All makt til den akademiske elite!

Illustrasjon av House of Commons. Kunstverk av Marianne Heske.

Norge trenger et parti av og for sofavelgere, for NAV-brukere, lavtlønnede og innvandrere. Vi trenger et folkelig demokrati - ikke et Storting for eliten.

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien
Om Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (9 artikler)
Kay Asbjørn Schjørlien er medlem av Rødt.

Aldri før har et Storting hatt så mange akademikere og politiske broilere. 83 prosent av stortingsrepresentantene har nå høyere utdanning, mot 30 prosent av befolkningen. Marianne Heskes kunstverk «House of Commons» påpeker forskjellen på eliten og vanlige folk. Kontrasten er stor mellom stortingsbygningen og det lille fattigslige huset for «vanlige folk». Kanskje like stor som kontrasten mellom den politiske elite og folket?

LES OGSÅ: Vinneren av Radikal Portals skrivekonkurranse om klasseNorge

En velutdannet elite har tatt makten
På vei til Folkevalgtdagen i Oslo Rådhus forrige uke gikk jeg innom den gamle trebygningen som nå står foran Stortinget. Kunstverket til Marianne Heske «House of Commons» gjorde sterkt inntrykk på meg. Begge bygningene er oppført for 150 år siden, men der ender også likheten. Stortinget i bakgrunnen symboliserer makt og elite, mens den lille trebygningen foran viser avmakt og få ressurser. For meg oppleves kunstverket som en kraftig kritikk av samfunnet vårt. Et samfunn der forskjellene øker. Et samfunn der en velutdannet elite har tatt makten.

På Folkevalgtdagen var samtlige bystyre- og bydelspolitikere i Oslo invitert. Her fikk vi høre erfaringer fra profilerte oslopolitikere fra samtlige partier. Tidligere ordfører Fabian Stang var opptatt av den lave valgdeltagelsen. Han mente det var viktig å være i kontakt med folk, også utenom valgkampen, og han presiserte at enklere språk, å unngå fremmedord og begrep som distanserer folk fra politikken, vil øke valgdeltagelsen. Dette var jeg helt enig med ham i, men så sa han noe som gjorde meg forbanna: «Vi må gjøre alt vi kan for å øke valgdeltagelsen i Oslo, selv om de som ikke stemmer er en gjeng med bortskjemte folk».

Bortskjemte folk?
Det er mange grunner til at folk ikke stemmer, men mye tyder på at økende mistillit til politikerne og det politiske systemet er en av hovedgrunnene. Det er langt høyere valgdeltakelse blant de med høyere utdanning enn de uten utdanning, unge holder seg i hovedsak hjemme, det samme gjør lavtlønna, fattige, innvandrere, uføre, syke og arbeidsledige. Mener virkelig Fabian Stang at denne gruppen er bortskjemte folk? Tror virkelig sentrale politikere at folk ikke stemmer fordi de har det for godt eller er for late?

Jeg tror, i motsetning til Fabian Stang, at folk på Slemdal er mer bortskjemte enn folk på Stovner. Folk på Slemdal er blant de rikeste i landet. Her lever en elite som har helt andre forutsetninger for å lykkes enn oss andre. Mange har arvet sin rikdom, andre har fått støtte hjemmefra gjennom oppvekst og studietid. Mange har fått hjelp av foreldre til å komme inn på boligmarkedet, noen har kontakter inn i næringslivet som har sikret jobberfaring og gode attester. På Slemdal har over 60 prosent høyere utdanning. Bruttoinntekten ligger på godt over 800 000 kroner.

Noen har sikkert klart å bli rike på egenhånd, men et stort flertall er rike fordi de ble født inn i akkurat sin familie. På Stovner derimot, er forutsetningene for å lykkes en helt annen. Lavest på lønnsoversikten i Oslo ligger de som bor på baksiden av Stovner senter. Skatteyterne her tjener under 150 000 kroner i snitt. På Stovner har kun 37 prosent fullført grunnskolen, bare 23 prosent har høyere utdanning.

I årets kommunevalg stemte 80 prosent på Slemdal, på Stovner stemte 47 prosent.

LES OGSÅ: Den udemokratiske ulikheten

Sofapartiet
Ved kommunevalget i 1963 stemte hele 81 prosent. Den gangen hadde man et Storting der de færreste var akademikere. Samtidig som utdanningsnivået blant våre folkevalgte har gått oppover, har valgdeltakelsen bare gått nedover. I år valgte mer enn 40 prosent å holde seg hjemme. «Sofapartiet» er landets største parti, men helt uten representasjon. Akademikere er helt klart overrepresenterte på Stortinget, et stort demokratisk problem. Kun ett parti er flinkere til å løfte frem kandidater uten akademisk bakgrunn. Blant partiene på Stortinget markerer Frp, med 54 prosent, seg som det partiet med færrest akademikere. Ap er vesentlig bedre utdannet enn Frp med 76 prosent. Høyre sin andel er 95 prosent, mens 100 prosent av representantene fra KrF, Sp, SV og V har høyere utdanning. Men ingen av partiene er i nærheten av å gjenspeile befolkningen. Både SV (73 prosent menn) og FrP (76 prosent menn) utmerket seg ved å ha en lav kvinneandel i det nåværende Stortinget, men uansett er Frp det mest folkelige partiet når det kommer til sosial bakgrunn. Dessverre er det også det partiet på Stortinget som gjør mest for å øke de sosiale forskjellene.

Et nytt folkeparti for demokrati

Vi trenger et nytt politisk parti på Stortinget. Et parti som kjemper for de arbeidsledige, de enslige, for eneforsørgerne, de ufaglærte, de uføre, de trygda, de på sosialen og de som faller utenfor. Vi trenger et parti som representerer butikkarbeidere, servitører, hotellarbeidere og servicenæringen. Vi trenger stortingsrepresentanter som er mye mer opptatt av rettighetene til renholdere, bønder og byggearbeidere enn til meglere, økonomer og industriarbeidere. Vi trenger et parti som kjemper for håndlangerne, assistentene, vikarene, og pleierne; som kjemper for de lavtlønnede yrkene, de som er grunnmuren i landet vårt. De som bærer søpla, maler stua, flytter møblene eller frakter oss til jobb eller hjem fra fest. Vi trenger et parti som kjemper for kulturen og for alle kulturarbeiderne. Vi trenger et parti som kjemper for frivilligheten, som gjør landet vårt til et bedre sted for alle, helt gratis. Vi trenger et parti for sliterne, for de som tar de tyngste løfta, for de som ødelegger kroppene sine for at vi skal ha det rent på jobb eller for at vi ikke må være hjemme med eldre foreldre eller yngre barn.

LES OGSÅ: En slakt politikken mot og framstillingen av uføre: Uførebløffen

Et parti som vil fengsle kriminelle rikfolk – ikke syke rusavhengige
Vi trenger et parti som har sofavelgerne som velgergruppe. Et parti som jobber for rettighetene til rusavhengige, kronisk syke, de med funksjonshemminger og de med psykisk lidelser. Vi trenger et parti som tar et oppgjør med NAV og den mistilliten folk som ber om hjelp her i landet møter. Vi trenger et parti som kjemper for innvandrernes rettigheter og for en inkluderende politikk som bygger på toleranse og respekt. Vi trenger et parti som er mer opptatt av økonomien til de som leier – ikke til de som eier. Et parti som faktisk vil fjerne fattigdom og som klarer å gjenskape gleden ved å arbeide. Vi trenger et parti som kjemper for ekte likestilling og en verden helt uten rasisme og forskjellsbehandling. Et parti som virkelig kjemper for en verden med rettferdig fordeling. En verden der vi bruker mindre på våpen og mer på å bekjempe urett, fattigdom, miljøproblemer og klimaendringene. Vi trenger et parti som forteller at de fører en politikk som noen taper på. En politikk som bekjemper økonomisk kriminalitet, korrupsjon, svindel og skatteparadiser. En politikk som fengsler kriminelle rikfolk – ikke syke rusavhengige.

Vi er nå på vei til å avvikle vårt folkestyre til fordel for et teknokrati, hvor makten ligger hos byråkratiet, styrt av en akademisk og økonomisk elite. Nå trenger vi et parti som kjemper for folkestyre og ekte demokrati. Vi trenger et parti som utnytter mulighetene med moderne teknologi til å utvikle et mer direkte demokrati. Vi trenger et parti som fyller Stortinget med de 70 prosentene av befolkningen som ikke har høyere utdanning. Norge trenger et «House of Commons» – ikke et Storting for eliten.

Er det noen der ute som blir med?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

91 kommentarer på All makt til den akademiske elite!

  1. AvatarGunnar Rutle // 2015-11-04 kl 11:10 //

    Vil vel bare antyde at vi allerede har et parti som står for alle de sakene du ramser opp, nemlig Rødt. Men også Rødt har nok i dag for stor andel høyt utdannete politikere (antar at du Kay også hører til dem?). Ikke fordi vi ønsker det, men fordi mange av de vi ønsker å få med er desillusjonerte over dagen politikere og politikk. Det er nok en lang prosess å snu dette.

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-04 kl 14:02 //

      En ting er å ha disse sakene i partiprogrammet – en annen ting er å fronte de i en valgkamp eller prioritere de i forhandlinger eller i maktposisjoner. Hvis så mange partier mener dette, hvorfor øker da bare forskjellene? Jeg skrev denne saken om NAV blant annet: (http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1014/thread313976/#post_313976) Har enda ikke sett hva konkret Rødt vil gjøre med NAV og «velferdsamfunnet» vårt. Jeg har ikke høyere utdanning. Les svaret mitt Kari Jensen lengre opp om hva som er min bakgrunn. 🙂

      • AvatarOdd Handegård // 2015-11-04 kl 22:27 //

        Ja, vi kunne trenge et nytt parti på venstresida, men ikke
        et parti med det programmet du lister opp ingrediensene av (”Et parti som kjemper for
        de arbeidsledige, de enslige, for eneforsørgerne, de ufaglærte, de uføre, de
        trygda, de på sosialen og de som faller utenfor, butikkarbeidere, servitører,
        hotellarbeidere og servicenæringen, for håndlangerne, assistentene, vikarene,
        og pleierne; som kjemper for de lavtlønnede yrkene, de som er grunnmuren i
        landet vårt. De som bærer søpla, maler stua, flytter møblene eller frakter oss
        til jobb eller hjem fra fest” osv.).

        Vi har allerede – ikke bare ett – men flere slike partier på Stortinget, og
        trenger ikke flere. Jeg var selv medlem av et av dem, til for noen måneder
        siden. Feilen med stortingspartiene er ikke det manglende engasjementet for
        ”svake grupper”, men at de ikke klarer å styre de sterke gruppene, og at de
        ikke klarer å skaffe samfunnet de inntekter som trengs for å finansiere
        velferdsstaten og å styre et arbeids- og boligmarked som C- og D-lagene i samfunnet
        hadde vært tjent med. Stortinget styrer bare brøkdeler av samfunnsøkonomien.

        Nei, et nytt parti i Norge burde ha vært en kombinasjon av Rødt/SV og Frp, dvs. en
        mer offensiv venstreorientert økonomisk politikk og enkelte av Frps
        innvandringspolitiske synspunkter. Dette kunne ha blitt dynamitt, særlig dersom
        SVs ”klima”politikk hadde vært droppet.

        En del av tragedien i Norge er at det partiet som har den aller verste økonomiske
        politikken (Frp) samtidig er det partiet som har den innvandringspolitikken som
        er mest i samsvar med det som oppleves som fornuftig av de svakeste gruppene i
        landet. Et parti som hadde ivaretatt både de økonomiske interessene til ”folk
        flest” og som hadde skjermet landet for det ”frie” arbeidsmarkedet som følger
        av åpne Schengen-grenser, kunne i alle fall gjort gruppen av sofavelgere litt
        mindre.

        Setningene ovenfor betyr ikke at man trenger å være i mot all innvandring – bare at det
        burde være restriksjoner, f.eks mot grupper som støtter kjønnslemlestelse og
        andre forhistoriske ”kultur”trekk, religiøst idioti (vi har brukt flere hundre
        år i Norge på å ”sivilisere” kristemdommen og å få folk til å slutte å tro på
        Jesus og et liv etter døden, og nå må vi visst begynne forfra igjen med islam).

        En av grunnene til at et nytt parti ala Rødt/Frp er fullstendig urealistisk, er at
        de konvensjonelle partiene har definisjonsmakta, dvs kontrollerer begreper som
        rasisme og menneskerettigheter på en slik måte at altfor mange tror begrepene sier
        noe fornuftig.

        • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 10:48 //

          Hvorfor går alltid folk som deg i denne innvandrerfella? Bare 12 prosent av nordmenn mener innvandring er dårlig for Norge. 54 prosent mener innvandring er et gode. (www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Innvandring-er-positivt-for-Norge-Det-mener-de-fleste-av-oss-7940622.html) Norge tjener milliarder på innvandring. (www.utrop.no/24612) Hatet ditt mot innvandring synes jeg du bør rette mot de som faktisk snylter, svindler, unndrar og ødelegger landet vårt! Her er lista over Norges største terrorister: http://www.kapital400.no

          • Synes dette virkelig var en av de beste og mest befriende kronikkene på Radikal Portal på lenge. Punktene du drar inn om innvandring er direkte feil og framstår som veldig naive. Men kanskje ikke vanskelig å forstå når man ser hvor du jobber 😉

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 15:30 //

            Jeg vokste opp på et asylmottak i Oslo sentrum, vi flyttet til
            Tøyen da jeg var seks. Nesten alle vennene mine gjennom barndommen var
            innvandrere. Jeg husker så sinnsykt godt all den rasismen vi møtte av etnisk
            norske, enten de var fra Kampen, Sinsen, Ekeberg eller Vestkanten. Da var det «Jævla
            pakkiser» vi fikk høre. Men hva skjedde med hatet mot pakistanerne? Var det nok
            med en generasjon før hatet forsvant? Nå viser det seg at den pakistanske
            befolkningen bidrar mer til fellesskapet enn det ikke-innvandrere gjør. Høyere
            andel tar utdannelse, færre er på trygd. Dette har også folk innsett og derfor
            er det ikke lengre «jævla pakkis» man hører på gata. Men det er fortsatt nok av
            nordmenn som ønsker et etnisk og religiøst rent Nord-Korea-Norge. Og da er det
            nye grupper man skal hate. Nå er det islam og flyktninger. Kan ikke dere få
            dere et liv og heller rette hatet mot de som virkelig er kjeltringer. Her er
            lista: http://www.kapital400.no

            Les denne: http://www.aftenposten.no/okonomi/OECD-Innvandrerne-i-Norge-lonner-seg-7228678.html

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 20:23 //

            Jeg synes ikke man skal hate noen, jeg. Hat blinder mennesket fra å løse problemer.

          • AvatarOdd Handegård // 2015-11-05 kl 17:15 //

            Det er ingen grunn til å hisse seg opp: Lista i Kapital er bare en liten del av de groteske forskjellene som finnes i Norge (og ellers i verden). Innvandrerne fra Europa og fra resten av verden, bidrar faktisk til å utvide forskjellene, dels pga den fattigdommen som blir importert og dels fordi den ødelegger vårt interne arbeidsmarked og gradvis også den norske fagbevegelsen. Det har vist seg umulig å få kontroll på de kreftene som er i sving.

            Men mye av innvandringen har også ikke-økonomiske kostnader – den verste er etter mitt syn bidraget fra islam som for det meste er basert på tøv (som alle andre religioner der illusjonene om det evige livet dominerer). Islam er naturligvis i godt selskap (kristendommen og jødedommen), og de tre nesten identiske religionene må ha påført menneskeheten like mye elendighet som Tyskland, Sovjet og USA tilsammen. I tillegg til kriger og terrorisme, bidrar islam med en serie «kultur»trekk som egentlig hører hjemme i middelalderen, og som det vil ta tid å bli kvitt.

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 20:18 //

            Du er klar over at det på denne lista over «terrorister» er mennesker som har skapt massevis av arbeidsplasser og bidrar med store summer til både humanitære formål og forskning? Herre min hatt. Jeg trodde aldri jeg skulle ta landets rikeste i forsvar, men når du kaller mennesker terrorister bare fordi de har formue uten nærmere å nyansere hva galt de har gjort er det jaggu ikke rart mange kapitalister skyr sosialistene som pesten. Det er fullstendig usaklig og ikke et snev bedre enn de som sier at alle muslimer er terrorister og lignende. Det hjelper ikke klassekampen, og fører i verste fall bare til mer klassehat og dertil fascisme.

    • Rødt og Radikal Portal Rødt er tilsynelatende for fri innvandring og fri flyt av arbeidskraft, men hvordan dette skal hjelpe arbeidsledige og lavtlønnede når det allerede i dag er 400 søkere på en deltidsjobb på Rema er vanskelig å forstå. Tvert i mot så er vi på vei mot tyske tilstander hvor det ikke er mulig å brødfø seg på en lavtlønnsinntekt.

      • AvatarJoakim Moellersen // 2015-11-04 kl 19:45 //

        Såvidt jeg vet er Rødt det eneste partiet som går inn for en (midlertidig) oppheving av Schengenavtalen. Dette for å sikre norske arbeideres rettigheter. Før den eventuelt gjeninnføres skal man ha sikret kontrollmyndigheter og et lovverk som gjør at alle som jobber i Norge sikres de samme gode arbeidsforholdene og at mafiavirksomhetene, som har blitt invitert med åpne armer til landet etter at arbeidsmiljøloven ble ødelagt, ikke lenger kan drive i landet (de rødgrønne har sine svin på skogen her også). Tyske tilstander er det andre enn Rødt og Radikal Portal som jobber for.

        PS! Jeg tror du må slutte å se innvandring i ett og alt. Da blir nok ting straks meget klarere.

        • Joda, her begynner vi å snakke. Men når Rødt og Radikal Portal samtidig framstår blant de mest innvandrings-liberale (leser man Radikal Portal så ser man at det knapt har stått en setning om innvandringsregulerende tiltak her noengang. Tvert i mot) så ser man at politikken står i en spagat hinsides enhver logikk. Og i praksis argumenter for det samme som de mest liberale på høyresiden.

          Og da er det middelklassen denne politikken tjener; høyt utdannede på beste vestkant som stemmer Rødt som avlat til «underklassen» og for å høyne den «moralske kapitalen» i omgangskretsen. Og det gir i grunn arbeiderklassen ingen andre alternativer enn å stemme partiet som ikke skal nevnes ved navn her inne. Da det ikke finnes alternativer.

          Her vil det etter hvert tvinge seg fram et paradigmeskifte på venstresiden…

          Det må være vanskelig selv for deg å ikke se dette paradokset?

          • AvatarJoakim Moellersen // 2015-11-04 kl 23:56 //

            Jeg ser paradokset du presenterer, men mener det at du ser på det med manglende nyanser noe som gjør at det framstår som et langt større problem enn hav det faktisk er. Mesteparten av nedoverpresset på lønninger og arbeidsvilkår i Norge blir innført gjennom utnytting av arbeidsinnvandrere fra Schengen, ikke flyktninger.
            Slik jeg ser utviklingen er middelklassen i hele Europa under et enormt press og har allerede begynt å skrumpe inn. Flere yrker «arbeiderklassifiseres». Det har ingenting med innvandring å gjøre. Det virker som vi er enige i at innvandring brukes bevisst til å forverre arbeidsvilkårene til arbeiderklassen, men dette er et press som vi ville sett også uten innvandring, selv om det kan utøves mer effektivt med. Det er ikke innvandring i seg selv som fører til dette, derimot er det konsekvensene av en bevisst politikk hvor tilsynsmyndigheter og lovverk svekkes over tiår og blir forsterket av tilflyten av en ny gruppe som er relativt lett å utnytte. Det er ingen motsetning mellom innvandring og en politikk som er arbeidervennlig.

            Også i fagbevegelsen rører det seg når det kommer til EØS-motstand. Jeg tipper at flere forbund og foreninger kommer til å si nei til EØS i årene som kommer. Og som du kanskje vet er grasrota i fagbevegelsen et godt stykke til venstres for toppene i LO. Hvis man slutter å bry seg om svakt stilte i verden tar man livet av grunntanken og det vil neppe ta lang tid før resten av byggverket som venstresida er.ramler sammen.

            Den liberalistiske høyresida har satt premissene for mye av innvandringsdebatten med sitt kredo om den økonomiske nødvendigheten av en voksende mengde arbeidskraft for å fore kapitalen (de ordlegger seg naturligvis annerledes). Dette følges opp av et Arbeiderparti som har vært i en konstant glideflukt mot høyer de siste 30 år. I SV har man en berøringsangst for EØS-avtalen og tar ikke den saken, men argumenterer ut i fra et humanitært behov at man skal ta imot flyktninger. Rødt, sammen med Sp, er det eneste partiet som vil gjøre noe med EØS og dermed stagge arbeidsinnvandringen av hensyn til norsk arbeidsliv. De, på samme måte som SV og flesteparten av innleggene på Radikal Portal, argumenterer for enkle medmenneskelige hensyn til hvorfor man skal ta imot folk på flukt fra krig og elendighet. Det gjøres også av flere på høyresida, men det er en klar forskjell i den økonomiske argumentasjonen.

          • Såklart skal man bry seg om de fattigste stilte her i verden. Men det er det motsatte som er i ferd med å skje. De fattigste og mest sårbare (ofte kvinnene og barna) sitter igjen uten ressurser til å ta seg til vesten. Mens de med ressurser tar seg hit ofte like så mye på grunn av pull-faktorer som av push faktorer. Samtidig blir regjeringene nødt til å kutte på bistandsbudsjettet for å håndtere integreringen her til lands uten å skvise velferden. På denne måten bidrar egentlig de som roper om åpne dører her til lands (deriblant Radikal Portal) til at i praksis så vris pengebruk fra de aller fattigste og reelle flyktninger over til mennesker i gruppen som ønsker seg et bedre liv men ikke er i noen reell fare.

            Med like mange migranter i måneden inn til landet som i en liten norsk by og med like mange migranter i Middelhavet i oktober som hele 2014 så er dette det viktigste spørsmålet i vår tid og her har dessverre ikke Rødt eller SV noen løsninger. Her ropes det om enda åpnere dører.

            Sannheten er at venstresiden er uten løsninger på disse spørsmålene og SV er blitt partiet for raddis-middelklassen som Andreas Halse skriver i denne glimrende kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vi-er-forbi-for-eller-imot-i-innvandringspolitikken–Andreas-C-Halse-8228422.html

            At det ropes om åpnere dører som her på RP når asylinstituttet er på bristepunktet er egentlig rimelig absurd. Det kan fort slå motsatt vei.

      • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 11:26 //

        Hvert eneste år unnslås det 150 milliarder kroner i skatter og avgifter i Norge. De skjulte likvide midlene til norske skattesnyltere i skatteparadis er estimert til å utgjøre opp mot 500 milliarder kroner. Kanskje på tide å rette hatet ditt mot de ekte terroristene og ikke la deg lure av kapitalstyrte medier? Visste du at han som eier Rema er en av Norges rikeste? Vet du noe om hvordan han klarer å bare bli rikere og rikere? Med en formue på svimlende 37 milliarder kroner beholder Reitan tronen som Norges nest rikeste mann for andre året på rad. Han tjente nesten 400 millioner kroner i fjor, men betalte kun 17 millioner i skatt! Hvorfor må jeg betale nesten 40 prosent av lønna til staten og Reitan slipper unna med bare 4 prosent? Den heldige som fikk deltidsjobben på Rema må jobbe der i 4000 år, (like lenge som siden Stonehenge ble bygd) for å tjene det samme som mannen på toppen gjør i løpet av ett år! Ser du ikke at folka på toppen vil at vi på bunnen skal hate hverandre og ikke dem? Selvfølgelig er de redd for å miste litt av rikdommen sin. Det er på tide at vi får frem politikere som Franklin Roosevelt i Europa. Europa og Norge trenger en «New Deal». I stede for å kutte i det offentlige og i velferden, så må vi skattlegge de aller rikeste opptil 90 prosent! Da skal du se at hjulene kommer til å gå igjen, folk får en lønn å leve av og det blir flust av arbeidsplasser. All forskning viser at vi taper på å ikke skattelegge rikfolk skikkelig. Regjeringen gjør det motsatte og gir dem enda mer skattelette. Og selvfølgelig gjør de det. Partiene på høyresiden renner over av gaver fra de rikeste. En skikkelig god investering for dem, men dritt for alle oss andre. Det drypper ikke lengre på klokkern! Her er rapport som viser at vi tjener på innvandring: http://www.utrop.no/24612! Skjerp deg! Våkn opp! Rett hatet mot de ekte terroristene! De som virkelig ødelegger landet vårt! Her er de 400 største terroristene i Norge: http://www.kapital400.no

        • Hvis du ønsker å debattere med folk så må du først lære deg folkeskikk å slutte å snakke om hat og at folk må skjerpe seg. Jeg synes mye av kronikken din var befriende og god, men når du jobber hos en NGO så blir det vanskelig å debattere flyktningepolitikk med deg. At innvandring lønner seg for Norge er så motbevist at selv ikke de som argumenterer for fri innvandring bruker det argumentet lengre. Du må rett og slett lese deg opp litt.

          At de rikeste bør skatte tildels mye mer enn i dag er det liten tvil om. Men det kan ikke skaffe jobber til 9000 nye migranter i måneden. Det er fri fantasi.

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 14:59 //

            Det er jo du og alle de andre anonyme trollene i kommentarfelt som er hatere. Dere må tåle å få høre det når dere bare sprer løgn, hat og tull. Selvfølgelig lønner innvandring seg! Er det land som Nord-Korea, Turkemenistan, Albania og Hviterussland du mener skal være idealet ? Er det disse landene som klarer seg best økonomisk?

            Med den synkende befolkningsveksten i Norge, og en økende andel eldre, så trenger vi sårt innvandring for en bærekraftig økonomi i framtida. Selvfølgelig er det masse ekstra utgifter nå, men de er små i forhold til de samfunnsøkonomiske inntektene vi får på sikt. Det som virkelig koster oss penger er rikfolk som snylter på skatten og flytter formuene sine til skatteparadis. Hadde rikfolk betalt like mye skatt som oss vanlige folk, så kunne vi dratt inn omtrent 1000 milliarder ekstra i året. 1 prosent av disse ekstra inntektene hadde da dekket det som trengs for flyktningene som kommer til Norge. 99 prosent kunne blitt brukt til å modernisere infrastruktur, stoppe offentlige etterslep, bygge rimelige boliger og utvikle ny industri for framtida. Her snakker vi om flere hundre tusen nye jobber!!! Vi kunne sagt farvel til offentlig fattigdom og igjen blitt stolte av å være endel av noe større enn oss selv. Et offentlig rikt Norge som bryr seg om folk.

            Jeg synes det er på tide at du tar med deg din «frie fantasi» og resten av trollene dine og flytter til Nord-Korea! Landet med aller minst innvandring og den likeste etniske befolkningen i verden.

          • Beklager men livet er for kort til å debattere med folk manglende folkeskikk. Du leser en hel masse inn i ytringene mine som ikke står der i det hele tatt. Jeg har feks ingen steder tatt til orde for å stenge grensene. Alle mine påstander og fakta kan dokumenteres med linker. Mens du operer med fantasisummer og linker til forlengst motbeviste granskinger som Utrop-artikkelen. God ettermiddag!

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 15:58 //

            Motbevist av sånne som deg? Å spre hat og løgn er liksom folkeskikk? Du kan ta med deg hersketeknikken og linkene dine tilbake til der du kommer fra, Nord-Korea.

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-06 kl 11:18 //

            Kostnader er det uansett, men hvor står det om inntektene? Dette er ren propaganda. Det koster jo masse penger for staten å drive velferdstaten og kostnadene øker selvfølgelig for hvert barn som blir født, men på sikt så vil jo barna også gi inntekter tilbake. Ellers ville vi jo gått konkurs som en nasjon. Det her er jo like tullete fremstilling som om at jeg skulle si at man ikke må få flere barn fordi kostnadene er så store. Tror du innvandrerne som kom på 60 og 70 tallet i dag koster Staten mer penger enn det de gir tilbake, både rent samfunnsøkonomisk, men også i skatteinntekter?

  2. AvatarMathias Bismo // 2015-11-04 kl 11:22 //

    Mange gode poenger, men jeg er ikke helt enig i koblingen mellom akademisk bakgrunn og elitetilhørighet. Det stemmer at bare en tredel av befolkningen har høyere utdanning, men det er aldersmessig svært skjevt fordelt. Mens under 30 prosent i aldersgruppen 60-66, altså de som tok del i den såkalte «utdanningseksplosjonen» har høyere utdannelse, er det nesten 50 prosent i aldersgruppen 30-34. Vi kan synes hva vi vil om det, men stadig flere begir seg ut i en akademisk karriere. Det betyr imidlertid ikke at de blir en del av eliten – det betyr snarere at akademisk bakgrunn blir en stadig dårligere pekepinn på hvem som tilhører eliten. Eliten har som regel høyere utdanning, ja, men høy utdanning er ikke lenger en billett til eliten.

    Robert Michels analyserte for over 100 år siden den politiske eliten, med utgangspunkt i det tyske sosialistpartiet. Selv om utdanning var ett av flere momenter, leverer han mange gode argumenter for at det også er andre momenter som definerer en elite – ikke minst det faktum at en elite er selvrekrutterende og dermed river seg løs fra samfunnet for øvrig.

    Hovedproblemet er ikke nødvendigvis at 83 prosent av Stortingsrepresentantene har høyere utdanning. Problemet er snarere at de som blir valgt inn på Stortinget ikke har noen bakgrunn fra arbeidslivet, men kommer fra partienes ungdomsorganisasjoner, stillinger innenfor partiapparatene eller stillinger i tilliggende herligheter, som politisk orienterte frivillige organisasjoner. Og problemet er at de, når de er ferdige på Stortinget, heller ikke går tilbake til vanlige jobber, men ender opp som Fylkesmann eller medarbeider i First House. De utgjør et eget segment i samfunnet, det er der problemet ligger.

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-04 kl 13:56 //

      Hei! Jeg synes at det er et stort demokratisk problem at en gruppe som er underrepresentert i samfunnet, skal være så overrepresentert på Stortinget. Når vi også vet at høyere utdannelse ofte går i arv, så vil jeg kalle det en elite. En elite som ikke vet noe om det å føle seg utenfor samfunnet. Alle grupper må representeres på Stortinget. Hvordan tror du akademikere hadde reagert på et Storting der kun noen få prosent hadde en akademisk bakgrunn? Jeg vil gjerne se den statistikken som viser at halvparten av 30-åringer nå har høyere utdannelse. Det er jo fantastisk! 🙂 Men det jeg har statistikk på er hvor stort frafallet er fra videregående skole i dag. Da spesielt på yrkesfag.

      • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 00:38 //

        At det skal være elitistisk å besitte kunnskaper og utdannelse er et utsagn jeg finner særdeles avskylig. Utdanning og kunnskap blant vanlige folk er da nettopp en av nøklene til å motarbeide elitismen. Ser vi på våre politikere i dag, er dette heller ikke en gjeng med akademikere, slik det antydes. Noen økonomer og jurister finnes det da, samt en og annen statsviter. Men i det store og hele er utdanningsnivået til både folkevalgte og ministere skremmende lavt, og dessuten ofte nokså smalt. Derimot er det jo gjerne slik at akademikerer og forskere som ikke tilhører en viss elite – være seg familiært eller institusjonelt – ofte utsettes for fortielse eller akademisk vold dersom de skulle utfordre de elitistiske strukturene. At løsningen er et storting uten utdannelse synes jeg høres både naivt og regelrett dumt ut. Men at Stortinget i større grad burde representere et mangfold av befolkningen – ikke minst talsmenn for dem som er «utenfor» er jeg helt enig i. Men det er da et meget arrogant utsagn å komme med dersom du hevder at akademikere ikke kan komme fra upriviligerte bakgrunner. Selv har jeg mer høyere utdannelse enn samtlige statsministere i nyere tid, og jeg er den første i min familie til å ta høyere utdannelse enn vgs. Jeg kommer fra arbeiderklassen og kjenner godt til fattigdom, subkulturer, rusproblematikk og sosiale stigma. At jeg så har tatt en høyere utdanning – takket være en såpass egalitær samfunnsstruktur som lar meg studere uten rike foreldre – gjør jo ikke at jeg er blitt mindre i stand til å adressere de samfunnsspørsmålene som priviligert rikmannsavkom ikke ser, snarere tvert imot.

        • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-06 kl 12:06 //

          Men det er ikke alle som vil ta høyere utdannelse. Noen vil også jobbe med andre ting enn å skrive rapporter på et kontor i Oslo. Mener du at de da ikke skal representeres som folkevalgte? At de ikke er smarte nok til å styre landet? At alle skal presses gjennom høyere utdanning bare for å gjøre det mindre elitistisk? Hva betyr egalitær? Det er jo nettopp et slikt språk som fjerner folk som meg fra den akademiske eliten. Fantastisk at du har en annen bakgrunn, men du er helt sikkert et produkt av den utdanningen du har tatt og har kanskje endret endel holdninger og erfaringer siden den gang du var endel av arbeiderklassen. Noen få økonomer osv, vel: http://www.dagbladet.no/2013/07/13/nyheter/politikk/innenriks/28182296/

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 15:31 //

            Egalitet betyr likhet i et politisk og strafferettslig perspektiv. Det er et ord vi lærer på grunnskolen, altså… Jeg brukte i alle fall dette ordet i mange, mange år før jeg tok meg universitetsutdannelse. Og mine holdninger og erfaringer har ikke endret seg mye i min tid på universitetet, annet enn at jeg i større grad har blitt bevisst på hvordan elitismen fungerer i praksis, også i et egalitært land. Dine øvrige spørsmål er tatt rett ut av løse lufta og er så usaklige at jeg ikke ser noen grunn til å adressere dem. Men seriøst: det er ikke dumt å ha litt kunnskap når man skal lage lover. Og kunnskap høstes på ulike arenaer.

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 15:34 //

            Jeg ser det forøvrig som et svakhetstrekk at en kommentator på en side som Radikal Portal ikke vet hva ordet egalitet betyr

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-06 kl 16:51 //

            Jeg synes det er kvalmt at du i det hele tatt kan skrive noe slikt. Jeg blir oppriktig forbanna. Jeg spurte de rundt meg nå og ingen kunne forklare hva egalitet betyr. Du må nok ha gått på en veldig bra grunnskole! Det at du tror at folk flest skjønner hva ordet egalitet betyr viser jo at du ikke har så god bakkekontakt og at du «henger» med folk som har lik utdanningsbakgrunn som deg. Og der er poenget mitt med å kalle akademikere som en homogen gruppe. Selvfølgelig er det mange forskjellige akademikere, men de fleste akademikere både jobber, bor i områder og er sosiale med andre akademikere. Det henger sammen med vennskap fra studietid og kolleger i jobben.
            Ta en titt på de her, ønsker gjerne å høre din reaksjon og helst uten å bruke hersketeknikk:

            http://www.osloby.no/nyheter/Oslo-Vest-deles-mellom-Utdanningseliten-og-pengeeliten-7676768.html

            http://www.tautdanning.no/default.aspx?did=9095962

            http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/06/20/175709/se-de-store-forskjellene-pa-utdanningsnivaet-i-norge

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 17:33 //

            Forøvrig: Hva er poenget med disse tre linkene? Uten å bruke noen som helst form for hersketeknikk må jeg ærlig talt spørre om hva du prøver å fortelle meg med disse linkene som jeg allerede ikke vet og er enig i?

          • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-06 kl 20:29 //

            Altså, nå synes jeg du må bremse litt. Som jeg har sagt før så er vi nok mer eller mindre på samme side, men jeg synes retorikken din er noe fiendtlig, ikke bare mot våre politiske motstandere, men også mot våre tilhengere og gjærdesittere. Vi vinner ikke tereng ved å stenge ute alle med akademisk bakgrunn. Skillet mellom akademia og arbeiderklassen har forøvrig blitt mer defust enn det var for 20-30 år siden. Selv er jeg sykepleier, det krever høyskoleutdanning og en bachelorgrad, men jeg regner meg selv og andre sykepleiere for arbeiderklasse å Være. Høyere utdanning har også lære meg vitenskapelig metode og forskjellen på anekdotisk argumentasjon (argumenter tatt fra enkelthendelser fra eget eller andres liv) kontra vitenskapelig argumentasjon (argumentasjon tatt fra forskning og gjerne fagfellevurderte forskning). Dette styrker vår sak, det svekker den ikke. Proletarisering er ett villspor I kampen mot revolusjonen, se bare på pol-pott.

          • Hvilken arbeiderklasse?

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-09 kl 07:29 //

            Omsorg og varehandel er helt klart de største næringene i Norge med over 800 000 årsverk samlet. Hvor mange butikkarbeidere, assistenter, renholdere og hjelpepleiere finner vi da på Stortinget?

          • Poenget mitt var at underbetalte arbeidere er det ikke fullt så mange av. Å slenge godt betalte arbeidere inn sammen med vaskere og så videre som virkelig sliter synes jeg er snodig. Arbeiderklassen er heller ingen homogen gruppe. Her finnes grådige rikinger og fattige som strever med å skaffe varm middag hver dag til barna.

            Selv er jeg på vei til å bli barnehagelærer. Ingen utsikter til millionlønn akkurat, men kommer nok til å leve fett uansett.

          • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-09 kl 17:28 //

            Grunnlønna til en sykepleier kommer du ikke særlig langt med når man er enslig. Hvis du tror du kommer til å leve fett på barnehagelønn så kommer du til å få deg en stygg overaskelse.

          • Har vel klart meg på atskillig mindre – og levd ganske bra – både singel og i par. Men det blir jo noe annet hvis man bor i by da- annet kostnadsnivå.

            Forøvrig kjenner jeg folk som forsørger en hel familie på mindre enn helstilling som hjelpepleier. Det er å leve på marginalt. Opplever kanskje at mange fagforeninger snakker for seg selv når det finnes de som har det myye trangere.

            Nils-Petter Olsen

        • Flott med høy utdanning. spesielt flott er det dersom du også på en lettfattelig måte, kan formidle dine kunnskaper til andre.

      • AvatarMathias Bismo // 2015-11-07 kl 00:54 //

        Statistikken jeg viser til er tilgjengelig på SSBs nettsider. Og den gjenspeiler nettopp at høyere utdanning ikke går i arv. Barn av dem som har høyere utdanning tar gjerne høyere utdanning, ja, men mange barn av dem som ikke har høyere utdanning tar det også. Dermed blir det også i stadig mindre grad en elitemarkør. Spørsmålet vi heller burde stille, er hva som definerer eliten i dag.

      • Hvordan vet du at folk med høyere utdanning ikke vet noe om å være utenfor i samfunnet?

        Nils-Petter Olsen

        • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-09 kl 07:17 //

          Det har jeg veldig mange eksempler på. Bare se på politikken som føres. Hvilke yrker blir privatisert eller satt ut til vikarbyrå? Tror du det hadde skjedd om 90 prosent av representantene på tinget var renholdere? Men hvordan vet du at folk på Stortinget med høyere utdanning vet noe om å være utenfor samfunnet?

          • Jeg snakket ikke om stortinget, men om høyere utdanning. Skulle gjerne sett navere og renholdere på stortinget men det er ikke utdanning som er problemet. Problemet er hvilke egenskaper som kreves for å nå toppen i partiene og i samfunnet.

            Røkke, Thon m fl har så vidt jeg vet ikke høyere utdanning. Vil du ha slike på tinget?

          • Jeg har forøvrig også veldig mange eksempler på folk med lavere utdanning som ikke har erfaring med å være utenfor

          • Kay Asbjørn,
            den renholdsarbeideren jeg snakker hyppigst med, har en mastergrad, men har jobbet med renhold i åtte år. Jeg skulle gjerne ha sett denne personen på tinget. En del av problemet er kanskje at mange innvandrere, som er sterkt overrepresentert i denne bransjen, ikke har stemmerett, eller på grunn av språkvansker har problemer med å orientere seg i norsk politikk. Men altså: Folk med høyere utdanning har det ikke nødvendigvis fett i Norge.
            Ellers har jeg vært med i Rødt ett år nå, og i allefall i min hjemby er det ganske god spredning i medlemsmassen om en ser på sosioøkonomisk status, utdanningsnivå, osv. Jeg opplever ikke det som noe eliteparti (det finnes til og med mer eller mindre «filleproletære» innslag, vil jeg hevde, men nå får jeg vel kjeft av noen).

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2016-02-08 kl 14:34 //

            Men er denne renholderne endel av eliten? Poenget mitt er at Norge er styrt av en akademisk og økonomisk elite – ikke at det er feil med utdanning. I et godt demokrati er hele befolkningen med.

          • Nei, men du åpner med en overskrift og formuleringer som antyder at det angivelig høye utdanningsnivået på stortingspolitikerne er problemet, eller en del av problemet. Som denne:

            «Aldri før har et Storting hatt så mange akademikere og politiske broilere. 83 prosent av stortingsrepresentantene har nå høyere utdanning, mot 30 prosent av befolkningen»

            Ellers er jeg enig i mye av problembeskrivelsen din. En begynnelse kan være å kutte politikerlønningene, så vil nok -noen- av opportunistene forsvinne fra politikken. En annen ting er å bygge et parti for vanlige folk og som legger vekt på å nominere vanlige folk. Men dette synes jeg faktisk at Rødt klarer ganske bra i dag.

            Du nevner Podemos, det er jo et eksempel på en organisasjon hvor store deler av ledelsen har doktorgrader. I et land hvor det kryr av arbeidsløse, unge akademikere, har de klart å få med seg mange av disse, men også mange andre grupper. Det handler om at de er overbevisende, har et tiltalende prosjekt og oppriktig er interessert i hva den jevne spanjol tenker og føler, mer enn akkurat hvilken for utdannelse og yrkesbakgrunn de selv har…

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2016-02-08 kl 16:43 //

            Jo. Det er en del av problemet. Mener du det bør være slik det er i da? Blir man kun en god politiker med en akademisk bakgrunn? Jeg vil ha et STorting der hele befolkningen er representert. Det skal ikke være så vanskelig og komplisert å være politiker. Det skal være et samfunnsoppdrag man tar en eller annen gang i livet. Kunnskap er mer enn teori. Vi trenger nye politikere med nye ideer – ikke bare utdanna politikere som snakker om gamle ideer. Podemos har jo fått til det. Helt vanlige folk har tatt over styringen i flere spanske kommuner – politikk er ikke lengre bare for eliten.

          • For å svare på det første spørsmålet ditt:

            Nei, jeg mener ikke at det skal være slik det er i dag. Det er et stort problem at de som sitter på Stortinget ikke representerer befolkningen, men i stor grad utgjør en elite isolert fra folket. Det er mulig at det burde være flere uten akademisk bakgrunn, men jeg tror ikke dette er hovedproblemet.

            Hovedproblemet slik jeg ser det er at det er for mange broilere, uten noen som helst bakgrunn fra yrkeslivet, at de tjener for godt til å kjenne vanlige folks problem på kroppen, og at partiorganisasjonene har blitt små og elitedominerte og i liten grad kan holde dem i nakken. I tillegg er det selvsagt mange andre problemer, som at Stortinget ikke får diskutere de aller viktigste spørsmålene (å erklære krig), og i økende grad blir maktesløst overfor storkapitalens lobbygrupper, økonomiske makt og i økende grad også kontroll med media.

            Du skriver «Vi trenger nye politikere med nye ideer – ikke bare utdanna politikere som snakker om gamle ideer. Podemos har jo fått til det. Helt vanlige folk har tatt over styringen i flere spanske kommuner – politikk er ikke lengre bare for eliten». Men hvis du googler ledelsen i Podemos vil du se at alle frontfigurene der har akademisk bakgrunn. Det hindrer dem ikke i å komme med nye idéer, eller å bidra til å skape engasjement blant folk -uten- akademisk bakgrunn, nettopp fordi de har fått med seg at teori og praksis henger sammen.

            Jeg mener at du langt på vei lager en kunstig motsetning her (høy utdannelse betyr at en ikke kan være folkelig eller på folkets side). Men er altså hjertens enig med deg i kritikken mot broilerveldet.

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2016-02-09 kl 09:27 //

            Jeg synes det er ganske utrolig hvordan akademikere er helt overbevist over at det er akademikere som best styrer landet. Du sier du vil ha en akademisk renholder med mastergrad på tinget – jeg vil også ha helt vanlig folk med erfaringer fra helt andre livssituasjoner med helt andre venner på tinget. Når Stortinget nærmer seg 90 prosent akademia så er det ikke rart at man får politikerforakt og klager på et uforståelig språk fra tåkefyrster som bare snakker med sine egne. BREDDE! Det er det vi trenger. Både Rødt og SV kommer seg aldri over sperregrensa før partiene åpner opp for fler en folk som har lest Marx eller Piketty. Trenger ikke å lese og begrunne alt så akademisk. Det er jo bare å se rundt seg.

          • Jeg har ikke skrevet at akademikere er best skikket til å styre landet, og det er heller ikke min mening. Jeg er enig i at Rødt må klare å favne bredere og å fenge flere, men problemet er ikke at det er et akademikerparti, for det er det ikke. Massevis av dyktige og kunnskapsrike folk uten noen som helst formell høyere utdannelse der.

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2016-02-09 kl 10:20 //

            Men hva er du uenig med meg i da?

          • At du setter likhetstegn mellom høy utdanning og det å tilhøre en elite. Problemet er at politikerne er broilere, dvs. at de har få erfaringer fra det virkelige liv og at økonomiske privilegerte folk er overrepresentert, ikke det at de har høy utdannelse i seg selv.

            Å ha høy utdannelse er bare et gode, akkurat som erfaring fra det «ikke-akademiske yrkeslivet» er det.

            Podemos, som du nevner, viser at et parti ledet av akademikere (og da snakker jeg ikke om folk som har gått et år på høgskole eller universitet, men svært høyt utdannede og profilerte intellektuelle) KAN få med seg folk med ulik yrkes- og utdanningsbakgrunn. Ikke minst arbeidsløse (akademikere og ikke-akademikere) som det er så mange av i Spania.

            For ordens skyld, jeg tror også at et parti ledet av ikke-akademikere kan få til det samme andre steder.

            Det viktige er hvilken klasse en har bånd til og representerer.

            Mitt eksempel med kroppsarbeideren som har mastergrad er ikke bare en kuriositet som en skal kimse av, det er svært mange innvandrere i Norge som har høyere utdanning men som ikke får relevant arbeid. Det finnes også ganske mange etniske nordmenn etter hvert som har en høyere utdannelse, men arbeider i et yrke som ikke er direkte relevant for utdannelsen. De er ofte de mest kritiske og politisk bevisste menneskene vi har.

            Podemos har lykkes i å skape en kollektiv identitet, et felleskap de kaller for «folket». Det er bedre enn å dele opp «folket» i mange undergrupper, «tradisjonelle arbeidere», «akademikere» osv., fordi vi i de aller fleste spørsmål har sammenfallende interesser, og fordi vi hver for oss har liten sjanse til å vinne.

            Blant annet har vi en felles interesse i å underlegge kapitalen demokratisk kontroll.

            Akademikere vil (sammen med andre grupper) spille en viktig rolle i et prosjekt for politisk endring, fordi de er en stadig mer tallrik gruppe, men også fordi mange av dem har tilegnet seg redskaper for å analysere samfunnet som vil være nyttige i en slik kamp. Tesen om arbeiderklassen som fortropp, hvis en forstår arbeiderklassen i snever forstand som tradisjonelle industriarbeidere, ble til under bestemte samfunnsforhold i en bestemt tid og holder rett og slett ikke mål lengre. Men den «tradisjonelle arbeideren» har fortsatt viktige maktmidler til sin rådighet som ikke akademikeren har, som å stoppe produksjonen, og oftere en tydeligere klassebevissthet (men ikke nødvendigvis).

          • Ellers cred til deg for den store diskusjonen du har fått i gang. Jeg får sjelden slik respons på det jeg skriver 🙂

    • Gode poenger, Mathias.
      En stor del av samfunnet har høyere utdannelse og det er en stor del av jobbene der ute hvor det kreves høyere utdannelse.
      Mange har også høyere utdannelse, men jobber som assistenter og vikarer, eller de får kun jobb i yrker hvor de strengt tatt ikke får brukt utdannelsen.
      Selv i universitets- og høgskolesektoren som jeg for øyeblikket tilhører (som bare utgjør liten del av alle nordmenn med høyere utdannelse), er det slett ikke slik at de ansatte er så privilegerte. Snarere er trenden i Europa at en får en stadig tydeligere todeling mellom en liten indre kjerne som har sikre og rimelig godt betalte jobber, og et stort omland av akademiske løsarbeidere som går på korte kontrakter (ofte mindre enn et år), ofte deltidskontrakter, som slett ikke har en forutsigbar eller spesielt god lønnssituasjon. Det er ingen garanti for at en får fast jobb etter fire år selv om regelverket sier det, for universitetene bruker hundre forskjellige måter på å omgå dette regelverket.
      Jeg er enig i at vi på venstresiden har en utfordring i å nå ut til en rekke samfunnsgrupper og at vi kan bli for akademiske i våre talemåter. (Jeg er sikkert et eksempel på det, men en er nå engang preget av sin bakgrunn).
      Men jeg er ikke enig i at vi trenger flere partier.
      Tvert i mot trenger vi ENHET (som ikke betyr at vi skal være enige i alt) rundt et eller to parti/allianseprosjekter som på sikt kan sikre de progressive kreftene flertall i valg.
      Selv om det er viktig å ha et øye for forskjeller blant folk som lever av sin lønn, vil jeg advare mot en skarp inndeling hvor en setter «åndsarbeidere» opp mot «kroppsarbeidere» og andre grupper uten høyere utdanning, det fører til at en mister fokus på hovedmotsetningen i samfunnet. Det vil glede storkapitalen dersom vi bruker tid på å krangle oss i mellom heller enn å ta den virkelige lønnsadelen, og ikke minst verdens virkelige elite, eierne av de store multinasjonale selskapene. Selv om vi ikke kan vedta dem avskaffet her i Norge alene, så kan vi sørge for at de ikke får fri adgang til det norske markedet og at det bygges opp lokale og nasjonale alternativer.
      En forutsetning for å gjennomføre et sosialistisk prosjekt i dagens verden, hvor kapitalen har så mange midler til sin rådighet, er at vi kan sikre stabile flertall i valg (selv om det ikke er tilstrekkelig), dvs. brede koalisjoner som kan tåle litt motgang og like vel komme seirende ut i valg, for å sikre den nødvendige kontinuitet. Det betyr at en også må ha med seg akademikere og store deler av middelklassen.

  3. Så lenge middelklassen tjener på sosial dumping og globalisering blir det vel ingen endring av politikken i Norge? Det er lønnsomt for middelklassen å kunne bruke billige håndtverkere etc mens de selv har ganske trygge jobber.

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-04 kl 13:46 //

      Helt enig! Au pair-ordningen er et veldig godt eksempel på det.

  4. AvatarKari Jensen // 2015-11-04 kl 12:17 //

    Jeg er helt enig, men da må folk slutte å snakke om «dem» (er det folk uten utdanning du mener når du skriver det?) og «oss». Når du skriver at DE ødelegger kroppene sine for at VI skal ha det fint på jobb, appellerer du ikke til de som vasker, men til de rike som sitter på kontor. Og det var jo ikke de som skulle lage dette partiet…?

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-04 kl 13:44 //

      Hei! Takk for tilbakemelding. Jeg er helt enig med deg. Jeg vokste opp på et asylmottak i Oslo, der moren min jobbet som vaktmester/renholder og vi fikk bo i en liten vaktmesterbolig helt gratis. Her bodde jeg mine første seks år og lærte meg nesten ikke et ord norsk. Jeg lærte meg engelsk, persisk og litt vietnamesisk. Jeg fikk hele verden hjem til meg og det var helt fantastisk! Jeg tror mye av det som har gjort meg til den jeg er i dag, skjedde på asylmottaket i Deichmansgate 4B. Ingen i min familie eller slekt har noen gang hatt mulighet til å ta høyere utdannelse, akkurat som de fleste her i landet. Det viktigste har alltid vært å komme seg ut i jobb og å klare seg selv. Moren min ble ufør for ti år siden. Hun hadde da jobbet siden hun var 13 år gammel som renholder, stuerske og på Freia sjokoladefabrikk som skiftarbeider. Kroppen hennes er helt ødelagt. Hun har aldri blitt hørt. Privatiseringen på 90-tallet tok helt knekken på henne. I oppveksten måtte foreldrene mine ha flere jobber for at vi skulle klare oss. Vi barna pantet flasker. Jeg begynte også min karrière som vaskehjelp og kjøkkenassistent tidlig på ungdomsskolen hos min tantes lille vertshus i Torpa, har derfra jobbet meg oppover som murer og gatekjøkkenkokk på Gjøvik. Videre ringte jeg tusenvis av telefoner som telefonselger gjennom flere år, og bar tungt og nesten ødela ryggen min hos Gjøvik flyttebyrå. Så flyttet jeg til Oslo og rev ned en avdeling på Ullevål sykehus med Moderne Byggfornyelse i Oslo. Videre begynte jeg som barnehageassistent ved Maridalsveien barnehage i Oslo og som vikarlærer og SFO-assistent på
      Marienlyst skole. Jeg har alltid måtte klare meg selv, det møter jeg sjelden blant andre i SV eller andre politiske partier.

      På videregående på Gjøvik, der jeg bodde for meg selv, ble jeg interessert i politikk. Nettopp pga min bakgrunn og fordi jeg så hvor store forskjeller det var i landet vårt. Jeg ble med i SU og har siden vært aktiv i SV frem til noen uker siden, da jeg meldte meg ut. Det er ikke lett å ha den bakgrunnen jeg har i politiske partier i Norge. Man møter nesten bare folk fra møblerte hjem som har enten lest seg til sitt engasjement eller fått det med morsmelka. Politikk handler i dag mer om makt og posisjoner enn å faktisk gjøre noe. Jeg ønsker derfor et parti med folk som har erfaringer fra livet, ikke bare fra studier og fra bøker.

      Jeg er fullt klar over at de fleste som leser Radikal Portal, har en akademisk bakgrunn. Derfor ble ordleggingen også lagt slik, for at flere her også skal kunne engasjere seg. Men håpet mitt er at det også finnes engasjerte folk her, som har en annen bakgrunn. En bakgrunn folk flest også har. Jeg tror folk forandrer verden – ikke bare akademikere.

      • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 00:55 //

        Jeg har samme bakgrunn som deg, men er oppvokst i en liten bygd og ikke i byen. Begynte å jobbe i tenåra, og har vært både sfo-assistent, telefonselger, fabrikkmedarbeider og ekspeditør på Rema. Så tok jeg 6 år på universitet og skaffet meg da på denne tiden mer enn 10 års høyere utdannelse. Er jeg da i dine øyne blitt mindre egnet som potensiell folkevalgt? Eller mener du at jeg med både livserfaringer og teoretisk tyngde vil være enda mer skikket til å lede landet enn dagens broilere som i stor grad aldri har gjort stort annet enn å trene til å bli profesjonelle politikere?

        • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-06 kl 11:04 //

          Jeg har ikke noe problem med akademikere. Men mener at akademikere er overrepresentert. 1/4 av representantene på Stortinget har nå ingen annen jobberfaring enn den politiske. Det å være folkevalgt er ikke lenger et oppdrag man gjør for samfunnet, men en karrièrestige. Hvor mange går tilbake til sine gamle jobber etter endt karrière på Stortinget? Jeg ønsker et Storting der folk fra alle samfunnslag er representert. Selv med din bakgrunn, så vet du jo ikke hvordan situasjonen er som SFO-assistent i dag? Hvorfor må man ha en lang utdannelse for å være folkevalgt? Kan man ikke også bare ha en helt vanlig jobb? Du er sikkert en flott person med masse bra erfaring, men poenget mitt er ikke det.

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 15:31 //

            Jo, jeg har da aldri påpekt noe annet. Men jeg ser det heller ikke som noen svakhet at de folkevalgte har utdanning, snarere tvert imot. Men det du faktisk reagerer på er vel da ikke utdanningsnivået i seg selv, men snarer profesjonaliseringen av politikerrollen. I så fall er vi helt enige. Det er et stort svakhetstrekk ved det politiske systemet at de fleste politikere på Stortinget (dog slettes ikke alle) er broilere uten noen annen yrkeserfaring enn den politiske. Det er jeg helt enig i. Men at du sidestiller det å ha utdannelse med fravær av «vanlig jobb» er en logisk feilslutning som ikke har rot i virkeligheten. Kassadama på rimi, tiggeren i gata og SFO-assistenten kan da både være bachelor- og masterutdannet. Nettopp på grunn av elitistiske tendenser i samfunnet er det nemlig ikke slik at den best kvalifiserte får jobben, men den med sterkest nettverk. At du sidestiller utdannede mennesker med mennesker uten faktisk livs- og arbeidserfaring er således både arrogant og misvisende, og jeg anbefaler deg å lese hva Knut Nærum nylig skrev om «forakten for kunnskap». Men du peker på noe meget sentralt, nemlig den motivasjonen mange folkevalgte har for sitt engasjement – et ønske om å bruke stortinget som karrierestige for senere stillinger i internasjonale institusjoner og i privat næringsliv. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg selv la ned mine verv i politikken. Engasjerte, samfunnsinteresserte og flinke mennesker ble forbigått av egosentriske – dog ofte kunnskapsløse – karrierejegere, hvis fremste politiske egenskap var evnen til å tåkeprate, svelge kameler og snu kappen etter vinden… Ja, også tjene kapitalen og høyrepolitikerne i de ulike partiene som liksom skal representere ulike alternativ, men som samtlige fører en allerede fastsatt høyrepolitikk, og har gjort det i mer enn 100 år allerede. Tror ikke dette vil endre seg bare ved å ha færre utdannede på storimget. Og selv om du påstår noe annet, vil jeg fortsette å hevde at våre folkevalgte og våre ministere har særdeles lite utdanning i bagasjen, annet enn litt siviløkonomi og statsvitenskap. Men ditt poeng er altså ikke at det er akademia som er problemet, men snarere at 1/4 av stortingets representanter ikke har annen yrkesbakgrunn enn i politikken. At dette er en svakhet er jeg enig i. Men hvordan i all verden klarer du å sidestille akademikere og politiske broilere? Broilere kan jo ha noe utdannelse, men ikke alle broilere har det, og det er i allefall ikke slik at alle akademikere er politiske broilere. Tror i grunn vi er nokså enige i det meste her, men jeg føler du bidrar til å skape forrakt mot kunnskap. Jeg vil heller ha et storting der alle er akademikere enn at alle skal være yrkespolitikere, dog jeg – som deg – ønsker meg et storting med en mye mer representativ bakgrunn.

          • Da må du heller spørre deg hvorfor det blir slik, slik at en kan gjøre noe med årsaken, heller enn å lage enda en organisasjon som følger de samme spillereglene og dermed til slutt ender på akkurat samme sted.

            Jeg for min del er enig med Leif. Utfør direkte demokrati i praksis, jobb for det du tror på og fortell de rundt om hva du får til. Gjør det som skal til for at verden blir et bedre sted for alle. En dag gjør kanskje resten av verden det samme.

            Hvis politiske partier vil bestå, må de da gi avkall på vervet som ledere, og gå inn i rollen som tjenere – Det vil si, være ydmyke overfor folks behov (inkludert sine egne)

            Anarki er eneste vei til egalitet.

            Nils-Petter Olsen

  5. AvatarCartmenez // 2015-11-05 kl 00:13 //

    Den vanlige historien. Om sofavelgerene virkelig vil bry seg om politikken har de alle muligheter til å gjøre dette. De kan som du sier starte sitt eget parti. Men da må de vel opp av «sofaen» som er problem nummer 1…
    Syns du gjør en feil der du tar alle sofavelgere og gjør de til en homogen gruppe som alle vil stemme likt nemlig på sofapartiet. Du mener altså at alle disse vil stemme på et parti som går inn for de kampsakene du lister opp??

    Jeg har null sympati med sofavelgere som syter over demokratiet og skylder på «eliten» i Norge har du alle muligheter til å danne ditt eget parti men igjen ingen har tatt seg bryet. Bare se på rekord oppslutningen til MDG over ekstremt kort tid. Rundt om i Europa enten du liker det eller ei er det en rekke partier som var mikro partier før som nå nyter stor oppslutning selv med kun 1 eller 2 fanesaker, både på høyre og venstresiden. Så jeg har null sympati med sofavelger som klager over den politiske situasjonen i Norge.

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 11:42 //

      For å danne et eget parti i Norge må man samle inn 5000 underskrifter i løpet av ett kalenderår. Disse må samles inn på spesielle lister der opplysninger som adresse og alder må oppgis. Det er ikke så lett å starte et eget parti. Slik er det fordi de etablerte partiene og eliten som styrer dem, er redd for folkestyret. De er redd for at folk skal se at de som styrer landet vårt er mest opptatt av seg selv, sin karriere og sine interesser. Jeg har null sympati for sånne som deg. Som ikke forstår hvordan det er å føle seg utenfor det etablerte, utenfor samfunnet. Når en butikkarbeider på Rema må jobbe i 4000 år for å tjene det samme som sjefen på toppen, så må vel også du skjønne hvorfor folk ikke gidder å engasjere seg.

      • AvatarCartmenez // 2015-11-05 kl 11:59 //

        Å få 5000 underskrifter er ikke komplisert om du har en sak som fenger å si at dette skulle være et enormt hinder satt i verk av eliten er latterlig. At alder og adresse må oppgies er jo ikke sjokkerende da man må kunne sjekke at folk faktisk har sagt ja til å være på listen. Spesielt i disse tider med tanke på det medlemsjukstet som har pågått i en rekke organisasjoner.

        Det er flott at du setter opp stråmenn om at jeg ikke skulle forstå hvordan det vil være å stå på utsiden. Du kan kanskje peke på hvor i min tekst at jeg kritiserte folk for å være på utsiden…

        Jeg ser du også lett hopper over å svare på hvorfor du mener at alle «sofavelgere» er en homogen gruppe som vil stemme på det partiet du mener skal dannes med dine fanesaker…

        Og til sist for en håpløs holdning at en evt Rema arbeider ikke skal gidde å engasjere seg… om historien var fulle av slike giddalause folk hadde vi ikke kommet langt her i verden.. Si det til en f.eks Martin Luther King hvis verden var som det du påpeker så hadde vi aldri fått borgerrettsbevegelsen i f.eks USA. fordi i følge deg så skulle han jo ikke giddet å engasjere seg fordi systemet var «feil»… For en håpløs måte å se på verden.. Folk som har sett urett har stått opp og kjempet for sine saker og de har fått langt mere motgang enn å skulle f.eks samle inn 5000 underskrifter… så nei jeg har på ingen måte sympati for de som ikke gidder å stemme eller engasjere seg politisk fordi de mener systemet er feil.. og jeg må kanskje stave det til sist det betyr IKKE at jeg IKKE har sympati med de som er utenfor.

        • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 12:50 //

          Å samle 5000 fysiske underskrifter er ikke lett. Hvorfor kunne det ikke vært nok å logge inn på nett, slik som altinn, nettbank, skatt osv, for å signere? Hvorfor må de være i fysiske håndskrevne lister? Hvor skriver jeg at dette er en homogen gruppe? Det er du som skriver dette. Hvilke kampsakene er det jeg lister opp? Jeg etterlyser at partiene tar med seg og fremmer folk fra andre grupper enn kun fra den homogene akademiske gruppen. Jeg tror politikken og engasjementet for politikken i Norge vil bli større hvis flere føler seg representert. Les hele kronikken, før du skriver tull. Og forresten, systemet er akkurat like ille i USA i dag, om ikke værre, selv om King engasjerte seg. Store ledere med viktige taler hjelper ingenting, så lenge forskjellene mellom folk bare øker.

          • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-05 kl 19:15 //

            Start en organisasjon som jobber for sakene du brenner for heller, i stedet for å samle en masse underskrifter. Til det trenger du ikke en eneste signatur og du kan øyeblikkelig begynne å jobbe for det som betyr noe i stedet for å la flammen din ebbe ut i en pampetrone på tinget. Jeg tror vi er på mer eller mindre samme side her.

          • AvatarCartmenez // 2015-11-05 kl 22:39 //

            5000 fysisk underskrifter er ikke vanskelig, selv piratpartiet har vel klart dette og de er stol sittende stort sett…

            Hele ditt nest siste avsnitt er listet med kampsaker som du mener et parti bør ta opp, det er da kampsakene dine. Om du mener at partiet du vil skal startes ikke skal kjempe for alle disse mener du da at du vil ha et parti som kjemper for hver sak?? fra sofavelgere til å fengsle de som bedriver økonomisk kriminalitet?

            Å mene at USA er værre i dag enn da King engasjerte seg viser en enorm mange på historiekunnskap, rettigehetene til afro amerikanske borgere er milevis fra hva de var på 60 tallet. At samfunnet som sådan ikke er perfet er det ingen som skal si men å påstå at folk som King som kjempet for rettigheter til en marginalisert befolkning ikke fikk til noe er helt bak mål.

          • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-06 kl 11:50 //

            Det er forskjell på politikkområder som jeg ønsker å få et større fokus på enn en kampsak. En kampsak er feks «500 flere lærere i Osloskolen», «Gratis Aktivitetskole» eller «900 flere sykehjemsplasser». De politiske partiene i Norge fokuserer alt for mye på enkeltsaker. Jeg mener det er feil vei å gå, det fjerner folk fra demokratiet og inviterer ikke til engasjement. Jeg har jobbet endel som frivillig med fattige i Oslo. Her har jeg hatt samtaler om hvilke områder de er opptatt av og NAV skiller seg markant ut. Dette er ikke en kampsak, men et område som er mer komplekst enn å si «1000 nye stillinger til NAV».

            Gapet mellom hvite og svarte i USA har bare blitt større siden 1960. USA fører en systematisk diskriminerende politikk som rammer de svarte og fattige. King er en av mine store helter, men det hjelper lite når USA er mer rasistisk i dag enn det det var på 60-tallet.

            USA har feks snikinnført slaveri siden 1960. Der fengslene nå drives som fabrikker av private selskaper. Lovverket og ordensmakten passer på å rekruttere folk gjennom en fascistisk politikk, ført av et kritthvitt senat og rettsvesen. 1/3 svarte menn i USA vil i løpet av livet sitt bli fengslet i dag mot kun 1/20 hvite. I 1960 så det helt annerledes ut. Da var 1/10 svarte menn mot 1/30 hvite. Lovverket i USA gir livstidsdommer for oppbevaring av brukerdoser med canabis, mens ingen av terroristene i storbankene som ødela verdens økonomi og livet til hundrevis av millioner mennesker over hele verden under den siste finanskrisen fikk ingen tid i fengsel. Det er tonnevis av eksempler som viser hvor systematisk rasisme og diskriminering er i USA i dag. Forskjellene er milevis forskjellige i dag enn det det var i 1960.

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 15:41 //

            Har du kilder som støtter dine påstander om at gapet er større mellom svarte og hvite i USA i dag enn på 60-tallet? I dag har vi en stort president i USA. På 60-tallet ble det praktisert apartheit og de sortes rettigheter var på et absolutt minimum.

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 17:24 //

            Flott at du linker til nettstedr som støtter mitt poeng. Første hyperlenken i innledningen sender deg til denne siden http://www.pewsocialtrends.org/2013/08/22/race-demographics/, som både understreker ditt unyanserte utsagn og mine øvrige overstående påstander.

          • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 15:38 //

            Nok engang har du skremmende holdninger. «Den homogene akademiske gruppen»? Hva baserer du et slikt utsagn på da? Akademikere er ikke mer homogene enn sofavelgere bare fordi de har høyere utdanning til felles.

        • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-05 kl 19:11 //

          Det må da vel være lov å kjempe for systemendring ? Selv har jeg – med en vond smak i munnen – stemt ved alle valg siden jeg var atten (jeg er 32 nå) med untak av siste lokalvalg og jeg mener ikke at det nødvendigvis er noe iboende negativt ved å stemme. Jeg mener at bare at det er viktigere å gjøre ting som betyr noe mellom valgene. Den lave og synkende valgdeltagelsen mener jeg er ett tegn på at det representative demokrati og parlementarismen har spilt fallit og at det er på tide med forandring. Den politiske evulusjonen må fortsette og jeg mener rådssammfunnet med frihetlig sosialistiske verdier er neste steget på den veien.

          • AvatarCartmenez // 2015-11-05 kl 23:21 //

            Selvsagt er det lov til å kjempe for en systemendring og det er mange som gjør dette. Det er også lov å være sofavelger. Jeg tror noe av problemet ligger i at folk har en forventning til at partier nesten skal være skreddersydd til dem. Det er vi velgere-sofavelgere som har skapt et politisk klima der alle politikere må lov mer til mange. Når man så kommer til at kaken skal deles opp er det ikke nok til alle og enkelte velgergrupper blir skuffet.

            At folk ikke stemmer ved kommunevalg tror jeg ikke er så merkelig all den tid de faktiske forskjellene er minimale fra et kommunestyre til et annet.

  6. AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-05 kl 04:36 //

    Det siste vi trenger er ett nytt parti, særlig på venstresiden. De siste årene har venstresida blitt fragmentert og stykket opp, bl.a. av partier som MDG på en slik måte at den politiske diskurs har beveget seg mot sentrum/høyre som helhet. Dette er ikke venstresida tjent med. Venstresida er heller ikke lengre tjent med partier i det hele tatt. Partier skaper makt og sentralisering, som igjen er grobunn for korrupsjon som selvsagt fører til urettferdighet og utbytting.

    Folk er lei av politikere, folk tror ikke lengre på tanken om det (såkalte) representative demokratiet av den enkle grunn at de ikke føler seg representert. Verken til høyre eller til venstre. Jeg snakker tull sier du? Folk har fremdeles tro på vår nåværende system? Vel, 40 % av befolkningen sier noe annet. For det er det det er, når vi har en oppslutning på kun 60 % i lokalvalgene. Valgene der nettopp du skal kunne se og føle at dine valg har en innvirkning på din egen hverdag. At du har innflytelse over ditt eget liv og hvordan du lever det. Det er ett enormt mistillitsvotum mot systemet når 40 % av våre stemmeberettigede ikke føler at det er noe vits å drasse ræva si til
    noen glorifiserte postkasser hvert andre til fjerde år for å «gjøre sin borgerplikt» som det så arrogant kommer fra den politiske elite. Skulle ikke dette være ett privilegium? Skulle ikke dette være menigmanns verktøy? Skulle ikke dette være «det demokratiske senit»? Det er ikke annet enn en illusjon skapt av overklassen og makteliten, nasjonalt som internasjonalt.

    Dagens system reproduserer bare gårsdagens problemer ved å skyve dem ett skritt frem og så ett skritt tilbake etter hvert som det politiske vippepunktet beveger seg. I virkeligheten så befinner vi oss i en status quo hvor «Politiker» har blitt en yrkestittel og ikke ett tillitsverv. «Stortingsrepresentant» og «minister» er redusert til pene poster i CV-en man sender til overnasjonale organisasjoner etter endt «arbeidskontrakt» med folket. Prinsippene? Ideologien? Idealet? Til helvete med det! Hvor er døra til First House!

    Skal folket ta makta tilbake nytter det ikke å starte nye partier som setter seg sammen på møter og planlegger hvordan de selv best kan fravrenge noen skarve stemmer fra ett annet parti slik at de selv kan sette seg i de røde stolene i Oslo og på nytt starte maktkarusellen. Skal folket ta makta så må de gjøre det direkte. Gjennom direkte aksjon og direkte demokrati. Og før noen
    begynner å rope VÆPNA REVOLUSJON !, så vil jeg påpeke at det finnes langt mer fredelige måter å ta makta i egne hender på. Ta over arbeidsplassen din, gi sjefen din en arbeidsmengde og lønn som tilsvarer lønna til den jevne arbeider og styr bedrift, verksted eller butikk etter demokratiske prinsipper. Lag allmøter i gata di hvor dere i plenum og via demokratiske metoder som ikke gir
    fordeler til hverken flertall eller mindretall (ja det finnes utprøvde modeller for dette) kan bestemme om hvor lekeplassen skal ligge og hvilken farge fuglehuset ditt kan ha. Lag suppekjøkkener, gratis/byttebutikker, lag aviser, folkeskoler hvor man lærer hverandre, gå på hjemmebesøk til gamle og føre, gjør ett eller annet, men gjør det. Prefigurer. Skap det nye samfunnet innenfor skallet av det gamle. Slik at når det gammel systemet faller, har vi strukturer som tar imot.

    Dette vil skape følelsen av deltagelse, dette vil skape engasjement og det vil smi ildsjeler som kommer til å få til det ingen politiker har fått til før: rettferdig fordeling, humanisme og ett aktivt og deltagende demokrati. Det er dette som kalles Frihetlig Sosialisme, det er dette som er Anarki, det er dette som er det rettferdige og myndiggjørende samfunn hvor alle vil bli hørt gjennom allmøter, arbeidermøter og militærråd som samordnes føderalt i koordineringsråd. Gi politikerene og partiene fingeren og bli med å peke ut
    framtida. Sammen.

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 10:15 //

      Leste du hele kronikken? Siste avsnitt: «Vi er nå på vei til å avvikle vårt folkestyre til fordel for et teknokrati, hvor makten ligger hos byråkratiet, styrt av en akademisk og økonomisk elite. Nå trenger vi et parti som kjemper for folkestyre og ekte demokrati. Vi trenger et parti som utnytter mulighetene med moderne teknologi til å utvikle et mer direkte demokrati. Vi trenger et parti som fyller Stortinget med de 70 prosentene av befolkningen som ikke har høyere utdanning. Norge trenger et «House of Commons» – ikke et Storting for eliten.»

      • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-05 kl 19:00 //

        Jeg leste hele kronikken ja, og alle kommentarene så langt de var kommet da. Mitt poeng er at man ikke kan oppnå folkestyre og ekte (direkte) demokrati gjennom parlementarismen og partibygging ettersom dette systemet – især sentraliseringa av makt – ikke er egnet for det. Staten er en institusjon bygget av herskerklassen og kan aldri være en emansiperende eller revlusjonær plattform.

    • AvatarKnutrMagnusson // 2015-11-06 kl 21:02 //

      Nettopp. Dagens beste kommentar på dette nettstedet. Og nettopp det poenget som ideologen bak norgeshistoriens eneste anarkiske parti på Stortinget kom med da han vegret seg for selv å starte et parti, selv om hans følgere ba ham om det. Men til alles overraskelse fikk de sin mann på stortinget på første forsøk, innvalgt fra Bergen by med flere stemmer enn Høyre – på tross av at Høyre i Bergen i 1933 stilte listeforbund med Quislings Nasjonal Samling. Samfundspartiet, som dette anarkistpartiet het, satt deretter på Stortinget frem til 1945 – men fikk ikke utrettet så veldig mye da de ofte sto med èn stemme mot 149. Men å påpeke at det var anarkister som var de eneste som stemte imot Steriliseringsloven av 1934, er det få som gjør. Etter krigen måtte derimot mannen både i fengsel og på galehus fordi en rekke personer fant det opportunt å renvaske seg selv fra sine egne tvilsomme handlinger under okkupasjonen ved å stemple fyren som nazist og dømme ham for landssvik fordi han inntok en lignende posisjon som Gandhi gjorde i India på samme tid i forhold til imperialismen. I et kapitalistisk samfunn er proletariatet ikke bare produsenter, men også konsumenter. Samtidig foregår den viktigste realøkonomiske produksjonen i områder der produsentene i liten grad har kjøpekraft eller politisk påvirkning over de som eier eller kjøper det som blir produsert. Derfor har proletariatet i de priviligerte nasjonene – som i stor grad fungerer som konsensusbærende stemmekveg og konsumenter av overnevnte produksjon gjennom verdier som hovedsaklig er akkumulert gjennom «skinnproduksjon» i de ulike politiske enhetene («nasjoner») som fungerer som legitimerende størrelser for det hegemoniske systemet som sikrer de dominerende elitene fortsatt eierskap over de fleste verdiene. Gjennom generalstreik (ta barna ut av skolen, nasjonal gåsakte dag osv), boikott av produkter og institusjoner (være seg medier, varer eller tjenester) og større grad av både direkte aksjoner og krav om direkte demokrati (mas på dine folkevalgte og start ad hoc arbeidsgrupper, folkemøter og kampanjer… bruk kreativitet for å fange medias oppmerksomhet og bruk sosiale medier for alt det er verdt… husk at internettet ble oppfunnet av folk som var inspirert av anarkismens tanker om organisk nettverksbygging). Vi kan gi politikerne fingern, men vi kan også tvinge dem til å skape nye strukturer.

  7. AvatarOdd Eivind Koppang Torp // 2015-11-05 kl 08:52 //

    Vi trenger ikke noe nytt parti. Vi trenger tvert om FÆRRE partier. Det er for mye oppsplitting på venstresida. SV, Rødt og nå oggså Feministisk Initiativ, samt De Grønne som er enig mmed diisse tre partiene i svært mange saker. Man bør i alle fall slå sammen eller få valgallianse mellom SV og Rødt (og droppe FI). Helst burde man også få med De Grønne, men et minimum burde være å slå sammen SV og Rødt. Dersom SV strammer opp profilen burde dette være mulig. Valgallianse er kanskje den rette veien å gå, i aklle fall i første omgang.

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-05 kl 11:43 //

      Kan vi ikke bare slå sammen alle partiene til ett parti? Jeg ser nesten ikke forskjellen uansett.

      • Ser du ikke forskjell på FrP, Rødt og MDG?

        Nils-Petter Olsen

      • AvatarOdd Eivind Koppang Torp // 2015-11-08 kl 18:25 //

        I så fall har du nok neppe satt deg særlig inn i partienes politikk…

        • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-08 kl 23:16 //

          I løpet av det siste tiåret har fløypartiene SV og Frp styrt finansdepartementet. Kan du fortelle meg om de markante store forskjellene på hvordan departementene ble og blir styrt?

          • SV «styrte» på AP (Jens) sin nåde. SV er vel forøvrig et glitrende eksempel på at det ikke er noe poeng i å starte enda et nytt parti med gode «intensjoner» og vakre, svevende målsettinger. Det som trengs er klart definerte, konkrete mål og folk som er villige til å gjøre jobben med seg selv og med samfunnet.

            Forøvrig kan du ikke trekke fram ett eksempel og ta det som bevis på et generaliserende utsagn (at alle partier er like).

            Nils-Petter Olsen

    • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-05 kl 19:02 //

      En partismmenslåing ville bare ha vannet ut den sosialistiske politikken og drevet partiet mot høyre. Vi trenger systemendring, ikke partiendring.

      • AvatarOdd Eivind Koppang Torp // 2015-11-08 kl 18:18 //

        Siden SV og Rødt har identisk politikk, så vil politikken forbli den samme, bare en viss oppstramming på enkelte områder.

  8. La oss ha ca. 5 viktige saker til folkeavstemming hvert år. Da er ikke Stortinget med eller uten kompetente folk i stand til å rasere landet. Men er det virkelig makt til folket skribentene virkelig ønsker på dette forum? Jeg tviler.

    • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-09 kl 07:40 //

      Men folkeavstemninger blir jo heller ikke fulgt. Men veien videre er mer direkte demokrati. Jeg tror det fremover vil oppstå flere nye partier i Norge. Som reaksjon på mindre folkelige partier og mer broilere og pamper.

      • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-09 kl 17:29 //

        Nye partier fører ikke med seg mer direkte demokrati. Det har jeg redgjort for over.

        • AvatarKay Asbjørn Schjørlien // 2015-11-09 kl 18:52 //

          Podemos i Spania er et eksempel på det motsatte: http://www.columnf.com/podemos-reclaiming-democracy/

          • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2015-11-09 kl 20:08 //

            Hm… Joda det var interessant lesing. Nå står det jo også at Podemos har verdier opp mot det skandinaviske sosial-demokratiet og de er unektelig parlamentariske, men jeg ser og anerkjenner at de også tar i bruk flat organisering og direktedemokratiske organer på noen plan. Så får man bare håpe at de flate strukturene finner frem.

          • Jeg har stor tro på mer direkte demokrati og på Podemos´ organisasjonsmodell.
            Men en grunnleggende forutsetning for et mer direkte og deltakende demokrati, er en sosialisering av eiendommen. Så lenge storkapitalen stadig øker sin makt, kan vi lage så mange deltakerdemokrati-ordninger vi vil, men vi vil bare sitte og flytte frem og tilbake på smuler, mens de virkelig viktige beslutningene tas i private styrerom (i stadig større grad utenfor landets grenser).
            Vi må altså samtidig stille spørsmålet: Hvem skal eie?
            Det gjør Rødt.

Kommentarfeltet er lukket.