Staten er nå totalt underlagt finanskapitalen

Creative Commons C0

Historisk har staten i kapitalismen alltid vært et redskap for kapitalen, men mens den tidligere hadde som oppgave å få folket til å finne seg i utbyttingen, tar den nå del i selve utbyttingen.

På venstresiden har man tradisjonelt operert med et skille mellom stat og kapital, basert på Marx’ teori om basis og overbygning. Kapitalen og produksjonsmidlene har vært ansett som den grunnleggende kraften som fører historien fremover, og denne basisen dikterer staten, som blir sett på som en pasifiserer av befolkningen. Man har ment at kapitalistene har stått for utbyttingen, mens staten har sørget for at folket har funnet seg i utbyttingen.

Skillet mellom basis og overbygning er kollapset

Flere tenkere har imidlertid pekt på at skillet mellom basis og overbygg er et lite hensiktsmessig verktøy. For eksempel hevder Toni Negri og Felix Guattari, i boken Communists like Us, at staten og mediene er blitt såpass viktige bidragsytere til økonomien og kapitalens sirkulasjon, at det ikke går an å regne dem som rene overbygg lengre. Pensjonsfond er integrert i finanskapitalen, og reklamebyråer har større omsetning enn nasjonalstater, samtidig som arbeidere i servicesektoren mister sin sosiale bevissthet når de absorberes inn i rigide, mekaniserte produksjonsprosesser. Kort sagt har skillet mellom instansene som produserer ideologi og underdanighet og økonomisk utbytting blitt utvasket.

Communists like Us ble skrevet i 1985, altså etter nyliberalismen inntog, og de fleste vil hevde at kollapsen av skillet mellom basis og overbygg er noe som gradvis har skjedd i tiden etter 1971.

Staten legger til rette for markedet

Ifølge den italienske filosofen Maurizio Lazzarato er statens rolle i ordoliberalismen, som er en form for sosialdemokratisk blandingsøkonomi og varer fra 1945 til 1971, stort sett den samme som hos Marx. Statens oppgave er å lage rom for markedsmekanismer innenfor kultur, skoleverk, helse osv., slik at befolkningen tilpasses markedets logikk. Staten skal ikke gripe direkte inn i markedet for å fremme vekst, men innprente markedstenkning i befolkningen, slik at folk begynner å tenke som entreprenører og organiserer familier og nabolag som bedrifter.

Denne prosessen, som omformer enkeltmennesker til bedrifter, blir utvidet under nyliberalismen fra 80-tallet, da folk blir til «human capital» eller en ressurs som man sier på norsk, og arbeidere blir til hverandres konkurrenter. Et eksempel på denne konkurransen innad i de lavere sosiale lag, er den stadig økende bruken av vikarer, frilansere og fleksible arbeidere som konkurrerer om hverandres jobber, ved hjelp av sine egne produksjonsmidler (sin kunnskap og erfaring), representert gjennom sin egen CV.

På denne måten bygger nyliberalismen videre på ordoliberalismens konkurranselogikk, men den bygger samtidig ned den offentlige velferden som innføres med ordoliberalismen. I den samme perioden forandrer også grunnlaget for makt seg. Mens industrikapitalistene baserte sin makt på eierskap til produksjonsmidlene, baserer finanskapitalistene seg på fondsobligasjoner og aksjer, og mens utbyttingen i ordoliberalismen skjer gjennom profitt på arbeid, skjer utbyttingen i nyliberalismen gjennom renter på gjeld, ifølge boken Governing by Debt, som det meste av denne teksten baserer seg på.

Staten er underlagt finanskapitalen

Etter finanskrisen, da hele stater blir forgjeldet, har man fått en ny form for utbytting. Utbytting gjennom skatt, som må betales fordi staten skylder penger som er blitt brukt til å redde banker på randen av konkurs.

Redningspakkene, som for USAs del var på 700 milliarder dollar, viser også at nyliberalismen ikke er hva den utgir seg for å være. En stat som griper direkte inn i økonomien ved å subsidiere bestemte bedrifter, har lite med en minimalstat å gjøre, og en økonomi som må reddes av statlige inngripener – i form av subsidier til de største bedriftene i en bestemt sektor – er ikke en naturlig og nøytral økonomi. Man kan derfor, som Lazzarato, hevde at staten er blitt totalt underlagt finanskapitalen og at skillet mellom økonomi og politikk er blitt opphevet.

Marxismen er uklar

Mens skillet mellom stat og kapital i tiden før finanskrisen var tydelig, så kan man stille spørsmål om hvorvidt skillet mellom politikk og økonomi noen gang har eksistert. Med andre ord kan en spørre seg om økonomien dypest sett alltid har vært politisk. Dette kan man også finne holdepunkter for hos Marx, som hevder at kapitalismen er grunnlagt på en «primitiv akkumulering» og i Lenins teorier om kolonialisme og imperialisme, som kort sagt går ut på at industrinasjonene må tilegne seg nye markeder for å fortsette kapitalakkumulasjonen. Samtidig er begges løsning på utbyttingen en «ekspropriering av ekspropriørene», som vil si at arbeiderklassen tar over borgerskapets produksjonsmidler. På den andre siden kan man få inntrykk av at Marx mener historien drives fremover av utviklingen av nye produksjonsmetoder. Om det er produksjonen (økonomi) eller om det er akkumuleringen (maktpolitikk) som er kapitalismens essens, er derfor uklart ut fra marxismen.

Sett ut fra dagens økonomiske situasjon, er det derimot klart at kapitalismens drivkraft er akkumulasjon eller erobring. I den grad krisen er en krise med opphav i produksjon, så er det snakk om en «overproduksjon» av akkumulert kapital. Ifølge Reuters gjemte «superrike» i 2012 unna minst 21 billioner, sannsynligvis 32 billioner dollar, i skatteparadiser. Dette er mer enn halvparten av verdens samlede gjeld. Selskaper som Google og Apple gjemmer unna milliarder, henholdsvis $43 og $81, fordi de ikke har noe å investere pengene i. Rettere sagt, disse milliardene finner ikke lenger noe sted hvor de kan akkumulere og kontrollere folks tid og energi. I en falleferdig økonomi finnes det selvsagt behov for investeringer, men skoler og sykehus gir ingen rask avkastning, og fravær av avkastning betyr synkende aksjekurser. Med andre ord er det umulig å investere pengene i prosjekter som ikke lar seg utbytte med det samme, uten at systemet faller sammen.

Staten tar del i utbyttingen

Det må også tilføyes at denne tilstanden, og utviklingen som har ført til den, ikke bare har sitt opphav i finanskapitalens dominans. Den henger også sammen med en svekking av arbeiderbevegelsen, som en gang kjempet til seg goder som regulerte arbeidsforhold, fast lønn og tilgang på gratis skole- og helsetjenester.

Disse velferdsgodene – som også ble innført for å stabilisere økonomien og integrere folket i systemet – må nå kuttes bort fordi staten er satt i gjeld, fordi kapitalen har nådd sin grense for utbytting. Derfor må grensen utvides, noe som i praksis skjer ved at staten øker skattene relativt til velferdstilbudet, som kuttes. Dermed har staten, ved å frarøve folk velferd og skattepenger, gått fra å være en institusjon som holder utbyttingen ved like til selv å ta del i utbyttingen. Grensen mellom politikk og økonomi har blitt opphevet.

Finanssektoren bør avskaffes

Historisk har staten i kapitalismen alltid vært et redskap for kapitalen, men mens den tidligere hadde som oppgave å få folket til å finne seg i utbyttingen, tar den nå del i selve utbyttingen. Denne totale underkastelsen av politikken under kapitalen, har gått så langt at institusjoner tilhørende kapitalen, som IMF og den europeiske sentralbanken, har blitt politiske aktører som dikterer politikken til forgjeldete land.

Man bør derfor spørre seg om det heller burde vært motsatt. Når Angela Merkel sier at man må «tilpasse demokratiet til markedet», bør man ikke da svare at markedet må tilpasse seg demokratiet? Burde man heller ikke underlegge finanssektoren folket, enn å underlegge demokratiet finanseliten? Og om dette ikke lar seg gjøre innenfor systemets rammer: Bør man ikke heller avskaffe finanssektoren enn å avskaffe demokratiet?

Kilder:
M. Lazzarato, Govering by Debt, Semiotext, MIT press 2013
A. Negir, F. Guettari, Communist like Us, PDF Libcom

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.