Løper Amnesty International sexindustrien og hallikenes ærend

At Amnesty nå vil jobbe for avkriminalisering av sexarbeid, er en viktig støtte til organisasjoner og rettighetsaktivister som er for å reformere prostitusjonspolitikken. Og tilsvarende et nederlag for radikalfeminister og abolisjonister.

Astrid Renland
Om Astrid Renland (6 artikler)
Astrid Renland er kriminolog og jobber til daglig som redaktør i Rus & Samfunn. I tillegg er Renland daglig leder for PION - Prostituertes interessorganisasjon i Norge.

Amnesty International (AI) har på sitt 32. rådsmøte vedtatt at menneskerettighetsorganisasjonen vil jobbe for å fjerne lovbestemmelser som diskriminerer og krenker sexarbeideres menneskerettigheter. Det betyr det at AI støtter full avkriminalisering av sexarbeid.
Det interne arbeidsdokumentet «Draft policy on states obligation to respect, protect and fulfil the human rights of sex workers» inneholder bakgrunnen for AIs forslag til politisk vedtak, utdrag av AI studier av ulike kontrollregimer samt retningslinjer for statlig reguleringspolitikk. Vedtaket baserer seg på et grundig arbeid over to år og innbefatter diskusjoner i en internt nedsatt arbeidsgruppe, konsultasjon med menneskerettighetsforkjempere og sist, men ikke minst, AIs studie av fire ulike kontrollregimer; Norge, Hong Kong, Argentina og Papa New Guinea. Formålet med AIs politiske vedtak er å sikre at kvinner, menn og transpersoner som jobber med sexarbeid, i likhet med befolkningen for øvrig, gis best mulig beskyttelse fra internasjonale menneskerettighetslover.

LES OGSÅ: Mellom sexslaver og redningshelter

Hollywood-stjerner ut mot Amnesty
Dokumentet har møtt kraftig motstand fra den internasjonale radikalfeministiske paraplyorganisasjonen Coalition against Trafficking in Women (CATW) som har formulert et opprop mot AIs vedtak som inkluderer underskrifter fra Hollywood-stjerner som Lena Dunham, Kate Winslet, Meryl Streep, Anne Hathaway, Emma Thompson, Lisa Kudrow, Kevin Kline, Christine Baranski og Chris Cooper. Ifølge CATW løper Amnesty kundenes og hallikenes ærend. I Norge har representanter fra Kvinnefronten tatt til orde for det samme, og Pil Teisbo uttaler til Dagsavisen at vedtaket kan få fatale konsekvenser, fordi det vil gjøre det mer akseptabelt å kjøpe sex og styrke dem som tjener penger på sex.

Amnesty dyrker ikke sexindustrien
Kritikken gir grunn til å tro at AIs vedtak ikke har vært lest godt nok, om overhodet, av motstanderne av avkriminalisering. I dokumentet klargjøres det at forslaget ikke berører AIs standpunkt når det gjelder forbud mot menneskehandel, forbud mot mindreårige i prostitusjon eller andre former for utnyttelse av sexarbeidere. Oppmerksomheten er rettet mot hvordan forbudet i seg selv krenker retten til selvbestemmelse og hvordan håndhevelse av lovbestemmelser i de fire kontrollregimene som har vært undersøkt medfører diskriminering, overgrep, krenkelse av menneskerettighetslover, manglende personvern og rettsbeskyttelse for mennesker som jobber i sexarbeid.
I en uttalelse i forbindelse med lekkasjen av dokumentet skriver AI at sexarbeidere er blant de mest marginaliserte gruppene i verden og at det derfor er viktig at en menneskerettighetsorganisasjon skjønner hvordan man kan jobber for å sikre at sexarbeidere både som individ og gruppe beskyttes av menneskerettigheter. Og man skal lese dokumentet med ekstrem vrangvilje for å få til en tolkning om at AI dyrker sexindustriens interesser.

Vil undertrykkingen av sexarbeidere til livs
I dokumentet starter AI med å påpeke at startpunktet for å forebygge og rette opp menneskerettighetskrenkelser overfor sexarbeidere er å jobbe for å få stater til å se gjennom og fjerne lovbestemmelser som gjør at sexarbeideres menneskerettigheter krenkes, samt ikke iverksette nye lover som innebærer slik krenkelse eller diskriminering. Videre står det at AI ikke motsetter seg at stater regulerer sexarbeid, men at reguleringen må skje i henhold til internasjonale menneskerettighetslover og baseres på skadereduksjonsprinsipp. AI viser til at interseksjonell diskriminering og undertrykking rammer sexarbeidere fra urbefolkning, etniske minoriteter, og migranter særdeles hardt. Naturlig nok har strafferettslig kontroll av adferd en tendens til å rettes mot de økonomisk ressurssvake gruppene.

LES OGSÅ: Ofre for menneskehandel blir selv kriminalisert i Norge

Også i Norge blir sexarbeidere diskriminert
Med kriminalisering forsterkes stigma, og sexarbeidere lever et farlig liv når det gjelder utsatthet for fysisk og seksualisert vold fra både politi og omgivelser. I tillegg opplever sexarbeidere i mange land vilkårlig arrestasjoner, fengsling, utpressing, trakassering, menneskehandel, tvangstesting når det gjelder Hiv og andre medisinske intervensjoner. Med i pakken av negative omkostninger inkluderes også manglende helsehjelp, ekskludering fra bolig og andre sosiale hjelpetiltak og manglende rettsikkerhet og rettsbeskyttelse, skriver AI.  De som tror at slik er det ikke i Norge, bør tro om igjen, for selv om sexarbeidere ikke formidler å ha blitt utsatt for vold, overgrep og utpressing fra politiet som er tilfellet i Hong Kong og Papa New Guinea, forteller de om vilkårlig behandling, utkastelse fra leilighet, dårlig rettsbeskyttelse, rasistisk uttalelser fra og manglende tillit til politiet, og underrapportering av fysisk og seksuell vold.
Eksemplene fra AIs studie viser at selv om det er variasjoner mellom lovbestemmelsene og lovhåndhevelsen i de fire kontrollregimene menneskerettighetsorganisasjonen har fordypet seg i, er det sexarbeiderne som opplever diskriminering og rettighetsbrudd på kroppen. AIs funn understøttes av forskning på feltet.

Ikke kontroversielt internasjonalt
At AI nå vil jobbe for avkriminalisering av sexarbeid, innebærer en viktig støtte til sexarbeiderorganisasjoner og rettighetsaktivister som jobber for å reformere prostitusjonspolitikken. Tilsvarende vil det være et nederlag for radikalfeminister og abolisjonister at en så stor internasjonal organisasjon tar et slikt standpunkt. Men utover det er ikke AIs forslag kontroversielt, tvert imot betyr det at AI endelig formulerer en politikk i samsvar med Verdens helseorganisasjon, UNAIDS, Human Right Watch, Open Society Foundation, The Lancet, Global Commission on Hiv and the Law og en rekke andre internasjonale råd og organer. AIs forslag om avkriminalisering er ikke et bidrag til en kamp om hva man skal mene om sexarbeid, det er et konkret og viktig virkemiddel for å sikre en særdeles utsatt gruppe i samfunnet beskyttelse under de samme rettighetene befolkningen for øvrig har.

LES OGSÅ: Et forsvar for sexkjøpsloven

Moralisme og kontroll over kvinners kropp
Lokale Amnesty-organisasjoner vil kanskje mene at man ikke skal blande seg inn i statenes lovgivning, men slå ned på tilfeller av overgrep, diskriminering og brudd på menneskerettigheter når de skjer. Om jeg skjønner Jon Peder Egenæs riktig, er det en slik tilnærming Amnesty Norge er mest komfortabel med (se Klassekampen 7. august 2015). Men et forbud mot at voksne mennesker samtykker til og inngår i en kontraktmessig enighet som innebærer kommersiell sex handler til syvende og sist om moralisme og kontroll over kvinners kropp og seksualitet.
Det er en såkalt offerløs kriminalitet, og heller ikke i norsk lovgivning er sexarbeideren regnet som den fornærmede part.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.