Kjære Robert Eriksson

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson om forventninger til partnerskapet i NAV-kontorene. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Det største problemet med NAV er at de systematisk ødelegger og bryter ned en del av sine klienter. De lyver, forvrenger og unnlater seg ansvar. Ventetidene er horrible. Liv blir ødelagt.

Jeg ser at du bretter opp ermene for å ta fatt på NAV. Men jeg ser med beklagelse at du tar tak i feil ende. For det er ikke klientene som er det største problemet. Hvorfor er det de du er etter hver gang? Vi sosialklienter blir ikke friskere eller får et bedre liv om vi står opp når du ønsker om morgenen. Det å ikke bruke vekkerklokke er min eneste luksus, og om jeg står opp en gang mellom 9 og 13, ja, så er det ikke det som hindrer det meg i å bli arbeidsfør.

Jeg blir kastet ut av tiltaket
Jeg var i et tiltak som heter “Arbeid med bistand” da jeg har kronisk hodepine, migrene og en mage ødelagt av medisiner. Dette er et tiltak for å hjelpe personer med helsemessige utfordringer tilbake i arbeidslivet. Da jeg i fjor sommer opplevde at jeg nok en gang, etter å ha hanglet lenge, ble kjempedårlig, mistet appetitten og fikk magesmerter og sporadisk oppkast, gav jeg beskjed til min kontakt i Asvo, som NAV Aurskog-Høland samarbeider med. Da NAV fikk beskjed, etterlyste de en legeattest, og jeg dro til legen og ny attest ble sendt.

Jeg fikk telefon om at attesten ikke hadde kommet innen fristen. Og om den hadde, så hadde den ikke forandret noe. Jeg ble kastet ut av tiltaket da de anså meg som arbeidsfør og godt skikket til å finne arbeid på egenhånd. De vurderte det også som at jeg ikke hadde deltatt nok i tiltaket. Selv opplevde jeg det som at jeg hadde gjort alt jeg ble bedt om, utenom den legeattesten jeg hadde glemt i februar.

Samme kontor behandler klagen
Jeg klagde, og etter 8 måneder fikk jeg avslag begrunnet med at jeg ikke hadde levert ny legeattest tidsnok og ikke deltatt aktivt på tiltaket. Og det er ikke bare samme organisasjon som behandler klagen. Nei, det er faktisk samme lokalkontor, så kollegaene som spiser lunsj sammen, behandler også hverandres klager. Det hele er jo en vits. Til sammenligning gikk det under to måneder fra de fikk vite at jeg hadde blitt dårligere til vedtaket om at jeg hadde mistet arbeidsavklaringspengene. Da er det helt andre tidsfrister som gjelder.

Jeg fikk utskrift fra journalen min, og der ser jeg at attesten er stemplet mottatt innen fristen, og rapporten fra Asvo sier det helt motsatte om min deltakelse av det NAV gjør.

Jeg har to leger som anbefaler uføretrygd. Alle fagfolk jeg er i kontakt med i helsevesenet, for det blir en del, stiller seg helt uforstående til NAVs bedømming. Jeg har blant annet tre sykehusinnleggelser pga magen.

Endelig skal jeg få svar
Legen min hadde bedt om møte med NAV, og jeg fikk innkallelse etter to og en halv måned til møte den 15. september, av damen som avslo min klage. For meg var dette noe jeg så frem til med håp om å endelig få vite litt hva som skjer med livet mitt. Og en mulighet sammen med legen min til å ta opp det sviktende grunnlaget hele denne farsen bygger på. Da jeg den 14. ringer legen for å høre hvordan jeg skal komme meg dit får jeg vite at møtet er flyttet til onsdag den 23.

Jeg ringer NAV for å få det bekreftet, som legekontoret gav meg beskjed om, men ingen andre enn saksbehandler kan svare. Hun er ikke tilgjengelig, men skal ringe tilbake. Etter noen timer ringer jeg igjen. Da får jeg høre at hun ikke er på jobb den dagen. Jeg finner privatnummeret på 1881 og ringer og spør hvorfor jeg ikke har fått beskjed, men hun vet ikke at det er utsatt, og hun jobber ikke onsdager. Jeg gjør henne oppmerksom på feilene i avslaget hun har underskrevet, og ber henne se på det, men hun er ikke på kontoret, og skal ringe meg dagen etterpå.

Nok et avvisende svar
Dagen etter får jeg en sms som ikke kan svares på, der hun sier at det var legen som skulle gi meg beskjed om det utsatte møtet. Klagen må jeg ta med forvaltningen. Der ligger den samme klagen som ble sendt dem i september i fjor, og den er nå beregnet ferdig behandlet i desember(!). Hun sier igjen at hun ikke jobber på onsdager, uten å si om det er henne eller noen andre som skal på møtet den 23. Hun sier ikke noe om møtet i det hele tatt blir noe av eller hvem jeg kan snakke med, og ber meg la være å kontakte henne på mobilen.

Jeg ringer serviceavdelingen igjen, for jeg må jo vite om det blir noe møte og de sier at hun skal ringe meg innen utgangen av neste arbeidsdag. Det gjorde hun ikke. Jeg har ringt serviceavdelingen flere dager, fått beskjed at hun nå må ringe i løpet av dagen, noe hun ikke gjør. Den 18. ringer hun for å si at hun fraskriver seg alt ansvar. Når NAV mottar dokumenter har hun ikke noe å si, så lenge ikke saksbehandler får den i hende innen fristen. Hun ønsker ikke å diskutere noe som helst med meg. Jeg får senere på dagen sms, tre dager etter det opprinnelige møtet, om at det blir møte den 23., fra en annen som jeg aldri har hørt om.

Et ansiktsløst system
Dette er et typisk eksempel på hvordan NAV forholder seg til meg. Det har vært en endeløs strøm av ansiktsløse underskrifter som har forvaltet og rotet med livet mitt. Den eneste gangen jeg har møtt en av dem var etter eget initiativ.

Det siste året har de lagt ned den lokale resepsjonen med telefon og mail. Det er komplett umulig å nå dem uten å gå i to døgn og vente på telefon. Om jeg er i en del av huset uten dekning eller glemmer meg og går ut og henter urter i hagen, kan jeg gå glipp av samtalen og får ikke alltid telefon tilbake, selv om jeg ringer opp servicesentralen med en gang. I det siste har jeg fått usvarbare sms når jeg har gitt beskjed om at jeg har behov for en samtale. Og så meldes det at de også skal få kortere besøkstid for å bedre servicen til brukerne. Seriøst?

Jeg må lappe truser
I mellomtiden sitter jeg og ser på at livet går til helvete. Huset forfaller rundt ørene på meg, det er pålegg om utskifting av kloakk med frist denne måneden, ellers løper det bøter. Jeg har ikke hatt bil siden januar og det er 13 km til butikken, to mil til toget og ingen bussforbindelse. På gode dager i sommer syklet jeg og handlet, oftest etter stengetid, det vil si jeg lette i kontainer bak butikken. Jeg har ikke vært på ferie på flere år, mitt sosiale liv er dødt, jeg lever stort sett på poteter, ris og havregryn. Jeg lapper truser, t-skjorter, laken osv.

Nå er jeg for dårlig til å sykle og det blir handlet de gangene jeg har besøk. Jeg får naboen til å komme med litt brød, melk og ost innimellom når hun handler.

Jeg er redd for å miste alt
Jeg har solgt unna flere ting jeg ikke hadde lyst til å kvitte meg med. Faren min har hjulpet med to store bidrag, ellers hadde jeg ikke klart meg. Men nå har jeg ikke så mye igjen som lar seg omsette som jeg ikke trenger, og pappa er ikke rik.

Uforutsette utgifter MÅ tas. Jeg må jo for eksempel ha nytt modem når tordenværet ødelegger det, ellers får jeg ikke betalt regninger engang, de har gått på kredittkort, noe som er dumt, men når man ikke har andre muligheter, hva skal man da gjøre? Jeg er 51 år, singel og barnløs. Men nå er den pengekilden også oppbrukt.

NAV har heller ikke noe erstatningsansvar på uopprettelige sår de har påført min økonomi med å la meg urettmessig være sosialklient i snart et år til nå. Jeg hadde allerede en ganske presset økonomi etter å ha blitt sykemeldt i 2008, et år etter huskjøp. Nå er det like før jeg mister alt.

Hvor er personvernet mitt
Forrige sjef i NAV, som måtte gå for en tid siden fordi han ikke leverte, gir du derimot bare ny arbeidsbeskrivelse, nytt kontor og samme latterlige høye lønn …

Vi blir også umyndiggjort. Jeg må for eksempel levere kopi av strømregninger til NAV for å få dem dekket. De kommer på mail til meg. Likevel får jeg ikke lov å maile dem til NAV fordi de vil beskytte mitt personvern. I vinter brukte jeg to uker på å få et klart nei på om jeg kunne sende vedlegg på mail. Jeg har ikke råd til ny printer og måtte haike de to milene til biblioteket og printe dem ut bak skranken der en bibliotekar måtte hente dem til meg. Hvor var mitt personvern da? To ganger har det vært problemer med IT-anlegget deres, og i stedet for å måtte haike en dag til på bygda, gikk jeg rundt på kontorer og hørte om jeg fikk printe. Jeg skjems hele veien, men jeg er jo ikke skikket til å bestemme hvordan mine dokumenter behandles.

Fra vellykket konsulent til vrak
Da jeg ble syk og kom inn i NAV-systemet, jobbet jeg som senior software consultant med Nord-Europa som arbeidssted, var spillende manager for en dragking-gruppe, hadde flere venner, mange bekjente og et rikt sosialt liv. Nå er jeg et nervøst vrak som sitter i “husarrest”, med sosial angst, som skjeller ut nettleverandøren fordi de ikke klarer å levere rett modem på andre forsøk, og må avslutte litt for mange samtaler med beklagelse. Jeg venter på neste sykehusopphold, som jeg kjenner på magen at ikke er så langt unna.

Hodepinen er også mye verre igjen av dette stresset. Dette er bare noen av mine utfordringer. Nå vet jeg ærlig talt ikke hvor mye lengre jeg holder ut. Synes du det er det god samfunnsøkonomi om jeg blir psykiatrisk pasient?

Jeg er ikke alene
Jeg er dessverre bare en av mange. Det er det største problemet med NAV, at de systematisk ødelegger og bryter ned en del av sine klienter. De lyver, forvrenger og unnlater seg ansvar. Ventetidene er horrible. Liv blir ødelagt. Det finnes det ingen oversikt over hvor mange dette gjelder. Det er bare de evinnelige svindlerne som er verdt en statistikk. Men det er de til gjengjeld flere ganger i året. Det er så man kan lure på om det er bevisst politikk for å dekke over tilstandene i organisasjonen. Men du har sjansen til å motbevise dette.

Tallene for trygdesvindel er lave
Ifølge den nye sjefen, Sigrun Vågeng, er det 2.8 millioner NAV-brukere. Er det da sjokkerende at det i 2014 var 1200 som ble anmeldt for svindel? Er ikke heller tallet sjokkerende lavt? Til sammenlikning skriver Økokrim i sin rapport, Risikovurdering 2015-2016, at Næringslivets Sikkerhetsråds KRISNO-rapport for 2013 viser at ni prosent av virksomhetene kjenner til korrupsjon i egen bransje. De skriver videre at i en undersøkelse, som KS gjennomførte vinteren 2013, at nesten fire av ti ledere hadde kjennskap til og erfaringer med utilbørlige fordeler i kommunene. Og når det gjelder konkurskriminalitet viser undersøkelser at det avdekkes mistanke om kriminalitet i 50-70 prosent av alle boene som åpnes. For å nevne noe.

Og dette er blant næringslivs- og samfunnstopper. Skal resten av befolkningen dømmes etter andre mål? Akkurat som om vi skal inspireres av pisken, mens eliten skal motiveres av mer rikdom. I et sånt system hjelper det ikke å piske brukerne mer, da jager dere oss bare inn i psykiatri, rusmisbruk eller kriminalitet. Det er systemet som må repareres.

Vi trenger et ombud for NAV-brukerne
Hva med for eksempel å opprette et uavhengig ombud, som du lovte i Aftenposten i mai 2013, eller et organ som kunne representere brukerne og sørge for at vi fikk de rettighetene vi har krav på etter norsk lov, uten at vi må ta belastningen med advokat og annet styr? Vi er faktisk mennesker som kommer til NAV for å få hjelp i en vanskelig situasjon. Så ender vi opp dårligere stilt på alle områder. Vi er også ganske rettsløse overfor de negative konsekvensene de påfører livene våre. Dere vil gjennom TTIP og TISA åpne for at utenlandske firmaer kan saksøke dere for tapt fortjeneste grunnet for eksempel miljøtiltak og arbeidsmiljølover. Men når egen befolkning mister hus og heim på feil grunnlag, må de klare seg som best de kan.

Ta tak nå
Det å sette ut klagebehandlingen alene hadde vel frigjort enormt med ressurser som kunne brukes til å hjelpe folk og gitt klagerne en uavhengig og rettferdig behandling.

Hvis det virkelig er viktigere å ta de som skor seg urettmessig enn å hindre at flere får raserte liv uten å ha gjort annet enn å miste helsa, gjerne nettopp av å jobbe, ja da er det noe riv ruskende galt med verdiene våre. Om du virkelig er arbeidsminister for “folk flest”, da er det dette du bør ta tak i, og det nå!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

12 Comments on Kjære Robert Eriksson

  1. mizbiz // at // Reply

    ære være deg som har orket å skrive det her. jeg håper et-eller-annet menneske i NAV tar til fornuft slik at du heller får hjelp enn å føle deg motarbeidet av NAV når det er det motsatte du trenger. jeg har selv slitt med NAV, og ifjor, etter utallige nedverdigelser, krenkelser, energi-og tidssluk uten like fikk jeg innvilget uføretrygd, hvor NAV selv innrømmet at det var noe jeg skulle hatt innvilget i *1995*. dvs, jeg fikk uføretrygd 19 år på etterskudd fordi det tok meg 19 år å bli ressurssterk nok til å ta kampen på ordentlig….dette skulle ikke vært nødvendig i “verdens beste land”. så stå på stå på, fortsett å skrive, det er mange som trenger å høre hvor ille akkurat denne delen av norge fungerer – til tross for at vi er visstnok er verdens beste land..

    • Maria Hals Eilertsen // at // Reply

      Nei, det skulle slett ikke være nødvendig. Godt at du ble hørt til slutt!

  2. Lab Roy // at // Reply

    Hva er det underliggende problemet til NAV?

    Et forsøk på svar:
    NAV prøver å presse folk ut i jobber som ikke lenger finnes i Norge. Før i tiden fantes det mange ulike typer ufaglærte jobber i Norge. Skoletrett ungdom kunne feks dra til sjøs.

    Veldig mange ufaglærte arbeidsplasser har for lengst blitt flagget ut til lavkostland.
    Vi er nå utsatt for sosial dumping og nedadgående lønnspress innenfor flere yrker.
    Er det i dag mulig å kunne leve av å sitte i kassa på Rimi og samtidig forsørge seg selv og et barn? Man kan se disse tendenser i byggebransjen og i renholdsbransjen hvor lønnsnivået presses nedover pga sosial dumping. Også innenfor IT-bransjen finnes det slike tendenser (til tross for høy utdannelse). Myndighetene kan ha som ønske at alle innbyggere skal inn i jobber som er bedre betalt og som dermed trenger større kvalifikasjoner og høyere utdannelse. Men dette kan vise seg å være et utopisk mål. Alle politiske bevegelser som operer med mål som er utopiske kan bli tyranniske. Nyliberalismen tvinger oss inn i en verden hvor det er lønnsdumping og høye boligpriser. Og nåde dem som ikke klarer å tilpasse seg en slik verden ved å skaffe seg tilstrekkelig godt betalte jobber.

  3. Gunnar Holten // at // Reply

    Og så heter det “bretter opp ERMENE”!

    • Maria Hals Eilertsen // at // Reply

      He he, ja, jeg prøvde å få rettet skrivefeilen i ettertid, men det skjedde ikke 🙂

  4. AudToraLinkerAndersen // at // Reply

    Når jeg sender noe til NAV sender jeg der rekommandert. Dermed har jeg mitt på det tørre. Om jeg leverer noe ved personlig oppmøte krever jeg bekreftelse på det jeg leverer fra meg. Skulle det forekomme at etaten prøver seg med at de ikke har fått det de ba om har jeg noe å slå i bordet med

  5. Karin Sæther // at // Reply

    En veldig god beskrivelse av historien din, som dessverre ikke er noen historie. Det er reellt det du opplever, og det er skremmende. Sivilombudsmannen er en klageinstans som kanskje kan prøves, hvis du orker. For det er jo slik at man nesten ikke orker til slutt, når hver stein som løftes på bare avdekker mer inkompetanse, arroganse, og gudene vet hva hos NAV-monsteret. Og det er ingen trøst i at flere har lignende opplevelser med NAV, det viser at det er en systemsvikt og ikke bare én udugelig saksbehandler.
    Men én ting vet JEG: NAV kan ikke bestemme hva du skal sende til dem på e-post. NAV kan ikke selv bruke e-post når de sender til deg, med mindre du har gitt dem tillatelse. Du kan for eksempel sende hele sykejournalen din på e-post til hvem du vil, også til NAV. Det er DU som eier den dokumentasjonen, også strømregningene dine. Her har ikke NAV noen myndighet til å bestemme noe som helst. Jeg fatter ikke hva de roter med, det må da være måte på stupiditet. Lykke til videre! – jeg håper virkelig at du klarer å komme ut av denne situasjonen.

  6. ad1648 // at // Reply

    Det du skriver her er oppsiktsvekkende og skrekkelig, men desverre ikke overraskende. Uansett er det ulovlig og i strid både med menneskerettighetene, folektrygdloven og Grunnloven. Det burde vært på forsiden av samtlige norske aviser og de ansvarlige i NAV burde navngis både med navn og bilde. Ut i fra folketrygdsloven skal IKKE arbeidsuføre være nødt til å overleve på sosialhjelp. Dette er et kynisk og skittent spill hvor sårbare ofres for at etatene skal skryte av at målstyringen virker. Du bør umiddelbart søke om rettslig hjelp for å knuse NAV i rettsevesenet. Glem Tyrgderetten, det er et NAV-organ akkurat som NAVs klageinnstans. Men du må innom denne “retten” først, som ikke er en reel rettsinnsats, hvor fornærmede ikke får møte ankemotpart overhodet, og hvor kun brev er en del av rettsprosessen. Men du må igjennom der, hvor du deretter anker til Lagmannsretten hvor du har gode muligheter for å vinne. Gi ikke opp!

    • Maria Hals Eilertsen // at // Reply

      Nei, gav ikke opp, og det førte frem. (se ovenfor) Mange har som du er inne på, ingen respekt for våre rettigheter. Noen har ikke respekt for anstendighet heller.

  7. Luminous // at // Reply

    Ikke gi opp håpet, du virker tøff og det vil ordne seg for deg!

  8. Maria Hals Eilertsen // at // Reply

    En liten stund før jeg skrev dette kontaktet jeg advokat, og i slutten av desember 2015 var min AAP gjenopprettet. Etter nok et sykehusopphold hadde jeg fått nok av Aurskog-Høland og flyttet hjem til min hjembygd. Har foreløpig bare hatt ett møte med NAV i Farsund, og det var en udelt positiv opplevelse. Jeg får også mye bedre hjelp av helsevesenet her og føler nå at jeg er godt på vei mot et bedre liv.

    Så det nytter å ikke gi seg. Oppfordrer alle som slite med denne etaten å kontakte advokat, ha med seg en på møter eller ta opptak, det gjorde jeg på de to siste møtene jeg hadde med dem, men trengte heldigvis ikke bruke dem. Da jeg på siste møte konfronterte dem med faktafeilene og hva de hadde gjort med min psykiske helse kom det bare tørt: “Ja, da har det vel blitt gjort feil”, og så var de ferdig med den saken. Av saksbehandler som hadde avslått min klage.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*