Et raseri for Syria – mot den amerikanske og russiske krigsmaskinen

Foto: Freedom House

Jeg kan ikke unngå å skrive om Syria uten et raseri over den urett syrerne blir utsatt for under støvlene til et terrorregime og et imperialistisk kappløp mellom stormakter.

Thomas Kvilhaug
About Thomas Kvilhaug (11 Articles)
Thomas Kvilhaug er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Internasjonal Sosialisme.

Syria er komplisert, men vi trenger ikke komplisere. Den syriske krigsmaskinen ble satt inn mot mennesker, ikke en sekk av begreper som «moderate», «ekstreme», «islamister», «sekulære», «vestlig støttede», «jihadister», og det siste året et fenomen av ondskap, «den islamske staten». Det syriske regimet har internert og torturert titusener av aktivister og opposisjonelle, slaktet ned syriske arbeiderbydeler, bønder og fattige. Ikke kompliser dette.

Det siste året har «den islamske staten» vært et hendig utgangspunkt for krigsmaskinen. Analytikere og selverklærte «eksperter» har presentert sine «løsninger». Når krigsanalytikeren Helge Lurås argumenterer for støtte til den syriske hæren og kan påberope seg «ekspertise», har han som mange andre kommentatorer tatt på seg sine koloniale briller. I det koloniale perspektivet ser man gjerne gjennom krigsmaskiner etter «løsninger». Noen eksperter ønsker Russland velkommen. Andre ser til USA. Den islamske staten er alles fiende.

Det syriske regimet, USA og Russland, Iran og Saudi Arabia, er alle like kriminelle. De regionale regimene og stormaktene har en ting til felles, de har iverksatt en infam kontrarevolusjon over hele regionen, som slår ut i Syria som Proxy-krig.

LES OGSÅ: – De eneste som vinner på konflikten i Irak og Syria er IS

En farlig ny fase i Syria
Russlands president Vladimir Putins erklærte for FNs generalforsamling det alle visste kom, en russisk direkte intervensjon til støtte for det syriske regimet. Signalene fra Washington og vestlige ledere var like lette å tyde i forkant. Krav om at «Assad må gå» hadde blitt moderert til en «overgangsperiode», og det ble ønsket at Russland deltok i krigen mot den islamske staten, som USAs koalisjon har hatt lite fremgang med. Men bak de tilsynelatende overensstemmelsene lå en farlig ny fase i et imperialistisk kappløp.

Russland har varslet en operasjon som kan vare opp til fire måneder. De første toktene ble innledet onsdag 30. september med de fleste bombemålene i provinsene Hama, Homs og Idlib. Siden da har daglige tokt blitt gjennomført, med rapporter om flere sivile tap og om angrep rettet mot Free Syrian Army (FSA) og andre, som den islamist-ledete fronten Jaish Al Fatha, med fundamentalistene Ahrar A. Sham og Jahbat Al Nusra i sine rekker. Russlands intervensjon er en markant opptrapping av krigen, som kommer på toppen av Syrias langt største leverandør av bomber og død, regimet selv. Mest sannsynlig forberedes en bakkeoffensiv, som kan sikre regimet kjerneområder i nord-vestlige og sentrale Syria. I tillegg til styrker fra Iran, er det antydet at det kan komme større russiske forsterkninger.

Russlands nådeløse offensiv for å berge regimet, tømmer vestlig retorikk for innhold og avslører at USA ikke har hatt noen konsistent strategi for å støtte det en ofte har påberopt seg. Vestlige ledere fremstår som patetiske når de farer opp over at Russland ikke har innordnet seg en fellesoperasjon på USAs premisser og over noen mindre krenkelser av tyrkisk luftrom, mens USA selv i samme tidsrom bomber uten å gi varsler til Russland. USA har hittil brukt «opposisjonen» som en brikke, mens Russland og Iran har holdt militært og finansielt liv i regimet. Den største taperen er millioner av sivile og syrere som har kjempet for genuin frigjøring.

Hva og hvem har USA egentlig støttet?
«Vestlig støtte» er på alle måter et tilslørende begrep. Hvem og hva har Vesten støttet? Om vi ser på det åpenbare, har folkelig massemobilisering og den nasjonalt orienterte frigjøringskampen som var grunnlaget for FSA, blitt hardt rammet av en overlegen militærmakt fra regimet. Ytterligere har de lidd tap fra fundamentalistiske militære organisasjoner, flere rustet opp av USAs egne allierte i regionen. En del av disse fundamentalistene har også gitt regimet militære nederlag, men de har ingen mål som kan forene Syria. Sekulære og demokratiske krefter kan vanskelig sies å ha fått noen hjelp fra disse. Tvert om.

Den islamske staten kan i seg selv i stor grad tilskrives USAs krig i Irak, en krig som nå spiller over til Syria. USAs imperialistiske mål for regionen er utvilsomt stenket i trøblete allianser og motsigelser, og innvirkningene for Syria er katastrofale.

LES OGSÅ: Medienes medansvar i Syria

Underveis har USA og Vesten vært opptatte i et uthalende spill over internasjonale og regionale linjer og posisjoner, mens syreres genuine kamp for frigjøring siden 2011 har blitt smadret mellom regimets terror og eksterne krefter, være det seg fundamentalister eller imperialistiske styrker.

USAs bombing av «Den islamske staten» i Syria har rammet sivile anlegg og tatt livet av flere hundretalls sivile. Dette har skjedd uten kollisjon med regimets luftvåpen, som har tønnebombet byer og landsbyer over hele landet. Ingen av de utbomba opprørsområdene har hatt anti-luftvåpen. Så sent som i august 2014 fastslo Obama at det var «en romantisk ide å bevæpne opprørere», da de ikke hadde militær trening.

Siste nytt er at USA vil bevæpne 5000 YPG og allierte styrker. Dette en innrømmelse av at forsøket på å bygge en styrke mot IS under direkte amerikansk kommando mislyktes fatalt. Den eneste styrken som faktisk har vært effektive, i felles operasjon med USA, er nettopp kurdiske YPG og noen lokale FSA-grupper, som har kjempet mot Den islamske staten.

Regimet berges fra selvdestruksjon
De omfattende russiske angrepsmålene i Syria viser at regimets største problem ikke var den islamske staten. Faktisk har regimet til dels vært tjent med denne organisasjonen, som rettet seg mot all annen opposisjon i sine felttog. Regimet og den islamske staten er knapt i direkte kontakt på bakken. Den syriske hæren som påstår å forsvare landets befolkning, har ikke på noe punkt hittil hindret at Den islamske staten har angrepet samfunn utenfor regimets kontroll.

Utradert militært over store deler av landet, med et økende press innover mot kystområdene, der Russland har sine viktige baser, berges regimet først og fremst fra seg selv. Siden 2011 har Assad vært villig til å spille en høy risiko med landets befolkning for å slå ned en folkelig mobilisering og tilintetgjøre denne med alle midler. De massive ødeleggelsene regimet har iverksatt avdekker en makaber historie med hemningsløs utøvelse av makt.

Regimet er et dynasti med maktapparatet og landets største rikdommer, selskaper og kapital knyttet tett til seg. Regimets historiske strategi mot opposisjon har vært å isolere den med rettsløshet og fengsling, ofte uten dom, og en infam torturindustri. Massakrene i 1982, som ble fullbyrdet fra hus til hus og som tok livet av 20.000 til 30.000 mennesker i Hama, et sentrum for et gryende nasjonalt opprør, var en dyster pekepinn på hva som kunne komme i 2011. Regimet gikk til klappjakt på all opposisjon og massakrerte den kurdiske oppstanden i 2004. Skjebnen til mange titusener, om ikke et hundretalls tusen internerte og bortførte etter 2011, er uviss. Da opprøret i 2011 ble innledet, var det i raseri mot tortur av barn i Daraa.

Kartet over regimets kontroll over provinser, byer og bygder, over sønderbombede og ofte avfolkede bydeler, over beleirede byer og utilgjengelige områder, speiler regimets strategi for å isolere og dernest utslette opposisjon. Med 4,5 millioner mennesker på flukt, et liknende antall i beleirede eller hardt tilgjengelige områder, 7 millioner internt fordrevne, 300.000 drepte og et stort antall i fengsler, gjenspeiler regimets strategi.

Når Russland nå setter inn sitt luftvåpen for å berge dette regimet, er det i siste liten. Assad-regimet var i ferd med å grave sin egen grav. De som ønsker Russland velkommen i troen på at det vil utslette Den islamske staten, har ikke forstått situasjonen. Regjeringshæren er redusert fra 300.000 til 80.000 styrker, og regimet har hatt store rekrutteringsproblemer. Mange har blitt sendt ut i krigen etter arrestasjoner. Selv i de mest regimelojale områdene, som Tartus og Latakia, der Russland har sine militærbaser og flyvåpen, har det vært en markant flukt av unge rekrutter, og usikkerhet har vært økende. Protester i områder regnet som lojale begynte å bli flere. I august gikk tusen antatt lojale ut i protest i Latakia etter at et sentralt medlem i Assad-familien simpelthen drepte en offiser i en tarvelig trafikksituasjon. Regimet har blitt mer og mer avhengig av krigere fra Hizbollah, Irak og Afghanistan ved frontene, og har finansielt levd på støtte fra Iran og Russland. Hvilken type gjeld regimet står i til disse vites ikke, men «suverenitet» kan bli et hult begrep.

Stopp bombene
Det russiske angrepet truer med å tilintetgjøre opposisjon i store deler av landet. Men Syria kan aldri gå tilbake under Assads kontroll. Det er utenkelig, en fantasi. Utallige mennesker kan aldri returnere til en situasjon som er forbundet med dette regimet. Og millioner har erfaringene fra revolusjonen i 2011 med seg, selv om det endte i terror.

2011 var en kombinasjon av folkelig oppstand og oppblomstring av aktivisme. Det var et sosialt opprør, noe et kart over opprørets kjerneområder kan vise, politisk sett også et tydelig opprør mot den politiske fattigdommen regimet holdt neven over. Aktivismen i revolusjonen viste politisk intelligens som stadig kontret regimets vold og skrekkpropaganda med alternativer og nye slagord. Venstreorienterte grupperinger og nye unge aktivister sprang opp, som i organiseringen av De Lokale Koordinasjonskomiteene og nye eksempler på direkte demokrati. Utslettelsen av aktivismen har vært infam.

Dagens imperialistisk kappløp er best egnet til å fore krigsmaskineriet, regimet og militære organisasjoner under sterke eksterne innflytelser. Det er få håp om forandring. De viktigste elementene for en «løsning» må være å stanse bombinga fra alle hold, muligheter for å returnere til hjem og samfunn, løslatelse av alle politiske fanger og en stans i all terror mot opposisjon.

LES OGSÅ: Verdenspoliti i Syria?

På tross av krigsmaskinene fins, det stadige en nerve av motstanden fra 2011. Det fins en politisk intelligens mot alle former for tyranni, som peker mot en fremtid med forening i folket. Syriske revolusjonære og aktivister har kjempet de hardeste kampene mot undertrykking og barbari i vår tid.

Stopp kriginga om Syria. Stopp bombinga fra alle hold! Støtt den folkelige opposisjonen og syriske aktivisters kamp for genuin frigjøring.

Epilog:
I fire og et halvt år har aktivister dokumentert overgrepene de er utsatt for. Dokumentasjon som har rettet seg mot regimet har systematisk blitt møtt med desinformasjon og svertekampanjer. En organisert solidaritetsbevegelse med syriske aktivister har i stor grad blitt lammet. Et unntak er solidariteten med den kurdiske byen Kobani og regionen Rojave og den kurdiske militære organiseringen YPG, som gjennom båndene til PKK har hatt en organisasjon vi har kunnet forholde oss til direkte i Norge mange år. Men det har hele tiden også vært syriske aktivister og politiske flyktninger i Norge og Europa. Den syriske diaspora, som vokser med millioner, opprinner i et terror-regime som gjorde all selvstendig opposisjon rettsløs. Kanskje skulle den tidlige diaspora vært bedre organisert og åpnet kanaler til venstresiden tidligere. Men min erfaring med den norske venstresiden er at interessen også har vært laber fra vår side.

Det finnes ingen grunn til denne tausheten og lammelsen fra norsk venstreside. Frigjøring er ikke til salgs. Ikke i Syria, ikke noe sted. Frigjøring er ikke en teori, men krever ubetinget solidaritet utenfra for å overleve. Om det er for sent i Syria, ikke glem, nye sjanser vil komme.

Dette er ikke komplisert.

Dette skjedde i Daraa, 18. mars 2011. Befolkningen hadde reist seg mot lokale myndigheter.

Dette skjedde i samme provins i april 2011. Det var ikke en krig. Det var en massakre.

Dette var budskapet fra demonstranter til verdenssamfunnet fra Homs i mai 2011. Stopp massakren!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

20 Comments on Et raseri for Syria – mot den amerikanske og russiske krigsmaskinen

  1. LarsBirkelund // at // Reply

    Venstresida bør ikke støtte USAs imperialistiske prosjekt i Syria. For krigen i Syria er nettopp det, da USA bestemt seg for krig mot Syria allerede i 2001 og begynte å trene islamistiske opprørere i Syria fra 2006, iflg Wikileaks.

    Assad støttes av flertallet av syrierne og det såkalt fredelige opprøret som begynte i 2011 hadde innslag av USA.støttede islamistiske terrorister/provokatører.

    Så trenger ikke venstresida å støtte Russland heller. Men Russland er i alle fall på den rette siden av denne konflikten og har dessuten Folkeretten på sin side fordi Syria har bedt om hjelp.

    The data, relayed to NATO over the last month, asserted that 70 percent
    of Syrians support the Assad regime. Another 20 percent were deemed neutral and the remaining 10 percent expressed support for the rebels.

    http://www.worldtribune.com/greatest-hits-2013-nato-data-assad-winning-the-war-for-syrians-hearts-and-minds/

    • Thomas K // at // Reply

      Lars. En ting jeg har prøvd å unngå er bruk av alle de utallige usikre data og spelulative konklusjoner som finnes. Det gjelder uansett hvilken favør disse går i. Feks finnes også data som vil påvise at syrisk etterretning bistod al Qaida i Irak i kriminell virksomhet gjennom irak krigen. Og data som viser at regimet slapp løs ledende jihadister i 2011 for å ødelegge revolusjonen. http://m.huffpost.com/us/entry/560d7db0e4b0dd85030b2368
      Osv.
      Det finnes data som viser at Assad hadde 15 prosent oppslutning i 2014 og data som viser at al nusra hadde 36 prosent oppslutning i 2015.
      Men jeg har valgt bort en sånn diskusjon fordi det bafe blir usikre data mot usikre data og ser heller på åpenbare resultater.

      • LarsBirkelund // at // Reply

        Du bruker sjøl “usikre data og spelulative konklusjoner” når du hevder at de innledende demonstrasjonene var fredelige. Det samme gjelder når du hevder at “Syria kan aldri gå tilbake under Assads kontroll”.

        I mangel på sikker kunnskap må man velge det som er mest sannsynlig. Hvis Assad Assad kun hadde hatt 15 prosent oppslutning ville han blitt styrtet for lengst. Da ville man sett massiv faneflukt fra militæret osv.

        Her en annen meningsmåling: “Most Syrians back President Assad, but you’d never know from western media”. http://www.theguardian.com/commentisfree/2012/jan/17/syrians-support-assad-western-propaganda

        Hvilken måling sikter du til når du hever at det finnes data som viser at Assad hadde 15 prosent oppslutning i 2014 og data som viser at al nusra hadde 36 prosent oppslutning i 2015?

  2. Thomas K // at // Reply

    Til alle lesere; en glipp i tekstbehandling ser ut til å ha gjort Rojava til en by i epilogen. Det skulle selvsagt stå… (med den kurdiske) byen Kobani og Rojava…

  3. Thomas K // at // Reply

    En undersøkelse blant 900 syriske flyktninge i Tyskland sparer ingen fraksjoner men viser likevel et flertall på 70 % av disse flyktet fra regimets vold. Tilsvarende andel mente regimet utløste situasjonen. Mer https://docs.google.com/spreadsheets/d/1WYn4N7STdP2eW3EYdX86Gsb6lxE4VrcNvZ4aEczsFwI/htmlview?pli=1#

    • Øyvind Randers-Pehrson // at // Reply

      Reinspikka FORDØMT høyrevridd oppkonstruert vestlig betalt _propaganda_. Hva pokker tror du 90% av Syrere I SYRIA flykter _fra_ og TIL ??? De flykter FRA “frihetskjemperne” og TIL “Regime” kontrollerte områder ja. Møkk kan alle finne på nett, men ikke *forsøk* mer på å servere pisspreiket til voksne mennesker som kan tenke sjæl. “En undersøkelse”… sweet jesus… Kanskje vi skulle begynne å se litt på hvordan og hva slags kriterier FN og andre har satt for å anerkjenne, hente og plukke ut flyktninger også en dag… Eller kanskje anerkjenne at de som sitter i “opprørskontrollerte områder” faktisk ikke engang *kunne* slippe ut? eller skjønne at vis det sitter 10-30 opprørere i en by og skyter på alt og alle, så må faktisk regjeringa bombe de kvartalene de sitter i, opprørerne flytter seg og neste kvartal må bombes. Eller kanskje man ser for seg at den Syriske Armeen burde være full av selvmordskandidater som liksom skulle gå inn i områder med snikskyttere i grupper og la seg plukke ned av det ene snikskytterskuddet etter det andre??? Ja krig er for jævlig – det er DERFOR vi på venstresida IKKE skal støtte AMERIKANSKSTØTTA jævelskap som den FALSKE “revolusjonen”/”borgerkrigen”/ “folkelige opprøret” i Syria. Fordi det er INGEN AV DELENE.

      • Joakim Moellersen // at // Reply

        ((“Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk” står det i debattreglene. Skjerp tonen før vi må slette innlegg.))

        • Øyvind Randers-Pehrson // at // Reply

          Er det et tegn på manglende respekt å gjøre folk klar over at den konstruerte konservative washington narrativen som presenteres på et utall forskjellige medier, inkludert FN og såkalte uavhengige organisasjoner ikke bare inneholder feil og feilkilder, men at det er et helt himmelropende graverende tegn på en total feilslutning at omtrent hele venstresida nå synes å ikke bare godta , men sågar FORSVARE en narrativ som selv FRP og de mest reaksjonære kreftene i USA går god for???

          Hvor og når skal venstresida ta inn over seg at ikke bare når det gjaldt “giftgass” angrepet var selv FN’s gruppe som undersøkte saken klar på at dette var fullstendig uklart ( i beste fall) og at alle tegn tydet på at det faktisk var opprørerne som hadde utfør, det samme sa den arabiske undersøkelsesgruppen, som deretter ble tidd ihjel av alle medier både i vesten og den arabiske verden, og på toppen av det hele bekreftet omtrent samtlige reellt uavhengige observatører og journalister og anti-krig grupperinger nøyaktig det samme, fra stop the war uk, til amerikanske grupperinger og grupperinger mot krig i både Australia og Europa.

          Men også de såkalte “tønnebombene” som hele tiden og daglig ble presentert i norske og vestlige medier som om de var et uttrykk for en annen type krigføring enn vestens bomber og klasebomber, landminere, hvitt fosfor osv. osv. Så Hva var det reellt sett snakk om ?
          Var det snakk om at krig er et helvete *uansett* hvilke midler som blir tatt ibruk – eller er det slik at vi også her skal gå med på den helt sinnssvake narrativen fra vestens erkekonservative og reaksjonære korporative kontrollerte medier om at andres bruk av vold, selv når det er i forsvaret av eget territorium, godkjent og akseptert etter folkeretten, så er liksom andres voldsbruk så mye værre enn vår egen selv etter at vår voldsbruk har vært på og i en mye større skala og rettet mot infrastruktur som rammer millioner istedet for de titalls menneskene som måtte rammes av Syrias eget forsvar i de tilfellene der Syriske styrker har følt seg presset til å bruke vold i selvforsvar?

          Kanskje vi skulle solgt og latt Kongsberg Våpenfabrikk og andre selge klasebomber og deler til klasebomber til Syria istedet da? Er det slik man tenker på venstresida nå?

          Hva feiler det oss når vi ikke lengre ser, skjønner og aksepterer at den narrativen som konstrueres for oss av høyresida MÅ utsettes for NØYE mediekritikk, politisk kritikk og inngående analyse av hva som *egentlig* foregår?

          Jeg skjønner ikke hvor det er blitt av venstresidas analyse, vår kritiske tenkeevne, våre intelektuelle og alle de som *skulle* ha sunget ut og krevd en mye mer nyansert analyse – når det gjelder ALLE former for rapporteringer og fortellinger rundt denne krigen som så åpenbart er en konstruksjon av Vesten i samarbeid med Saudiene – helt fra starten, utviklingen, finansieringen, utføringen OG den vestlige medie dekningen og narrativen.

          Finnes det virkelig ikke flere på venstresida som klarer å se hvordan både FN og vestlige NGO’er er blitt misbrukte, helt fra Amnesty, til Leger Uten Grenser og langt inn på hva som er langt utenfor all rasjonalitet når vi blir presentert for REIN amerikansk propaganda iform av all støtten til helt åpenlyst falske organisasjoner som “White Helmets” og et utall andre “observatører” og “uavhengige” rapportører som presenteres for oss via de etablerte mediene som hederlige uavhengige kilder dag og natt i snart et tiår. “Syrian Observatory for Human Rights” og ikke dokumenterbare anonyme “kilder” blir konstant brukt av selv NRK og Dagsavisen og samtlige norske medier som “troverdige” sannhetsvitner. Hva er det da som er galt med oss? Trenger vi ikke snart et åpent brev til hele venstresida som ber oss ALLE SAMMEN om snart å kollektivt ta til vettet??? ( Om noe slikt er mulig da…) .

          Jeg skjønner at det ikke finnes håp for venstresida i Norge men jeg kommer ikke til å holde kjeft for det og jeg kommer ikke til å la meg kneble og jeg kommer heller ikke til å slutte å vise forargelse over en venstreside som nå forfekter at det enkleste er pistol og støtter all vold og masemord bare USA og Europa og gjennomkorrupte politiske krefter i vesten klarer å få FN til å stemple “godkjent” på vestens og USA sine morderiske destruksjon av nasjon etter nasjon for generasjoner framover. Når ble vi støttespillere for den reaksjonære neo-liberale kapitalistiske gjennomkorrupte “demokrati” narrativen som ødelegger og har ødelagt alle de tidligere “alliansefrie” nasjonene fra Indonesia under Sukarno og Libya til Jugoslavia? Vi VET alle sammen at alle disse nasjonene vil miste alle sine sosiale sikkerhetsnett, alle sine offentlige tjenester og subsidier og intet vestlig kontrollert marionette styre i Syria vil kunne opprettholde de sosiale utjevnende mekanismene sine som gratis eller subsidierte helsetjenester osv. – vi kan alle se hva som har foregått i de neo-liberale kapitalistisk vestlig støttede “demokratiene” , fra Fillipinene til Nigeria og halve for ikke å si omtrent hele Latin Amerika, og mesteparten av den tredje verden. Vi VET at de alle sammen vil falle under IMF og verdensbankens åk, og miste kontrollen over ikke bare sine naturressurser, men at de også vil miste kontrollen over alle sine tjenester og at kapitalflukten vil bli omtrent total, når man tvinges til å kutte i alle budsjetter, “liberalisere” hele nasjonens økonomi og tjenester og selge rettigheter og sette ut på anbud alt de engang kunne ansette egne mennesker til å gjøre og fortsatt beholde inntektene fra slik at disse verdiene sirkulerte innenlands og ikke kunne trekkes ut av landet.

          Dette er det “demokratiet” vi dømmer dem til, i nasjoner som allerede er for fattige og har for mange demografiske og ressursmessige problemer i utgangspunktet. På toppen av dette kommer de formene for korrupt demokrati som alltid settes inn i slike nasjoner: det anglo amerikanske og franske tokammersystemet som omtrent GARANTERER at styreformen blir nøyaktig like korrupt som før, bortsett fra at nå får man en vestlig kontrollert elite av oligarker som kan være med på å rane befolkningen blinde – UTEN en tøddel av sosial samvittighet – som iallefall Assad styret MÅ ha for i det hele tatt å kunne beholde noen legitimitet. Alle slike hensyn forsvinner under neoliberalistiske økonomiske “demokratiske” nikkedukker som skaffer seg “legitimitet” for sin plyndring bare ikraft av ordet “demokrati”.

          På toppen av det igjen skal liksom venstresida godta at man skal kunne bruke fanatiske religiøse halv-og hel galninger for å i det hele tatt KOMME fram til dette “demokratiet”???

          Jeg tror ikke folk har vettet i behold lengre. Det er ikke MULIG for meg å fatte hvordan man klarte å ignorere ALT av rasjonell politisk analyse her i landet – var det virkelig bare TV2, John G Bernander og noen skakkjørte høyrevridde AP folk i Dagsavisens redaksjon og AP’s ledelse som skulle til for at vi alle kollektivt skulle miste ALT vett???

          Da jeg studerte på begynnelsen av 1990 tallet ville man ledd HØYT om noen sa at slik ville det bli om 20-25 år: at venstresida ville støtte amerikansk narrativ med like stor iver som FRP…

          Det er til å grine blod av…

          • Andreas Mikkelsen // at //

            Jeg trodde heller aldri at “venstresiden” skulle bli til imperialistiske krigshissere. Det er fullt mulig med Sorosialismen, tydeligvis.

            Venstresiden er idag den fremste trussel mot arbeiderklassen, mot sosialisme nedenfra, samt den største trussel mot verdensfred. Dette i symbiose med de kapitalistiske imperialistene, globalistene og sionistene.

            Jeg tror det kommer en kraftig reaksjon på denne galskapen som preger Europa og USA. Dette er tidsspørsmål, fordi Venstresiden/globalistene/imperialistene ser vi at ikke gir seg. Dette selv om titanic synker, USA er i konflikt med seg selv, EU er på randen av oppløsning, og nasjonalistene sanker fortjent oppslutning på alternative løsninger.

            Vi ser at media fortsetter samme propaganda, med samme maktspill. For eksempel mot Trump og Russland, eller siste dagene propaganda for krigen mot østukraina. Våre propagandasystemer er med til siste slutt.

            Dersom arbeiderklassen finner et virkelig alternativ (Trump er nok ikke et genuint alternativ for arbeiderklassen), kommer nok også et juridisk oppgjør med krigshisserne/globalistene, i høyresiden-venstresiden.

            Som sosialist ser jeg ikke lenger meg selv som del av venstresiden. Motstatt anser jeg ikke venstresiden som del av sosialismen. Det er gjensidig eksklusjon.

            Venstresiden er for meg en katogori av kapitalistiske imperialister og krigshissere, bare med humanitær maske. Lett manipulerbare og gode til å manipulere.

            Venstresiden er skumle siden de gjør det så lett å bruke krig og terror mot arbeiderklassens interesser. Skru på en fake media-kampanje om påståtte grusomheter – så kan en i prinsipp bombe og drepe så mange som helst. Også her i Norge dersom imperialistene ser det nødvendig.

            Kritikk av media og deres rolle er omtrent ikke-eksisterende for denne venstresiden. Det tyder på at ledende figurer i venstresiden ikke ser slik kritikk som ønskelig, og en vet hva en ikke skal peke på for å holde seg innenfor.

            Dersom sosialistene klarer å skille seg klarere fra denne grusomme venstresiden, Således danne et klart ikke-kapitalistisk og ikke-krigersk alternativ for arbeiderklassen – Da er det håp.

          • børre arnold // at //

            En venstreside som står opp for diktatorer (så fremt de er anti vestlige) som utøver massedrap mot egen befolkning og hengir seg til konspiratorisk sludder fra sider som steigan.no er noe jeg finner forkastelig og tar sterkt avstand fra.

          • Andreas Mikkelsen // at //

            Du finner kanskje krigs-tilhengernes propaganda mer troverdig? De som angriper land etter land, enten med religøse krigere, eller med NATO-landenes krigsmaskiner, noen ganger begge deler. Der produkt er millioner av lik og enda fler millioner blir til flykteninger. Dette er sammenhenger du ikke ser i for eksempel NRK, og knapt nok Radikal portal.

            Jeg antar du er en konspirasjons-tilhenger og en krigstilhenger og en tilhenger av vestlig imperialisme. En sånn Soros- og krig- og stadig-mer-makt-til-den-internasjonale-kapitalisme- -“venstreside”.

            Det finner jeg forkastelig og noe jeg tar sterkt avstrand fra.

          • børre arnold // at //

            Ved å nevne Soros avslører du på en utmerket måte hvem som tror på tåpelige konspirasjonsteorier. I rest my case.

          • Andreas Mikkelsen // at //

            Du har ingen sak da.

            Konspirasjons-tilhengerne tror jo ikke på konspirasjoner. Det er det som er så nyttig. Det er så greit med en naiv og godtroende venstreside.

            Det er det som gjør dere venstreside-imperialister så lette å få med på regime-endringer med massedrap. For eksempel til bombing av Libya som SV og rødgrønne var med på.

            Uten kritikk av farverevolusjonene har du null forutsetning til å forstå imperialismen. I dette bildet har Soros en viktig plass.

            En venstreside som ikke forstår imperialismen, som ikke forstår at kapitalistiske imperialismen lett kan spille på venstresiden. Media kan videre overeksponere disse sakene, samtidig som sentrale ekstremistiske volds-mekanismer undereksponeres.

            Eksempler på på at sentrale voldsmekanismer undereksponeres er ultranasjonalistene i Ukraina (sentrale i gatekampene i Kiev 2014, senere tatt inn i nasjonagarden samt i væpnede paramilitære grupper type azov-bataljonen) eller al qaida i Libya og Syria. Da Aleppo falt før jul var det al qaida som mistet kontrollen, mens våre medier snakket om “opprørerne”.

            https://www.youtube.com/watch?v=p_f1Lv7ARJA

            Du kan kalle dette å “tro på tåpelige konspirasjonsteorier”. Det er du som er tåpe da. Du snakker helt uten kunnskap og tror på at konspirasjoner ikke skjer…

          • soriella // at //

            Hei, ta det litt med ro. Vi er flere som støtter Syrias suverenitet (og Assads rett til å søke hjelp hos Russland, Iran osv.) uten å være nesegruse beundrere av Assad-regimet per se. Jeg kjenner også til noen Amnesty-rapporter om Syria fra 1980-tallet. Bra var det ikke, men alt blekner mot forholdene i den såkalte Islamske Stat.
            Når landet er under angrep fra en kombinasjon av imperialistiske makter og jihadistiske opprørere, slik Syria har vært i årevis, bør opposisjonen støtte opp om regjeringen som forsvarer den sekulære statens suverenitet. Det går an å tenke prinsipielt. Husk at Trotskij forsvarte arbeiderstatens seier og dermed Sovjetunionens suverenitet, alle årene i eksil og mens alle hans gamle kampfeller gikk til grunne under Stalin.
            Jeg kjenner ikke til noen venstreside som støtter NATO-narrativet om Syria. Det må være placebo-venstre (Jørgen Sandemoses term) eller noe enda verre, plasserte provokatører. Sosialister gjør det ihvertfall ikke!

      • børre arnold // at // Reply

        Thomas Kvilhaug hæyrevridd? I motsetning til deg, Lars Birkelund og Pål Steigan prøver han å gi et ærlig/riktig bilde av situasjonen I syria. Og Assad regimet har begått svært grove krigsforbrytelser i løpet av krigen som feks bruk av tønnebomber og giftgass.

        • Øyvind Randers-Pehrson // at // Reply

          Har de? Sjekk giftgass historiene dine en gang til, og så kan du begynne å “forklare” hvorfor og hvordan penere bomber – som våre over Libya – eller amerikanernes som ødelegger sivil infrastruktur som vann, olje og gassledninger til oppvarming for sivil befolkninga om vintern, strøm anlegg som holder sykehus og samfunnet igang er så mye bedre – og forklare hvordan det liksom er værre med noen uestetiske bomber, mens vesten kan sulte ut ALLE 20 millioner syrere samtidig mens vi fryser dem ihjæl, tar fra dem drikkevannet og ødelegger sykehusene deres – hvilken handling skader og dreper flest mennesker tror du?

          “Tønnebomber” my ass. Sweet Jesus…

  4. Øyvind Randers-Pehrson // at // Reply

    Pisspreiket vil ingen ende ta. FØR “demokratiforkjemperne” “demonstrerte” så lagde NRK et dokumentar radio program om undertrykkelsen i Syria, men for å finne noen som var undertrykket måtte man kontakte et heavy metal band som kunne fortelle om hvor uglesette de var i landet. Reporteren satt på kafe i Syria, Aleppp eller Damaslus og skumlet om hvor mange hemmelige KGB… unnskyld, “sikkerhetsfolk” det ikke måtte være som spionerte på ham fordi han skulle treffe heavy metal musikere. Fy fa… hvis det var så lett å finne undertrykkede i fleng i Syria HVORFOR i POKKER ble det ikke laget PROGRAM på PROGRAM om dem i TIÅR før 2011???

    Jeg svelger IKKE møkka fra VG, Reuters og Dagbladet lengre – om den er aldri så filtrert via BBC oversatt til norsk hos NTB og repetert i NRK og Dagsavisen! Det er skrevet BØKER om hvor jævlig dårlig dette opprøret var KONSTRUERT av USA og INGEN ANNEN!

    Ta til VETTET folkens! LES Amnesty Rapportene da for EFF! Rapporten fra 1988 – på HØYDEN av brytaliteten til FARFEN til Bashar al ASSAD – Hafez al Assad viste at det satt rundt 300 politiske fanger i fengsel da. KUN 3 på dødsstraff. Og de satt der pga MORD. Og de 300 , hvem var de? Jo de fleste var kommunister. Hvor er kommunistene idag? Jo de står SAMMEN med Bashar al Assad LANGT de fleste av dem, om ikke alle. Og Hvor populære er gudløse ateistiske kommunister egentlig blant islamister? Å nei, det er santg, vi får jo ikke lov til å nevne at dette er EKSTREMISTISKE kvinnefiendtlige rasistiske religiøse FANATIKERE, for en av dem kunne tenkes å være MODERAT kvinnehatende religiøs fanatiker som bare ødela samfunnet, nasjonen sin, og livene til 22 millioner mennesker eller mer pga sin edle tanke og ideal om “frihet” !!! Den samme friheten som Nigerianere, Libyere, Phillipinere og folk i Latin Amerika har hatt under sine kapitalistiske demokrati da???

    Sosilaister som støtter fundamentalister og later som om ALL krig helliggjøres av at man har funnet en gruppe på et par hundre mennesker som gjerne ofrer livene til millioner av andre for sine påståtte idealer??? NÅR skal man TA HENSYN TIL (og ikke PÅ) _MENNESKER_ ???
    Ryk og REIS !

  5. Øyvind Randers-Pehrson // at // Reply

    En artikkel man bør ha lest først:

    “A multipolar world is being born in front of our eyes. Russia has effectively shunted its Western counterparts aside and taken over the mantle of leadership in the international struggle against terrorism and extremism, drawing a line in the sand against regime change in Syria in the process.

    If hypocrisy were an Olympic sport the gold medal would undoubtedly be the personal possession of Washington and its allies. They howl at the moon in response to Russia’s military intervention, while siding with the Saudi reactionary kleptocracy, Erdogan’s opportunism, and Israeli expansionism in a region beset by strife.

    They regale us with talk of moderate rebels in Syria being attacked, which in the Syrian context means the al-Qaeda affiliate, Jahbat al-Nusra, or the Saudi and Turkish trained and financed Army of Conquest. They go into paroxysms of indignation of the encroachment of Turkish airspace by Russian fighter aircraft, even though they have been encroaching on Syrian airspace at will for weeks without end.

    Just as there was no revolution in Libya, there has never been a revolution in Syria – uprisings, yes, revolutions, no. Neither met the test of popular support to qualify them as revolutions, and both came on the back of an Arab Spring that ran out of steam when it reached Benghazi in eastern Libya in 2011. From then on the region was pitched into a counter revolutionary process, driven by the forces of reaction, using the chaos and flux of the Arab Spring as a cover on the way to effecting regime change.

    The gates of hell were opened as a consequence, out of which emerged the Frankenstein’s monster of ISIS as the culmination of over a decade of sectarian conflict, societal collapse, and dislocation.

    Many progressives fell into the trap of mistaking counter-revolution for revolution, holding rigidly to an analysis of events that may have been correct when it came to Egypt and the fall of Mubarak, but was no longer relevant when it came to Libya and the fall of Gaddafi. They were found guilty of standing still in the midst of fast moving events, a fatal condition for anyone trying to accurately discern their trajectory. As the man said, “There are decades in which nothing happens, and weeks in which decades happen.”

  6. Øyvind Randers-Pehrson // at // Reply

    Hvis man skjønner at de aller fleste “demokrati” er korrupte størrelser som kun gir makthaverne et skalkeskjul, og flertallet lavtlønna arbeid, såvidt sosialstøtte til mat, og en knapp pensjon til de aller, aller fleste – så må man klare å spørre seg hva slags demokrati og “frihet” det er man har å tilby til folk som man mener de skal måtte ofre omtrent halve familien og nesten ALLE unga sine for, samt påføre ungene og den oppvoksende slekta permanente psykiske traumer, lidelser og evig sorg for. De som tror dette er et “godt” “bytteforhold” for å få “demokrati” i grushaugen etter på for syns jeg ikke har klart å bruke empatien sin godt nok. Man kan ikke leve i en idealverden hvor man abstraherer på andres vegne og “godtar” og “krever” at andre skal måtte ofre og betale så grusomt for den antatte “friheten” man selv mener de liksom skal ofre hele sitt samfunn og sine liv for. Når man i tillegg tror at folkelig oppstand som må betales av CIA, USA og Saudiene(!!!) av alle ting for å oppnås på noe vis klarer å bli noen legitim eller sann oppstand da er man så på viddene at man egentlig ikke lengre har noen human bakkekontakt som gavner folk noe sted…

  7. Bjørn Sandnes // at // Reply

    Det står Radikal Portal øverst, ja. Trodde et øyeblikk at jeg leste VG.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*