Kald velkomst etter uker på flukt

To av de fire syrerne venter på å slippe inn i politiets lokaler på Tøyen for registrering.

I 23 dager har de fire kameratene vært på flukt fra krigens herjinger i Syria. Deres første møte med Norge blir køståing utenfor en kontorblokk på Tøyen.

Nyhet
About Nyhet (757 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av https://radikalportal.no/author/christian-boger/”>Christian Øivindsønn Boger og Brian Cliff Olguin (foto)

Løvet gulner på trærne og høstluftas kjølige drag ligger over hovedstaden. I gatene på Tøyen er rushtrafikken i ferd med å avta og folk haster videre til hist og pist. Utenfor lokalene til Politiets Utlendingsenhet (PU) er stemningen både stille og trykket. Denne ettermiddagen er det ikke de lange køene å se, men på en benk inn mot fasaden sitter en samling menn, alle syrere. De venter på å komme inn og få registrert seg som flyktninger. Gjennom vinduene kan det skimtes mange som sitter og venter på det samme.

— Vi er glade for å ha kommet hit. Etter 23 dager på flukt er det godt å endelig være fremme, forteller fire av de syriske mennene, som ikke ønsker å stå frem med navn, til Radikal Portal.

Slitne og kalde etter lang reise
De fire kameratene kommer fra en liten landsby utenfor IS-hovedstaden Raqqa. Der sier de det ikke var mulig å bli værende på grunn av terrorgruppens voldsomme framferd mot vanlige mennesker. Nå er de både kalde og slitne etter en lang flukt gjennom store deler av Europa.

LES OGSÅ: Velkommen til verdens rikeste land

— Det har vært en lang reise. Spesielt har vi smerter i knærne etter å ha gått langt de siste dagene, forteller de.

Turen de har vært igjennom den siste snaue måneden startet i Syria og gikk videre til Tyrkia hvor de måtte vente flere dager på å bli smuglet med en liten gummibåt over til Hellas. Fra Hellas gikk turen videre gjennom Balkan til Sveits, Østerike, Tyskland, Danmark og Sverige før ferden endte opp i Oslo mandag.

— Nå håper vi å bli registrert så raskt som mulig slik at vi kan få bli i Norge.

Har fortsatt familie på flukt
De fire mennene reiste sammen, men forteller at de ikke var alene om å flykte fra IS i byen de kommer fra.

— Vi reiste sammen med flere andre. Syv slektninger av oss venter fortsatt på å komme seg videre fra Tyrkia. Vi håper de kommer seg hit til Norge og at det ikke blir lenge til vi kan gjenforenes med dem, forteller mennene.

De fire er ikke alene om å ha familie eller bekjente som fortsatt er på flukt fra borgerkrigens herjinger i Syria. Firaz, en av de frivillige hjelperne utenfor PUs lokaler, forteller at han selv er fra Syria og har opplevd å bli gjenforent med familie i løpet av de siste ukenes flyktningestrøm.

— Det er fantastisk å se at folk i familien klarer å komme seg unna krigen i Syria. Jeg fulgte med på flukten deres hele veien og det var fantastisk å kunne ønske dem velkommen når de først hadde klart å komme seg hit.

Flyktningene mangler det meste
En dør åpner seg sakte og ut strømmer det kvinner, menn og barn. Nok en gruppe med barnefamilier er ferdig med registreringsprosessen hos PU og slippes ut i bakgården i Økernveien, hvor frivillge fra Refugees Welcome to Oslo (RWTO) og andre tar i mot. Stemningen er laber, men det går ikke lang tid får glade barnestemmer kan høres i lek med både ballonger og såpebobleblåsing. Tid for et skikkelig måltid blir det også, etter mange timers venting på registrering, hvor det eneste mattilbudet flyktningene får er en kopp med te og en tørr brødskive med sjokoladepålegg. Flyktningene samler seg i grupper, mange sitter stille og nyter maten mens andre småprater. Høstlufta blir stadig kjøligere og de nyankomne er både lettkledde og tydelig preget av den lange reisen de har vært gjennom.

Firaz (t.h) og Mari Tangen står på dag og natt for å hjelpe flyktninger som ankommer PUs lokaler på Tøyen.

Firaz (t.h) og Mari Tangen står på dag og natt for å hjelpe flyktninger som ankommer PUs lokaler på Tøyen.

— Her er det noen som trenger effekter vi ikke har tilgjengelig her. Vi får ringe lageret vårt og se om de kan hjelpe, sier Mari Tangen i RWTO.

Tangen er kveldens ansvarlige for de frivilliges innsats og gjør sitt beste for at de skal kunne møte de personlige behov flyktningene måte ha når det gjelder bekledning, personlige hygieneeffekter eller medisinsk hjelp.

LES OGSÅ: Lykkejegeren – hva er problemet?

— Flyktningene som kommer hit mangler gjerne veldig mye både når det gjelder klær og andre personlige eiendeler. Vi gjør så godt vi kan når det gjelder å framskaffe det de trenger. Det vi oftest ser det er mangel på er varme klær og personlige hygieneartikler.

Skjemmes over velkomsten
Det er tydelig at den lange ventetiden på registrering etter avsluttet flukt setter sitt spor hos flyktningene. De har reist i uker, kanskje måneder. Så opplever de køståing og måtte sove på gulv hos politiet før de blir registrert og endelig kan ta fatt på sitt nye liv. Tangen fra RWTO mener at behandlingen flyktningene får ikke er Norge som nasjon verdig.

— Det er trist at flyktningene må vente i mange timer og til og med sove på gulv eller ute på asfalten før de blir registrert. Det burde være mulig å gi disse et mye bedre velkomsttilbud en hva som er tilfellet i dag, sier hun.

Tangen er ikke alene i å være kritisk til den velkomsten norske myndigheter gir de nyeankomne flyktninger. En rekke hjelpeorganisasjoner og andre er svært kritiske til tilbudet flyktningene tilbys ved ankomst.

Frykter for barnas situasjon
Både Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp mener den humanitære situasjonen ved mottaket på Tøyen er uholdbar.

— Røde Kors har ved flere anledninger påpekt til PU at den humanitære situasjonen på Tøyen er uholdbar. Det er uakseptabelt at personer som ankommer Tøyen må sove på gata. Ved flere anledninger har vi tilbudt PU å avhjelpe situasjonen, sa generalsekretær Åsne Havnelid i Norges Røde Kors til Dagsavisen forrige uke, i forbindelse med et bekymringsbrev til justisminister Anders Anundsen.

Særlig sterk er bekymringen for den behandlingen barn og ungdom som kommer som flyktninger nå får. Barneombud Anne Lindboe har nå, i samarbeid med flere hjelpeorganisasjoner, skrevet et brev til statsminister Erna Solberg hvor man krever at regjeringen igangsetter tiltak for å bedre forholdene for de mindreårige flyktningene som nå kommer til Norge.

— Med så mange som ankommer hit, og med et så dårlig mottaksapparat på plass, mener jeg nå at regjeringen må trykke på katastrofeknappen, uttalte Lindboe nylig til NRK.

LES OGSÅ: I solidaritet med syriske flyktninger

Lindboe og hjelpeorganisasjonene mener det nå bør være grunn til å se på hele mottaksapparatet for mindreårige og hvordan man raskt kan løse den akutte utfordringen som har oppstått. De avviser ikke at man kan bli nødt til å opprette en flyktningeleir for å løse problemene man møter i mottaksarbeidet.

200 flyktninger om dagen
Tilbake på mottaket på Tøyen har de fire syriske mennene Radikal Portal snakket med endelig blitt sluttet inn i varmen for å få kølapp til registreringen. Tilbake i bakgården, ferdig med registreringen, sitter rundt 60 barn og foreldre som er dagens kvote av ferdigregistrerte barnefamilier. Disse skal snart transporteres videre for midlertidig innkvartering, før de fordeles videre i mottakssystemet. For de frivillige utenfor PUs lokaler er det tydelig at flytningstrømmen har tatt seg opp de siste dagene og ukene og man forventer ingen nedgang med det første.

Etter å ha ventet lenge på å bli registrert i sitt nye hjemland er det godt å få servert et varmt måltid av de frivillige i bakgården.

Etter å ha ventet lenge på å bli registrert i sitt nye hjemland er det godt å få servert et varmt måltid av de frivillige i bakgården.

— Da vi startet opp her kunne vi registrere rundt en 60 flyktninger per dag. Nå sier PU at tallet er rundt 200, men vi tror det ligger noe høyere enn dette, sier Tangen.

Hun bekrefter det inntrykket som er skapt i media av at det stort sett er enslige menn og barnefamilier som ankommer mottaket på Tøyen.

— Vi ser at av de som kommer hit er rundt 70 prosent enslige menn og 30 prosent barnefamilier. I tillegg ser vi at det er noen mindreårige som kommer alene uten noen familie.

Nytt mottak i Råde
I løpet av gårsdagen ble det kjent at flyktningemottaket i den nærmeste framtid trolig flyttes fra PUs lokaler på Tøyen til den tidligere SmartClub-butikken på Råde i Østfold. Det er nå inngått en avtale mellom eier av bygget og Utlendingsdirektoratet om en snarlig overtagelse av bygget. Myndighetene ønsker å gjøre det tidligere kjøpesenteret om til et flyktingemottak for opp til 1000 personer. Dermed er det ikke sikkert nyankomne flyktninger trenger å vente lenge på et tilbud som, ifølge myndighetene, vil være svært mye bedre enn hva som er tilfellet i dag.

— Vi har allerede gjort en del forarbeider som gjør at vi kan ta de nye lokalene relativt raskt i bruk. Nå håper vi å kunne starte driften ved det nye senteret om få dager, sier direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang til NRK.

Det nye senteret vil fungere som et førstegangsmottak for alle nye flyktninger som kommer hit til landet. Oppholdet på senteret for flyktningene vil bli på mellom et og to døgn før de fordeles videre til andre mottak. Under oppholdet på det nye mottaket vil flyktningene blant annet gjennomgå sikkerhetssjekk og helsekontroll.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

22 Comments on Kald velkomst etter uker på flukt

  1. Frank Follestad // at //

    De skal vel strengt tatt være fornøyde med å være trygge. Å sove på et gulv er en liten pris å betale for å slippe unna krig. Så får vi håpe noen av dem etterhvert bidrar og betaler tilbake til samfunnet som tar i mot dem.

    • Kari Olsen // at //

      Jeg hører ikke noen av dem klage heller – tvert i mot, de er overlykkelige over å ha kommet frem! Det er vi, medmennesker og vitner til flyktningekatastrofen, som mener de behøver å bli møtt med verdighet og respekt!
      Hvordan bidrar du til at de kan bli raskt integrert og derved kan delta i samfunnet raskest mulig? Eller er du en av dem som sitter på gjerdet og kaster sten og bare klager?
      Du kan også bli med og utvise medmenneskelighet slik at veien fra å være asylsøker til og bli en god samfunnsborger og skattebetaler i Norge går raskest mulig. Du skal se at du også kan ha nytte av det, og vokse som menneske – så blir det en vinn vinn situasjon. Lykke til!

      • Frank Follestad // at //

        Jeg bidrar med å betale et nesten 7-sifret antall kroner i skatt hvert eneste år, hvis større og større andel vil gå med på å betale for gildet deres. Så jeg bidrar definitivt nok og mer skal det nok bli etterhvert som flere og flere ankommer Norge.

        • Kari Olsen // at //

          Beklager om jeg var så uklar at du trodde jeg lurte på om du betaler skatt! Om man betaler skatt eller ikke, så kan man bidra i den nødvendige integreringsprosessen for at våre nye landsmenn skal kunne lære seg vårt språk og vår kultur. Så lærer også du et og annet, skal du se. Å lære hverandre og kjenne er det eneste som hjelper mot fremmedfrykten. Hvordan skal vi kunne forvente at asylsøkere som faktisk får opphold her skal kunne bli integrert og få seg en jobb, hvis vi ikke deltar i integreringsprosessen? Uten å selv ville delta i den nødvendige prosessen, blir man å betrakte som en som bare klager, skaper fremmedfrykt og gir næring til mer hat blant oss. Og det vil vi vel ikke, vel?

          • Frank Follestad // at //

            Når jeg betaler såpass mye i skatt så har jeg gjort mitt. For deg som betaler betydelig mindre til fellesskapet så skjønner jeg at samvittigheten gnager og at du føler du må bidra mer.

            Jeg forventer at de som kommer til Norge er takknemlige og gjør sitt ytterste for å betale tilbake gjestfriheten vi viser dem.

          • Kari Olsen // at //

            Ja, så gjestfri som du virker, varmer det sikkert godt i nattefrosten! Du vet ingen ting om meg, likevel antar du at du betaler mer enn meg i skatt! Du verden så full av hovmod du er! Og du verden hvor feil du tar!
            Det handler altså ikke om hva man betaler i skatt, men evnen til å bry seg! Til opplysning betaler jeg langt mer enn hva du oppgir å yte til felleskassen, og har gjort det i svært mange år.
            Får håpe at din usle holdning varmer deg godt gjennom vinteren. Om ikke så kan du bare gå inn på disse diskusjonssidene og menge deg med de andre ti-tolv personene som daglig legger igjen sin fremmedfrykt og hat på disse sidene.
            Dette får bli min siste kommentar her, for det er uverdig å bruke tid på så ufattelig lite ydmyke mennesker, med så ufattelig begrenset innsikt og kunnskap. Måtte du aldri komme i den situasjonen hvor du blir hjelpetrengende på en eller annen måte, men i så fall må du rope veldig, veldig høyt at du har betalt skatt!!!

          • Frank Follestad // at //

            Har var det mange saklige argumenter. Spesielt kvinner kan ha godt av å vente til følelsene roer seg og man greier å tenke tilnærmet rasjonelt før man prøver å forme argumenter. Du får ha lykke til videre!

          • Christian Steen // at //

            De hjelpetrengende finnes andre steder Kari. Når skal du forstå dette? Når skal du forstå at disse feige mannfolkene har forlatt kvinner og barn i Midt-Østen og reist av gårde med halen mellom beina? Hvorfor går du hen og forsvarer denne praksisen?

            Den virkelige lidelsen finnes utenfor medienes synsfelt, men lett påvirkelige godhetsapostler har latt disse i stikken. Historien vil dømme dere alle hardt! Vær du sikker..

          • Arbeideren // at //

            “Til opplysning betaler jeg langt mer enn hva du oppgir å yte til felleskassen, og har gjort det i svært mange år. ” Slutt å jug.

          • Graapus1 // at //

            Nei vet du hva!
            Mennesker som meg og Frank har ikke noe ansvar for å integrere mennesker som kommer hit!
            Det er på grensen til frekkhet. Da flyktningstrømmene begynte å komme på 90-tallet var tonen at “dette går seg til, ingen grunn til bekymring”, og “de er som deg og meg bare at de har en annen hudfarge”. Og når det viser seg at det ikke går seg til av seg selv, så skal liksom ansvaret skyves over på de som advarte mot dette?

          • Comrade Pootie // at //

            Fremmedfrykt? Alle innbyggere i de større byene i Norge har vokst opp med eller levd i samme by som folk fra hele midtøsten og resten av verden. Folk fra midtøsten er ikke fremmed for noen av oss. Det blir litt vanskelig å kjenne seg igjen i for urbane nordmenn

          • Arbeideren // at //

            “Å lære hverandre og kjenne er det eneste som hjelper mot fremmedfrykten.” Sier du. Å framsi floskler hjelper ingenting på kjennsgjerningene. Disse flyktningene ikke har så mye postivt å by på og de har lite å bidra med.

        • Christian Steen // at //

          Det positive med en stadig lavere skatteinngang for nasjonen Norge er at diverse raddis-initiativer vil få stadig hardere kår.

  2. tore // at //

    Var det ingen land mellom Syria og Norge som kunne gi disse menneskene trygghet? Hvorfor har de unnlatt å registrere seg i de landene de har reist gjennom? Helt tilfeldigvis at man havner der velferdsgodene er flest? At man må stå ute en natt spiller vel kanskje ikke så stor rolle når man har vunnet i livets Lotto?

    • Kari Olsen // at //

      Tror du virkelig at mennesker som vokser opp i land langt unna oss har mindre følelser for sine barn, sin familie, sine venner og sitt fedreland? At de faktisk velger å sette livet til sine barn på spill for å jakte lykken? Hva slags “lotto” mener du de vant da byen deres ble bombet sønder og sammen? Selvsagt har en del av den store flyktningemassen kommet hit, hvorfor skal de ikke det? Noen har kanskje møtt gode hjelpere etter en farefull reise fra Tyrkia til Hellas og blitt fortalt at det er mulig å søke asyl i Norge. Uansett om de har familie her fra før som har oppfordret dem til å komme hit, eller om det er andre årsaker, så må vi ta i mot de som kommer med respekt og verdighet. De som ikke har rett til asyl i Norge vil ganske sikkert bli sendt tilbake, men vi kan da ikke skjære alle over en kam om det så er at noen ikke fyller vilkårene for asyl i Norge. Det finnes mange land underveis i ruten en flyktning må ta, men er det ikke logisk at noen velger å dra videre til neste land når man ser hvor store grupper med flyktninger som registrerer seg i de første landene de kommer til? I forhold til antallet som er på flukt, er det ikke mange som kommer hit. Norge er da ikke det eneste landet som har gode velferdsordninger. Kos deg i varmen inne du, mens de som har flyktet i lang tid og er utslitte, kalde og sultne er ute, hvis du greier!

      • tore // at //

        Det er en flukt til de mer velstående samfunn i Nord-Europa. Såpass ærlige må vi kunne være mot oss selv. Det finnes en grense for hvor mange mennesker fra ikke-vestlige samfunn vi kan ta imot. Den grensen er etter Hvermansen oppfatning nådd. Vi er et lite, liberalt, likestilt og åpent samfunn – verdier i skarp kontrast til mange nyankomne. Jeg er så heldig at jeg har tre døtre; hvilket samfunn ønsker jeg å overlate til dem? Det er en kjensgjerning at mennesker fra islamske kulturer har et annet verdisyn enn oss. Jeg ønsker at våre politikere skal ta Hvermansens bekymringer på alvor. I det lyset blir en natt ute på Tøyen for intet å regne.

      • tor berg // at //

        Hva er forskjellen på en flyktning og en asylsøker, sånn etter velrenomert FN standard?

      • ad1648 // at //

        Men hvorfor var ikke Østerrike, Tyskland, Danmark og Sverige bra nok? Hvorfor helt til Norge?

  3. Cassanders // at //

    hmmmm, kanskje denne prosessen hadde gått raskere, ja bent frem som en røyk hvis disse ( som ikke ville oppgi navn -uten at RP’s reportere finner noe påfallende i det) hadde tatt vare på på papirene sine (som de høyst sannsynlig har har hatt, men har kvittet seg med på veien) ? Cassanders .

  4. Comrade Pootie // at //

    Hadde disse syrerne dere pratet med husket å ta med seg papirene sine slik at det blir enklere og raskere å få behandlet søknaden?

  5. Roy Arne Moen // at //

    Hvorfor blir de ikke igjen i Syria å kjemper for det de tror på ? Det er ingen skikkelige mannfolk som flykter og etterlater kone og barn – skamm dere.

    • Christian Steen // at //

      Endelig noen som sier det som det er. Kun feiginger tar andre feiginger i forsvar, jamfør klagesangen i artikkelen over..

Comments are closed.