50 nyanser av grums

Foto: Wikimedia Commons

Per Sandberg har det med å kreve bevis for beskyldninger om rasisme. Den jobben gjør jeg gjerne enklere.

Ingrid Kvamme Fredriksen
Om Ingrid Kvamme Fredriksen (9 artikler)
Ingrid Kvamme Fredriksen er redaksjonsmedlem i Radikal Portal og har bakgrunn fra tidsskriftene Fett og Utflukt.

«Per Sandberg er prisen vi må betale for å ha et demokrati», sa professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet i 2011. Siden den gang har de to blitt venner og Sandberg har kommet inn i det gode selskap, som nestleder i et sittende regjeringsparti. Han har fått tilgang til makten og pengene. Likevel klarer han å fremstille seg selv som en underdog, og får mediene til å danse rundt sin pipe. Etter hvert ramaskrik følger intervjuer hvor han bedyrer at han er «det motsatte av en rasist», forteller den såre familiehistorien sin, og/eller viser frem det folkelige hjemmet sitt. Så kan han igjen være hyggelig reality-TV-onkel. Er det ikke på tide at den litt røffe kjærlighetsaffæren mellom Per Sandberg og norsk offentlighet får en slutt snart?

Visst er Per Sandberg sjarmerende. Han er en av få politikerne på tinget med arbeiderklassebakgrunn, og fremstår som en jovial trønder som snakker «rett fra levra». Men det har det med å «gå litt varmt» for han. Feil t-skjorte ligger forrerst i klesskapet. Og han har kommet i skade for å flørte med rasistisk og høyreekstremt tankegods gjennom hele sin politiske karriere. Siden jeg er i det masochistiske hjørnet, og ikke får lov til å kikke i svarteboka til Knut Arild Hareide, tenkte jeg at jeg skulle grave meg nedover i gjørma selv. Hvis man leser Per Sandberg grundigere enn Per Sandberg leser Koranen, er det lett å finne tvilsomme Sandberg-saker. For eksempel disse femti.

1. En hilsen til druknende flyktninger
Mange husker nok den maritime T-skjorten hans fra 2015. Under Frps landsmøte i mai ble Sandberg fotografert glisende og tilbakelent på første rad, iført en t-skjorte med påskriften «Good journey» og «Sea Adventures». Samtidig som mediene var fulle av oppslag om tusenvis av flyktninger som druknet i Middelhavet. Og samtidig som Frp vedtok å ikke ville slippe inn noen syriske flyktninger, under den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Sandberg er kjent som en mester i dobbeltkommunikasjon, og gitt den vanvittige timingen er det vanskelig å tolke han i beste mening og tro på at klesvalget var tilfeldig. Rundt han satt dress – og draktkledde politikere. De som satt ved tastaturene sine og skrev «la dem drukne» i kommentarfeltene tok signalet. Andre Frp-velgere tenkte at han nok en gang ble offer for medias sjikane. Etter landsmøtet forsvarte han forresten også en klassisk rasistisk «negersketsj», komplett med en muslimsk konebanker i blackface, og i kontroversen som fulgte beskyldte han Antirasistisk senter for å ikke ha noen annen agenda enn å spre løgner.

2. Forsvarte «negersketsj»

Ikke overbevist om at t-skjortevalget ikke var tilfeldig? Etter landsmøtet forsvarte han forresten også en klassisk rasistisk sketsj, komplett med en muslimsk konebanker i blackface, og i kontroversen som fulgte beskyldte han Antirasistisk senter for å ikke ha noen annen agenda enn å spre løgner.

3. Diagnose: Islam med spredning
Den 26. februar samme år publiserte Per Sandberg en kronikk på NRK Ytring med tittelen «Skruppelløs optimisme og benektelse». Han tok utgangspunkt i to unge muslimske menn som fortalte under gravferden til terroristen i København at de støttet terroren. De henviste til islamsk lov og at det er dødsstraff for blasfemi. Dette må jo også alle de andre 500 som møtte opp under gravferden også mene, resonnerte Sandberg seg frem til. Men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke bare trekke linja helt ut og inkludere alle muslimer i dette ville, dogmatiske, voldsforherligende fellesskapet? «Så vidt jeg har fått med meg er dette det overordnede synet til dagens lærde med innflytelse, i Norge, Europa, og i den muslimske verden. Er det derfor det ikke tas et oppgjør med shariaens straffemetoder og Muhammeds krigstaktikk – som terroristene i dagens Europa kan lene seg på når de dreper?», spurte Sandberg retorisk. Han så ikke ut til å ta det så nøye med teologisk eller noen annen form for belegg for påstandene sine.
Siden det pågår en kamp blant muslimer om tolkningene av islamske påbud innenfor islam, er det jo kjekt at Sandberg setter skapet på plass. Han kunne videre fortelle at Hadja Tajik serverer en «bløff» når hun vil gi unge muslimer en koran for at de selv skal kunne lese koranvers som viser at islam står i strid med terror. Til norske muslimer som skulle være i tvil: islam påbyr vold! Ferdig snakka?
Nei selvfølgelig ikke. «Ingen religion vokser hurtigere i Europa enn islam, og ingen voldelig ideologi vokser raskere i verden.», fortalte Sandberg oss i samme kronikk. Ingen vits å skille mellom skitt og kanel. Snart har den farlige kreftlignende voldsreligionideologien spredt seg over alt. Både jihadister og høyreekstreme vil nikke anerkjennende til hans virkelighetsbeskrivelse.

4. På vei inn i sivilisasjonskrig
«Den gang var det nazismen, og senere kommunismen og marxismen, som var en trussel. I dag og i tiden som kommer er det religiøs fanatisme som seiler opp som den nye faren.» sa Sandberg til Aftenposten 22. januar 2015. Sandberg tegnet altså opp et bilde av at vi er på vei inn i en sivilisasjonskrig, der «Vesten» står mot den religiøse fanatismen, også kjent som muslimene. Huh!

5. Ga Krf ansvar for terror
Frps «bad boy» var i storslag da han noen dager tidligere svinge pisken over støttepartiene, og utbasunerte at Krf hadde et «enormt ansvar» for at norske fremmedkrigere i Syria «massakrerer barn og kvinner». På det tidspunktet virket det som om man var blitt så vant til overtramp fra Sandberg at det først var når trauste Kristelig folkeparti ble utsatt for hets at mediene virkelig våknet. Og det er jo ikke hverdagskost å koble milde og snille Knut Arild Hareide til voldelig ekstremisme. Etterpå rykket Siv Jensen ut og forsikrer om at han egentlig er en snill gutt. Innerst inne. Så ble det samlivsterapi for regjeringen, som forsikret om at samarbeidsklimaet mellom dem var godt, selv om det kunne bli bedre. Etterpå angret han seg litt, men bare litt, og når Krf ikke synes det er godt nok, tilbød han dem bråkjekt at de kunne skrive unnskyldningen de ville ha selv, så kunne han skrive under. Kanskje det egentlig var deres egen feil at det gikk som det gikk? «Nå er det nok!», sa Knut Arild Hareide til Per Sandberg mot slutten av debatten mellom de to på NRKs «Dagsnytt atten». Men Krf burde kanskje ha vært klarere på grensene sine og sagt tydeligere nei før? Kanskje de ikke trodde at Sandberg kom til å respektere grensene deres uansett. Men man kan jo alltids fortsette å vende det andre kinn til.

6. Nei til et fargerikt fellesskap
Utspillene og radiodebatten ovenfor kom i kjølvannet av et intervju i Klassekampen den 19. februar. Sandberg ble sitert på at «Framelskinga av det multikulturelle samfunnet har slått feil. Dei andre partia vil vidareføre gårsdagens politikk, med dei resultata det medfører. Deira fargerike fellesskap og multikulturelle forsøk har spelt fallitt». I Sandbergs verden fantes det ikke håp. Men vi har nå engang det multikulturelle samfunnet vi har, og kan ikke bare kvitte oss med alt som ikke er tradisjonelt norsk. Eller kan vi det? Som Stavanger Aftenblad var inne på, ville det vært interessant å høre om Sandberg har et forslag til løsning, når man først har forkastet ideen om et fargerikt fellesskap. Skal vi forsøke med litt etnisk rensing? Eller kanskje forby islam som religion? Skal vi deportere norske statsborgere? Det er verdt å minne om at Sandberg sa det han sa rett etter at flere tusen norske muslimer hadde slått en symbolsk ring rundt den jødiske synagogen i Oslo. Terrorfrykten var stor, men unge norske muslimer ville vise at de sto sammen med norske jøder mot hat og intoleranse. (Anders Behring Breivik nevnte forøvrig Lillebjørn Nilsens «Barn av regnbuen» i rettsaken mot seg som et eksempel på marxistisk hjernevask av barn. Som svar møtte 40.000 mennesker opp utenfor rettslokalene og sang sangen. De ville protestere mot at han trakk det enkle, vakre fredsbudskapet i sangteksten ned i søla.) Men for all del – nei til et fargerikt fellesskap.

7. Martyren Max Hermansen
I samme artikkel stilte Sandberg seg helhjertet bak Carl I. Hagens utspill i kjølvannet av terrorangrepet i København. Frp hadde lenge vridd seg unna spørsmålet om hvor de sto i forhold til Pegida, men dette fremsto som en ren støtteerklæring til mannen som samlet nynazister, høyreekstreme og islamofobe i en ny allianse. «Må Max Hermansen bli drept før befolkningen våkner når det gjelder snikislamifiseringen og den voksende ettergivenhet for press fra ulike islamske pressgrupper i skole, høyskoler, universiteter og arbeidsliv?» Frps tidligere leder konstruerte her en link mellom det tragiske terrorangrepet i København, Pegidas leder, og ytringsfrihet, om om det var Pegida-lederen som var det egentlige offeret. Underlig nok virket det ikke som verken Hagen eller Sandberg skjønte at muslimer faktisk sto i fare for å bli trakassert, og til og med drept, i kjølvannet av terrorangrepet. Max Hermansen hadde på sin side opplevd å få butikken sin tagget ned, men hjelpsomme muslimer tilbød seg å vaske den for han og følge han til politiet for å anmelde saken. Nå er han igjen klar for skolestart.

8. Renessanse for ordet «snikislamisering»
Sandberg brukte også selv ordet «Snikislamisering», som Frp visstnok ikke skulle bruke etter 22. juli. Ordet kommer fra høyreradikale kontrajihadistmiljøer. Uttrykket er konspiratorisk og insinuerer at islamister arbeider i det skjulte med å implementere sharialover i samfunnet. Sandberg påstår at det ikke er avgjørende hvilke ord man bruker, men som politiker vet han selvsagt godt at ord er avgjørende. Men som han sa: «folk forstår hva han mener uansett».

9. En gal manns handlinger vs. muslimsk terrorisme
«Denne gale personen må ikkje få ufarleggjere den skadelege islamske ideologien», sa Sandberg også til Klassekampen i februar i samme år. Et interessant retorisk krumspring i en enkelt setning. Sandberg reduserte Anders Behring Breiviks massive og ideologisk motiverte terrorangrep til noe som skygget for det virkelige problemet. At Sandberg nå betrakter Breivik som «gal» er en overraskende helomvending fra mannen som var skuffet over den første sakkyndigrapporten. Mange reagerte sterkt på utspillet, bare få år etter 22. juli. Det var vanskelig å forstå at Sandberg kunne snakke slik om den verste hendelsen i norsk etterkrigshistorie. «Problemet» Sandberg vil fokusere på, var det samme problemet terroristen Breivik trente seg selv til å motarbeide. Sandberg ser ikke ut til å ha lært noe som helst om sammenhengen mellom ord og handling.

10. Muslimene kommer!
Sandberg fortsatte: «Trusselnivået og den valdelege islamske ideologien – dei er her i dag». Som vi har sett vi har sett at han sier stadig tydeligere: Muslimene er her med trusselnivået som følger med! Redde seg den som kan! Her begynner jeg å fantasere om hvordan det hadde vært om man konsekvent tok «jødetesten» på Sandberg og byttet ut ordene han bruker som refererer til islam. Og sier at samfunnet «snikjødifiseres», og at en gal person ikke må få «ufarleggjøre den skadelege jødiske ideologien», og snakket om den truende «voldelige jødiske ideologien».

11. Greit å bryte menneskerettighetene
«Jeg er villig til å teste og utfordre dagens praktisering av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, menneskerettigheter og flyktningkommisjonen. De er ikke tilpasset dagens situasjon, som er at trusselbildet er økende», sa Per Sandberg til TV2 i januar 2015. Mens Siv Jensen og Anders Anundsen tåkela egne utsagn om Mulla Krekar og om hvorvidt man kunne bryte hans menneskerettigheter for å forhindre at han ble en fri mann, var Per Sandberg forfriskende klar: Den norske situasjonen er til enhver tid overordnet både norske lover som skal garantere rettssikkerhet for alle, og også menneskerettighetene. Det er kanskje bare meg, men jeg er ikke helt sikker på om politikere som Sandberg bør bestemme over slike ting.

12. Grep inn i trykkefriheten
I et oppslag på TV 2-nyhetene 5. desember 2014 gikk Frps nestleder til frontalangrep på SAS-magasinet Scandinavian traveler, som hadde trykket en artikkel om oppblomstringen av skandinavisk høyrepopulisme. Årsaken var at han ikke likte den historiske analysen der Frp ble satt i sammenheng med høyreekstremisme. Sandberg truet med at Frp hadde finansministeren, og antydet økonomiske konsekvenser for SAS. Deretter bestemte SAS-ledelsen seg for å trekke tilbake alle magasinene. Sandberg har selv skrytt av at han er «kanskje den sterkeste tilhengeren av ytringsfrihet og demokrati» (Klassekampen, 5. september 2014). Men det gjelder tydeligvis ikke alle ytringer.

13. Egne landssvikdommer for Syria-krigere
Norske krigere som kjemper for Den islamske staten (IS) bør behandles som landssvikere, mente Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg i en felles pressemelding den 20. september 2014. «Det er moralske og prinsipielle likheter mellom de som i dag verver seg til IS, og frontkjemperne under andre verdenskrig,» skrev de. Det er jo kinkig at Syria-krigerne ikke har begått forbrytelser i Norge, og at det er vanskelig å bevise hva de har gjort. Men det er lett å løse: bare sperr dem inne i fengsel med en ny unntakstilstands-lov med tilbakevirkende kraft! Man kan mene hva man vil om norske fremmedkrigerne i Syria, men dette er, som Høyres Anders B. Werp påpekte, i beste fall juridisk tvilsomt. Men tanken om ad hoc-lovendringer er jo ikke noe nytt for Sandberg.

14. Ville utvise norske statsborgere
På høsten 2014 tok Sandberg seg fri fra politikken for å delta på kokkeprogrammet Masterchef på TV. Jeg mener i likhet med Frps øvrige ledelse at det var helt riktig prioritering.
Før det hadde hadde han nok en gang angrepet rettsstaten: «Denne Ubaydullah Hussain har ikke noe her i Norge å gjøre. Han klager på at han ikke kan reise til Irak på grunn av norske lover. Hvis det er problemet er jeg villig til å forandre loven slik at slike som ham kan komme seg ut av Norge. Ubaydullah Hussain bør komme seg bort raskest mulig», sa han til Dagbladet den 19. august 2014. «Når vi først har fått denne Ubaydullah Hussain ut, skal vi sørge for at det blir på en enveisbillett», la han karslig til. Det er bare det at Hussain er norsk statsborger, med norsk pass. Men det var ingen hindring for Sandberg: «Slike som ham og hans likesinnede har vi ikke bruk for. Han skal ut». Med andre ord: Politikere kan kvitte seg med folk de mener vi ikke har bruk for. Vi får bare håpe at «Hvem skal ut», med Frp-Per ikke blir et reality-konsept.

15. Krevde folkeavstemning om innvandring
Sveits sin folkeavstemning om innvandring sendte sjokkbølger over hele Europa i januar 2014. Per Sandberg på sin side ble inspirert og mente på Stortinget at Norge også burde ha en slik avstemning (Dagsavisen bak betalingsvegg). Han åpnet dermed for å fullstendig ignorere Norges internasjonale forpliktelser, både mot FN og EU, noe et norsk regjeringsparti vanskelig kan gjøre. Og det vet Per Sandberg. Han appellerer til en tanke om at «det virkelige folket» ikke får folkeviljen sin, fordi de blir overkjørt av de (skruppelløse?) politikere som tar imot folk på flukt. For «folk flest» ønsker nok å stenge ute absolutt alle mennesker i nød.

16. Per, du lyver!
En av de som Per Sandberg nok kunne tenke seg å bli kvitt var en somalisk familiefar i bygda Svelgen i Sogn og Fjordane. Han klarte visstnok det utrolige kunststykket å bli far til 23 barn, med forskjellige koner. Nå er det ikke forbudt å få barn. Men mannen gjorde seg skyldig i å søke om familiegjenforening for tre koner og 22 barn. Det mente i alle fall Per Sandberg da han brukte han som eksempel på en mislykket innvandringspolitikk i den selvbiografiske boken Mot min vilje, som kom ut i november 2013. Det er spesielt at en politiker valgte å henge ut en privatperson, som åpenbart risikerte å bli utsatt for hets. Men det mest oppsiktsvekkende var det likevel at Sandberg surret littegrann med tallene – mannen hadde søkt familiegjenforening for elleve barn og én kone. Per Sandberg diktet like godt også opp en historie om at bygda måtte bygge ny skole på grunn av alle barna. Men det kan vel ikke være så farlig, kan det vel? Som Sandberg selv sa: «Men det kunne ha skjedd»

17. Gjennomslag for «asylfengsler»
I tiden rundt lanseringen av Mot min vilje, var det nok mange som følte at Sandberg var litt bøllete: Som naboen og partimedlemmet Sandberg ville knekke. Eller som navngitte norske journalister som fikk høre karakteristikker som «ond, hensynsløs og uten hemninger». Godt da at støttepartiene kom han til unnsetning. «Folk kan ha et inntrykk av Per som bare bøllete. Jeg så en annen side av ham enn den han har vært opptatt av å vise frem», sa Venstre-leder Trine Skei Grande til Aftenposten 17. november 2013. Beundringen var gjensidig: «Trine har jeg alltid hatt en god tone med i Stortinget», fortalte Sandberg om Venstre-lederen. I samme intervju betrodde Grande oss at det var han som overbeviste henne om å godta en av hans store politiske triumfer – gjennomslag for lukkede asylmottak, også kjent som asylfengsler. Sandberg la i samme intervju til at han er «snill på bunnen». Så snill at han vil stenge folk inne i institusjoner som er så ille at de skal skremme andre fra å søke asyl i Norge. (Det norske politiske klimaet har åpenbart endret seg. Da Sandberg opprinnelig fremmet forslag om lukkede «interneringsleire» for asylsøkere, karakteriserte Venstres Abid Raja det som «rå ondskap» og et «gufs fra fortiden» som ga «assosiasjoner til krigen og til konsentrasjonsleirene» i VG (24. mai 2009).) For øvrig aksepterte Venstre lukkede asylmottak som del av en hestehandel. Frp på sin side skulle sørge for en mer human behandling av asylbarna.

18. Ga Arbeiderpartiet skylda for 22. juli
«I tiden etterpå har jeg flere ganger hevdet at Arbeiderpartiet vil bli holdt ansvarlig for det som skjedde 22. juli. Jeg fikk rett», skrev Sandberg i Mot min vilje. «Dette kan Arbeiderpartiet aldri løpe fra, det var de som hadde ansvaret for at 22. juli kunne skje». Sandberg toppet om mulig seg selv i frekkhet og ufølsomhet, og jeg kan bare slutte meg til Aslak Sira Myhres karakteristikk i en kronikk i Dagsavisen, at det er «som å gi offeret skyld i en voldtekt».

19. Halverte støtten til kritisk organisasjon
Den 21. januar 2013 truet Sandberg med å kutte støtten til Antirasistisk senter. Samme år viste han og partiet at kritikk faktisk får konsekvenser. Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk var den innvandrerorganisasjonen som fikk kuttet støtten mest i statsbudsjettet, fra 500.000 kroner til 200.000 kroner. «Vi er de eneste som jobber med innvandrerforeldre, og mange andre saker som også Frp er enige om», sa en skuffet nestleder i styret MiR, Whyn Lam, til Aftenposten 19. november. Det hjelper lite når hun før valget skrev en kritisk kommentar om Frp, og særlig Per Sandberg, som hun mente i for stor grad fremstilte innvandrere som en byrde for samfunnet. Samtidig fikk forresten Human Rights Service økt støtten sin til det dobbelte, noe som overrasket selv informasjonsleder Hege Storhaug, som var kritisk til praksisen med at statsråder bare kunne sitte å fordele støtte til dem de likte: «- Vi trenger ikke en gang å søke om støtte. Vi får bare pengene slengt etter oss.»

20. Spredte frykt etter drap
«Nå må tiltak på plass umiddelbart. Forsterkede helseundersøkelser, særlig innenfor psykiatri. Lukkede mottak må etableres, og desentraliserte mottak må revurderes», sa Sandberg etter det tragiske trippeldrapet på en buss i Sogn, utført av en asylsøker. Den tidligere lederen av justiskomiteen burde kanskje lyttet til Frps sittende justisminister Anders Anundsen, og ventet til alle fakta var på bordet. Det viste seg at mannen var såkalt «dubliner» og dermed ikke ville bli omfattet av reglene om lukkede asylmottak. Eller han kunne ha lyttet til partikollega og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen som hadde ansvaret for innvandringspolitikken, Helge André Njåstad, som ikke ville peke på noe i regjeringens politikk som ville ha hindret drapet. «Det blir veldig farlig å ta en slik enkeltsak og si at regjeringen kunne forhindret den. Vi kan aldri gi garanti om at noe sånt ikke vil hende igjen», sa han.

21. Hard mot de harde, men bare mot utlendingene
«Over 34 prosent, vel 1300, av de som sitter i norske fengsler er utlendinger. Disse må vi få samlet i ett fengsel, og deretter umiddelbart transportere ut av Norge», sa Sandberg til Dagbladet i september 2014. Han mente Frp kunne få til noe sånt i regjering, og foreslo at fangene kunne sendes til Ullersmo fengsel. På Ullersmo, som i mange år har huset Norges farligste kriminelle, var det, som flere påpekte, faktisk ikke plass, og fengselet har også et stort oppussingsbehov. Sandberg visste imidlertid råd: «Ullersmo skal bli fengsel for kriminelle utlendinger, og da er det ikke nødvendig å pusse opp. Disse pengene kan vi bruke på andre fornuftige ting», sa han. Han ville også kutte ut velferdsgoder i stor stil – fangene skulle ikke få TV, dagpenger, adgang til utdanning eller andre goder. «De kriminelle skal merke at de sitter i fengsel og ikke er på et norsk hvilehjem», sa han. Sandberg var tydelig på at utenlandske kriminelle ikke bare skulle behandles dårligere enn de norske, de skulle heller ikke forberedes på å vende tilbake til et nytt liv i samfunnet. «Har de først kommet til Ullersmo, er det bare en vei ut, og det er rett til hjemlandet» sa han. Problemet er igjen at Norge er en rettsstat. Som har forpliktet seg til en rekke internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Blant annet har alle mennesker ifølge menneskerettskonvensjonen rett til utdanning. De europeiske fengselsreglene slår faktisk fast at man skal ta spesielt hensyn til fanger som hører til etniske eller språklige minoriteter. Regelverket som regulerer kriminalpolitikken tillater heller ikke forskjellsbehandling av utenlandske fanger. Her er forresten FNs kjedelige definisjon av rasisme: Enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å nullifisere eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv.»

22. Satte prislapp på innvandrere
Hvor mye er et menneske verdt? En «ikke-vestlig» innvandrer koster 4,1 millioner, kom Per Sandberg og Willy Amundsen frem til i Frps Bærekraft-rapport, hvor de regnet friskt videre på tallene til Brochmann-utvalget («Velferd og migrasjon», 2011) og i Statistisk sentralbyrås rapport 15/2012. De brukte den delen av forskningen de likte, og nevnte ingenting om hva nordmenn koster landet i form av velferdsordninger (som også viste seg å være en hel del. Brochmann-utvalgets rapport understreket at velferdsstaten var under press, uavhengig av migrasjon). Konklusjonen til «bærekraftrapporten» var gitt på forhånd: siden innvandrere er en stor utgiftspost, er det ikke bærekraftig å ha dem her. I rapporten klaget man også over at SSB ikke tok med «tredje- og fjerdegenerasjonsinnvandrere» når de regnet, og antydet at tallet da ville vært høyre. Men som to PRIO-forskere påpekte i etterkant: når slutter man å være en innvandrer/utgiftspost? Hovedankepunktet deres var følgende «Er det moralsk greit å regne på kostnadene ved å la en lemlestet jente og hennes foreldre få beskyttelse og hjelp til å starte et nytt liv i Norge?» (VG, 3. september 2013).

23. Rike snyltere
Det er «åpenbart at det bare er de rikeste eller mest ressurssterke individene som har midler til å reise halve kloden rundt for å kunne søke asyl i Norge», svarte Sandberg forskerne i VG dagen etter. Et underlig utspill, og det hadde vært interessant å se dokumentasjonen på dette. Og disse «rike og ressurssterke», grunnløse individene skulle altså senere flyte rundt på norske velferdsordninger resten av livet.

24. Ville sperre inne barn
I Dagbladet 18. august 2013 tok Sandberg til orde for at «alle enslige, mindreårige asylsøkere skal ligge under barnevernets ansvar, og alle skal bo i omsorgshjem i egne lukkede asylmottak». Han hevdet at dette var for barnas eget beste, og henviste til at engelske kostskoler gjør det samme. Men enslige mindreårige asylsøker og engelske overklassebarn er nokså forskjellige grupper. Og asylmottak på sparebluss og elitekostskoler er vel ganske forskjellige ting?

25. Romfolk er uønskede i riket
I april 2013 signerte Per Sandberg en pressemelding med følgende formulering: «Politiet kan med hjemmel i Politilovens paragraf 7 stanse romfolk på landegrensen fordi man av erfaring vet at disse menneskene bryter den alminnelige ro og orden». Dette minner, som flere påpekte, mistenkelig om en skamplett i norsk historie, «jødeparagrafen». Men det kan jo hende at Sandberg ikke skjønte at det er brennbart å utestenge og dømme en hel folkegruppe på bakgrunn av deres etniske tilhørighet, særlig i lys av folkemordet på sinti og roma under andre verdenskrig? Etter mye kritikk valgte Frp å redigere pressemeldingen flere ganger, til den etter hvert omfattet dette og hint, og både bulgarere og franskmenn, noe som forresten ikke var så populært på den franske ambassaden.

26. Islamisering for åpen scene
«Tror regjeringen at den islamistiske fremveksten er en form for ideologisk influensa?» Merk ordbruken, komplett med sykdomsmetaforer og skyldplassering hos regjeringen. Sandberg forsøkte å gjøre de flere tusen som i september 2012 demonstrerte på Youngstorget i protest mot den islamhetsende videoen «Innocence of Muslims» til radikale islamister – og samtidig representanter for norske muslimer. Radikale islamister som biskop Ole Christian Kvarme, og ordfører Fabian Stang, som begge holdt appeller. «Det pågår ingen snikislamisering i Norge eller Europa for øvrig. Islamiseringen pågår for åpen scene», tordnet Sandberg. Muslimene prøver ikke en gang å skjule at de overtar landet vårt! «Når vil de muslimske miljøene i Oslo samle 6000 personer på Youngstorget for å uttrykke sin motstand mot radikal islam?», spurte Sandberg. (Det er fristende å si at han har fått svaret sitt: Omtrent så mange var det som demonstrerte mot islamsk ekstremisme, Profetens Ummah, IS og alt det de står for, med paroler som «Ikke i islams navn» og «Sammen mot terror, sammen for fred!» i fjor høst.)

27. Ville kaste ut asylsøkere som anker
«Vi skal innføre en behandlingstid på maksimalt én måned. Får du avslag da, så skal du tvangssendes dit du kom fra med en gang, uavhengig av om du anker saken eller ikke», sa Sandberg til VG 29. september 2012. Asylsøkere skulle ut, selv om saken deres ikke er avgjort.

28. Ville kaste ut romfolk som ikke har begått kriminalitet
«Jeg kan tillate meg å si at det finnes folk innenfor tiggermiljøet som også begår kriminelle handlinger. Av de 750, så vet jeg ikke om det er én som er kriminell eller om det er 13:» «Men alle skal ut?», spurte journalisten, og fikk kontant svar: «Ja, de skal ut!», sa Sandberg til Dagsavisen 27. juni 2012. Det må ha vært en veldig varm sommerdag, for retorikken haltet litt i oppfølgingen:
«I helgen så jeg det var en situasjon hvor en rumener hoppet rundt i kanindrakt.», sa Sandberg. «Skal man bli utvist hvis man går med kanindrakt?», spurte journalisten. «Nei, men dette utvikler seg til at det skaper uro. Og da er politiets og nasjonens oppgave å skape ro», kontret Sandberg.

29. Frp offeret etter 22. juli
«Hvis det er noen som har spilt offer etter 22. juli så er det til de grader Arbeiderpartiet… Og det er det som Arbeiderpartiet nå tydeligvis har lagt en strategi på å videreføre i denne debatten gjennom å angripe Fremskrittspartiet.», sa Sandberg på Stortingets talerstol i 2011. Han forsøkte også i etterkant å snu rollene: FrPs medlemmer var truet på livet av Ap. Som han formulerte det: «Eller når Arbeiderpartiet sier at Fremskrittspartiet skal bekjempes med alle midler, hvilke midler er det da en skal bruke?» (NTB 23.11.2011) Utspillet førte til at flere AP-representanter løp gråtende ut av salen, og Sandberg unnskyldte seg.
Det vil si: han unnskyldte seg som vanlig med forbehold. Kritikken mot AP sto fast.

30 Ønsket «militærpoliti» i gatene
Frp ønsket seg mer politi og Sandberg hadde en rask løsning i 2010: «Vi har dyktige norske jenter og gutter i ISAF-styrkene som patruljerer i Afghanistan. Er det noen grunn til å tro at de ikke kan gjøre det samme i Oslos gater med kjapp opplæring?». Personlig tror jeg ikke jeg ville likt å møte på en av Sandbergs krigsveteraner i gatene, spesielt ikke med (midlertidige) våpen i hånd. En slik sammenblanding av sivil og militær ordensmakt har vi heldigvis ikke mye tradisjon for i Norge.

31. Flørtet med konspirasjonsteorier
Norge er styrt av en Ap-elite, mente Per Sandberg i Klassekampen den 16. november 2009. Ifølge han selv kontrollerte en sosialistisk elite med eksklusive vaner fagbevegelsen, NHO, mediene, utdanningsinstitusjonene, forskningen og levde sine liv langt fra vanlige arbeidsfolk. Sandberg kunne betro oss at dette er en problemstilling han har gått «og ruget på i mange, mange år».

32. Løy om overfallsvoldtekter
«Alle overfallsvoldtekter de siste tre årene begås av ikke-vestlige innvandrere», påsto Per Sandberg på TV 2s folkemøte i september 2009. Bergens Tidende bestemte seg for å faktasjekke påstanden, og fant ut at det ikke stemte. Det fantes ikke noen statistikk på etnisitet og overfallsvoldtekter i landet. Men avisen kunne vise til en rekke «rotnorske» gjerningsmenn som hadde fått medieomtale. I den samme debatten satt skytset løst mot asylsøkere/kriminelle, og Sandberg lirte av seg uttalelser som: «Det er 18.000 asylsøkere i dette landet som begår kriminalitet heile tida».

33. Utvisning for hijab
På Frps landsmøte den 23. mai 2009 fremmet Sandberg forslag om egne interneringsleire for asylsøkere, og at alle asylsøkere skulle sendes ut av landet. Han ville stenge dørene helt for nye asylsøkere, ha forbud mot kirkeasyl og utvisning av innvandrere som bryter norske lover og regler. Mest oppsiktsvekkende var likevel forslaget om å gjøre hijab på skolene forbudt. Altså ikke niqab eller burka, som det var mye debatt om den gang. Sandberg er ikke så glad i hijab, han har også tidligere tatt til orde for å forby hijab ved høyskoler og universiteter. Men denne gangen hadde han også et ris bak speilet: Foreldre til småjenter med skaut skulle sendes tilbake til hjemlandet sitt. For muslimer trenger det ikke være så farlig med rettssikkerhet og ytringsfrihet og religionsfrihet og sånn.

34. Ville ta barnetrygd og kontantstøtte fra «ikke-vestlige» innvandrere
Sandberg var også dypt bekymret i 2009 for tettheten av såkalte «ikke-vestlige» innvandrere i enkelte bydeler, særlig i Oslo, og ville løse det med sanksjoner. Om innvandrere valgte å ta med seg barnet sitt til hjemlandet skulle de få økonomiske sanksjoner som å miste kontantstøtten og barnetrygden. Vel å merke bare «ikke-vestlige» innvandrere. De vestlige innvandrerne må jo få lov å bo der de vil.

35. På tur i Malmö
12. mars 2009 besøkte en delegasjon fra Frp, med nestleder Per Sandberg i spissen, den eksotiske bydelen Rosengård i Malmö. Dette var tre uker etter at Frp-formann Siv Jensen advarte mot «snikislamisering» av det norske samfunnet, og viste til Rosengård som eksempel. Sandberg og co. dro i vei med norske medier på slep for å se på hvordan sharialov i Sverige foregår i praksis. Bare bildene av Sandberg på sharia-safari er verdt en studie i seg selv. Delegasjonen ble vist rundt på en brannstasjon, en moské, en skole, politiet og fikk også besøke flere lokale interessegrupper for å få et inntrykk av bydelen. Men Frp var bare interessert i å fokusere på store andelen muslimer, og fant hele forklaringen på utfordringene i bydelen, som sliter med fattigdom og arbeidsløshet, her. Samme dag som Malmö fikk prisen for årets vekstkommune kalte Sandberg Rosengård for en «katastrofe». Han kunne opplyse om at «alle vi snakker med her er helt enige med oss». Verten for besøket, bydelsordføreren Andreas Konstantinides følte seg lurt. Han krevde en unnskyldning: «Men herregud, dette er det verste. Han er fri til å si hva han vil, men ingen har i dag gitt dem støtte på at assimilering er riktig for å lage et godt samfunn for mennesker fra flere kulturer. Og alle har sagt at disse problemene ikke har religiøse årsaker», sa han. Dagsavisen oppsøkte selv Frps møte i bydelen, og kunne melde at ingen av de 10-12 møtedeltagerne avisen selv hadde snakket med opplevde islamsk ekstremisme som en trussel i bydelen.

36. Ja til kristne skoler, nei til muslimske
Man må gjerne mene at religiøse skoler er en uting, men det er vanskelig å argumentere for å utelukke religiøse skoler for kun én religion. Hvis man ikke heter Per Sandberg. Etter at Frp i Oslo i 2009 sa nei til forslaget om å bygge en muslimsk privatskole i Oslo, noe byrådspartner Høyre ga grønt lys til, bekreftet Frp-nestformannen at det var snakk om forskjellsbehandling. Vedtaket kun ble stoppet fordi det var snakk om en muslimsk skole, fordi samfunnet «ikke har oppnådd det ønskede mål om integrering.» «Islamsk råd mente utspillet var rasistisk, og ville anmelde for diskriminering til Likestillings- og diskrimineringsutvalget. Sandberg tok det ikke så tungt: «Det viser at jeg er på rett spor når Islamsk Råd kaller meg rasist», mente han.

37. Per, du lyver 2
«Slik statistikken fra Statistisk sentralbyrå ser ut nå, er det seks millioner mennesker i Norge i 2050, og så vidt jeg husker var det 2,5 millioner muslimer der», sa Frps Per Sandberg til Morgenbladet den 5. mai 2006. Hukommelsen var kanskje ikke var den beste, for Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde ikke publisert noen slike tall. Uken etter utfordret Morgenbladet uansett SSBs Helge Brunborg til å regne på hvor mange muslimer det kunne være i Norge i 2050. Han kunne fortelle at SSB ikke har individ-data på religiøs tilhørighet, slik Per Sandberg påsto. Men hvis man la sammen tallene fra muslimske trossamfunn, kom man frem til at det i dag er litt over 80 000 muslimer i Norge. Som et grovt overslag mente han vi kunne se på hvor mange av dagens ikke-vestlige innvandrere som er fra muslimske land (de utgjør omtrent halvparten). Ut fra dette kunne vi gå ut i fra at den muslimske befolkningen vil kunne være mellom 300 000-600 000 mennesker i 2060. Altså ville muslimene fortsatt være en minoritet. Med mindre det skjer en massiv omvendelsesbølge tydet ingenting på at muslimene var i ferd med å ta over landet, konkluderte Brunborg.

Frps nestlederkandidat bedyret forresten egentlig i Morgenbladets intervju at han ikke ville snakke mer med journalister om innvandringspolitikk. «De vil stemple meg som useriøs og rasistisk», fryktet han. Her tar jeg meg i å lengte etter en annen, mykere Sandberg, med fokus på hjertesaker som veipolitikk og vold mot barn…

38. Cha – cha – sharia!
Innvandringspolitikken vil føre til sharialover i blant annet Oslo, mente Per Sandberg i Aftenposten samme år, helgen før han skulle velges til Frps første nestleder. Når det gjelder slike spekulasjoner om fremtidsscenarier slutter han seg til et selskap som inkluderer anerkjente, om enn kontroversielle forfattere som Michel Houellebecq, men forskjellen er at Houellebecq driver med fiksjon.

39. Vil stoppe asylsøkere ved grensa
«Asylsøkere skal stoppes på grensa, sendes til hjemlandet for å søke asyl derfra. I dag misbrukes asylinstituttet i så stor grad at det smuldrer opp. Samtidig bruker vi store ressurser på å behandle grunnløse søknader. Reelle søknader om asyl vil kunne behandles fra utlandet», mente han. Asylinstituttet var ikke viktigere enn at det kunne behandles på lik linje med visumsøknader på ambassadene.

40. Spredte rykte om pakistansk sammensvergelse
Sandberg var selvsagt ferskere som politiker på begynnelsen av 2000-tallet og på slutten av 90-tallet, og om mulig enda mer i kontakt med levra enn han er i dag. Men noen høydepunkt må nevnes. For eksempel at han spredte en historie i VG om at 30.000 pakistanere i Norge skulle ha signert og dermed gitt sin lojalitetserklæring til et fundamentalistisk, antidemokratisk og potensielt voldelig nettverk som har som formål å gå inn i organisasjoner og foreninger for å skape uro og ustabilitet. Dette var helt ukjent for PST. Og som Abid Raja påpekte fantes det ikke 30.000 pakistanere i Norge. Ifølge SSBs tall fantes det 26.300 mennesker med pakistansk bakgrunn i Norge. Medregnet alt fra første generasjon som har bodd i Norge siden 80-tallet, til norskfødte innvandrere med pakistansk bakgrunn. Kvinner og menn, funksjonsfriske og funksjonshemmede, unge og gamle, og også nyfødte og babyer. De siste to gruppene hadde nok neppe signert. Men det var kanskje grunn til å anta at samtlige voksne hadde gjort det, inkludert profilerte folk som Aps Hadia Tajik, NRKs folkekjære Noman Mubashir, og Abid Raja selv? Det var i alle fall grunn til uro. Som Frps daværende innvandringspolitiske talsmann sa: «Påstandene er meget urovekkende, selv om det er for tidlig å si om de medfører riktighet.» Det var jo bare et rykte han hadde hørt. Så fikk han i alle fall lettet hjertet sitt i landets største tabloidavis.

41. «Satans sønn»
I april i 2005 gjorde Sandberg nok en gang sitt beste for å underbygge tilliten mellom muslimer og ikke-muslimer. Han uttalte seg om den kontroversielle boka «Satans sønn», en rasistisk bok om nordmenn som var skrevet på urdu og ble spredt i Oslo. Sandberg oppfattet boken som et sannhetsvitne om tilstanden i det multikulturelle Norge. «Boka avslører hva slags galninger vi har fått til landet som følge av innvandring», sa Sandberg. (NTB, 19. april 2005).

42. Elektronisk merking av asylsøkere
I VG 29. september 2003 sa Sandberg at Frp ville fremme forslag om elektronisk merking av asylsøkere «slik at vi til enhver tid har oversikt over hva de gjør og hvor de befinner seg». «Frp vil legge frem forslag om dette i Stortinget allerede i høst. Det er ingen tvil om at det vil være et bra tiltak å merke asylsøkere.», mente han. Utspillet skapte oppstyr, og tiltaket ble sammenlignet det med jødestjernen under andre verdenskrig, eller merking av kveg. Men aller helst ville Sandberg sperre asylsøkere inne i egne leirer. Og på dette punktet har han jo langt på vei fått viljen sin.

43. Ga politikere ansvar for drap
«Denne regjeringen og Bondevik er sammen med Stoltenberg, Halvorsen og Pedersen, indirekte ansvarlig for hvert drap og hver kriminell handling asylsøkere og andre med fremmedkulturell bakgrunn måtte stå bak.», skrev han i en pressemelding den 25. juni 2003. Det var før FrP selv kom til makten og fikk justisministerposten.

44. Nei til et raseblandet fellesskap!
«Forskjellige raser, religioner og kulturer må ikke blandes hvis vi skal ha et harmonisk samfunn i Norge.», sa Sandberg til TV2 den 31. januar 2003. Et skoleeksempel på rasisme .

45. Stanse all innvandring av «ikke-vestlige»
Den logiske konsekvensen av å være mot ulike folkeslag kan jo ikke være annet enn å stanse all innvandring. I alle fall fra ikke-vestlige land. Og nettopp dette ville Sandberg gjøre da han ble spurt av NTB den 29. november 2002. For det er jo ikke alle kulturer vi vil beskytte oss mot, bare de som er fremmede, der folk er mørke i huden.
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, var heldigvis klar på hva dette er: «Dette er noe av det aller mest graverende av Frps mange innvandrerforslag.» «Hvis Frp mener at de ikke liker negere og muslimer, så bør de heller si det rett ut».

46. Krekar kan godt henrettes
«For meg er det knekkende likegyldig om mulla Krekar skulle bli sendt til USA eller Nord-Irak. Jeg kan ikke som norsk politiker ta innover meg at mulla Krekar eventuelt blir utsatt for en henrettelse etter en rettsprosess der.», sa Sandberg til VG, 26. juli 2002. I dag er tonen en annen når det gjelder hva Norge kan og ikke kan gjøre med Mulla Krekar.

47. «Uakseptabel kultur og tradisjoner»
16. april 2002 ble det arrangert et folkemøte i Østfold Frp om innvandring og integrering, tilfeldigvis dagen etter at to dørvakter ble stukket i hjel på et utested i Moss. «Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Jagland, Odd Einar Dørum, Kristin Halvorsen og Jan Petersen er indirekte ansvarlig for drapene i Moss», tordnet Sandberg. I Dagbladet utdypet Sandberg den alvorlige anklagen:

– Årsaken til drapene er at vi i 15-20 år ikke har stilt krav til dem som kommer til Norge. Og alle partier har stemt ned FrPs forslag som kunne forhindret drapene i Moss. Det gjelder blant annet øyeblikkelig utkasting av innvandrere som begår kriminelle handlinger, krav til norskopplæring og strengere grenser for familiegjenforening.

– Og dette sier du før vi vet bakgrunnen til de som er siktet? (Spørsmålene ble stilt av Dagbladets journalist)
– Ja, vi vet at det i hvert fall ikke er tradisjon og kultur i Norge for å stikke folk til døde med kniv. Det må de ha lært et annet sted.

– Det er vel nordmenn som også stikker folk med kniv?
– Nei, vi har kvittet oss med den type kultur, slo Sandberg fast overfor Dagbladet.

Som om dette ikke var nok, klarte Sandberg å trekke inn det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia to år tidligere. Han ønsket seg et like sterkt folkelig initiativ etter drapet på dørvaktene, med parolene «Nok er nok» og «Strengere innvandringspolitikk nå!». Det var «på tide at politikerne reagerte på alle de grove drapene», mente han. Og kom med følgende perle: «Det er mange som har tilpasset seg, men vi klarer ikke å komme videre så lenge familiegjenforening fører til at vi stadig får inn innvandrere med uakseptabel kultur og tradisjoner.»

48. Ville stoppe teaterstykke om beryktet nazist
Per Sandberg prøvde å stoppe Trøndelag Teaters oppsetning av teaterstykket «Lola», som handlet om den beryktede nazistiske torturisten Hennry Rinnan. Daværende kulturpolitiske talsmannen i Frp mente belastningen ved stykket ville være for stor for Rinnans familie og etterkommere. «Skal det være slik at man ved å bruke kulturbegrepet kan gjøre hva som helst uten å ta hensyn til om du skader en tredjepart?» sa Per Sandberg i Aftenposten den 26. januar 2001.
Men Rinnan var ikke noen hvem som helst. Han var en nazistisk storfisk, som ledet Sonderabteilung «Lola», også kalt Rinnanbanden, og var ansvarlig for at 83 nordmenn mistet livet. Mer enn 1000 mennesker havnet i tyske konsentrasjonsleirer som en følge av bandens virksomhet. Han infiltrerte den norske motstandsbevegelsen og sjarmerende og tiltrakk seg mange, samtidig som han opptrådte som sadistisk torturist og iskald bøddel i banden. Etter andre verdenskrig ble han sett på som et monster i menneskeskikkelse.
Hensynet til familien druknet helt i det politiske oppstyret etter at stortingspolitikeren Sandberg prøvde å få teaterstykket stoppet, og appellerte til kulturministeren om å blande seg inn. Ikke siden 1933 hadde det vært debatt i Stortinget om å stoppe et teaterstykke.

Saken hadde også andre prinsipielle teaterpolitiske sider for Sandberg. Helst ville han at norske teatere ikke tar opp vanskelige temaer, som hvordan folk kunne bli nazistiske voldsmenn under andre verdenskrig. Kunstsynet kunne tilhørt en «kultur- og trivselsminister i et dystopisk mareritt»: «Jeg vil ha et ufarlig teater, noe som sprer glede og opplevelser, ikke dype spekulasjoner» fortalte han. (Dagbladet, 13. januar 2002) Som for eksempel Frps neger-revy?

49. Ville utvise foreldre til kriminelle
Sandberg var heller ikke fremmed for tanken om kollektiv avstraffelse. «Er utenlandske barn kriminelle, skal hele familien, selv om de andre er lovlydige, kunne utvises», sa Sandberg i Aftenposten den 15. januar 1999.
Journalisten fulgte opp med å spørre hva slags kriminalitet som skulle til for at hele familien utvises. «Vi har ikke gått detaljert til verks. Men det dreier seg selvfølgelig blant annet om grove voldsforbrytelser».

50. Slo ned asylsøker
Og dette med vold vet jo Sandberg noe om. Journalisten ovenfor hadde nerver til å trekke inn det at Sandberg selv var straffedømt for vold mot en asylsøker, og spurte om en slik handling kunne kvalifisere til utvisning. Sandberg ville straks avslutte intervjuet.
I september 1996 var han Frps listetopp i Nord-Trøndelag, og ble dømt for legemsfornærmelse mot en asylsøker. En livlig nachspieldiskusjon en mørk natt i Levanger i 1996 tok slutt da asylsøkeren kalte han «bleik, feit, rik og rasist». Da svartnet det for Sandberg. Vitner forklarte at han oppførte seg «som en villmann», slo med knyttnevene og «skallet til fornærmede» slik at han begynte å blø. Voldsepisoden førte til at han ble idømt en bot på 3000 kroner.

Det er ikke personlig
I det usannsynlige tilfellet at Sandberg leser hele denne saken og føler seg såret av hvor umenneskelig media er mot han, vil jeg si:

Kjære Per, dette er ikke personlig, det er politisk. Det hjelper ikke å trekke kortet om at du har vært på bunnen selv. Det gir ikke frikort til å herje løs med folk, og særlig ikke de som allerede er mest utsatt i samfunnet. Det er liten grunn å tro at du vil forandre deg som politiker. Og jeg tenker på helsen din. Jeg tenker på hjertet ditt. Men kan du ikke satse på TV-karrieren for eksempel? Jeg tror du kunne gjort deg som programleder i Norge rundt. Jeg tror det hadde vært vinn-vinn.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.