for vår regjering, som først og fremst representerer adelen, men en katastrofe for alle som bryr seg om likhet.

Les også: Mer fritid, en form for rikdom — sterke argumenter for en sekstimers arbeidsdag

Ja, jeg ser verdien av en familiebedrift
Jeg ser også verdien av arv. Det er ikke gårdsbruket i Gudbrandsdalen, barndomshjemmet på Frogner, hytta på Synnfjellet, frisørsalongen på Tøyen, bilverkstedet i Tromsø eller bokhandleren på Odda som skal overtas av fellesskapet. Alle skal ha mulighet til å bygge opp en familiebedrift eller et hjem. For det er ikke de som eier slike verdier som truer om utflagging og sikrer millionbeløp til Høyre og Frp i valgkampen. Jeg foreslår derfor at det skal være et bunnfradrag som følger verdien av Norges dyreste bolig, omtrent 50 millioner kroner i dag. Likevel vil de gigantiske verdiene som er bygget opp gjennom fellesskapets arbeid for adelen kunne gå tilbake til fellesskapet som offentlige, åpne, samfunnsstyrte eller arbeiderstyrte virksomheter.

I etterkrigstiden ble de aller rikeste beskattet med opptil 90 prosent. Dette var med på å flytte verdier fra de få til fellesskapet. Det var disse pengene som var med på å bygge opp landet og også en pengesterk arbeiderklasse. Det høye forbruket vi har i dag, handler om at vi har en ressurssterk arbeiderklasse og middelklasse. I dag er størstedelen av befolkningen med på å konsumere og opprettholde vårt høye forbruk. Og paradoksalt nok er det nettopp dette løftet som har gjort de rikeste i landet så rike som de er. Hadde det vært mulig for Rema-Reitan å slå seg opp på måten han har gjort, hvis ikke nordmenn hadde hatt penger til å handle på butikkene deres?

Les også: Uførebløffen, om hvordan elitene skaper et bilde av late uføre som lever livets glade dager med penger de ikke må jobbe for

Forskjellene har aldri vært større

Jeg leste nylig om André Pedersen, den heldige arbeidssøkeren som blant 400 utfordrere evnet å kapre en deltidsstilling hos Rema 1000 i Porsgrunn. Han må jobbe på Rema i 4000 år for å tjene like mye som det Rema-Reitan tjener i løpet av ett år! Forskjellene har aldri vært større mellom lensherren på toppen og trellen på bunnen. Men i dag konkurrerer trellene også mot hverandre og presser lønningene ned. Å vinne kampen om jobben skaper lykke og mestringsfølelse, men er disse forskjellene noe å bli lykkelig av? Er det rettferdig at så mange i dag ikke har en lønn å leve av? Er det riktig at helt vanlige skattebetalere må subsidiere de rike gjennom sosiale ytelser til folk som får en alt for dårlig lønn av lensherren sin?

Vi må ta tilbake makten

Målet må være å ta noen av disse verdiene tilbake til fellesskapet og fjerne makten fra de få eller de som har aller mest. Vi må få en slutt på at adelen og eierklassen, bare fordi de har så mye penger som de har, kan sette annonser i media og fortelle hvorfor de stemmer Frp eller Høyre, slik at de selv kan spare flere hundre millioner i skattelette på egen formue. Vi må en slutt på de gigantiske lønningene og heller dele lønningene utover til folk slik at det faktisk går an å overleve på den lønnen man får for sitt arbeide.

Det skal være folket som dikterer skattene i Norge, ikke de aller rikeste. 77 av Norges 100 rikeste har arvet sin formue. Rikdom går med andre ord i arv. Det gjør også fattigdom. Vi må ta tilbake makten, ved å fjerne arveretten.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Frank Follestad

    Fjerne privat eiendomsrett. Jaja. Lykke til med det!

    • Kay Asbjørn Schjørlien

      Hvor mange nordmenn eier verdier over 50 millioner gjeldsfritt?

      • Frank Follestad

        Aner ikke.

  • Knut

    Hvis fellesskapet skal få verdier bør de gjøre seg fortjent til dem. VI står alle fritt til å sponse rikingene, men for den jevne nordmann er det bedre å slenge noen kroner i potten til Reitan og gjengen (de startet da på null en gang, de, også) enn å skaffe seg alt en trenger gjennom manuelt arbeid. Da er det et ærlig valg, ikke noe de «ekle rikingene» har tvunget oss til.

    Det hadde vært så uendelig bedre om man heller endret synsvinkel fra å sutre over hva andre har til å se på hva man kan gjøre for å bedre sin egen situasjon. Kunnskap og intelligens er verdt enormt mye. Universitetene står der. bruk dem. Vær innovativ og dyktig – og verden blir et bedre sted for både den enkelte og alle andre.

    • Kay Asbjørn Schjørlien

      Hvorfor kan ikke arbeiderne som har jobbet i disse selskapene ta over styringen? Har ikke de fortjent det? http://www.dagsavisen.no/verden/eier-sin-egen-arbeidsplass-1.283155

      • Knut

        Fortjent? Nei. Eierskapet er ikke en del av lønnsbetingelsene. Om jeg dytter bilen din en dag den ikke bil starte har ikke jeg gjort meg fortjent til å være en eier av den. Ei heller fortjener jeg å være eier av leiligheten jeg leier, bare fordi jeg bor her.

        Hva om jeg nå jobbet i en statlig institusjon, burde jeg ikke da få den samme rettigheten til eierskap? Om du mener det å arbeide på en arbeidsplass gir deg rett til eierskap i arbeidsplassen burde jeg få en andel av et lite knippe videregående skoler, samt campus Blindern, etter samme logikk.

        Forøvriig er jeg helt enig med hun i linken din i at det kan være kjekt å eie sin egen arbeidsplass – men man har jo muligheten til å starte enkeltpersonforetak, så det er fullt mulig den dag i dag å gjøre det på den måten. Alternativt kan jo en gjeng misfornøyde arbeidere starte arbeidereide bedrifter. Det trengs ikke å tvinge dette gjennom, alt man trenger å gjøre er å være dyktigere enn konkurrenten(e), og vips har arbeiderstyrte bedrifter dominerende posisjoner også her.

        • habren

          De ansatte har mer rett på eierskapet enn arvingene i hvertfall.

    • Kay Asbjørn Schjørlien

      Når nesten alle rike har arvet sin rikdom, så er vi på vei til å få en ny-adel. Er det fortjent da? Bare fordi man er født ut av den riktige mor?http://www.dn.no/nyheter/finans/2015/10/18/2042/Skatt/tre-av-fire-av-de-rikeste-fdt-snn

      • Knut

        Arvingene har oftest deltatt i drift o.l., så, ja – om du vil bruke et begrep som «fortjent» passer det langt bedre på dem enn den jevne borger, som har gjort absolutt ingenting for å skape formuen.

      • Thomas Halvorsen

        Med så høy sosial mobilitet som Norge foreviser, må du nesten flytte over dammen for å kunne dra akkurat den der.

    • PeeWeeMadman

      » VI står alle fritt til å sponse rikingene, men for den jevne nordmann er det bedre å slenge noen kroner i potten til Reitan og gjengen (de startet da på null en gang, de, også) enn å skaffe seg alt en trenger gjennom manuelt arbeid. Da er det et ærlig valg, ikke noe de «ekle rikingene» har tvunget oss til.»

      Slikt er det bare folk med mildere former for autisme som kan lire av seg…

  • Jan Johansen

    Ha ha, fjerne arveretten, og dermed også eiendomsretten. Det er jo ultrakommunisme det! For selv i DDR og Sovjetunionen fikk slekten lov å arve de kommunale leilighetene og datsjaene m/innbo, når foreldrene døde.

    Å fjerne arveretten uten å innføre autoritær kommunisme er faktisk umulig, fordi smarte advokater vil finne løsninger hvor du kan overføre alle dine verdier til arvingene mens du fremdeles lever, mot full bruksrett til din dødsdag, slik at du døde uten verdier.

    (Da måtte kommunen tilogmed betale begravelsen til eks-rikingene, og i mellomtiden hadde de fri kommunal hjemmehjelp fordi de var rubrisert som «fattig»).

    Når det er sagt, kan en for min del gjerne øke arveskatten. Og ikke minst øke boligbeskatningen, det er altfor lave skatter på nordmenns boliger i dag.

    • Kay Asbjørn Schjørlien

      Det er jo ikke akkurat DDR når man setter et bunnfradrag på 50 millioner. 99 prosent av nordmenn vil ikke bli berørt. Det kan de sikkert gjøre, men da må man innføre tøffe skatteregler på overførsel til arvinger på over 50 millioner.

  • Don Spain

    Hei. Interessant. Lurer på hvordan du forestiller deg at ettenlatenheter skal administreres? Kontanter, aksjer, eiendom, kunst og mye annet. Skal det gå via statskassen til nye eiere? Er det da staten som skal arve oss? Og hvem er staten? Auksjon? Blir det ikke her mye makt til byråkrater og politikere? Hva med kompiseriet? Er det en bedre «distribusjonsform» enn å bruke livsarvinger. Håper du kan si noe om hvordan du tenker deg dette.

  • Thomas Halvorsen

    Han må jobbe på Rema i 4000 år for å tjene like mye som det Rema-Reitan tjener i løpet av ett år!

    Og hvilke kvalifikasjoner trenger man for å jobbe på rema kontra å styre et multinasjonalt industrikonsern?

    Så trist at nykommunismen utelukkende framstår som sutring.

    • PeeWeeMadman

      Uansett, selv om det å lede et industrikonsert krever andre egenskaper, så kan man jo spørre seg om de fortjener å tjene 4000 ganger så mye som andre? Hvilke kvalifikasjoner man ender opp med er jo uansett bare et resultat av gener, oppvekstmiljø og lignende. Når det gjelder Rema-Reitan, så fikk jo han store fordeler i og med at faren hans allerede eide noen dagligvarebutikker.

      • Thomas Halvorsen

        Det er sant, men så lenge flere er kvalifiserte til å jobbe på rema enn å være nevrokirurger og industrimagnater, vil en skjevdeling av ressurser være uunngåelig.

        • PeeWeeMadman

          Ja, men det kan fortsatt diskuteres hvor stor den skjevfordelingen skal være?

          • Thomas Halvorsen

            Absolutt! For hver nevrokirurg er det vel 200-500 remaansatte, så de burde tjene 200-500 ganger så mye.

          • PeeWeeMadman

            Det virker ikke som en særlig seriøs måte å bedømme det på… Det er forøvrig bare bra at vi har behov for såpass få nevrokirurger, da det hadde vært noe alvorlig galt ellers. De er gjerne født med høyere IQ og god sosial bakgrunn, ikke noen grunn til at man automatisk skal belønnes mye for det.