Uførebløffen

Politikere og næringslivstopper skaper et bilde av late uføre som lever livets glade dager med penger de ikke må jobbe for. Et bilde få uføre kjenner seg igjen.

Ingrid Yndestad
Om Ingrid Yndestad (8 artikler)
Ingrid Yndestad er skribent og utdannet sosiolog, ernæringsterapeut, laborant, kokk og holder på med en master i interkulturell kommunikasjon.

Stadig hører vi at flere og flere naver, flere og flere blir uføre, og alle disse menneskene koster oss så mye at de setter velferdsstaten i fare. Skremselspropagandaen forteller oss at statskassen snart er tom, de trygdede tømmer den i en fart vi ikke klarer å forestille oss, noe vi umiddelbart må gjøre noe med! Middelet er å sette strengere krav for å få innvilget uføretrygd, og redusere utbetalingene til de som allerede mottar ytelser, slik at ytelsene ikke blir så fristende at de tiltrekker seg folk som egentlig kan jobbe. Hvis det stemmer at en større andel enn tidligere faller ut av arbeidslivet, så må vi selvfølgelig sette søkelys på det. Men før vi begynner å gjøre noe, må vi kanskje undersøke hvem som påstår dette, hvem som faller ut av arbeidslivet og om det i det hele tatt stemmer at trygdeandelen øker.

Late snyltere setter velferdsstaten i fare
Når vi hører påstander fra politikere, næringslivstopper og andre som gis mulighet til å uttale seg i medier, må vi spørre oss selv; hva ligger bak utsagnene, og er utsagnene helt upartiske? Videre er det en ide å bruke litt tid på å vurdere om opplysningene vi får gir det hele og fulle bildet av virkeligheten.

Når det gjelder påstandene om at flere og flere får pengene sine fra Nav, og at vi i Norge har blitt et folkeslag som ikke gidder å jobbe fordi staten sørger så godt for de som ønsker å være hjemme med penger fra statskassen, bør det ringe et par varselsbjeller i forhold til troverdighet.

Slike påstander er god propaganda om en vil redusere enkelte gruppers levekår uten for mye motgang. Ja, ved å skape en forståelse av at de syke ikke er særlig syke, at utfordringer vi alltid har hatt nå anses som sykdommer, at vi er en nasjon av late snyltere, at denne gruppen setter velferdssamfunnet vårt i fare osv., blir vedtak som reduserer økonomien til uføre mottatt med stor forståelse, ja endatil ønsket velkommen av de fleste.

Les en av våre mest leste tekster: Hvorfor vi misunner de uføre

Forskere avviser beskyldningene
Men påstandene som ligger til grunn for forståelsene våre av uføre og trygdandelen i befolkningen stemmer heldigvis ikke med virkeligheten. Påstandene som vår forståelse bygger på består av usammenhengende forklaringer og utdrag av ulike statistikker. Frem til nylig har ingen satt seg ned og virkelig undersøkt påstandene. Men samfunnsforskerne Lars Inge Terum og Aksel Hatland har nå dykket dypt ned i tallene for trygdeforbruk og sysselsetting gjennom de siste 20 årene. Funnene viser at begrunnelsene politikerne bruker når de reduserer trygdeytelsene ikke stemmer. Trygdeandelen er ikke større nå, den har faktisk ligget konstant de siste 20 årene. Dette understreker de med en klart entydig konklusjon. De skriver:

«[Det er] ikke empirisk grunnlag for å hevde at det i yrkesaktiv alder har blitt mindre vanlig å forsørge seg med inntekter og mer vanlig med trygd.»

En svært klar konklusjon, der ordet ikke er i kursiv. Dette er uvanlig i samfunnsforskningen, og gjøres bare om en har helt klare funn.

Antallet trygdete har ikke økt
Samtidig med at trygdeandelen har vært stabil de siste 20 årene, har sysselsettingen steget med 34 prosent. Dette bildet rokker utvilsomt ved vedtatte «sannheter». Så hvorfor misbruker politikerne dataene fra statistisk sentralbyrå (SSB) for å danne et bilde av at trygdeandelen øker i befolkningen? Skal vi være overbærende, noe politikerne på ingen måte er når de produserer usannheter som går utover økonomisk svake grupper i samfunnet, kan vi si at den fordreide realiteten de fremmer, er et resultat av at det å lese data fra SSB er en svært komplisert og sammensatt oppgave.

For eksempel blir en person som er delvis uføretrygdet, i fast arbeid, men delvis sykemeldt, tre personer i statistikken. En ufør, en sykemeldt og en arbeidstaker. Slik blir denne personen til to trygdemottakere og en arbeidstaker. Terum og Hatland har regnet på prosentandelene i de ulike kategoriene og deretter gjort dem om til årsverk. Slik kommer de reelle tallene for trygdeårsverk og sysselsetting frem.

Når de har eliminert dobbelttellingen, som politikerne baserer sine påstander på, kommer de frem til at trygdeandelen har ligget konstant i forhold til befolkningsveksten. I tillegg kommer de frem til at antallet sysselsatte, med andre ord hvor mange som er i arbeidslivet, har økt med 34 prosent. Trygdeandelen er altså stabil samtidig med at sysselsetningen i Norge har økt. Et funn som er stikk i strid med det politikerne påstår.

Les også andreplassen i Radikal Portals skrive- og fotokonkurranse om KlasseNorge, høsten 2014: – Sannheten er at vi spiser nudler og er blakke

Lemfeldige med fakta
Vi kan alle være enige om at SSB sine tall kan være vanskelige å forstå og tolke riktig. Men om politikere og næringslivstopper klarer å finne tallet på trygdede, bør de også klare å finne tallene på arbeidstakere. Ved å summere tallene for de ulike gruppene som SSB opererer med burde det være enkelt å se at det ikke harmonerer med antallet personer i arbeidsfør alder en kan forvente å finne. Dette hadde selvfølgelig ikke gitt dem de tallene de ønsket, tallene som kan underbygge de dystre spådommene og rettferdiggjøre reduksjonen i trygdeytelser.

Så hvorfor har de en så lemfeldig omgang med fakta? Hovedårsaken er at de ønsker å redusere velferdsytelsene uten for mye protest. Velferdsytelser er en viktig del av en velferdsstat ved nettopp å være det som betegner stater som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp, ved eksempelvis arbeidsledighet, sykdom eller alderdom, og som sikrer den enkelte rett til utdannelse. En velferdsstat skal støtte alle medlemmene i samfunnet og sørge for at den oppvoksende slekt får den opplæring de trenger for å føre velferdsstaten videre.

Velferdsstaten til for de svake
En velferdsstat er selvfølgelig avhengig av penger for å fungere, penger den får blant annet via ulike skatter. For å redusere utgiftene til velferd, gjør politikere og næringslivstopper de uføretrygdede til en stor og farlig gruppe. De gjør dem mye større enn de egentlig er, og legger vekt på hvilke utgifter og belastninger de utgjør for staten. De hevder at det å skjære til beinet i utbetalinger er nødvendig for å redde velferdsstaten, men glemmer at velferdsstaten faktisk er tuftet på et samfunn som tar seg av alle, også de syke.

Uføre omtales kun i form av hva de koster, og blir ensidig ansett som verditap for samfunnet. De ulike formene for verdiskapning som de uføre bidrar til, fjernes elegant fra regnestykket. For også uføre tilfører en hel rekke verdiskapende faktorer i samfunnet. For det første er de forbrukere. Uføre forbruker store deler av sin inntekt i form av varer, tjenester og bolig. Hadde gruppen av uføre virkelig vært en stor gruppe, hadde de hatt en annen makt i forbrukssamfunnet. Ved å redusere inntekten til et minimum for en stor gruppe i samfunnet, reduseres forbruket så mye at samfunnet lider av det. Men om de uføres inntekter reduseres, utgjør det såpass lite i den store sammenhengen, nettopp fordi de er en såpass liten gruppe totalt sett, at det gir liten innvirkning på det totale forbruket. Slik taper politikere og næringslivstopper lite på å fremstille uføre som en stor, krevende og potensiell farlig gruppe, og kan opprettholde sin egen komfortable tilværelse med så lite bidrag til velferdsordninger som strengt tatt nødvendig.

Les også psykiater Hans Olav Fekjær om økonomisk ulikhet: Jeg savner ordet rettferdighet 

Skyver byrden på kommende generasjoner
Når politikerne snakker om størrelsen på trygdeytelsene setter de den ikke i sammenheng med den generelle lønnsøkningen i samfunnet, men sammenligner den gjerne med andre lands ytelser. I forhold til andre land i Europa har Norge hatt en langt høyere lønnsstigning. De som er i arbeidslivet har med andre ord fått økt kjøpekraft, noe som vises på all forbruksforskning, salg av boliger og fritidsboliger, luksuriøse biler, ferier og handlesentrenes stadig økte omsetting.

Uføre derimot får redusert utbetalingene sine og dermed svekket kjøpekraft. På kort sikt fører det kanskje ikke til annet enn at den enkelte må finne stadig nye måter å knipe inn på utgiftene. Følgene blir annerledes, både for den enkelte og samfunnet, om vi ser på langtidseffekten av den politiske linjen med å fordreie virkeligheten for å legitimere redusering av trygdeytelser. Det er den enkleste oppskriften på fattigdomsøkning, sosial isolasjon, utestenging av barn fra fritidsaktiviteter og barnehage, samt generelt dårlig ernæring. Dette er en cocktail som svært lett fører til enda dårligere livskvalitet og helse, både for den som allerede er syk, men vel så alarmerende for barna til de det gjelder.

En kan bare tenke seg følgene på lang sikt av denne formen for politikk. At følgene vil koste penger, mye penger, det er helt sikkert. Men det er kanskje like greit å la også den byrden falle på kommende generasjoner?

De uføre lurer seg ikke unna
En uføretrygdet i Norge får utbetalt 66 prosent av det han tjente i arbeidslivet. Denne inntekten blir ofte satt opp mot lavinntektsgrupper for å illustrere størrelsen på den arbeidsfrie inntekten. I disse eksemplene kommer det gjerne frem at uføretrygden nærmest overgår ordinær inntekt, og dermed tiltrekker seg de som kan jobbe. Sammenligningen er usmakelig. Den viderefører og sementerer forståelsen av at uførhet har et innslag av frivillighet, ufør er noe en kan bli, om en ikke lenger gidder å arbeide. Igjen fordreies virkeligheten ved at sykdom, selve grunnen til uføretrygden, nærmest fjernes fra debatten. For uføretrygd er en bivirkning av sykdom, ikke en valgmulighet.

Videre uttrykker den at uføre er mennesker som kun er i stand til å delta i lavinntektsyrker, og at inntektstapet derfor er nærmest ubetydelig, noe som ikke harmonerer med virkeligheten. Sykdom kan ramme alle, og deltagere i alle yrkesgrupper kan derfor oppleve å måtte avslutte arbeidslivet tidligere enn forestilt. Om en snur på sammenligningen mellom trygdeytelser og lavinntektsgrupper, kan en spørre om ikke heller lavinntektsgrupper burde få økte lønninger for ikke å tangere trygdeytelsene. Kanskje er det ikke trygdeytelsene som er for høye, men inntektene i lavinntektsyrker som er for lave? Eller en kan sette trygdeytelser opp mot høytlønnede grupper, eller i det minste bruke gjennomsnittsinntekten i Norge som målestokk for hvordan uføreytelsene står i forhold til normalbefolkningens inntekt.

Les også Anja Askeland mye leste artikkel om borgerlønn: Borgerlønn, tiden er inne

Forskjellsbehandling
For hvorfor må de som mottar trygdeytelser alltid bli satt opp mot økonomisk svake grupper? Hvorfor ikke snu på det, og sette disse kostnadene opp mot kostnader som staten har til ting som er utenfor rekkevidde for de aller fleste i lavinntektsgrupper? Hva med å sette uføreutbetalingene opp mot for eksempel elbilsubsidieringen? En gjennomsnittlig årlig uføreutbetaling er bortimot halvparten av det staten subsidierer hver eneste kjøper av Tesla Model S.

Når vi legger sammen subsidiene som ligger i avgiftsfriheten til alle elbilene som er solgt i Norge, kommer vi opp i store summer, summer som aldri settes i sammenheng med velferdsstatens påståtte utfordringer. Elbilsalget eksploderer i Norge, og ifølge undersøkelser skyldes dette de økonomiske virkemidlene i form av reduserte avgifter. Prisen på slike biler er nærmest halvert i forhold til hva de hadde kostet uten fritak av engangsavgift, en avgift alle som kjøper bensin- eller dieselbil må betale. Over halvparten av elbileierne ville kjøpt bensin- eller dieseldrevet bil uten denne subsidieringen.

Muligheter for de få
Statens subsidiering av biler, som kan anses som miljøvennlige hvis vi forutsetter at personbilens eneste svakhet er at den slipper ut eksos, er en utgiftspost som absolutt kan settes opp mot uføreutbetalingene. For det første er statens kostnader med denne biltypen store, for det andre gir kjøp av elbil en rekke økonomiske særordninger forbeholdt de som har penger til å kjøpe en slik bil. For i tillegg til subsidieringen en får ved kjøp, er det en inngangsbillett til økonomiske særordninger som de færreste som lever på uføretrygd har mulighet til å betale. Slik gir elbilen muligheter for de få, de med penger, noe vi ikke kritiserer, mens uføretrygden, som også gir muligheter til de få, de som er for syke til å fungere i ordinært arbeid, de kan vi helt åpent kritisere.

De som har mye, får enda en mulighet. De kan kjøpe en luksuriøs bil der staten finansierer rundt halvparten av kjøpesummen pluss bompasseringer, fergebilletter, parkering og drivstoff. Summer som setter det en forventer at en ufør skal leve for i skyggen. Ingen mener at avgiftsfrihet, gratis bompassering, ferge og parkering er en trussel for velferdssamfunnet selv om antallet elbiler har passert 50 000, og forventes å ligge et sted mellom 200 000 og 300 000 i løpet av de neste to årene.

Uførheten ikke borte, selv om støtten kuttes
I tillegg til å sette økonomisk svake grupper opp mot hverandre, settes også andre lands velferdsytelser opp mot våre, for å demonstrere hvor godt de uføretrygdede i Norge har det. Se til vårt naboland Sverige sier de. Sverige har redusert kraftig i de uføres utbetalinger, og har dermed klart å redusere trygdeårsverkene med en tredjedel siden 1992. Bra for Sverige. Men har dette ført til økt sysselsetting, det ultimate målet for reduksjon av trygdede? Ifølge Terum og Hatland har ikke dette skjedd. Sysselsettingen har ikke økt i Sverige på tross av at trygdeårsverkene er redusert. Derfor om antallet uføre reduseres, så er ikke svenskene mindre syke, de uføre kommer seg ikke ut i arbeid om de får reduserte utbetalinger, de bare forsvinner i systemet. Forklaring på hvor de blir av er nok sammensatt, men antageligvis blir mange forsørget av andre familiemedlemmer, noe vi ikke forventer i en velferdsstat.

I USA, et land vi ikke tenker på som et land der de som faller av lasset på veien mot rikdom og selvrealisering blir forsørget av staten, har andelen uføre blitt tidoblet siden 1960-tallet. Her kan en ikke skylde på at gode trygdeutbetalinger gir et så behagelig liv at folk dropper ut av arbeidslivet for å leve det gode liv på trygd, så hva skal vi da skylde på? Kanskje det kan få oss til å innse at selv om trygdeytelsene er dårlige, ja nesten ikkeeksisterende, så blir folk syke. Hvordan de fanges opp når de ikke lenger klarer å fungere i arbeidslivet, avgjør kvaliteten på en stat, ikke at det ikke finnes syke.

Trenger Norge et parti av og for sofavelgere, for NAV-brukere, lavtlønnede og innvandrere? Les også: All makt til den akademiske elite!

Sementerer en myte
Velferdspolitikk er ikke enkelt, og SSBs statistikker kan gjerne oppfattes som vanskelige å lese. Men om en ikke har et helt og fullt bilde, bør enn heller ikke uttale seg så bastant som politikere og næringslivstopper gjør. Det de gjør er å skape et bilde som få uføre kjenner seg igjen i, et bilde av late snyltere som lever livets glade dager med penger de ikke må jobbe for. Dette bildet sementeres i stadig større deler av befolkningen og overskygger at i virkeligheten er det gode liv på uføretrygd en myte.

De fleste lever under eller opp mot EUs grense for fattigdom, i en hverdag med komplekse utfordringer på grunn av sykdommen som hindrer dem å ta del i arbeidslivet. I en fragmentert og uoversiktlig verden er det lett å gjøre en slik gruppe om til noe de egentlig ikke er. Og siden alle identiteter danner antiidentiteter blir de som ikke deltar i arbeidslivet motsatsen til de som deltar i arbeidslivet. Og når deltagelse i arbeidslivet er ensbetydende med å bidra, blir motsatsen selvsagt å ikke bidra. Derfra er veien kort til å påstå at den arbeidsfrie inntekten er for høy, og at det igjen viser at flere og flere utnytter seg av den. Om det er sant, blir underordnet, for målet helliger midlet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Ivar Thorsrud

    Jeg er uføretrygdet.Jeg har en,to,tre,ja jaggu fire grunner for det.Men jeg er ikke lam i hodet slik som forfatteren av denne dritten er, kanskje han burde søke trygd han også,hvis det å være lam i hodet er en grunn.Jeg har gått betraktelig ned i trygd etter reformen,men jeg har IKKE begynt å spe på trygden med å jobbe.Hadde jeg kunnet det så hadde jeg ikke vært trygdet.

  • Kjell-Arne Persen

    Dette irriterer meg. De kan godt få overta min sykdom (kroniskutmattelses syndrom), så skal jeg med glede overta deres jobb. Fy flate for et folkeslag.

    • Cecilie Hageland Andresen

      Jeg har gått på aap i 3 år og de mener fortsatt at man skal jobbe fult helt enig la de få smake samme smerte daglig som vi går med for det er regne helvete spør du meg . De verste månden er høst og vinter.

  • Johan Åmli

    Ok å komme fra rike norge , helt til mann blir syk ….

  • Lill Ellen Isaksen

    Det er ikke 66% av inntekten man hadde før man ble syk. For først er det ett år med arbeidsavklaringspenger som er 66% av tidligere lønn – og så kommer uføretrygden på 66% av det som var arbeidsavklaringspenger.

    • Dragan Jovanovic

      det stemmer nok ikke ! les det her: https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd#chapter-2 : «Det er inntekten de siste årene før du ble syk eller skadet vi bruker når vi beregner uføretrygden din. Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, har du rett til en minsteytelse:»

      • KristinSkoglund

        Ser fint ut på papiret!

    • Tony Halseth

      det stemmwe ikke!!en skal ha 66% av gjennomsnitt lønn i de 5 siste åra før uføre inntraff uavhengig aap!!!ellers er det advokat mat!!!!!

      • Siv Hege Johansen

        Hvordan blir det med prosenten når det ikke er noe og hente det fra?for som ung ufør så rakk man aldri og jobbe fulltid annet enn ekstra jobb ved siden av studiene, så ikke lett, for jobben ble da ogkomme seg tilbake til livet etter mnd på sykehus mye og lære etter hjerne blødning fra og blitt kjørt ned i fotgjenger felt.så er taknemelig og være i live men vet ikke hvor de henter tallene i regnestykke fra når man som sagt aldri rakk og opparb de 5 årene så ffårnok ikke 66% av ingen ting?

  • Vidar Hölm

    Bra Ingrid!

  • Terje Trysnes

    Sier bare TUUSEN TAKK!! Som om jeg ville skrevet det selv 🙂

  • jeg hadde utbetalt 10 000 i uføretrygd i fjor og har i år fått det øket til 13 000. Min mann har ca 4000 kr mer enn meg, til sammen betaler vi 10 000 kr i skatt hver mnd. jeg er fristet til å tro at, i henhold til inntekt, så er det mange trygdede som betaler mer skatt enn de som faktisk har råd til den!

  • Boelgedal

    Det er like mange uføreTRYGDEDE i Norge som i Sverige, enda Sverige har dobbelt så mange innbyggere. Er det fordi nordmenn er dobbelt så skrøpelige som svensker?

    • Tittan Dropkick Kittelsaa

      Interessant spørsmål om tallene stemmer. Har du kilder?

    • PetterX

      Man kan vel ha bedre tilrettelagte arbeidsplasser, eller andre ordninger enn uføretrygda. Kanskje alle der borte går på svensk AAP.

      • Boelgedal

        Nei, grunnen er Hollandsk Syke. Når et land får store summer fra f.eks. naturen f.eks. olje og gass så vil offentlig sektor blåses opp fordi «landet har penger til det» og mange innbyggere vil gå over på passive ytelser, f.eks. uføretrygd. Fordi landet «har råd til det».
        Dette skjedde med Nederland da de fant store mengder naturgass – og det har skjedd med Norge da vi fant olje og gass.
        Sagt på en annen måte; Hvis en familie vinner mye i lotto annenhver måned så vil færre av familiemedlemmene arbeide. Fordi de har råd til det…

        Sverige har ikke funnet olje og de har derfor en mye lavere andel av befolkningen på passive ytelser.

        • PetterX

          Dette er jo bare tull. Selvsagt har velferdsordninger noe å si her i vesten kontra feks. Afrika, men det må altså virkelige sykdommer til for å bli ufør. Vi har ett arbeidsmarked hvor man må yte 120%. Det riktige tallet bør være 80% om man skal ha gode forhold. Det er heller ikke rom for de litt utenom det vanlige og orginalitetene hadde det nok mye bedre før i tiden.

          • Krister S. Taasaasen

            Regnestykket ditt forutsetter det faktumet at 100% av den syke befolkningen faktisk er syk.
            Videre er vel 80% lønn for 80% arbeid og 120% lønn for 120% arbeid en riktig arbeidsmodell?

          • PetterX

            Du forstår ikke – skal man ha det godt på en arbeidsplass bør man ikke yte mer enn 80% selv om man arbeider 100%. Alt annet er rovdrift som fremmer sykdom og misnøye.

          • Lasse Riise

            Det finnes land i Afrika som har borgerlønn. M.a.o. så har de kommet lengre enn Norge i sin velferdsutvikling.

        • KristinSkoglund

          Uttalelsene dine stemmer ikke med virkeligheten. At en liten prosent av et lands befolkning vil forsøke å oppnå urettmessige goder fra staten er logisk. Men det store bildet er helt annerledes enn det gis inntrykk av. Det er ingen profitt å hente fra staten for de som er syke. Norges uføre ligger like under og omtrent på EU«s fattigdomsgrense står det å lese.
          Og apropos ditt utsagn om lottovinnere. De ville kanskje ikke arbeide i vanlig forstand av ordet, men de ville bidra til samfunnet iform av skatt og økt forbruk som igjen gir klingende mynt i statens kasse.

          • Boelgedal

            Hollandsk syke er et fenomen som stemmer med virkeligheten – i de landene som får store naturressurser. Det er en økonomisk lov. Du har ikke peiling på hvor mange uføreTRYGDEDE som godt kunne ha jobbet. Og din virkelighetsfjernhet viser jo også utsagnet: «Det er ingen profitt å hente fra staten for de som er syke». JEG SNAKKER IKKE OM DE SYKE!!! Jeg snakker om de ufattelig mange som er uføretrygdede men ikke syke/uføre!!
            De mange som heller sitter på kjøpesenterkafeene. Og setter over potetene og gjør klar middagen slik at mannen/kona får mat når hen kommer fra arbeid.

            Lottogevinster var jo som du (ikke?) forsto et eksempel. Jeg mente å si at når arbeid ikke er nødvendig for å klare de vanlige, daglige utgiftene så vil mengden av arbeid falle. Hvis JEG hadde fått samme lønn uten å arbeide så hadde jeg vurdert sterkt å slutte på jobb. Hvis jeg hadde fått 80 prosent av lønnen uten å jobbe så hadde jeg fremdeles vurdert det. Og så daler «slutt-viljen» etter som erstatningslønnen minsker. Men ved å jobbe litt svart +UF så har man jo samme nettoen som å jobbe fulltid. For eksempel. Vær så snill å ta innover deg at du tar feil og at jeg har rett.

          • Har du et mer nøyaktig tall enn «ufattelig mange»..??
            Passe arrogante uttalelser du kommer med…

          • Boelgedal

            Nei, som du vet så tåkelegger myndighetene dette. De kaller det arbeidsavklaringspenger og attføring for eksempel. Det er derfor vanskelig for enkeltpersoner som lille meg å gi eksakte tall.
            Men likevel: I 1970 var det 3,8 millioner innbyggere i Norge og ca 100.000 uføretrygdede. Nå har vi 5,2 millioner innbyggere og mer enn 300.000 uføretrygdede.
            Siden 1970 har vi hatt en fantastisk bedring når det gjelder medisiner, sykehus og arbeidsmiljø. Har alt dette altså bidratt til at så mange flere er blitt så syke at de ikke kan utføre noe form for arbeid?……..?

            Hvis vi ser på situasjonen med «1970-øyne» så skulle vi altså i dag hatt 11 millioner innbyggere for å forklare/rettferdiggjøre en tredobling i antall uføretrygdede.

            Kjære snille, Hilde, kan du ikke i det minste si at «ja, jo, utviklingen når det gjelder antall uføretrygdede er urovekkende».

          • Tim Steen

            Hvorfor skal hun si det når tallene går nedover og ikke oppover? Sitat SSB; «Perioden fra midten av 1990-årene og fram til tidlig på 2000-tallet var karakterisert av en jevn økning i andelen med uførepensjon . Etter dette avtok andelen noe. Fra 2012 til 2013 gikk den ned fra 9,5 prosent til 9,3 prosent. Andelen har sunket med 1,1 prosentpoeng i løpet av de siste ti årene.» dette kan du lese mer om ved å gå inn på Statistisk Sentrabyrås nettsted. Her er linken til hvor dette sitatet er sakset fra. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/barekraft/mottakere-av-uforepensjon-og-arbeidsavklaringspenger

          • Boelgedal

            Myndighetene har brukt store ressurser på å forvandle uføretrygdede til andre betegnelser. Totalen av folk på passive ytelser går oppover men det blir kalt noe annet.
            Dette innså Jens slik at han bl.a. laget pensjonsreformen. Denne reformen gjør at folk blir belønnet for å stå lenger i jobb. Dette må til fordi det, totalt sett, blir en mindre andel av befolkningen som jobber. Da må de som tross alt jobber arbeide lenger.

          • Nå var det vel de du kaller uføretrygdede som ikke er syke/uføre jeg reagerer på, har du noe bakgrunnsinformasjon om det du kaller «ufattelig mange»..?! Da er det lite matnyttig at du kommer trekkende med tall om uføretrygdede generelt -kjære, snille «Boelgedal» 😉

          • Boelgedal

            Jeg kjenner ikke alle i Norge som urettmessig har uføretrygd, nei. Men av de uføre jeg kjenner godt til så er det ca halvparten som godt kunne ha arbeidet. Hvis vi trekker fra en «feilmargin» når det gjelder min objektivitet/subjektivitet og at det kan være «skjulte mangler» så er vi nede på en tredjedel. En tredjedel har uføretrygd uten å være uføre. Og mange av dem beviser jo dette hver dag ved å arbeide svart – eller ved å drive med fysiske hobbyer som jeg selv, i full jobb, ikke hadde greid om jeg prøvde alt jeg klarte.

            «Ufattelig mange» er egentlig et bedre uttrykk enn jeg var klar over siden myndighetene, spesielt når AP’ene hadde makten, gjorde alt for å tåkelegge virkeligheten på dette feltet..

          • Lasse Riise

            Undres på hvilket Medisinsk fakultet du har tatt legeutdanningen din, ettersom du tilsynelatende føler deg kvalifiset til å «diagnostisere» samtlige uføre i dine omgivelser.

          • Lasse Riise

            Det er flere som kjenner til enkelttilfeller. Et konkret eksempel jeg kjenner til er en person som begynte med fjellturer etter at vedkommende ble alderspensjonist. Vedkommende hadde en så pass fysisk krevende jobb som yrkesaktiv, at overskuddet ikke strakk til på fritiden til fjellturer.

          • Lasse Riise

            Undres på om din egen misunnelse er så sterk at den gjør deg kåt?

        • Lasse Riise

          Her er det mye rør. Det som bestemmer størrelsen på økonomien i et samfunn er først og fremst tilgangen på naturresurser og evnen til å bearbeide disse. For økonomien, så spiller det ingen rolle om det er mennesker eller maskiner som utfører denne prosessen. I et moderne samfunn, så kan maskinene være i stand til å «produsere» mer rikdom med en håndfull kyndige fagfolk, enn en armè av millioner av arbeidstakere var i stand til i et mer primitivt samfunn for 100 år siden. Det som avgjør graden av «barbari» i et samfunn er om godene og verdiene havner i lomma på en liten håndfull av «eiere», eller om det fordeles på alle innbyggerne i et samfunn.

    • Kari Forstun

      I norge mener myndighetene at vi trenger mindre av blandt annet D vitaminer ( + en rekke andre vitaminer og mineraler) enn i andre land, mange lever med vitaminmangel og blir derfor syke.. F’eks så må man i norge få resept fra lege for å få D vitamin med over 400iu, disse inneholder aspartam, sorbitol og masse annet unødvendig.. som gir en masse bivirkninger og dårlig virkning, i Sverige og andre naboland får man kjøpt D vitamin som inneholder mellom 5000iu og 10 000iu, I Florida ( hvor de jo har langt mer sol enn oss får de 50 000 iu, D vitamin fra andre land er ikke klasifisert som legemiddel, har ingen bivirkninger og har ingen farlige ingredienser. Nå har legemiddelverket fått igjennom ett importforbud av kostilskudd, vitaminer, mineraler og urter, det betyr at de som greide å holde seg oppegående og i jobb pga vitaminer ikke lenger greier det..
      Min forrige lege skrev gledelig ut morfinpreparater og sovemedisiner, etter at jeg begynte med D vitamin og magnesium fra England ( som nå er blitt ulovlig ) har jeg ikke hatt behov for noen av delene,

  • Cartmenez

    Mulig jeg som ikke henger med her men om sysselsetningen har økt kraftig samtidig som andelen uføre har vært stabil, dvs antallet uføre har økt i samme takt som sysselsetningne, burde det ikke være et varsko ettersom den økte sysselsetningen kommer fra arbeidsinnvandring?

    • Pål Lunde

      Men da vil vel logisk nok den økte innvandringen også være skyld i økningen av trygdede, så det vil vel gå opp i opp, vil jeg tro…

  • Det værste er når man e har vært i dette systemet i over 10 år og de har kranglet med deg og sier det sitter og hodet, når du da blir erklært 50% arbeidsudyktig av både overlege på ***** sykehus OG et helt team sitter de fortsatt og krangler, er nedverdigende og sier der sitter og hodet!! Du blir satt ut i tiltak etter tiltak og blir nesten sengeliggende med et smertehel**** og da blir kalt lat når du ringer og sier du ikke er kapabel til å kjøre bil grunnet dette og smertene kommer av reelle skader, da gir man opp til slutt…

    Ikke meg jeg snakker om, men noen jeg kjenner godt nok til å vite dette.
    Systemet er SYKT!

  • Hege

    Jeg håper jeg ikke blir ufør, men siden jeg må stå på ventelister til all slags mulig timer og behandling så er jeg redd det blir utfallet. Trenger behandling nå men systemet er slik at vil jeg ha det nå, må jeg betale for meg til privat virksomhet. Nei takk. Da melker jeg heller staten

    • arnebjarne2

      Systemet er slik at samme hva du gjør privat, så må du gjennom de samme typer tiltakene når NAV kommer på det. ALT skal måtte skje etter NAV sin ordre, og så klarer de ikke engang å gjøre jobben sin, dvs. bestille de tiltakene og kommunisere med andre etater, som var avtalt at de skulle gjøre. Dermed ender NAV-brukerne opp som postbud/mekler mellom lege, NAV, diverse tiltak, og blir sykere og sykere av avmakt, nedverdigelse og manglende oppfølging.

      Systemet er rett og slett sinnsykt: NAV-ansatte ender selv opp som NAV-brukere og uføre, da de heller ikke har noe de skulle ha sagt i systemet. Legen kan heller ikke hjelpe siden det bare er spesialister som NAV bestiller som betyr noe. Rapporter som NAV så senere setter i tvil. Hvorfor bestiller NAV tiltak som ikke virker og som ikke engang evner å komme til en konklusjon?

      Lykke til når det blir din tur!

    • PetterX

      Ja, her i landet kan man gå sykemeldt i årevis med flis i fingeren. Trasige greier når man vet det en lege 2 minutter å få den fjernet.

  • Nailia Aydin

    Ta en tur til Grønland (i Oslo) midt på dagen, der kan dere se «uførebløffen» med egne øyne.

    • Arne E. F.

      Dette var vel en kommentar uten mening. Har vært på Grønland, har vært på Karl Johan, midt på dagen til og med. Omtrent like mange mennesker begge steder. Faktisk veldig mye mennesker i hele Oslo sentrum hele dagen. Det er også sånn at en fugl i hånda ikke gir deg ti på taket.

      • Nailia Aydin

        Du fikk ikke med deg meningen 🙁

      • Nailia Aydin

        Du fikk ikke med deg meningen, dessverre.

  • RobinDeBanque

    Jeg er enig i utredningen om uføre, men undres på hvorfor du setter utbetalinger til uføre opp mot miljøtiltak som avgiftsfritak for el-biler.

    • Pål Lunde

      Regner med at det er fordi avgiftsfritaket kommer kun de med god inntekt tilgode. Det er nok svært få uføretrygdede som har råd til å investere i en el-bil, selv med avgiftskuttene.

    • Linda Victor Thorsen

      Og hvorfor ikke? Faktum er, at subsidiene til el-biler, utgifter til flyktningemottak, pensjoner og uføretrygd kommer fra samme Statskassa. Likevel hører vi titt og ofte at det er flyktningenes «skyld» at syke, gamle og uføre i Norge ikke får det de trenger. Men det kan altså like gjerne skyldes at Staten prioriterer skattelette til de rikeste og subsidier til el-biler. På tide at noen påpeker dette!

  • Ole

    Takk for en god og saklig artikkel! Jeg jobber nå 25% (mot tidligere 100%) etter en stor og omfattende feil(!)operasjon for 6 år siden. Har ennå ikke fått erstatningen jeg har krav på, får ikke AAP, og fikk ikke innfridd søknaden om uføretrygd. Jeg (og mine to barn ) lever på 4500,- i mnd. Får heller ikke bostøtte, så jeg bor hos venner og i telt. Og nå kommer vinteren…… Med en slik policy er det ikke rart at MENNESKER klikker i folketrygdens lokaler. Det er en 50% stilling bare det å skalle hodet i veggen som det står «NAV» på.

    • PetterX

      Ja, vi hører sjelden om dem som faller gjennom to stoler, eller flere. Kompisen min har vært syk i flere år, men stått i fullt arbeid og bitt tennene sammen, helt til det stoppet helt opp. Deretter ble han ufør i 50% men noen ny jobb kan han jo bare drømme om. Så da lever han på halv ufør som ikke engang dekker husleien. Mat og klær osv. kan han drømme om. Ikke får han sosialhjelp heller da han må bruke opp sine oppsparte midler først.

      Det er trist at man tvinger folk som har levd sparsommelig til å bruke opp pensjonssparingen sin før man får noe som helst hjelp når man blir syk.

    • Gunn_Therese

      Du lyver, er min påstand. Eller du jukser med tallene. Alle i Norge har krav på bolig, om du ikke har penger selv får du dekket utgiftene til høvelig bolig. At du og to barn bor i telt må enten være fordi du er så glad i teltliv eller at du ikke er norsk statsborger. Ta med deg propagandaen din dit du kommer fra.

  • Bjørn Nilsen

    En som blir syk/ufør etter å jobbet mange år,,,i følge nav sine beregninger skulle jeg ligget på 450,000 ++ i arbeid, sitter med under halvparten, man mister et stort nettverk,, som kolleger, man mister muligheten til å tjene noe ekstra når det kniper, (jula) ferie er fjernet fra mitt språk, den dagen jeg mistet evnen til å jobbe gikk jeg inn i en dyp depresjon,, elsket å jobbe, jeg sitter nå i dag med en lattelig inntekt, mistet alle rundt meg er alene, hver dag er ett smertehelvete, fylt med angst, depresjoner, så hvis noen friske der ute med en jobb vil bytte, ta kontakt, jeg lever i helvete, å være ufør betyr for de fleste et man er meget syk, jeg ser hvor pengene i Norge går, og hva som blir prioritert med supsidier, så det å gå på de som ligger nede, å sparke dem lenger ned, er forkastelig, ta de som jukser,, det bør være en enkel sak, gå igjennom godene til politikerne i samme slengen, så skal vi se hvor pengene går

    • Belit Victoria Karlsen

      Godt sagt

    • Arne Johansen

      men som ufør så skal man faktisk ikke få like mye som en som er i jobb, det sier seg faktisk selv. Poenget med å ta tak i uførejuksere er jo at de FAKTISK ikke er uføre, de lever ikke i et smertehelvete, de har bare fri og ferie. Er det så vanskelig å se?

      • Bjørn Nilsen

        Ta de som jukser,, det er å dra alle over en kam, jeg hadde byttet ut livet jeg lever med hvem som helst,
        det å sitte her med trygd er nedverdigende, å bli behandlet som annen rangs borger av nav er nedverdigende,
        å ikke kunne gjøre det man aller helst vil,,jobbe, er nedverdigende,, selvfølgelig skal man ta de som stjeler av lasset, de som tar seg til rette uten å ha gyldig årsak,, det er mennesker i dagens Norge som ikke tør si høyt at de er syke,
        som blir sykere av å være syke,, som har jobbet, betalt skatt i bøtter å spann, for å bli trampet på,, en skam

      • Gro Dagdriverstrikk Hansen

        En del av snylterne jobber, men det er bare svart, for de er jo ikke friske? Forstå den som vil eller kan.

    • aagesol

      Ja og du skal vite at det er flere av oss, men hva våre politikere og NAV skjønner, er en annen ting. Det som er merkelig er at de som ligger nede og kjemper, som oss 100% uføre og f.eks. eneforsørgere som må ta 3 jobber for å komme videre, vi teller ikke i den store sammenhengen. SSB, Statistisk Sentral Byrå mener det er for stor og dyrbar jobb og vise tallene for hvor NAV-pengene havner og det å få innvandrerregnskapet fram i lyset har ingen av våre regjeringer turt å vise siden 70-tallet. AP fikk med sin rød/grønne regjering en ny pensjonsreform i 2011. Den har den nåværende regjeringen fått pepper for. Som 100% ufør, så har jeg fått 12.000 kroner mindre å rutte med i året.

  • Bente Alnæs Opstad

    Dette var godt skrevet. I avsnittet hvor det fortelelles at uføre får 66% av lønna de hadde som yrkesaktiv begås imidlertid en stor feil. Uføre får som hovedregel 66% av lønna som yrkesaktiv, men pensjonen er BEGRENSET OPPAD TIL 66% av 6G. Dvs at alle som hadde en lønn før de ble syke som var over 540.000 får mindre enn 66%. En som tjente for eksempel 800.000 får bare 45% av den tidligere lønna si i uførepensjon. Om dette er en rikelig pensjon eller ikke er en annen diskusjon, men jeg skulle ønske at folk skulle slutte å si at man får 66% av tidligere lønn i uførepensjon for det gjelder altså bare dem som passer inn i A4 formen.

    • PetterX

      Ja, da kan man jo tenke seg hva en gammel utslitt vaskedame i et lavtlønned foretak vil få når ryggen takker for seg. Det er en stor skam!

  • Jeg har ung ufør selv på grunn at jeg har Aspergers syndrom og depresjoner og jeg har ofte følt på den mistenkeliggjøringen, hvorfor jobber ikke du, sniker du deg bare unna og så videre men saken er den at jeg klarer ikke å arbeide, hadde det funnets en arbeidsplass som var tilpasset mine behov, hvor jeg ikke behøvde å håndtere det sosiale og kunne gå hjem når jeg følte meg dårlig så kanskje jeg kunne fått det til men en slik jobb er ikke lett å finne. Jeg har aldri møtt noen som har uføretrygd som ikke heller skulle ha arbeidet, ja politikere tråkker på trygdede fordi det er en svak gruppe det er lett å få med seg folk til å hate og frykte fordi veldig få faktisk stopper og ser på fakta heller enn å kjøpe propagandapakken.

  • PetterX

    Det er klart at gruppen uføre vil vokse ganske raskt.
    Vi importerer dem i stor stil om dagen.

  • rosasorgenfri

    Systemsvikten er total. Politikerne undergraver dette, og vet ikke hvor lite våre egne blir satt ut på sidelinjen når lederne skiftes og vi ikke bare godtar uvitende saksbehandlere.

  • Ole

    Prøver å svare på en kommentar lenger ned men får vite av moderator at det er «upassende» uansett om jeg bare skriver «Hva?». Hva skyldes dette?

  • Siv Hege Johansen

    Vi kan alle bli uføre uansett om man er dotømmer eller konge.man blir dømt med en gang man sier orde ufør uten at de vet hvorfor jeg er det og hva utdannelse osv jeg har.jeg er ikke rasist men vær så snill og ta dere av ale som er i Norge før dere sender store summer ut av lande ok annet bussjett osv.fint de hjelper de som trenger det men de hjelper også krigen til og fortsette i mange av de landa.vanskelig puslespill og Politikerer er ofte stor i munn dårlig til og handle.skulle ønske Politikerne hadde blitt med på utfordringen og leve som ufør.ikke bare i 14 d men i 20 år og se hvordan det er med og måtte spare 1til flere år og håpe at ungene mine skal få oppleve det og reis til syden og få det de ønsker seg til Jul/Bursdagen sin og jeg få oppleve mitt ønske en dag uten smerter og komme meg ut i arblivet.få brukt utdannelsen min og møte utfordringene det byr på.få brukt hjernen min hvise jeg er verdt like mye som alle andre i samfunnet.( hvorfor dømme andre når dere ikke vet alt.står ikke skrevet i panna mi).Er takknemelig for all støtte og hjelp jeg får men skulle ønske politikerne kunne ta seg tid til og høre mere på folket i gata og ikke bare de viktige der ute og holde hva de lover for vi er å med og stemmer i valget.så hør oss Politikere.plutslig kan det samme skje deg eller en dere har kjær og alle har ikke de godene dere har fikset for dere selv
    Likhet for loven er ett fint ord men fungerer ikke for alle Dessverre
    Håper og møte en politiker som kan bevise for meg at de kan holde de løftene de kommer med. TAKK:-)

  • siriengesaeth

    De fleste politikere har ikke ond vilje og gjør ikke dette galt med overlegg. Det er etablert et system der institusjoner vi alle betaler for, kun får lov å gi info til noen. Det er veldig uheldig for Norge, og for alle de enkeltpersoner som da ikke blir sett. Siri https://sirien.wordpress.com/2011/08/29/ssb-og-finanstilsynet-med-lua-i-handen/

  • Anne Sunde

    Godt skrevet. I Norge straffer vi våre egne som trenger hjelp, men har ingen problemer med å sende over 30 milliarder ut av landet hvert år uten kontroll på hva pengene går til. Vi sender bistand til Kina bl a, men våre egne uføre og pensjonister må finne seg i å leve på langt under det Høyre definerte som lavtlønnet. 350 000 var det snakk om som lav lønn. Tror man fort kan telle de uføre som har slik inntekt. De uføre fikk høre at der var så mange innvandrere på velferdsbudsjettet. Disse skulle piskes ut i arbeid for ellers ville vi ikke klare utgiftene. For å piske innvandrere i jobb, måtte de uføre forstå at alle måtte gjøres fattigere slik at det ikke fristet å gå på trygd i stedet for å jobbe. De får det til å høres ut som det er friske mennesker som er på trygd. Mange tusen er blitt fattigere både ved reformen i 2010 og reformen i 2014. De manipulerer oss trill rundt. Hvorfor er innvandrere på samme budsjett som etnisk norske som har betalt inn til trygdekassen gjennom et langt liv? Hvorfor er ikke innvandrere/asylsøkere på eget budsjett? Der er de som tror man lever det gode liv når man lever på det EU klassifiserer som fattigdomsgrensen (216 000 kr pr år) og under det (det trekkes også skatt var disse beløpene). Jeg kjenner ikke noen som frivillig oppsøker et slikt liv der de i tillegg (ofte i relativt ung alder) mister hele sitt nettverk av kolleger, mister en meningsfull hverdag med en jobb som ga dem noe, mister ofte hele sitt sosiale nettverk i tillegg fordi de aldri har råd til å være med på noe særlig; ferier eller en tur på byen er som oftest glemmesak. Starte et nytt liv og fylle hverdagen med noe positivt selv? Ja, hvis man har krefter og penger til det så……men uføre er som regel fattige og kan ikke være med på stort. Så for de som er misunnelig……jeg kjenner en del uføre som gjerne bytter med deg omgående.

  • Kristina Helene Frydenhaug

    Åhhhhhh…….Jeg blir så forbanna på nav at jeg får nesten ikke får puste!! Jeg bor i Tønsberg. Jeg er tvunget til å gå på akse hver dag fra kl 09-14. Hvis ikke jeg møter så får jeg trekk i livsopphold og i værste fall så stopper de husleia. Jeg får ikke dekket busskort, Det koster 70kr dagen i buss uten busskort. Jeg får utbetalt mellom 1500-2000 i mnd av nav. pluss bostøtte på 2600. Jeg har en alvorlig skade i foten etter trafikkulykke i 2000. Det tok over 1 og et halvt år før jeg kunne begynne å prøve å gå igjen. Etter det så har jeg gjort alt i min makt for å få meg jobb. Jeg har tatt 3års utdannelse som gartner også.I alle år så har jeg bedt nav om å hjelpe meg å få jobb. Jeg har gått minst 6 jobbkurs++++++ Jeg har hatt mange jobber ,men skaden i foten er værre enn jeg vil innrømme. Så nå er planen halvt ufør eller noe sånt for jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det nå. Kan ikke huske sist jeg hadde penger i lommeboka som kunne brukes til noe jeg hadde trengt eller hadde lyst på. Hvert eneste forbanna øre må gå til mat o.l. Men da er vi der igjen.. tror du jeg får hjelp på det dritt akse kurset!!! nei…. ikke til noen ting. Jeg har prøvd mange ganger å søke jobb men det går ikke fordi dataene der inne er for dårlige til å søke med. Så hvis jeg har sittet en hel dag og søkt jobber og får beskjed at det er feil fil format +++ så spør jeg om hjelp og da får jeg beskjed om at jeg må gjøre det hjemme i stedenfor fordi dataene er ikke bra nok til den slags????!!!! Hva i H……gjør jeg der da????Jeg får sikkert mange kjipe kommentarer nå. Dette har ikke noe med saken og gjøre osv…men for meg har det det. Er det riktig at jeg som godt voksen dame skal bli tvunget inn på et så kalt kurs som jeg heller vil kalle en barnehage. Folk sitter der rett opp og ned en hel dag og strikker og leser og skravler. Jeg blir kvalm. Hele systemet er sykelig abnormt.Jeg har jobbet hele livet før ulykken.

  • else

    Når man mister helsa ; hele døgnet, ikke bare 7-8 timer daglig, men sommerferien, julehøytiden, påske, pinse, 17-mai og Gro-dagen også, så skal man gjøres til lat og lite troverdig i tillegg!!!
    IKKE RART MAN MISTER HELSA 😀

  • Jarl Meland

    De rødgrønne brukte uføreinstituttet bevisst for å pynte på arbeidsledighetstallene. Og så velger man å kritisere folket for at det er flere uføre.

  • Ja disse politikkerne som tror det er en dans på roser med å være ufør må snart stikke fingen i bakken og tenke seg om en og to ganger før de trokker på oss uføre. De kunne godt fått vært meg i bare en mnd så kunne de fått kjent det på sitt eget skinn en stund.

  • Takk for grundig og god artikkel, men i likhet med mange andre som beskriver situasjonen for uføre, skriver forfatteren at uføreutbetaling i Norge er 60% av det du hadde i lønn. Det stemmer ikke. Max beregningsgrunnlag er 6 G, All lønn utover det teller ikke. 6 G utgjør med dagens satser ca 555.000, 60% av det er ca 330.000. Dette er altså absolutt max uføretrygd som personer som har stått i jobb uten pauser og hatt god inntekt i flere år kan få hvis de blir alvorlig syke eller funksjonshemmede. De aller fleste av oss har lavere beregningsgrunnlag. Blir du syk mens du studerer eller jobber deltid fx pga små barn blir trygden max 60% av hva du tjente de siste 3 årene, en vanlig sum kan da være 60% av 200.000 kroner, altså 120.000 i årsinntekt før skatt. Ca 8000 kroner per måned utbetalt til å dekke bolig, mat, transport, klær og selvfølgelig egne helseutgifter, som for mange kronikere (meg selv inkludert) er flere tusen kroner i måneden.
    En gjennomsnittlig årslønn i Norge er på ca 375.000 kroner, altså 3 x hva vanlige folk med litt uflaks i opptjeningen får i trygd hvis de får varig funksjonsnedsettelse.

  • Arne Johansen

    Fagforeningene og sosialistene vil bare ikke se virkeligheten og luller seg inn i en fantasi. At det finnes MANGE som jukser med 3 dagere og sykemeldinger er hevet overenhver tvil. Bare til å se på noen av kollegaene til min samboer som jevnlig sykemelder seg når det blir mye å gjøre på jobb, eller som løp til legen med engang de hørte at det skulle bli nedskjæringer. Dette pågår med støtte fra fagforbundet da man nekter å innse at det faktisk finnes juskere der ute. Det beste av alt? Ifbm med nedskjæringene som kom så var det nettopp disse folka som blir igjen da de har lengst ansinitet (det ENESTE kriteriet fagforeningene vil følge), samtidig mister man alle yngre og nye ansatte som FAKTISK er på jobb og gjør en innsats.

    Fagforeningsmedlemskap er bare er bare til godt for en ting, og det er å tørke seg bak.

  • Ivan Hansen

    temmelig frekt å kalle en trydgeytelse «lukrativ» i noen som helst sammenheng når utbetalinga ligger godt under OECDs fattigdomsgrense.

  • Sigrun Syversen

    de som misunner meg som mottar uføre…… hadde dere hatt mitt liv og mitt hue og min sykdom i 2 uker så hadde dere gått på veggene 😉 og jeg ser helt frisk ut … tenk det….. skulle faktisk ønske jeg kunne fungere normalt og jobbe og mange andre ting, men tenk det kan jeg ikke….

  • Hege