Au pairer utfører husarbeid og bør gis status som arbeidstaker

Au pairers rettigheter må forbedres slik at balansen mellom au pair og vertsfamilie utjevnes.

Hanna Falskog
Om Hanna Falskog (1 artikler)
Jusstudent og saksbehandler i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
«Au pair» er fransk og betyr «på like fot». Det er vel kjent at au pair-ordningen i utgangspunktet var ment som en kulturutvekslingsmulighet. Både au pairen og vertsfamilien skulle stifte bekjentskap med en ny kultur, nytt språk og lære hverandre å kjenne ved å være «på like fot».[1]

Kulturutveksling?

Forholdet mellom au pairen og vertsfamilien er først og fremst regulert av standardkontrakten som inngås mellom au pairen og vertsfamilien.[2] Kontrakten er bygget opp rundt en forståelse av au pair-ordningen som kulturutveksling.

JURK ser at det skaper store problemer at kontrakten gjenspeiler kulturutveksling når verken au pairene selv eller vertsfamiliene har som formål å bruke ordningen som kulturutvekslingsopplevelse. Mens au pairer anser ordningen som en mulighet til å kunne tjene penger som de kan sende hjem til sine familier, ser vertsfamilier først og fremst på au pairer som billig arbeidskraft og hjelp i hjemmet.

Uklare grenser for arbeidstid

Til en viss grad setter kontrakten rammer for au pairens arbeidsoppgaver og arbeidstid. En au pairs arbeidstid skal ikke være mer enn fem timer per dag, maks 30 timer i uken. Au pairen har også rett på minst én fridag i uken på 24 timer. Hun skal heller «ikke være en hushjelp», men kan «hjelpe til med oppgaver som for eksempel lettere husarbeid, pass og stell av barn, tilsyn med kjæledyr osv».

Dette kan fremstå som en nokså uproblematisk og klar regulering av au pairens oppgaver. Men hva anses for eksempel som «lettere husarbeid»? Og hva faller inn under arbeidstiden? Hvis au pairen eksempelvis rydder av bordet og vasker opp etter fellesmiddag, skal dette regnes som arbeidstid eller som en oppgave man naturlig tar på seg som en del av familien?

Vanskelig å si fra

Det at au pairens arbeid foregår i hjemmet, gjør det også vanskelig for au pairen å si ifra om problemer som skulle oppstå mellom henne og vertsfamilien. Det er ikke lett å ta opp problemer når du bor på «arbeidsplassen» din og du i tillegg er ny i en familie med en annen kultur og et annet språk enn deg selv.

Au pairen er altså i en særlig utsatt situasjon ved at hun bor på sin «arbeidsplass». For au pairer som kommer utenfra EØS-området (for eksempel den store gruppa filippinske au pairer), er dessuten oppholdstillatelsen deres direkte knyttet til den konkrete vertsfamilien.[3] Frykten for å miste oppholdstillatelsen gjør det enda vanskeligere for au pairen å bryte ut, og hennes tilværelse avhenger i stor grad av vertsfamilien.

Lett å utnytte au pairen

Det er vanskelig å føre tilsyn og kontroll med au pair-ordningen siden au pairenes arbeid foregår i hjemmet. Au pairer er ikke ansett som arbeidstakere omfattet av arbeidsmiljølovens rettigheter og vern. Slik ordningen fungerer i dag, kan vertsfamilier i stor grad tillate seg å bryte kontrakten og utnytte au pairen uten at dette vil få konsekvenser, og uten at au pairen selv vil tørre å gjøre noe med situasjonen.

Au Pair Center i Oslo

Det har blitt innført tiltak for å bedre au pairenes rettsstilling og redusere antall kontraktsbrudd. Det beste tiltaket er tilskudd til Norsk Folkehjelps Au Pair Center i Oslo. Senteret hjelper au pairer både med praktiske og rettslige problemer de møter på i sin hverdag. Dessverre viste forrige års statsbudsjettprosesser at senterets eksistens ikke er sikret. Heldigvis fikk det bestå også gjennom 2015.

Karantene for vertsfamilier

I 2013 ble det også innført en ordning som har til hensikt å sette vertsfamilier i en «karantetid» dersom det oppdages at kontrakten brytes.[4] Per juni 2015 er det kun fem familier som har blitt ilagt karante. Det kan være vanskelig å bevise kontraktsbrudd. Det står ofte ord mot ord, og dette er ikke tilstrekkelig for å ilegge karantene. Det er uansett få au pairer som tør å melde sine vertsfamilier da de er redd for hva som kan skje med deres oppholdstillatelse.

Videre er karanteneordningen først og fremst rettet mot de mer grove tilfeller av utnyttelse og brudd på kontrakten. Tiltaket fanger dermed ikke opp det store flertall av mindre overtredelser og misbruk av ordningen som finner sted.

Au pairer må beskyttes bedre

JURK mener tiltakene som til nå er innført er langt fra tilstrekkelige for å sikre au pairenes rettsstilling. Dersom au pair-ordningen skal bestå, må det settes inn store ressurser for å sikre at misbruk og utnyttelse av au pairer ikke finner sted.

Dessuten må au pairenes rettigheter forbedres slik at balansen mellom au pair og vertsfamilie utjevnes. Au pairer må få muligheten til å forlate vertsfamilier der de opplever store problemer og kontraktsbrudd, uten å frykte at deres oppholdstillatelse vil opphøre umiddelbart. Vertsfamilier bør kontrolleres og informeres om deres plikter og au pair-ordningens begrensninger, samtidig som sanksjoneringsmulighetene bør utvides.

Siden au pairen i realiteten utfører husarbeid, bør  hun gis status som arbeidstaker for å sikre rettigheter, vern og en godtgjørelse på lik linje med arbeidstakere.

 

[1] UDI rundskriv, rs-2012-015 punkt 2

[2] UDI rundskriv, rs-2012-015 punkt 3.3.1

[3] UDI rundskriv, rs-2012-015 punkt 3.3.1. Au pairer som kommer fra EØS-land har rett til opphold i Norge på bakgrunn av EØS-samarbeidet. De fleste au pairer i Norge kommer derimot fra Filippinene, jf. henvisninger på side 7 i JURKs rapport fra 2012: https://jurk.no/download/rapporter/Au%20pair%20rapport.pdf

[4] Utlendingsloven § 27b trådte i kraft 2013.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.