Borgerlønn er ikke dyrt, det er kostnadseffektiv omfordelingspolitikk

Foto: Philip Pena

Borgerlønn er ikke dyrt. Vi har råd til det, og til samtidig å ivareta et godt velferdssystem.

Glenn Slotte
Om Glenn Slotte (1 artikler)
Glenn Slott er sivilingeniør i datateknikk og styremedlem i Borgerlønn BIEN Norge.

I Ekko på NRK P2 tok samfunnsøkonom Alf Erling Risa nylig til orde mot borgerlønn med utgangspunkt i at en slik reform vil bli så dyr at all annen velferd må kuttes. Og ser man bare på utgiftssiden, som Risa gjør, ser det unektelig dyrt ut. 700 milliarder kroner vil det «koste». Men i praksis er dette penger som i stor grad vil betales ut til de samme som vil finansiere den. Borgerlønn er ikke dyrt, det er omfordelende. Og det er en veldig kostnadseffektiv form for omfordeling.

Feilaktige eksempler
Risa viste til et eksempel der han og kona hans ved en beskatning på 50 prosent måtte tjent 720 000 kroner i året til sammen for å dekke sin egen borgerlønn. Det vil si at hver av dem må tjene 360 000 i året, men det inkluderer også borgerlønnen på 180 000. Altså sier Risa egentlig at man må tjene svimlende 180 000 kr i året fra lønnsarbeid for å dekke sin egen borgerlønn, på 180 000 kroner, som da går opp i opp i dette veldig forenklede scenarioet.

LES OGSÅ: Skål for velferdsstaten og menneskerettighetene

Vil gi redusert byråkrati
I det neste eksempelet Risa viser til, hvor man betaler for både sin egen borgerlønn og for en som ikke arbeider, altså tilsvarende et samfunn hvor halve befolkningen arbeider, sier han at et par må ha en årsinntekt på nesten halvannen million kroner i året, omtrent 750 000 per person. Men tar man borgerlønnen i betraktning, er den nødvendige inntekten fra lønnsarbeid bare 540 000, ved 50 prosent beskatning.

Men også dette gir et galt inntrykk av hva det faktisk koster. Bare 20 prosent av statens inntekter kommer fra inntekts- og formueskatt kombinert. Resten kommer fra moms, arbeidsgiver- og trygdeavgift og andre inntekter. I tillegg vil reduksjon av NAV-byråkratiet og samordning med andre velferdsytelser kunne gi besparinger på opptil 500 milliarder kroner (ifølge Stortingets utredningskontor, på oppdrag fra Venstre i 2012).

LES OGSÅ: Borgerlønn – en befriende utopi

Bare de rike taper
Selv med et noe økt skattenivå vil de fleste av oss faktisk tjene på innføring av en borgerlønn fordi vi må betale mindre i økt skatt enn vi faktisk får utbetalt i borgerlønn. Bare de rikeste vil få økt skatten så mye at de taper på det, men til gjengjeld kan vi utrydde fattigdom, redusere unødvendig byråkrati, og fjerne stigmatiseringen og den klientifiseringen man i dag møter, om man er så uheldig å bli avhengig av økonomisk hjelp fra det offentlige.

Borgerlønn er ikke dyrt. Vi har råd til både dette, og til samtidig å ivareta et velferdssystem som gir ikke-økonomisk hjelp. Men vi må se på hvor pengene går, ikke bare hvor de kommer fra.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

10 kommentarer på Borgerlønn er ikke dyrt, det er kostnadseffektiv omfordelingspolitikk

  1. AvatarCartmenez // 2015-09-22 kl 09:29 //

    Begge eksempler er litt ute aa kjoere. Igrunn forutsetter det du skriver en borgerloenn paa 90.000 ikke 180.000. Din relle utbetaling av borgerloennen vil vaere 90.000 fordi staten beholder 90.000 pga 50% skatt for aa faa ditt regnestykke til aa gaa opp. Jeg kan aldri se at en reell borgerloenn paa 90.000 vil redusere byraakratiet.

    Jeg vet at skatten paa 50% muligens ikke er riktig men regnestykke blir mye verre om du ikke skatter borgerloennen av 50% da maa arbeidsinntekt over borgerloennen skattes mye hoyere for aa faa dette til aa gaa opp.

    • AvatarGlenn Slotte // 2015-09-22 kl 14:02 //

      Ja, premissene her er lagt av Risa og hans eksempler, og jeg ville selv foreslått andre former for finansiering enn bare inntektsskatt. Men også inntektsskatten kan utformes på ulike måter. Hvis man skiller ut borgerlønnen som ikke-skattbar inntekt, slik du gjør, vil man naturligvis få en høyere skatteprosent på den resterende skattbare inntekten. Men om man i stedet anser borgerlønnen som skattbar inntekt og har et bunnfradrag tilsvarende borgerlønnen, oppnår man akkurat det samme men med en mer virkelighetstro skatteprosent.

      • AvatarCartmenez // 2015-09-23 kl 00:56 //

        Naa kan jeg ikke huske hvem som foreslo 180t i radio intervjuet men er det en realistisk sum med tanke paa at vi vil minske byraakratiet? Det er vel ingen som mottar stoenader fra staten i dag paa under 180t saa vi vil vel fortsatt ha et rimelig stort Nav byraakrati som deler ut penger bare i mindre stoerrelse?

        • AvatarAnja Askeland // 2015-09-23 kl 02:20 //

          Det var meg som foreslo det. Om vi også hever barnetrygden og beholder bostøtten vil det gjøre livet lettere for mange. Jeg skulle gjerne sett at den kunne vært høyere, men det ser vanskelig ut i dagens politiske klima. Venstre begynte på 2,5G og gikk ned til 2. Det er det samme som minstepensjonen. Det er ikke behovsprøving med borgerlønn og ingen avkortning ved annen inntekt. Dette vil gjøre livet mye lettere for de som får minst i dag, de som jobber deltid, kunstnere, småbrukere, studenter og ellers alle som ikke kommer i jobb av en eller annen grunn og ikke har opptjente rettigheter i NAV systemet. En borgerlønn vil innebære en sterk reduksjon av byråkratiet for det gir en forutsigbarhet og frihet for den enkelte. Det vil bidra til å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt.

          • AvatarCartmenez // 2015-09-23 kl 03:55 //

            Takker for svar, det er jo en interessant tanke og kunne vaert artig i aa sette seg skikkelig inn i tall grunnlaget. Har du noen gode linker til rapporter artikkler som omhandler borgerloenn?

          • AvatarAnja Askeland // 2015-09-23 kl 09:40 //

            Det er veldig mye, særlig internasjonalt. Jeg vil anbefale Sven Stokkeland sin hovedoppgave fra 2002, som heter nettopp Borgerlønn. https://www.duo.uio.no/handle/10852/17284
            Ellers kan du laste ned pamfletten: Borgerlønn- veien videre for velferdsstaten, fra hjemmesiden vår(Borgerlønn BIEN Norge) Den kan også bestilles eller kjøpes på våre arrangementer for 50 kr. http://borgerlonn.no/ Siden er dessverre nede, vi jobber med å få den opp så snart som mulig.

          • AvatarGaute Sandvik // 2015-09-23 kl 17:04 //

            Mener du borgerlønn på 2G skattefritt? I såfall tror jeg det er for mye. Hva med barn, skal de også ha 2G?

  2. AvatarGaute Sandvik // 2015-09-22 kl 13:31 //

    Borgerlønnens størrelse bør etter min mening være ca G*3/7 for barn, økende linært til G*5/7 for voksne. I tillegg bør hver husstand få G*3/7 til dekning av faste kostnader i en husstand. Borgerlønnen skal ikke beskattes. All annen inntekt beskattes med 43%. Trygdeytelsene avkortes med 1 G. Statens lånekasse avvikles. Barnetrygden avvikles.
    Sykelønn og Ledighetstrygd avkortes med 1G. Sosialhjelp og Bostøtte avvikles. G=Grunnbeløpet i folketrygden, for tiden ca 90.000 kr/år.

    • En enslig voksen vil da motta rundt 100.000 kr/år.
      En famile på 2 voksne vil da motta rundt 160.000 kr/år.
      Samtidig forsvinner bunnfradraget?

Kommentarfeltet er lukket.