Høyre ignorerte økonomer og eksperter. Prioriterer igjen skatteletter til de rikeste

Foto: Bart

"Norges superrike kan igjen sprette champagnen: I statsbudsjettet for 2016 foreslår Regjeringen milliardlettelser i den omstridte formuesskatten - for tredje året på rad."

Isak Lekve
Om Isak Lekve (27 artikler)
Aktivist, skribent, sosiolog - og sosialist.

Slik starter VG’s artikkel om lekkasjene i neste års statsbudsjett. Sjeldent presist fra den kanten.

Statsbudsjett for rike
Mens vi de siste dagene har sett målrettede lekkasjer knyttet til bistand,  samferdsel  og vårt kjære vestlandske universitets infrastruktur  for å søke å holde på en velgerskare som er i ferd med å våkne for omfanget av det borgerlige vanstyret i flere av Norges største byer – med et Bergen på vei mot konkurs som et enestående eksempel – så er det, når støyen fra valget har lagt seg og den virkelige retningen skal pekes ut, igjen de helt på toppen som blir favorisert i Høyre og FrPs statsbudsjett for 2016.

Valgomatene bommer på realitetene
I seg selv er det ikke noe galt i dette. Politikk handler nettopp om å prioritere, og skillene mellom partier går hovedsakelig på hva de velger å bevilge penger til. Dermed kan det både stå i partiprogrammet til samtlige partier på Stortinget at de er for å øke noe slikt som studiestøtten, samtidig som ingenting likevel skjer – helt uavhengig av om vi har blå-gul, rød-grønn eller blå-lå regjering (med unntak for syv år med rødgrønn indeksregulering) – til tross for kvalitetsreformen i 2003 og de voldsomme ambisjonene om «heldagsstudenten» (for øvrig lenge siden vi har hørt noe om dette mislykkede prosjektet).

LES OGSÅ: Skattesvin på skogen

Det skyldes nettopp at når det kommer til stykket, er det ingen som prioriterer dem. Illustrerende for forskjellen mellom realpolitikk og retorikk, en forskjell de drevne politiske journalistene som lager valgomater ser ut til å totalt ignorere, og i stedet for å lage dem i forhold til hva partier faktisk prioriterer, velger å lage dem hovedsakelig ut fra partiprogram – fylt opp som de er med «alle gode formål» 

Skatteletter gir ikke arbeidsplasser
At Høyre og FrP slik velger å la de rike sprette champagnen i stedet for noe slikt som feks økt studiestøtte, er med andre ord i seg selv ikke noe problem, men tvert imot akkurat slik politikk fungerer. Det som imidlertid er ille med denne prioriteringen, er begrunnelsene som er brukt og brukes. Høyre har hele tiden hevdet at skatteletter vil gi økte investeringer og flere arbeidsplasser, og at målsetningen slik ikke i seg selv er å bidra til å sprette champagne, men å få folk i arbeid . Vel og bra. Men hvorfor velger en så å ignorere alle faglige råd om sammenhengen mellom skatt og investeringsvilje?

LES OGSÅ: De store utgiftene til lille Norge

Høyres desperate søken etter eksempler på bedrifter som ble rammet av eiendomsskatten , ble etter hvert en parodi i valgkampen for to år siden, hvor stadig nye bedrifter ble forsøkt stilt opp – før en grundigere undersøkelse viste at omstendighetene ikke var slik som hevdet. Jeg vet fremdeles ikke om de noensinne fant et eneste skikkelig eksempel. Tenk det!

Vil ikke se, vil ikke høre
En masteroppgave konkluderte like negativt om formueskattens effekter. De var minimale – og ble av den kommende statsministeren og lederen for det selverklærte «kunnskapspartiet» degradert til en «studentoppgave» (Dagsrevyen 12. august). Og slik har det fortsatt. Tidligere Høyre-minister Victor Norman ble ignorert,  og Scheel-utvalgets råd ble en «meny» hvor man, ifølge Siv Jensen, kunne plukke som man ville. Motstanderne har blitt forsøkt diskreditert, og da en rekke økonomer tidligere i år gikk ut og krevde handling (for eksempel i Klassekampen 12. mai) – valgte regjeringen i stedet å bestille sin egen rapport fra det private utredningsinstituttet Menon.

Bestillingsrapport konkluderte feil
Om dette kan sikkert mye sies. La meg nøye meg med å peke på at analysen Menon leverte regjeringen ikke baserer seg på empiri om norske forhold, men «empiriske estimater fra internasjonale studier og teoretiske resonnementer,» som de selv skriver i forordet. Det bør det selvsagt få det til å blinke røde varsellamper for de fleste. Rent teoretisk fundert økonomi har det med å forutsette «perfekte markeder» og «rasjonelle aktører» – og lede oss inn i finanskriser og kuttpolitikk.

Men ok, selv denne rapporten – spesielt bestilt for å støtte regjeringens syn – hevder altså at formueskatten er ganske uvesentlig – og hiver seg i stedet på Scheel-utvalgets anbefaling om at om det virkelig er investeringsviljen vi søker å øke – så er det den internasjonale skattekonkurransen om bedriftsbeskatningen vi må hive oss på.

Lyver om formueskatten
Konklusjonen etter alt dette, når selv ikke regjeringens beste venner, som tidligere Høyre-statsråd Victor Norman, Scheel-utvalget, med turboliberalist Peter Birch Sørensen (bare les den danske produktivitetskommisjonen, som han ledet, og kritikken av denne) og altså heller ikke Menon støtter politikken – i tillegg til alle de økonomer og andre som hele tiden har advart mot dette ensidige fokuset på skattelettelser – må være at formålet med lettelsene i formueskatten ganske enkelt må være noe annet enn det som hevdes.

LES OGSÅ: En regjering i de priviligertes tjeneste

Jeg ser rett og slett ingen grunn til å tro på at Høyre som vanligvis er så glade i å bruke økonomer til å underbygge sine argumenter, tror at de kjenner bedre sammenhengen mellom skatt og investering enn den yrkesgruppen som skal være eksperter på nettopp slike sammenhenger.

Holder de superrike flytende
Retorikken i Høyres program er en ting, men realpolitisk analysert, så gjør de tydelige prioriteringer. Og sannsynligvis vet Høyre akkurat hva de gjør – og hva de ikke gjør – når de velger å bruke opp handlingsrommet på å redusere formueskatten. De øker ikke sysselsetningen, de sikrer ikke velferdsstaten – men de gir tilbake til de velgjørerne som holder partiet og dets ideologiske støttespillere flytende – de superrike.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

16 kommentarer på Høyre ignorerte økonomer og eksperter. Prioriterer igjen skatteletter til de rikeste

  1. AvatarKristinJohnsen // 2015-09-10 kl 21:19 //

    Tenke seg til at de som bærer den soleklart største børen skal bidra hårfint mindre mindre slik at kapitalen kan investeres i fremtidig vekst, arbeidsplasser og skatteinntekter. Forferdelig.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2015-09-10 kl 23:43 //

      Bærer børen av noen milliarder i formue. Stakkars, stakkars milliardærene.

      • Aner jeg et snev av misunnelse?
        er det viktigst at de fattige får det bedre eller at de rikere blir mindre rike?

        • AvatarJoakim Moellersen // 2015-09-11 kl 14:38 //

          Aner jeg et snev av atråmennsargumentasjon? Jeg har aldri hatt som mål i livet å bli rik og styre over andre mennesker. Det er slikt folk på høyresiden ser på som velykkethet.

          • Det er jo et viktig spørsmål, økonomi er ikke et nullsum spill, den enes rikdom er ikke automatisk de andres fattigdom.
            Så jeg spør igjen, er det viktigst at de fattige får det bedre eller at de rike får det mindre bra?

          • AvatarSindre Lia // 2015-09-11 kl 15:22 //

            Når man kommer til et punkt hvor man ikke vet hva man skal gjøre med pengene man håver inn, så begynner man å kjøpe opp inkassogjeld. Det er de rikeste i vårt samfunn som gjør dette. De har sikkert eierinteresser i utlånet også. Så lenge de ikke bruker sin formue på mer konstruktivt vis, så er jeg tilhenger av å skattlegge for å dele ut statlige midler til bedre formål som for eks. jobbskaping.

          • AvatarJoakim Moellersen // 2015-09-11 kl 17:30 //

            Vi har en regjering som tar fra de fattige og gir til de rike, så spørsmålet ditt er ikke spesielt relevant. Det er ikke bare pengestrømmen som går i favør de som har mest, men vi får også en stadig skeivere maktbalanse.
            Høyre vil at vanlige folk skal klare seg med smuler fra de rikestes – deres bestevenners bord. Trickle Down er en liberalistisk myte og ha aldri fungert som noe annet enn en måte for høyresida å lure seg selv og for de rikeste å berike seg ytterligere på vanlige folks bekostning. Det samme som skjer i Norge i dag.

          • Slik du ser det. Trenger vi kapitalister/investorer?

          • Du skjønte nok tidlig at det skortet på evnene og tilpasset ambisjonene deretter…

    • AvatarKristian B // 2015-09-10 kl 23:43 //

      Tenke seg til at du bare leste overskriften? Poenget i artikkelen er at redusert formueskatt ikke skaper arbeidsplasser, har du noen motargumenter?

      • Redusert formuesskatt skaper ikke arbeidsplasser. Eeehh. Hva om formuesskatten hadde vært 50 % og redusert til null? Null effekt da også?

        Hovedargumentet mot formuesskatt er enkelt. Den er totalt blottet for rettferdighet.

        Vi ser bort fra minstefradrag etc. etc.

        Skattyter A. Raymond Johansen. Bolig med markedsverdi 7 mill. Ligningsverdi 2 mill. Gjeld 2 mill. Formuesskatt: null

        Skattyter B. Min gamle tante. Hun har solgt sitt gamle hus. Sitter med 5 mil i banken. Betaler formuesskatt med 50 000 hvert år.

        Som man ser. To skattytere med nøyaktige like høye formuer beskattes totalt ulikt.

        Formuesskatten er skammelig form for skattlegging. At partiet Rødt ikke ser dette er overraskende om ikke skuffende. Man blir blindet av milliardærene og drar med seg resten av befolkningen.

  2. Man skal huske på at lavere offentlige inntekter fører til lavere offentlig forbruk. Dette betyr lavere offentlig etterspørsel rettet mot næringslivet. Slik lavere etterspørsel rammer privat næringsliv og reduserer aktiviteten i næringslivet. Politikerne glemmer å ta med denne negative effekt når de snakker om skattelette.

    Det kan se ut som lavere selskapsskatt har en ganske gunstig effekt. Men dette kan like gjerne skyldes at arbeidsplasser feks flyttes fra Sverige til Norge hvis lønnsomheten i Norge er større enn i Sverige. Det er ikke bare snakk om skatt, også lave norske strømpriser kan ha betydning for lokalisering. Man risikerer nå å havne opp med race-to-the-bottom hvor alle land underbyr hverandre. Dette rammer alle land. På tide at EU gjør noen grep her.

    Nå er det nullvekst i Norge og investeringer stopper opp. Grunnen til at næringsliv og investorer gjennomfører investeringer er fordi det er lønnsomt. Når det er uklart om investeringer er lønnsomme (slik som nå) da utsettes investeringen i påvente av bedre tider. I mellomtiden kan disse midler inngå i bedriftens såkalte krigskasse.

    Det er mulig å bruke mer oljepenger i Norge. Men disse oljepenger må veksles om til norske kroner. Dette presser vekslingskursen oppover feil vei og kan ramme konkurranseutsatt næringsliv i Norge (slik som feks eksportindustrien).

    • Når staten kutter forbruk vil det jo bli høyere etterspørsel etter tjenestene staten leverte med det forbruket, som gir mulighet for private aktører å fylle opp hullet.

      «Race to the bottom» mener du at mennesker er villige til å jobbe gratis / bedrifter kan operere ulønnsomt. Dette er bare en skremsels historie for å berettige proteksjonisme, noe som i høyeste grad oppretholder forskjellene på globalt nivå!

      Race to equilibrium er vel et riktigere ord (selv om det betyr at vi må gi opp noe av vår handel og industri til fattigere land med lavere lønninger, som fører til velstand hos dem som igjen gjør lønningene deres høyere)

      • Hvis man gir skattelette til de aller rikeste vil disse penger i stor grad bli spart og vil ikke bli brukt i disse krisetider. Hvis alle disse penger fra skattekutt isteden hadde blitt brukt til investeringer eller til forbruk, ville den totale etterspørsel i samfunnet ha blitt opprettholdt på samme nivå som før. Poenget er at i krisetider blir disse penger i veldig stor grad spart og ikke brukt/investert, dette fører til lavere total etterspørsel i samfunnet.

        Race-to-the-bottom kan dreie seg både om skattekutt og lønnskutt. Dette reduserer etterspørselen i samfunnet. Den gjeld som det offentlige og private har skal nå betjenes gjennom en lavere inntekt. Dette kan føre til at hele samfunnsøkonomien rett og slett går inn i et svart hull. Equilibrium kan befinne seg ganske dypt dypt nede.

        Vi har for lengst gitt fra oss industri til fattige land; klær, elektronikk etc produseres nesten ikke lenger i Europa. Det er ingen løsning å av-industrialisere vestlige land.

        • Skattelette blir spart sier du. Sparepengene, hvor er de? I obligasjoner (lån til bedrifter). Aksjer (Egenkapital til næringslivet). Bankinnskudd (vanskeligere å følge men pengene er utlånt feks til bolig)

          Nei. Pengene er uvirksomme i en eller annen madrass.

  3. Avatarokaka andrew // 2017-12-23 kl 00:01 //

    Trenger du et lån for forretninger eller å betale av regninger? ta kontakt med hr. chill for en rask og enkel lån chillwellfinancialhome@gmail.com Han er den som hjalp meg med å få et lån han er en tillitsverdig mann, og han er klar til å hjelpe deg også. kontakt ham i dag, De gir ut Xmas lån til folk akkurat nå.

    Jeg sier ikke dette for å bedra folk, jeg er en Guds mann, jeg forkynner evangeliet, jeg sverger til Gud. jeg deler min erfaring til alle dere, og slik at du folk vil vite riktig sted å gå og få en lovlig lånefinansiering, er chillwellfinancialhome@gmail.com en legitim finansside som hjelper folk med å få et lånefond.

    Slutte å kaste bort tid og penger for feil falsk låneselskap og kontakt chillwellfinancialhome@gmail.com i dag.

Kommentarfeltet er lukket.