Væpnet politi gir allmennfarlig trygghet

Erfaringen fra land med bevæpnet politi er at denne avhumaniseringsprosessen særlig tiltar når en står overfor de psykisk syke, marginaliserte og ”uforståelige” personer i krise, de som reagerer atypisk i pressede situasjoner og derfor blir oppfattet som truende. Derfor er det de svakeste av alle som til slutt ender opp med å bli skutt. Foto:Mstyslav Chernov

Politiskuddet mot en psykisk syk kvinne i Oslo viser de reelle konsekvensene av Anundsens politikk. Det er de svakeste av alle som til slutt ender opp med å bli skutt.

Stein Lillevolden
Om Stein Lillevolden (10 artikler)
Sosialarbeider i København

Justisminister Anundsens herostratisk berømte film ”Trygghet i hverdagen” presenterer en sikkerhetspakke rundt økt bevæpning, overvåkning og straff, med en selviscenesettelse som får en til å krumme tær av flauhet.

Men man skal som kjent lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet. Politiskuddet mot en psykisk syk kvinne i Motzfeldtsgate i Oslo viste de reelle konsekvensene av Anundsens politikk, en justispolitikk som gjør tilværelsen farligere, ikke tryggere, for utsatte grupper.

Nå skal jeg ikke kopiere Anundsens kostbare selfie ved å sitere meg selv og deretter bruke dette som et sannhetsbevis, men den gang ”tidsbegrenset” generell bevæpning ble innført i Norge i 2014 skrev jeg på Radikal Portal: ” Med generell bevæpning av politiet i Norge vil man tilsvarende få et mindre løsningsorientert og innovativt politi, fordi selve maktmidlene blir deres egen verste fiende. Derfor vil de svakeste og sykeste i samfunnet komme til å betale med sine liv for denne farlige utviklingen av det norske politiet”.

Dessverre var denne frykten berettiget. Med de tradisjonelle maktmidler kan man nok risikere at mennesker blir slått i stykker, men det er likevel en svært direkte situasjon hvor politiet skal overkomme en rekke psykologiske sperrer mot fysisk vold. De fleste velger mindre brutale handlinger, og ikke minst forhandlinger. Når makt-teknologien oppgraderes til skytevåpen, øker stressnivået, og situasjonen man står oppe i fremstår mer truende og dramatisk for den som bærer maktmiddelet.

Avstanden til mennesket foran deg blir større, og mentalt kan det skje en avhumanisering hvor det gjelder å treffe et mål, ikke et menneske. Erfaringen fra land med bevæpnet politi er at denne avhumaniseringsprosessen særlig tiltar når en står overfor de psykisk syke, marginaliserte og ”uforståelige” personer i krise, de som reagerer atypisk i pressede situasjoner og derfor blir oppfattet som truende. Derfor er det de svakeste av alle som til slutt ender opp med å bli skutt.

Tenke før man skyter
I Tyskland har politiet et ”Skyt/Ikke Skyt”-prosjekt og i England har de ”Stop and Think”. I begge land konkluderer de fornuftig nok at det er smart å tenke før man skyter. Det behøver man kanskje ikke være adferdspsykolog for å komme frem til, men i Norge har ikke tankevirksomhet særlig plass i våpenundervisningen. Her trenes det på teknikk, refleks, hurtighet og treffsikkerhet, og ikke cerebrale øvelser for å unngå stressrespons og katastrofale følger. I et land hvor tankeløshet er satt i system helt fra justisministernivå og nedover, er det derfor grunn til å frykte de videre konsekvenser av politibevæpningen.

Den danske kriminologen Lars Holmberg har sammenlignet dansk, norsk og svensk politis skuddepisoder for perioden 1985-1999, kontrollert for befolkningens størrelse, og det viste seg at dansk politi hadde nesten fire ganger så mange skuddepisoder som det norske, og det svenske politiet skjøt nesten fem ganger så ofte som det norske.

Det danske politiet såret mer enn fire og en halv gang så mange mennesker som det norske, og faktisk også mer enn den svenske polis (Politiets brug af skydevåben i Danmark 1985-2002 ). I en annen dansk undersøkelse, kom det frem at mer enn halvparten av politiets ofre hadde psykiske lidelser, og at to av tre var påvirket av medisin eller rusmidler da de ble skutt (Politiets anvendelse af skydevåben ).

Politi og psykiatri
Dette reiser alvorlig spørsmål om hvordan man forholder seg til psykisk syke mennesker, og ikke minst takler møtet med de avvikende og marginaliserte i krise. Fordi en person roper, kommer med utfall og oppfattes truende, er det ikke nødvendigvis rettet mot en ytre virkelighet, men et indre kaos av vrangforestillinger, stemmer og frykt.

Når denne redde personen blir møtt med en konstabel med pistol, utløses enda mer desperasjon og bringer situasjonen helt ut av kontroll. Politiet spiller opp til vrangforestillinger og demper dem ikke. Siden norsk behandling av psykisk syke mennesker er så elendig som den er, blir politi daglig satt inn til å møte mennesker i mental krise og med irrasjonell adferd. Helse- og justismyndighetene vet godt at politimakt allerede er en grunnleggende del av norsk psykiatris hverdag, og derfor er det en grenseløs kynisme å opptrappe maktbruken mot et sykt menneske i nød, ved at de nå møter inn bevæpnet.

Terrorismebekjempelse
Den norske regjeringen har snikinnført generell bevæpning av politiet med utgangspunkt i halvkvedede viser fra noen antatte IS-terrorister om trusler mot polititjenestemenn i Norge. Men terrorismebekjempelse er en marginal del av politiets samfunnsoppdrag, og sjelden eller aldri er det situasjoner hvor den tidligere brukte lagringen av våpen i tjenestebil ikke vil være tilstrekkelig, noe som ga lengre tid til Stop and Think.

Dagens bevæpning av politiet kommer ikke til å ha den minste påvirkning på terrorismebekjempelse, men for samfunnets svakeste og mest utsatte kommer det til å bety ytterligere livsfare. Denne myndighetskynismen smitter av på resten av samfunnet, og for eksempel her i Danmark vekker det bekymrende lite oppmerksomhet og diskusjon hver gang en psykisk syk blir skutt av politiet. Denne forråelsen av samfunnet kan det ikke være noe politisk mål å innføre.

Allmenfarlige verdier
Etter en rekke dødelige hendelser i forbindelse med politiets ville og langstrakte biljakter på grunn av brukstyveri av kjøretøy på 1990-tallet, ble det innført langt strengere interne regler, hvor operasjonsleder skal avbryte jakten hvis bilen ikke blir stoppet innenfor et forsvarlig tidsrom og område.

Man innså at det faktisk ikke er dødsstraff for biltyveri, og at politijakten i seg selv skapte farligere situasjoner for allmennheten enn selve biltyveriet. Generell bevæpning av politiet er enda mer allmennfarlig, og dreier samfunnets verdier og menneskesyn i en uverdig og kynisk retning. Den justisminister som stopper dette må gjerne lave en helaftens selvskrytefilm!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.