Skal Norge svikte kurdernes kamp for demokrati?

Foto:<a href= https://tr.wikipedia.org/wiki/Dosya:Jielbeaumadier_marche_contre_daesh_1_paris_2014.jpeg#/media/File:Jielbeaumadier_marche_contre_daesh_1_paris_2014.jpeg

Når Norge aksepterer NATO-allierte Tyrkias angrep på de kurdiske selvstyrestyrkene går regjeringa imot sin egen erklæring samt at kampen for demokrati, fredsprosessen og kampen mot IS blir svekket.

Mari Eifring
Om Mari Eifring (2 artikler)
Mari Eifring er partisekretæri Rødt.

Norge deltok i forrige uke på et ekstraordinært NATO-møte i Brussel. Her fikk Tyrkia grønt lys fra NATO-landene til å fortsette med angrep på IS. Det kom ingen protester mot at Tyrkia samtidig benytter anledningen til å angripe kurdiske bevegelser, både PKK-geriljaen i Irakisk Kurdistan og de kurdiske YPG- og YPJ-styrkene i Rojava. Den norske regjeringa har dermed stilt i rekken av vestlige stater som stilltiende aksepterer at Tyrkia avblåser fredsprosessen med kurderne, under dekke av å skulle bekjempe IS. Det er ikke bare moralsk forkastelig, det vil også være et stort tilbakeskritt i kampen mot IS og for en demokratisk utvikling i Midtøsten.

LES OGSÅ: Kurdernes kamp og dagens situasjon – under angrep fra IS og Tyrkia

Dobbeltmoral i utenrikspolitikken
For den norske regjeringas del innebærer den nye utviklinga at man velger å akseptere Tyrkias krig mot det kurdiske folket framfor å holde sine egne uttalte utenrikspolitiske prinsipper i hevd. I Sundvolden-erklæringa sier regjeringa selv at de vil “fremme demokrati, menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og ytringsfrihet gjennom norsk utenrikspolitikk (…)”. Disse prinsippene er det vanskelig å finne i Norges og NATOs nåværende Midtøsten-politikk.

Det er ingen hemmelighet at Tyrkia de siste årene har gjort store demokratiske innskrenkninger. Kurdere, journalister og venstreorienterte aktivister blir arrestert. Nettsteder og kritiske medier blir stengt ned og demonstranter blir angrepet av politiet.

Likevel har fredsprosessen mellom tyrkiske myndigheter og de kurdiske bevegelsene vært en kilde til håp, selv om prosessen har hatt svakheter og har gått sakte. Dette lyspunktet er nå i ferd med å slukne. Tyrkias nye offensiv er ikke bare et angrep på PKK, men på hele fredsprosessen. Under bombeangrepene har flere sivile blitt skadet og drept. De militære angrepene har ført til omfattende miljøskader i områdene og flere landsbyer er blitt evakuert. Dessuten har store områder med jordbruksjord samt husdyr blitt bombet. Folk som demonstrerer for fred har blitt beskutt med gummikuler og blitt arrestert.

Det er dobbeltmoralsk av Norge å akseptere at president Erdogan nå forkaster fredsprosessen med kurderne. Det er all grunn til å frykte mer ustabilitet, vold og utrygghet for sivile. Fredsprosessen må bevares og konflikten løses med dialog. I dette tilfellet er det en part, kurderne, som står klare ved forhandlingsbordet. I stedet for å tie, kan Norge bidra til å overtale Tyrkia til samtaler framfor krig.

LES OGSÅ: Valget i Tyrkia – et jordskjelv som skaker grunnen under presidenten hegemoni

Tilbakeskritt i kampen mot IS og for demokrati i Midtøsten
Vestens lammelse overfor Tyrkias angrep på kurderne er tragisk også fordi kurdernes demokratiske prosjekt spiller en nøkkelrolle for å få et mer progressivt Midtøsten. Helt uten hjelp fra verdenssamfunnet og omgitt av IS, Assads styrker og al-Qaida har kurderne i Rojava opprettet et fritt område i Syria. Hundretusener av syriske flyktninger har her fått beskyttelse mot terrorgruppene. Kurderne har klart å bygge et demokratisk prosjekt for Rojava og Syria, basert på en demokratisk grunnlov som sikrer representasjon for alle grupper i samfunnet. Det er nettopp disse verdiene for demokrati og likestilling som blir angrepet av IS, og som de kurdiske styrkene, og særlig YPG så langt har klart å forsvare. De kurdiske styrkene er blant de som har vist seg å være mest slagkraftige i kampen mot IS. Nå blir de sviktet. Vesten lar Tyrkia bekjempe de som har spilt den viktigste rollen så langt i å bekjempe IS.

Fortsatt er det mulig for Norge og andre vestlige land å spille en konstruktiv rolle her.

Hvis norske myndigheter har et reelt ønske om å bidra i kampen mot IS og å støtte en demokratisk utvikling i regionen må det et linjeskifte til overfor Tyrkia. Det trengs at norske myndigheter setter ned foten, og handler i tråd med sine egne festtaler om demokrati og fred. Samtidig som Erdogan strammer inn ytringsfriheten og går til krig mot kurderne, finnes det demokratiske krefter som ønsker en fredelig løsning i Tyrkia, og det finnes progressive kurdiske bevegelser som trenger støtte til sin kamp mot IS. Det blir spennende å se hvem Børge Brende og Erna Solberg vil stille seg solidariske med i tiden framover.

Mari Eifring er én av appellantene i demonstrasjonen mot Tyrkias bombing av de kurdiske styrkene og mot IS, fredag 7/8, 18:00, utenfor Østbanehallen i Oslo. Her finner du mer informasjon om arrangementet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Skal Norge svikte kurdernes kamp for demokrati?

  1. Avatarachantus // 2015-08-18 kl 16:51 //

    Dette er mitt første besøk på radikalportal.no. Guri, her var det mye rart. Nesten som et galehus der de gale har tatt kontrollen. Men når det gjelder kurderne er jeg helt enig. Norge burde støtte kurdernes kamp for å få sitt eget land. At NATO (og dermed Norge) støtter Tyrkia og den syke diktatoren Erdogan, er helt ubegripelig. Det er jo helt klart at Erdogan benytter muligheten til å eliminere kurderne, under påskudd av å bekjempe IS. Kan virkelig vestlige politikere være så blinde at de ikke ser det? Desverre er svaret JA.

Kommentarfeltet er lukket.