Et grønt jordbruksskifte er mulig

Foto: Wonderlane

Den norske jordbruksmodellen er tilpasningsdyktig og velegnet til å realisere en grønn omstilling.

Christian Anton Smedshaug
Om Christian Anton Smedshaug (1 artikler)
Christian Anton Smedshaug er daglig leder ved AgriAnalyse.

En stabil matforsyning er avgjørende for ethvert samfunn, og skal sikres av den statlige jordbrukspolitikken.[i] Matsikring under endrede klimaforhold står ovenfor en rekke utfordringer, særlig dersom jordbrukets klimagassutslipp skal reduseres ved et skifte til fornybar energi og nye teknologier.

Jordbruket er nødvendig
Det norske jordbruket er vesentlig for å brødfø befolkningen og en forutsetning for landets verdiskapning. Med en innsats på 14 milliarder kroner over jordbruksavtalen får vi en jordbruksbasert næringsmiddelindustri på 140 milliarder, samt et levende land med produksjon av alt fra mat til fellesgoder som kulturlandskap, bosetning og ikke minst langsiktig matsikkerhet.

Men norsk jordbruksproduksjon står i en fallende trend, med færre kyr og sau enn ved tusensårskiftet. Dyrket totalareal synker også, med et særlig stort fall for kornet. Store værutfordringer/klimaendringer har forsterket den nedadgående trenden de siste årene, og kornarealet har falt over 20 %, til 2.8 millioner dekar. Totalavlingen har falt enda mer, til knappe 1.1. millioner tonn i snitt for de siste tre årene, og Norge har noen år importert mer korn og fôrråvare enn vi har produsert selv. Situasjonen for korn passer inn i situasjonen for selvforsyningen samlet, hvor Norge nå produserer om lag 45 % av kilokaloriene nordmenn har tilgang på. Korrigert for fôrimport synker selvforsyningen til rundt 40 %. Det er på nivå med de industriland med lavest selvforsyning i verden, Japan og Sør-Korea.

Les også hvordan mange norske landbrukseiendommer  bare står tomme og forfaller: Hver femte landbrukseiendom står ubebodd

Utfordringer og usikkerhet for jordbruket
Parallelt til den fallende nasjonale produksjonen ser vi en økende uforutsigbarhet om verdensmarkedets forsyningssikkerhet. Vintrene 2007-8 og 2010-11 tydeliggjorde at mange store eksportland, som Russland og Vietnam, er villige til å bruke eksportrestriksjoner om de selv har stigende priser og forsyningsproblemer. Det finnes ingen internasjonal avtale eller enighet om hvordan slik forsyningssvikt skal løses. Stigende matpriser regnes blant annet som en medvirkende årsak til den arabiske våren 2011. Med økende global uro er uvissheten rundt verdensmarkedets stabilitet framover stor.

De kommende klimaendringene vil forsterke usikkerheten. Mer ekstremvær og høyere gjennomsnittstemperatur vil bidra til å svekke det globale produksjonspotensialet. Fra 2030 antar Det internasjonale klimapanelet at flere områder i verden vil få vanskeligere, heller enn bedrede, dyrkingsforhold, og etter 2050 vil det kunne bli svært store endringer. Blant annet ser man for seg at halvparten av dagens jordbruksareal i Afrikas kan bli uanvendelig, mens en del nytt vil komme til. Uansett er dette dramatiske nyheter for en verdensdel som kan få opptil to milliarder nye innbyggere. Sammen med Asias folketallsvekst på en milliard, er det her mer eller mindre hele folketallsveksten i verden kommer i dette århundret.

En del områder vil få mer tørke, andre mer nedbør, samt mer og verre ekstremvær. Australia er et eksempel på hvordan dette kan ramme. De har vi hatt krevende tørker i årene 2005-2008 og store skogbranner i 2012, mens andre år har vært gode produksjonsår. Denne usikkerheten vil neppe bli mindre i framtiden. I hovedsak er det slik at de områdene som i dag er tørre vil bli tørrere, og de som i dag får nok regn, vil få mer. Med andre ord kan det blir store utfordringer for jordbruket totalt sett.

Også for Norges del er dette dårlig nytt. Vi har som nevnt høy import og selv med en stor satsing på norsk jordbruk vil vi fortsatt ha et betydelig importbehov. De land vi konkurrerer med i en krise er nettopp andre oljeland og nettoimportører av mat i Midtøsten og Kina, som neppe heller mangler midler i en knapphetssituasjon.

Nødvendig omstilling
Norsk produksjon utenom oljeservice og fiskeoppdrett har vært inne i en fallende trend. Vi er blitt stadig mer avhengige av tapping av nasjonalformuen i form av olje og oljerelatert industri. Samtidig har Norge økt fiskeeksporten ca. 2.5 gang siden årtusenskiftet, og sysselsettingen i fiskeriindustrien har falt med en tredjedel. Selv der volumene har økt, har fastlandsindustrien slitt.

Det kreves nå en nødvendig omstilling for å få ned klimautslippene i norsk produksjon og gjøre Norge mindre oljeavhengig. Prisen både økonomisk og miljømessig for sen omstilling til fornybarsamfunnet vil bli høy. Norge har kapitalen og en omstillingsdyktig samfunnsmodell, spørsmålet er om vi evner å bruke ressursene riktig og prioritere for bærekraftig vekst, overgang til fornybart karbon og en framtidsrettet automatisert industri. Jord- og skogbruk er sentrale næringer i en grønn omstilling som forvaltere av fornybart karbon, der skogbruket skal overta det svarte karbonets rolle over tid. Samtidig må jordbruket ivaretas i alle verdens land for å sikre tilstrekkelig produksjon til en voksende befolkning med økt kjøpekraft, samtidig som klimausikkerheten øker.

Fra 1980-tallet til i dag har jordbruksstøtten gått ned fra 8 % av statsbudsjettet til knappe 1 %. Dvs. 14-15 milliarder av et budsjett på 1 500 milliarder kroner. Dessuten er nå jordbruksstøttens andel av BNP i Norge lavere enn i EU, med henholdsvis 0,5 % mot 0,6 %.

Les også hvordan vi kan få et bærekraftig, grønt industrisamfunn om bare staten vil: Vi kan få et, bærekraftig, grønt industrisamfunn. Men staten må trå til.

Man antar at forholdene for jordbruk bl.a. i Norge vil bli noe bedre selv om de blir dårligere i verden totalt sett. Likevel vil man møte store utfordringer. Klimaendringene vil eksempelvis gi høyere gjennomsnittstemperatur, men mer flom som vasker bort matjord, store nedbørsmengder som gir vanskelige innhøstingsforhold gjør at det kan bli vanskeligere å høste. Sterk varme om sommeren kan gi store mengder frukt og grønt på samme tid, slik at innhøstingen settes på prøve. Med kortere og varmere vintre får vi mindre vern mot sykdommer som kalde vintre medfører.

Muligheter i jordbruket
For å kunne sikre råvaregrunnlaget til norsk foredling og videreutvikle produksjonen slik at industrien kan dekke en økende norsk etterspørsel, er investeringer et viktig virkemiddel. Kun ved å ha et godt utbygd og moderne produksjonsapparat, med god lønnsomhet, kan man gjøre matproduksjon attraktiv. Da vil man kunne få tilstrekkelig produksjon og sikre en verdikjede av stor nasjonal og strategisk betydning, med stor sysselsettingseffekt og betydelige ringvirkninger i en stadig mer oljeavhengig norsk økonomi.

Det er et betydelig etterslep i investeringer, og slitte og til dels utdaterte produksjonsapparater på mange gårdsbruk. Bedre offentlige støtteordninger for investeringer vil gjøre det økonomisk forsvarlig for bonden å investere og dermed øke investeringsraten i primærleddet, som igjen sikrer nok mat på norske ressurser.

I en rapport fra Agrianalyse anslås et investeringsbehov for oppgraderinger og nybygg av driftsbygninger på fra 11 til 19,3 milliarder, bare for kombinert storfe/melkeproduksjon. Tilknyttet spesialisert storfekjøttproduksjon beregnes et behov på 2,4 – 3,7 milliarder kroner. For sau er det beregnet et investeringsbehov på 1,5 milliarder, mens det innenfor korn er estimert 1,6 – 2 milliarder i investeringsbehov. Det gir et samlet investeringsbehov med et nedre anslag på 16,5 milliarder og et øvre anslag på 26,5 milliarder.

Tabell:          Øvre og nedre anslag på investeringsbehov

  Øvre anslag Nedre anslag
Storfe/melk 19,3 11,0
Storfe/kjøtt 3,7 2,4
Sau 1,5 1,5
Korn 2,0 1,6
Total 26,5 16,5

 

Kombikua – et columbi egg
Knyttet til melkeproduksjonen vil det bli ønskelig med et særlig tilskudd til kombinert produksjon for øke produksjonen av storfekjøtt kombinert med melkeproduksjon. Dette gir de laveste klimagassutslippene globalt for melk og kjøtt basert på gras. I kombinert melke- og kjøttproduksjon i Vest-Europa, er utslippene per kg kjøtt om lag en fjerdedel av hva vi finner i mange land i Sør, dvs. rundt 18 kg CO2 ekvivalenter. Melk i seg selv gir i gjennomsnitt lite utslipp pr kg, dvs. knapt tre kg CO2 per kg melk. Klimautslippene fra melk varierer fra ni kg hos de dårligste i verden, til knappe to kg hos de beste. Kombinasjonsdriften som særlig kjennetegner Nord-vest Europa er verdens mest effektive måte å utnytte gras på. Å kombinere produksjon av kjøtt og melk på samme dyr er svært effektiv ressursforvaltning. Ikke minst fordi dette skjer i områder der gras er eneste dyrkbare jordbruksvekst. Da utnytter man en ressurs mennesket ellers ikke kan nyttiggjøre uten at den har passert gjennom en drøvtygger som gir oss protein og fett. Effektiv utnyttelse av storfe er avgjørende for å kunne fø verden.

Les også hvordan norsk matvareproduksjon er i ferd med å bli overtatt av importerte varer: Mer landbruk og havbruk, mindre import og avskoging.

Videre må gjødsla håndteres i størst mulig grad fra alle husdyr bl.a. gjennom bruk av biogassanlegg som legger til rette for reduserte utslipp og energiproduksjon samtidig. Jorda må dreneres bedre og om mulig må det legges til rette for at det kan samles opp metan i husdyrrom. En mest mulig effektiv og produktiv arealpolitikk vil også være positiv slik at vi får mest mulig ut av jorda og ressursene som settes inn. Det kreves i dag tiltak for å heve arealproduktiviteten på korn- og grasjord samt beite.

Vi trenger å videreføre den norske landbruksmodellen og gjøre landbruket robust mot økologiske, økonomiske eller klimatiske sjokk. Et allsidig landbruk med vekt på mange funksjoner vil ha større økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

Teknologi, produksjon og klima
Norge er et høyteknologisk samfunn som vil kunne greie nødvendige omstillinger til et nytt klima, øke produksjonen og samtidig senke klimagassutslippene ved bruk av ny teknologi. Et godt eksempel ser vi på Mære Jordbruksskole i Trøndelag. Her driftes veksthusproduksjonen gjennom jordvarme og varmelagring. En tradisjonell energikrevende produksjon under norske forhold har med varmelagringsteknologi redusert energiforbruket med 80 %, CO2-utslippene med 99 % og økt tomatavlingene med 50 %. Det viser noe av potensialet til en helt annen økologisk og økonomisk bærekraft i nye energiløsninger.

Tilsvarende må vi tenke rundt utvikling av nye husdyrbygg som i framtiden må få energi fra en kombinasjon av solceller, vind og jordvarme.  Med vindmølle på mønet, solfangere og bedre batterikapasitet vil framtidens gårder bli energiproduserende enheter som vil kreve mindre innkjøpte innsatsvarer. Gjødsel kan gi opphav til biogass og framtidens traktor vil gå på strøm og biodrivstoff.  Men kompetansebehovet knyttet til elektrisitet, automatisering og energi vil bli stort og viktig for framtidens bønder.

Arbeidsbehovet vil også synke fordi stadig mer av husdyrholdet vil bli gjort av roboter og automatiske prosesser. Robotene melker kua, mens graset blir dratt fram automatisk med egne vogner. Tilsvarende vil vi finne i sauefjøs, hvor videoovervåkning og nye sensorer vil gi bonden beskjed når det er behov for å gå i fjøset. Automatiseringen er i ferd med å revolusjonere norsk jordbruk, og det må skje på en fornybar plattform. Her ligger vi helt fremst i verden. Bønder er som nordmenn flest glade i teknologi og ønsker mest mulig ut av minst mulig innsats – det vil bidra til å skape et effektivt fornybar samfunn. Det må skje uten at man mister omsorg for mennesker, dyr og jord i systemet.

Også en rekke nye arbeidsoperasjoner vil bli utført av mindre redskap og roboter som luker, sprøyter etc. ikke minst innen grønnsaks- og potetproduksjon. Traktorer kan allerede nå slå gras og gjøre andre operasjoner uten fører. Det er mange muligheter for å skape et klimaomstilt jordbruk som produserer mer og har mindre utslipp, og som i tillegg er attraktivt for unge og kan kjempe om framtidens arbeidskraft.

For å få dette realisert må lønnsomheten være tilfredsstillende og Norge må ta vare på verdikjeden fra jord til bord. Det er behov for et investeringsløft som knytter sammen økt produksjon med fornybar energi og klimaomstilling. Investeringsvirkemidler må stilles til rådighet for gjennomsnittsbruket både innen husdyr- og planteproduksjon. Da unngår vi at produksjonen vil falle videre, at både korn og grasareal går ut av drift, og at norsk produksjon blir stadig mer avhengig av importert kraftfôrråvare.

Dit vi ikke vil – struktur
Vi har en norsk jordbruksmodell som forener mye av det som folk etterspør fra jordbruket. Produksjon over hele landet, tillit til produktet og familieeide enheter som drives av folk flest og der alle har økonomisk mulighet til å kjøpe seg et gårdsbruk. Fordi norsk jord ligger spredt over hele landet må vi ha en rekke bruk som ligger nær til jorda og kan bruke arealene til beiting, grashøsting og korndyrking. Selv om fjøset blir aldri så effektivt ligger jorda der den ligger og kan ikke flyttes, dermed trenger vi mange fjøs på dagens gjennomsnitt for å bruke hele landet. Hvorvidt de driver hel- eller deltid er mindre viktig, men det må drive etisk, økologisk, og økonomisk bærekraftig.

Det ingen ønsker seg er jordbruket som blant annet finnes i dagens Danmark, der driftsenhetene for melk nærmer seg 200 melkedyr per gård og gjelda i de store produksjonsenhetene oftest ligger på mellom 20 og 30 millioner kroner. Dette dreper vanlige folks eierskap og gårdene ender på få hender hvor investorer eller gods overtar eierskapet. Vanlige folk håndterer ikke kapitalkostnaden. Heller ikke produktene har full tillitt hos forbrukerne. Problemene i dansk fjørfe og svin knyttet til multiresistente bakterier er kjente og stordrift med produkter folk ikke vil betale for er ikke lønnsomme. Den økende bevisstheten rundt dyrehold, produksjonsforhold og eierskap taler for å vedlikeholde dagens norske jordbruksmodell, der gårdene har gått i arv gjennom flere århundrer.

Norsk produksjon trenger et løft.  Det er på tide å endre ressursbruken i landet til mer fornybar energi, mer skog, jord, fiskeri og industri. Vi trenger et sterkt næringsliv også utenfor oljen og ikke minst etter oljen. Oljen har kamuflert våre behov for omstilling.  Et investerings- og lønnsomhetsløft vil sikre norsk mat- og industriproduksjon fram mot midten av dette årtusen. Det er ingen liten arv å legge igjen for en visjonær politiker. Dette er jo nettopp en tilpasset politikk til vårt næringsliv som har gjort oss rike Og en ting vet vi – politikk virker!

Les også om regjeringens voldsomme angrep på norsk landbruk: Sylvi Listhaug: odelsjenta som bytta bort kua.

Jordbruket er et columbi egg for Norge. Vi kan videreutvikle en industri som ligger på 140 milliarder kroner, sikre framtidig forsyningssikkerhet og gå fra fossil energi til en kretsløpsøkonomi der jordbruket kan levere og fingere som en forutsetning for en moderne lavkarbonøkonomi.  Nå brukes drøyt 1 % av statsbudsjettet til jordbruksavtalen. Det er en nedgang fra 3 % like før tusenårsskiftet. Små summer på statsbudsjettet til jordbruket vil gi store utslag for Norge, ikke minst for å skape en fossilfri næring.

Litteratur

Almås, Reidar; Bjørkhaug, Hilde; Campbell, Hugh; Smedshaug, Christian Anton. (2013) Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Akademika forlag. 2013.

Fjellhammer, E. og Eldby, H. 2014. Norsk jordbruk – Redusert arealbruk og fallende produksjon. AgriAnalyse, Rapport 8.

Landbruks- og matdepartmentet. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012))

Landbruks- og matdepartmentet. St.Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen St meld.nr. 39 (2008 – 2009)

Smedshaug, Chr. Anton. 2012. Kan jordbruket fø verden? Jordbruk og samfunn i det 21. århundre. 2. utg. Universitetsforlaget, Oslo.

Chr. Anton Smedshaug, Torbjørn Tufte, Eivind Hageberg, Eivinn Fjellhammer, Margaret Eide Hillestad og Hanne Eldby. 2013. Investeringer som virkemiddel. Hvordan øke norsk produksjon og sikre matindustriens råvaretilgang. AgriAnalyse Rapport 3-2013.

[i] Takk til Andreas Ytterstad, Astrid Een Thuen og Margaret E. Hillestad for kommentarer.

 

Teksten sto opprinnelig på trykk i boka «Broen til framtiden».

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned